REJOHN

50 kilo... Imponerende. Det må ha kostet mye svette og må medført en del lange turer.

en samlekommentar til det med vask. Min eraring er at det skal lite skitt og boss til før holdningen blir at "her er det så skittent at jeg gidder ikke å ta dritt etter andre". Med andre ord uorden, boss og skitt, formerer seg. Derfor arbeider jeg for å få inn gode holdninger. (Og jeg vasker selv også ofte fellesareal og do i tillegg til oppholdsrom, for de blir nesten aldri vasket.) @Miamaria : når folk oppholder seg på hyttene i flere dager, oppfordrer STF til at det blir tatt i et tak med vask av tørkehåndkle, ryddet og liknende. Det forventer de ikke vil bli gjort av folk som "bare" stikker innom, men noen må gjøre det....

Jeg var ikke klar over at det var forskjell på dette. På de hytten jeg besøker er dette regelen. Har en hytta andre regler, så gjelder selvsagt disse.

Nå er det slik at alle går rundt på sokkelesten (eller spesielle innesko). Med din innstilling vil det aldri bli vasket. Og regelen for opphold er rimelig klar. Det skal vaskes.

Nja... Ikke helt, tidlig vår 2004

Og jeg henger meg selvsagt på galskapen og legger ved nok et bilde av samme vann.

I lag med greie folk. Det er dessverre ikke alltid mulig å få til helgens turer som normalt. Denne helgen havnet min gamle mor på sykehus, og alle andre «omsorgspersoner» befinner seg i utlandet. Ting skjer helst når det ikke passer. Det måtte bli en litt amputert helg. Jeg kom ned fra Blåfjellenden og rakk et besøk på sykehuset fredag. Og hva så? Etter litt fundering, kom jeg fram til at jeg jo kunne ta opp igjen til Blåfjellenden, etter lørdagens besøk. To overnattingsbesøk på hytta samme uke. Dobbelt så kjekt som bare et. Siden sekken praktisktalt var pakket, og mye av maten fortsatt brukbar, var det bare å fylle på med et nytt brød, bacon og egg, VG og en pakke Fjordland. (Pepsi Max og Polly peanøtter, må også være med, men det hadde jeg alt inne på hytta.) Normalt på lørdag, tar jeg ut på morgenen. Denne dagen kom jeg ikke av gårde før litt ut på ettermiddagen. Og innover heia var det spor. Det var andre på vei mot hytta. Ikke så underlig en lørdag med nesten brukbart vær. Mange var det ikke. I alt var vi fire stykker som kom til hytta fra Hunnedalen. Et par, en enslig kar og meg. Jeg så karen foran meg et stykke oppe i heia. Og han hadde et bra tempo. Jeg tok i hvert fall ikke innpå. Han stoppet for en pause, og jeg for forbi. Nede ved hytta var han bare minutter bak. God fart på den fyren. Gamlehytta var full av folk. En hel gjeng på fellestur med Turistforeningen. De kom fra Flørli og skulle ned Fidjadalen på søndag. Middagen ble laget i fellesskap. Det betydde at bestyrerinnens komlegryter ble tatt i bruk. Og vann ble hentet i bøtter og spann bokstavlig talt. Det var tre gutter i følget og de sprang med bøttene stadig vekk. Vi andre tok inn på annekset. Det ble en skikkelig hyggelig kveld. Det er kjekt å treffe nye mennesker, utveksle erfaringer og, ikke minst, gode historier. Det er en egen lun stemning med stearinlys, fyr på ovnen og rolig, langsom samtale. Utveksling av synspunkter og erfaring foregår uten de store ordene og det er mulig å gå i dybden. Og det helt uten konflikt. Selv om vi faktisk er ukjente for hverandre. Mange av de jeg treffer må ha et nok så annerledes syn på en mengde ting, som politikk, religion og andre omstridte emner, enn meg. Disse kommer aldri opp på en slik måte at det blir høyrøstet diskusjon. Og søndagsmorgen gikk på tradisjonelt vis. Med frokost, vask og rydding. Nå er annekset så pass lite at det ikke tar lenge stunden å få orden på. Det tok likevel tid å komme avgårde. Det er vanskelig å si brått farvel til folk som er hyggelig å være sammen med. Turen over haugen mot Hunnedalen, kunne blitt en våt og vindfull historie, om værmeldingen hadde fått rett. Nå regnet det fra morgenen av, og med litt sen avgang, unngikk jeg regnet. Vinden løyet og etter hvert sprakk skydekket opp. Det ble sol og sommer i liene nedover mot parkeringsplassen. Bortsett fra at det sto noen lange spor igjen i et par bakker. Sorpa var glatt, og jeg gled ut et par plasser. Turen over heia gikk nok fortere enn «normalt». Karen jeg hadde passert på vei inn, var nesten klar til avgang da jeg gikk. Og det ville være et nederlag å bli tatt igjen. Jeg ga nok litt mer på i bakkene enn vanlig…. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg har muligens nevnt det et par ganger, men det med hyttevask er en kjepphest. som jeg rir både ofte og gjerne. I løpet av min karriere som hyttefadder, har jeg sett at det stadig blir vanskeligere å få folk til å vaske. Til nød blir det kostet (under teppet). Noe av skylda skal nok vi foreldre ha, som ikke har lært opp avkommet. Og lært de samme unge podene, at det ikke nok å betale. Betalingen dekker ikke "alt", det må også gjøres en innsats. Jeg tror "ungdom av i dag" er så vant med å betale seg ut av ting, at de ikke helt tenker på å gjøre en innsats. De har jo betalt..... Og den samme ungdommen har ikke hatt mulighet for å lære å gjøre rent. De studerer og leser, men får lite opplæring i rent praktiske sysler.

