REJOHN

Bare for å kontollere at mine antakelser (og tidligere påstander) er riktige... Du holder til på østlandet?

Kirkeklokker og fjelltur Dagens tur ble innledet med kirkeklokker. Det ringte til ”preik” i det jeg tok fatt på de første bakkene. Og det måtte bli en tur ute langs kysten denne søndagen. Inne i landet ville det ”pisse”regne. Men ute ved kysten skulle det være en del opphold. Og det er ikke vanskelig å velge opphold fram for regn. Regn har jeg hatt nok av denne vinteren. Det kan ikke være mange skikkelige fjellturer som går så nær sentrum av en av Norges større byer, som denne. Turen fra Dale til Resasteine og videre ned til Dalevann og så til Lifjell, bymarka og tilbake til Dale, vil normalt ta 6 timer. Står vinden fra vest, som i dag, så er det mulig å høre kirkeklokkene stort sett hvor som helst på turen. Selv om det ikke skulle regne noe særlig, ville det blåse. Nå tok værfolkene feil når det gjelder regn, og også for vinden. Jeg hadde ikke dråpen på meg, og vinden var så avgjort ikke av kuling styrke. Med andre ord, det ble en bra tur værmessig. Utover langs brinken tok vinden, og jeg måtte ta det litt med ro for å holde kontrollen. På kanten tok vinden så pass i at det kjentes litt skummelt. Med stup til høyre, fortrekker jeg å ha kontroll.Fra Jødestadfjellet og ned til Dalevann er det bratt. For folk (meg) med en mild form for høydeskrekk, er det en utfordring. Men jeg kom da ned denne gangen også. Oppe i lia kunne jeg kjenne lukta av bål. Nede ved Dalevann satt det en gjeng og hadde varm kaffe klar. Det var unger og voksne. Det var god turstemning rundt bålet. Jeg hilste pent, ønsket god tur ned og fortsatte mot Lifellet. Det var en del folk opp mot toppen, men så snart toppen var passert, ble jeg igjen alene. Det var spor – både samme vei som meg, og mot, men jeg så ikke folk. Bakken ned mot Bymarka går greit, men det er en del meter ned, og med en del timer på beina, kjennes det i kneet etter hvert. Vel nede, og et stykke vider, er det en liten bakke med et tau til hjelp. Pulsen kommer fort opp, når hele kroppen tas i bruk. Skikkelig pesing på toppen hører muligens med. Fra Einerneset og inn er det bare 30-40 minutter å gå. En del av denne tiden blir brukt til å tenke på bakken opp i Revesdal. Lurer på om det hjelper å tenke positivt? Men jeg kom opp, og kunne ta fatt på det siste stykket inn mot mål… eh Dale. På vei innover langs Gandsfjorden, står bjørka grønn. Det er kjekt å se, etter en ikke så lang vinter. Og så er det påskeferie i snøhaugen? Forstå det den som kan. Sola kom fram i innspurten, bare for å skikkelig understreke at dette hadde vært en tur med godt vær. Men sorpet var det, buksa var skitten til langt over kneet. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Takk for det. Svært hyggelig med slik tilbakemelding.

