REJOHN

Jeg tror du vil slite med å finne noe tøy overhode, som holder deg tørr i 8 timer - med mindre du omtrent står stille. På forumet har vi diskutert hvor tett Gore-tex egentlig er. Konsensusen er vel at den holder tett, men at kondens og svette gjør deg gjennombløt etter noen timer i regn - uansett. (ikke alle "spiser" denne forklaringen.)

Kjempeflott...

Høgheia i godt vær. Det er etter hvert spennende å se hvor lenge snøfonnen kommer til å ligge ut over høsten. Blir det på ny hvitt før snøen fra vintrersesongen forsvinner? Mellom Hunnedalen og Blåfjellenden er det bare noen få flekker igjen. De tror jeg forsvinner. Sist jeg var innover mot Sandvatn var det fortsatt en del snø i stien. Den pleier normalt å forsvinne i løpet av juni - begynnelsen av juli. Nå har det vært varmt i en periode, og det er omtrent 14 dager siden jeg sist tok turen fra Lortabu. Det skjer mye i heia i løpet av 14 dager. Søndagens tur var egentlig en sommertur. Jeg gikk i langbukse, men det burde ha vært kortbuksetur. Nå var ikke temperaturen spesielt høy, men sola var som oftest igjennom og varmet landskapet og meg. Men bløtt var det etter noen dagers regn. Sorpa var langt fra tørket inn og det gjorde at jeg måtte gå litt forsiktig noen plasser. Det var ikke mange biler på parkeringsplassen, men i toppen av bakken satt det en hel masse unger. De hadde vært på hytta om natten. De var omtrent 20 og i tillegg hadde det vært 10 andre. Videre innover heia ble det egentlig ensomt, Jeg traff en gjeng til som var på vei mot bilen, og omtrent midtveis tilbake kom det et par i mot, som også var på dagstur til hytta. Oppe i bakken er det en spesiell plass hvor snøfonna ofte lenge holder stand. Jeg har ikke opplevd å se snø her i september. Men i år blir det liggende rester av fonna langt ute i september. Ellers er det snøflekker både her og der. I et lite dalsøkke rett før hytta var det for 14 dager siden så pass med snø at fonna lå fra dalside til dalside. Denne uka var stien fremme, men det lå snø bare noen meter lengre opp. I september - eller mer korrekt 30. August. Det var ikke bare snøen som opptok meg denne dagen. Forrige tur sa skosnoren på mine lave “Salomon”sko takk for seg - etter bare 5-6 måneder. Og da ble det å ta i bruk gamle fjellsko. Jeg har brukt ALFA walk king siden de kom, men de siste parene er litt for små i min normale størrelse. Det hadde jeg selvsagt glemt… Heldigvis hadde jeg tatt med i sekken “Salomon”skoene. De kunne brukes, selv om snøringen ikke var helt god. Det ble lave sko på tilbakeveien. Med lave sko, godt vær og tørre steiner, ble det til at jeg dro til på tilbakeveien. Erfaringen er at om jeg starter med å gå fort, så fortsetter det hele turen. Denne gang gikk jeg hurtig ut fra start, og hadde litt “pes” i bakkene. Nedover mot bilen kunne jeg kjenne det i acillesen, og tok det litt med ro. Ved bilen var det kjekt å se at turen hadde gått unna i et respektabelt tempo. Ikke helt som i “gamle” dager, men nesten. 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg har ikke hatt anledning til å komme en tur til Nilsebu i år. Planlegger en tur om ikke lenge. Det var hyggelig at du satt pris på den lille oppmuntringen du fikk sist vi møttes. Nå lurer jeg på om dere vurderte garnfisket? Hytta har garnrett og det skal ligge noen gamle garn i uthuset. (Blir det tur, så blir det egen bil til dammen og båt inn....)

Jeg skal gi beskjed vider om merkingen mellom Flørli og Blåfjellenden. (Det er dessverre noen år for sent for meg til å merke stier. Det sliter for mye på ryggen...)

På mine kanter av landet er det fortsatt røde bær, men da litt oppe i høyden. Normalt burde moltesesongen være over, men i år......