Jeg fant en annen henvisning til "Å trykke på den stor røde knappen" på det danske forumet Outsite. Og jeg hadde aldri hørt uttrykket før... (Diskusjonen på det danske forumer går til en vis grad på redningstjenesten i Norge. http://www.outsite.org/index.php/vandreforum-og-outdoorforum-for-friluftsliv/velkomst-og-info-fra-redaktionen/3419-hvornar-behover-du-hjaelp-i-fjellet )

Både Tveidebrekka og bakke opp til Mån på en helg, og overnatting på hytte. Det må ha vært en aktiv helg. Kjekt å se bilder fra en hytte jeg faktisk ikke har vært på.

Det regnet godt tidlig på morgenen, men opphold fra omtrent 11. sola kom fram i to-tiden.

Og mørket kom sigende.... Ok, litt spenning er greit, men ... (Jeg tror det hadde tatt en stund før bestyrerinnen igjen var helt fornøyd med tingenes tilstand, om det hadde vært meg.)

Det var folk i heia, men ingen andre på hytta. Lørdag til søndag var jeg også på Blåfjellenden, men da var det tre andre. Det ble en skikkelig hyggelig kveld- Til de som aldri har forsøkt å besøke en selvbetjent/ubetjent turistforeningshytte. Gjør et forsøk, det er skikkelig kjekt å bli kjent med nye mennesker. Og på hyttene skjer det nesten uten konflikter og opphissede diskusjoner. (og jeg setter selvsagt pris på din positive tilbakemelding. takk.)

Det er en hyggelig ting å få som tilbakemelding. Mange takk. Mange takk for fin tilbakemelding. Det er ikke lett å få bra bilder, men det hender at et par av de mange jeg tar, kan gå ann.

Jeg håper på noen flere turer utover måneden, men langturene over flere dager har jeg lagt på hylla for i år. Nå er det YR som til en viss grad bestemmer- Og i dag søndag, lovet de regn, og hva fikk vi? Sol og varme. Ekstrabateri til telefonen er nok en god ide. Jeg må sjekke pris.

Turen mellom Blåfjellenden og Eikeskog (Mån), var tidligere satt til 6 timer. I gamle dager var det tiden mellom Blåfjellenden og kaien i Frafjord. Jeg har en gang gått ned (og det er en enklere tur en opp) Fidjadalen på noe over tre timer. Og da ga jeg på.... De tidene som er brukt her er bare råe. Godt gjort.