En tur som bør huskes. Fredagens turen på høgjæren var en av de bedre. Nede ved bilen etter endt tur, hadde jeg lyst til å løfte hendene over hode og si noen velvalgte ord, som : ”yes” eller ”endelig”. Jeg hadde gjennomført turen i godt tempo, det vil si med litt trykk på slettene, og pulsen opp mot topp i bakkene. Og det gikk lett. Det var lenge siden sist. En herlig følelse. Og ingen ting tydet på det ved start. Men først, hvorfor igjen en fredagstur? Og som i forrige uke – forklaringen er enkel: værmeldingen. Fredag skulle være bra, og lørdagen bare ”ræva”. Og slik ble det også. Bare det at fredagen ble bedre enn meldt. På høgjæren var det sol og skyer, litt vind fra vest, men ikke regn. Det var forholdsvis tørt i bakken, og fine forhold. Ved start var jeg egentlig innstilt på en rolig tur der jeg måtte ta det med ro i bakkene. Det har vært noen sånne i vinter. Jeg var litt spent på hvordan det ville gå. Treningen på tordagskvelden gikk bare sånn passe, og det burde ikke være det beste utgangspunktet for en tur i høyt tempo. Men det gikk lett opp de første bakkene, og nedover slettene var det lett å holde tempoet oppe. Jeg fikk vinden i ansiktet nedover mot Holmavatn, og det tok litt i over åskammene på turen mot steinkjerringå. Ute i havet mot vest var det blått, men innover land pakket skyene seg sammen og lengre inne var det mørkt og det så ut som det regnet. Men på Hørjærene var det sol og skyer om hverandre. Vinden frisknet til, og selv om det var nok med en tynn fleece utenpå ullblusen når jeg gikk, ble det fort kaldt da jeg stoppet for å drikke nede ved steinkjeringå. Jeg fikk vinden i ryggen i bakkene oppover mot Synesvarden. Og helt som bestilt, var det to som startet et stykke før meg fra Holmavatn. Jeg tok igjen den ene og kunne da selvsagt ikke slappe av. Godt var det, for etter en stund oppdaget jeg at vedkommende ”hang på”. Da måtte jeg selvsagt ta ut litt ekstra i de få skikkelige bakkene som finnes. Det ble godt ”pes” opp til toppen. Jeg hadde tatt på et par nesten nye Alfa Walk King. Og da bruker jeg normalt to par tynne strømper – Ullvang spesial, før de er inngått . Mot normalt et par strømper + ragger. Det ble litt for lite etter hvert, og jeg ble fort varm under forbladene, og på tilbaketuren kjente jeg det godt. Fra nå av gjelder det normaltilstander med disse skoene…. På Jæren er det vår. Grønne marker og bjørka står med blader. På gardene springer det lam og vipa tripper i enga. Min tur gikk på brune Jæren. Oppe i høyden er det ikke mye lysegrønt å se. Men det er håp. Småfuglene triller uavbrudt, og heiloen piper sørgelig. Denne dagen var det mye å glede seg over. Fint vær og gode forhold. Det er snart påske, og rett etter påske er det bare å begynne å sjekke hvor fort snøen forsvinner i heia. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Da risikerer vi å bli alene med alle komlene. Det hadde jo vært hyggelig å kunne treffes. Håper du får et fint opphold i flate Danmark. Og som det fremgår det over: jeg og bestyrerinnen vil være på Blåfjellenden en god del av påsken.

Når det gjelder vårtegn, så bruker jeg tid.... Nå er det ikke lenge igjen til tursesongen. Og ja varden er fin, men den har minket de siste årene. Noen får ned en del stein. (Vi kunne jo nesten håpe at de fikk steinen på tåa.)

Vårtur I en del år, har jeg satset på første turen til Bynuten i påsken, men i år har det blitt noen turer oppover. Det kunne passe med en tur denne helga. Nå var ikke værmeldingen så veldig oppløftende, men i forhold til det været jeg har hatt på disse turene, burde det være fullt gjennomførbart. Det var regn på bilruta oppover mot Seldalsheia. På parkeringsplassen var det surt. Men nå er det stort sett alltid surt om det blåser og regner – før turen kommer skikkelig i gang.Men ikke langt oppe i bakken, måtte det tas et valg. Skulle jeg bli våt av svette eller av yr/regn. Det ble jakke av. Og ikke lenge etter, ble det opphold og brukbare forhold. Det ble å gå i skjortearmene omtrent til topps. Det er selvsagt adskillig mindre behagelig helt øverst. Ikke er det skog, og det er tross alt opp mot 700moh. Men det er da ikke nødvendig å hive regn og vind i hode på uskyldige vandrere for det? Dagens dårligste vær kom på toppen. Nedover roet det seg fort, og jakken kom igjen av, og nede på parkeringsplassen var det helt uproblematisk å hive av seg på overkroppen for å få på tørt tøy. Det er vår. Jeg gikk og kikket på bjørka. På de luneste plassene, var det tydelige knopper, og nede i lavlandet var det mulig å finne bjørk som var helt utsprunget. I opphold og nedoverbakke er det mulig å reflektere over verdens viderverdigheter. Og det er en egen stemning disse ukene før det igjen er sommer. Turåret er så vidt kommet i gang. Påsken venter, og etter det er det bare den siste snøsmeltingen som skal til før det – igjen – er mulig å komme opp i heia. Og selv om det omtrent er en måned for tidlig, gikk det på «kom mai du skjønne milde» nedover stien. Oppover bakkene blir pusten brukt til annet. For å strekke det ennå lenger, så gikk jeg og lyttet etter gjøken, omtrent to måneder for tidlig. Med andre ord, skikkelig vårstemning. Det var en del folk og biler på parkeringsplassen, og det var andre som skulle til topps denne dagen. Det ser ut som om rundturen blir mer og mer populær. Det var to partier foran oppover, og de hadde alle fortsatt videre da jeg endelig nådde opp. På nedturen møtte jeg en gjeng. De kunne se toppen, men var ikke helt klar over hvor langt det egentlig var opp. De ble noe overrasket da jeg kunne fortelle at det ikke helt var havveis. Og det var enda en grunn til å være i godt humør, Av erfaring vet jeg at det ofte går fort når jeg må holde igjen fra start. Ikke ta ut i full fart, men prøve å holde jamnt tempo oppover. Det gir litt krefter til den siste bakken, og det er også lettere å justere farten slik at puls og pust holder seg på lite under topp. Og nede kunne jeg se at tempoet hadde vært brukbart. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Da stoler jeg på at det også er nok nede hos meg også. Som vanlig blir det påske på Blåfjellenden.

Høghei og myr, og god utsikt på toppen. Hva i alle dager, en fredagstur? Når værmeldingen ikke er helt medgjørlig, må det være lov å snu litt på tingene. Fredagen skulle være fin, lørdagen noe mer våt-Og så ble Bernt med. Og han hadde klare meninger om hvor vi burde ta turen denne dagen. Siden regelen er at den som kjører bestemmer, måtte jeg fint følge med. Nå var det år og dag siden jeg hadde vært på de kanter av Gjesdal, og med bra vær så kunne det ikke bli annet en grei tur. Etter å ha parkert, og kommet et stykke oppover, for oppover går det, så forsto jeg jo at dette ikke er en tur i regn. Det var myr på myr, og mer myr. Siste myra vi krysset var det også tydelige tegn etter torvskjæring. Men først skulle vi opp på Sikvalandskulå. Det fantes så vidt spor og sti, men det var for mange av de, til at det var enkelt å finne den helt optimale veien. Det derfor litt frem og tilbaker. På andre turbeskrivelser står det at turen er nødlet, men det var langt mellom steinene. Her får vi ta en prat med Harry. Jeg mener han har dette som en av sine faste turer. Men selvfølgelig, for de som er kjent, er det få problemer med å finne den helt riktige veien. Det var sol og dis, og det blåste. Det var ikke kaldt, men vinden gjorde at det var helt greit med sekken på ryggen når vinden kom bakfra. Det er tungt terreng. Myrene krever sitt, og bakkene må opp. Det er i motbakkene det går oppover, og de må jo ta slutt. Nå klatret vi ikke helt opp til toppen av kulå, det så ut som det kunne være vanskelig med de siste metrene.Utsikten fra toppen er absolutt bra. Det er ingen problemer med å se til havs, og innover er det enkelt å finne Vådlandsnutane og Bynuten. Bjerkreimssenderen på Moifjellet er jo ikke lett å overse, mens det er litt verre å finne Synesvarden. Det var fortsatt litt snø på Vådlandsnutane. Bynuten er bar. Det kan ikke være lenge til det er mulig med den vanlige turen til toppen på Madland. Etter de nødvendige og obligatoriske bildene, satte vi kursen mot Edlandskulå. Da måtte vi rundt Hellesvannet. Og merkelig nok fant vi en god sti på nordsiden av Hellesvannet og kunne følge denne helt til toppen på Edlandskulå.Nedover bakkene går det greit, og selv om det fortsatt var myrer som måtte krysses, så bød de ikke på noen store utfordringer, takket være lite regn i det siste. Det tok derfor ikke lang tid før vi sto nede ved veien og kunne ta en liten oppsummering. Vi hadde gått nesten 7 kilometer og brukt rundt to timer. Litt kort tur, men med så pass gode bakker oppover, så ble det en grei tur likevel. Det var kjekt med tur på fredag igjen. Det var kjekt å ha følge med Bernt, og det var kjekt å være en plass jeg ikke hadde vært før. Og utsikten var bra. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg kjøpte To par Devold ragger. De har vært umulige å finne de siste månedene Nei nei dette blir helt feil..... Bruksanvisningen er helt klar på dette, sammenleggbare snyltekopper skal være i legglommen på turbuksa. (I jakkelommen? I alle dager....)

Og den oppførselen er så avgjort ikke helt ukjent i Rogaland heller. Det virker mildes talt idiotisk....