Torsdag - fredagstur. Værmelding er viktig. I løpet av uka har det vært snakk om uvær i helga. Torsdag var så bra som den kunne være i oktober. Sol, varme og lite vind. Selv om temperaturen ikke var mer enn 11-12 grader oppe i heia, så er det helt perfekt til å være så sent på året. Resten av helga skulle ikke være like god. Og på grunn av omstendighetene, kunne jeg ikke være vekke for lenge. Dagens komunikasjonsutstyr gjør det mulig holde kontakten nesten uansett. Da kreves det strøm på batteriet. Det hadde ikke min, på mange måter utmerkede, satelittelefon. Jeg har sagt til meg selv, noen ganger, at dette må sjekkes før tur.... Nå var det ikke mye tvil om hvor turen skulle gå. På torsdag lå det ann til at jeg bare kunne komme meg på tur torsdag/fredag, og da måtte det bli Blåfjellenden. Rett fra jobb og rett på tur. (Med en liten stopp for å kjøpe Fjordland middag, brød, bacon og egg.)På parkeringsplassen var det en bil, og det var spor innover. Et lite stykke innover heia, møtte jeg en mann som kom i mot. Han hadde vært en dagstur til Blåfjellenden. Ikke STF hytta, ikke gjeterhytta, men fjelltoppen som de to andre har navn etter. Det er en drøy dagstur. I korte bukser. I oktober. Det var som nevnt bra vær. Han hadde sett en sau med to lam oppe på toppen, og jeg lovet å gi beskjed til rette vedkommende. Selv gikk jeg i ullbluse hele turen. En flott tur innover heia. Sola var på vei ned. Kveldslyset som kom etter hvert som jeg kom lenger inn, farget sidene gule og røde. Det ble skikkelig høststemning. Nedover bakkene fra heia, mot slettene ved Blåfjellenden, prøvde jeg å ta noen bilder som skulle vise fargene. Og i det jeg kom over den siste lille kanten og fikk se hyttene, gikk sola akkurat ned bak Ernstnuten. Det var et nydelig skue, men her sviktet kameraet. Det takler ikke så store kontraster. Det var ingen andre på hytta. Selv om sola hadde stått inn vinduene, var det ikke for varmt inne. Jeg fikk fort fyr i ovnen 0g gikk for å hentet vann. Jeg satte på te, mikset saft, og fant fram radio og avis. Det er en av de mer hyggelige ting i verden. Sitte på Blåfjellenden med varme i ovnene, radioen på og løse den vanskelige sudokuen i VG. Da trenger jeg ikke selskap. På fredagsmorgen ble det litt jobbing, og rengjøring av hytta. Slike ting tar tid og jeg blir alltid svett av å svinge moppen. Jeg kom meg avgårde rundt 11. Været fredag, var på langt nær så bra som på tordagen. Det var litt som å vinne i lotto, å få med torsdagen. Fredagen var mer som å trekke et blankt lodd. Litt regn. vind opp mot stiv bris og sope. Som er svinglatt.... Uansett er det fint å kjenne at kroppen fungerer, at bakkene faktisk tar slutt og at flyeene øverst er greie å komme over. På tross av motvind og yr. Nedoverbakkene går mer av seg selv. Nesten nede møtte jeg et par på vei inn. Hytta blir ikke tom. Nede på parkeringsplassen, ringte jeg Ola, og fortalte om sauen på toppen av Blåfjellenden. Han takket for opplysningen, og fortalte at det var folk på vei inn. De skulle forsøke å med seg en sau som nå hadde stukket av to ganger. Tredje gang gjelder det. De hadde omtent vært ved Flørlivannet og hentet sauen to ganger, og nå måtte de inn en gang til. Det er mye morro for pengene... Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Om du trykker påknappen "bruk full editor", vil det gi deg mulighet til å legge ved filer. (Knappen helt nede til høyre.)

@Ullsokk Tøft profilbilde.

Om sekken ligger klar blir et spørsmål, men den er i hvert fall så klar at jeg i dag sto opp på vanlig tid, diskuterte tur med bestyrerinnen, og gjorde klar utstyr og sekk, og var på arbeid til korrekt tid. (nesten) Det har med "erfaring" å gjøre. Når ting er gjort tilstrekkelig mange ganger, går det fort. Etter arbeidstid, er det innom en dagligvarebutikk for innkjøp, og så rett på tur.

Og det oppnåde de, og fikk formidlet det videre til seerene. Det var etter min mening godt TV. Men i forhold til planene som ble beskrevet helt først i programmet, ble det for meg litt av en nedtur da opptakene ble gjort i et meget "snilt" terreng, hvor det nesten uansett vær ikke kan være stor utfordringer. Jeg forstår selvsagt at dette beror på "lokalkjennskap".

Planen var å gå fra området rundt Vallresnuten og mot Brådlandsheia. Et område som er "grapset". Og de snudde jo også på flisa og tok til Hunnedalen i stede. I Hunnedalen var de ikke mange metrene fra veien.

Jeg så programmet fra starten av, men hadde nok ikke helt den samme sansen som deg for den delen av programmet.

Jeg har nettopp sett "Drømmeturen" på NRK som på slutten var tatt opp omtrent på stien mellom Hunnedalen og Blåfjellenden. Siste delen skulle nok gi inntrykk av hvor dramatisk fjellet kan være, men det var ikke så veldig mange metrene fra kvistet løype de var. Og det er rimelig enkelt å orientere når Hunnedalen er "synlig" i sør.... Men programmet viser at selv så nær vei og merket løype, bør utstyr og kunnskap være på plass. (Det er i dette området jeg har gått vinterturer alene i mange år.)