En liten overraskelse for tilhengere av Norrøna og Arc'teryx. Bergans Helium jakke på topp. http://www.backpacker.com/gear/18398?page=2

Skiene kan fortsatt tas på ved veien i Hunnedalen. Det er faktisk mye snø litt oppe i høyden. Og jeg tror den holder til påske. Blir det mye regn, så kan det bli overvann, og turen litt lengre - rundt vannene. Men vi satser friskt på påskeferie på Blåfjellenden som vanlig. Også med gratis komle til alle som overnatter skærtorsdag. (Reklamen)

Mange takk for tilbakemeldingen. Jeg skal gjøre STF oppmerksom på at det nå er mulig å gå til Viglesdalen uten å tråkke på snø. Og på vegne av STF (og Hjelmeland turlag som har tilsynet på hytta) mange takk for den jobben dere gjorde på hytta. (Jeg var på min hytte - Blåfjellenden - i helga, og gjorde en innsats. Det blir liksom ikke helt det samme renholdet gjennom vinteren som om sommeren. Muligens på grun av at alle mener de ikke drar inn noe skitt - snøen er jo stort sett ren. Men det blir jo skittent likevel.) Turen anbefales alle.

I forbindelse med at STF gjerne ville ha greie på hva holdbarhet virkelig innebar, gjorde jeg noen små undersøkelser. (Jeg jobber i dagligvarebransjen) Og da var selvsagt smør oppe. holdbarheten på de små begrene som ligger på hytta er ca 3 mnd. Det henger ikke helt sammen med at hyttene får levering en gang i året. Og smøret står ikke på kjøl.... Fra leverandøren ble det sagt, med bakgrunn i "forsøk", at holdbarheten var mye lenger, men at noe av næringsverdien ville "forsvinne" etter hvert. Smøret kunne bli harskt. Harskt smør kjennes på lukta. Men selv om smøret ble harskt, så ble det ikke "farlig", og under krigen ble harskt smør brukt. Det værste som kan hende med smør på en 3- 4 dagers tur, er at det blir flytende og renner ut i sekken, på klær og utstyr. Med bakgrunn i datostempingen, hiver bransjen tonnevis av mat. Notura og Tine har endret fra "siste forbruksdato" til "best før" for en del varer nettopp for å unngå svinn.

Om det frister med en 4-5 timer i bilen - en vei -, så er de laveste dalene i mitt område (Rogaland) alt snøfrie. Jeg har selv besøkt Fidjadalen for 3 uker siden og da var Månvannet nesten isfritt, og jeg mener det vil være mulig å komme inn til Fidjavannet nå. Jeg er ingen ekspert på fiske, men både Månvannet og Fidjavannet er kjent som gode fiskevann. Jeg snakket med en kar i helga, og han hadde ligget ved Fidjavannet i fjor høst, og hatt napp eller fisk på hvert annet kast. Ikke stor fisken, men sånn 3-400 gram.

Endelig fine forhold og fin skitur. Alle, vanligvis sterkt kritiserte værmelder fra inn og utland, var denne gangen enige om at helgen ville bli bra. Sånn værmessig. Og denne gangen fikk de rett. Sol og varme. Snøsmelting om dagen og frost nattestider. Det måtte bli en skitur til Blåfjellenden. Bestyrerinnen satte tidlig turen på dagseddelen. Og lørdag ble vi fort enige om at det ville være galskap å IKKE ta turen. Men bestyrerinnen var skeptisk. Hun følte seg ikke sikker på om det ville bli en grei tur. Med bare et par skiturer i året, og med nye ski, var det grunn til å være litt tilbakeholden. (Og de nye Alfaskoene ga gnagsår.) Men bestyrerinnen – og jeg, gjennomførte turen. Også i 2014 fikk vi til en skitur til hytta. Nå var det ikke egentlig en vanskelig eller tung tur. Både føret og været var det aller beste. Og de nye skiene – smørefri Fischer fjellski – hang i oppoverbakkene, og hadde gli på flatene. Skiene ble ikke testet i de bratteste nedoverbakkene. Fotsporene er godt synlige. Men det ble en av de sikkelig fine turene. Bakkene var ikke for bratte, lengden på turen passe og sekken hadde en behagelig tyngde. Vi holdt et rolig behagelig tempo. Lite stress og det var faktisk mulig å glede seg over turen underveis. Og vi ble ikke alene på hytta. Det har vært mer regelen enn unntaket på disse korte helgeturene. Denne gangen var vi sammen med en hyggelig familie fra Sandnes, og det var masse ungdom som var på toppturer. Og her ble det virkelig ikke spart på kreftene. Det var opp på en topp, og ned sida med flotte svinger, og så opp neste. Et par ungdommer tok en ettermiddagstur opp til Grønnenuten og kom ned fjellsiden over Fidjastølen. Ikke noe spesielt utfordrende, men skikkelig fine og lange nedkjøringer, med skikkelig bakke helt på slutten. Vi sto på hytta og kunne se paret på toppen, og også en del av nedkjøringen. Det imponerer i hvert fall meg. De siste årene har hytta hatt besøk av en del topptur folk, og jeg hadde truffet en av ungdommene før. Det ble en del jobbing på lørdagen, og vi fikk god hjelp av familien fra Sandnes. Søndagsmorgen var det frost og beinhardt. Vi fikk gjort de siste oppgavene, og hytta ble satt i god stand. Annekset var i tipp topp stand da vi kom. Takk til de som forlot hytta i slik forfatning. Søndagsmorgen ble det også tid til å sitte på terrassen og nyte sola og radle med folk på dagstur. Bakken opp til Leitevann er tung og lang. Vi kom opp denne gangen også. Det ble en fin tur, med sola i ansiktet, og folk på vei. Men det tinte, og det ble sørpeføre i sørhellingene. Det var nok snø, selv om det tiner godt nede ved hytta, og i Hunnedalen. Oppe i høyden er det fortsatt mye snø, og den vil holde til påske. Og det minner meg om noe. Helgens tur var egentlig en påsketur, det var bare helligdagene som manglet. Her har nok noen bommet på kalenderen. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Det var en ide. Vi kan jo kjøre til Balmoral, etter turen til Lochnagar. Det blir ikke lange omveien.

Scootertur med besøk på hytta. En kjapp tur inn til hytta og ut. På scooter, med Inge Marton og kona. Først litt om forholdene. Det er flotte forhold. Helst kjempeforhold. Nok snø. Tidlig på dagen litt hardt, men det tinte øverst. Alle vann og tjern er sikre. Vi så ikke antydning til overvann. Det er ikke tegn til snøskred. Utover at det bratteste skavlene tiner og detter, som vanlig i ”påske”forhold. Vi kjørte opp bratte lier, og det var ikke antydning til at snøen satte seg. Helt nede i Hunnedalen på solsida var det øverst snølaget bløtt da vi kom tilbake i 11 tiden. Om hytta. Inge Marton har da fått inn alt utstyr og ved til hytta. Nå mangler det bare å få ut skittent sengetøy og resten av bosset, ellers så er hytta faktisk klar for sommersesongen. Om besøkende. Det hadde vært en gjeng fra Polen på besøk i hytta. På truger. Og de hadde tatt ned Fidjadalen. Det ville jeg ikke anbefalt. Risikoen for å få snø eller stein i hode er stor. Men det går helst godt. Det er bare å pakke sekken og ta av gårde. Med værmeldingen så god som for denne helga, er det helt feil å ikke benytte anledningen.

Det var ikke mye som nådde ned i dalen, nei - i følge kartet. Men merkelig nok, så var NRK dårligst.

Mye bra på radio. Jeg får så vidt inn FM på Blåfjellenden, og har en radio liggende. Når jeg oppholder meg flere dager der, så er det greit å kunne følge med - spesielt i påsken. Men har også med en liten bærrbar i teltet, kjekt med litt "støy".

Og til nå har vi sånn noenlunde kunnet sjekke været på fjellet via radio. Men hva skal vi gjøre når FM også legges ned? Mottaksforholdene for DAB er vel ikke eksisterende de fleste plasser i fjellet.

Det hadde vært skikkelig hyggelig om vi kunne treffes i fjellet. Nå har jeg jo truffet REs noen ganger. Men det hadde jo vært greit om vi, på tross av hans omstendigheter, kunne møtes igjen. Og når det gjelder renhold og vedlikehold, så skal bestyrerinnen være med - det garanterer for godt utført arbeid. Og komler til middag på skjærtorsdag for alle som overnatter.

Det er skikkelig hyggelig å høre. Mange takk.

Det er klart at livssituasjonen, betyr mye for hvordan den enkelte oppfører seg. Og jeg har ikke tenkt å overlate mer en huset til arvingene. Og jeg er da kommet i den heldige situasjonen at jeg endelig skal få lov til å kjøpe ny Norrøna Dovre bukse til over 3000. Den gamle har holdt bra, den er faktisk over 8 måneder.