Selv om de tel langt utenfor trådens emne, så tillater jeg meg noen ord om akillesen... Jeg er også født i første halvpart av forrige århundre, og har siste 5 månedene slitt med en motvillig achilles. Jeg føler at jeg langsomt blir bedre ( til det igjen blir galt?), men da følger jeg råd fra fysioterapeut med eksentrisk trening. Det blir ikke like ofte og lange turer som før, men jeg går fortsatt. Og håper det ikke blir være....

Jobbtur til Blåfjellenden. Så var det bare å starte på resten av livet. Det er slutt på å måtte tilpasse turelivet til tidsfrister, kunder og leverandører og sjefer. Som pensjonist er det bare Bestyrerinnen å forholde seg til. En formidabel utfordring - ikke å forholde seg til bestyrerinnen men fraværet av alt det andre. Og uten arbeidslivets krav, er det mulig med turer midt i uka. Da måtte det bli Blåfjellenden. Forrige uke var broderen stedfortreder, denne uka var det min tur. Jeg tok turen innover på onsdag. Været var sånn passe fuktig og med litt vind. Nå kom regn og vind fra sør, og da fikk jeg det i ryggen. Det var ikke nødvendig å ha hetta oppe hele turen, men oppe i høyden var det så pass kaldt at jeg likevel fant fram noe å ha på hodet. Det var selvsagt ingen andre ute, Det vil si at jeg kunne se spor i sorpa i mot meg. Mange spor, og var det ikke merker etter et par støvler under de sporene som kom i mot? Det viste seg at det hadde kommet en skoleklasse i mot og at det var to stykker på hytta da jeg kom ned. Denne gangen fikk jeg altså rett. Sist jeg gikk innover, måtte jeg tråkke på snø. Bare et par steg, men det lå altså fortsatt snø i stien. Under mitt opphold i “syden” hadde værgudene selvsagt ordnet sommer og sol i gamlelandet… Og sommer og sol hadde stort sett tatt knekken på snøen. Det lå fortsatt noen flekker i et par nordvendte skråninger, men de lå oppe i høyden på over 900moh. Og det så ellers ut som om sommeren 2015 bare var denne ene uka i august - hvor jeg var vekk…. For på myrene nede ved Fossebekken, var det alt begynt å bli brunt. Bjerkene ved Blåfjellenden har fått gule blader. Og temperaturen var heller ikke direkte sommerlig. Bare rund 7-8 grader øverst. Med regn og vind så virker det kaldt. Det tyder på at høsten ikke er langt unna. Sommeren har vært kort, det viser også på blåbærene som fortsatt ikke er modne selv nede på omtrent 600moh - da i nordhellingen, men likevel… Det ble jobbing på torsdag. Ut på ettermiddagen kom broderen innover, i torden og regn, og jeg fikk følge på hjemturen. Både onsdag og torsdag hadde det regnet. Det rant og surklet i bekker over alt. De hang som hvite slør nedover fjellsidene. Det var vått. Vi startet likevel med friskt mot oppover, og fikk en fin tur over heia. Det var ett eller annet som fløy i lufta av og til, men ikke så mye at vi ble våte. Det hadde startet to fra Tsjekkia før oss, og vi var selvsagt litt spent på om vi ville ta igjen disse. Som vanlig for vi forbi i det de andre hadde en pause. De kom seg fort på beina da de så oss, og de var ikke langt etter oss oppe i bakken da vi sto ved bilen. Litt pes fra andre gjør at det blir tatt i litt. Og med sorpe kan slikt ende galt. Heldigvis ble det bare en utglidning som greit ble kontrollert med bakfoten, men det var ikke langt fra en skikkelig strekk… Det går som regel godt. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Åpning av ny hytte. Det ble sent før vi landet på Sola etter en uke i utlandet. Bestyrerinnen var likevel klar på at hun godt kunne tenke seg tur på søndag. Det var ikke brødsmulen i huset. Havregrøt til søndagsfrokost, og besøk på bensinstasjon for å få med mat til turen. Det var egentlig ikke vanskelig å bli enige om at en tur til den nye hytta på Kvitlen ville passe. Stavanger Turistforening ville ha høytidlig åpning med stor festivitas og greier. Været var som i syden. Sol og varme. Det blåste en del, men det kunne ikke hindre turen. Det var heller ikke til hinder for mange andre som var ute i samme ærend som oss. Vi valgte å kjøre til Bjordal. Litt spent på om det var plass til bil. Vi fant en plass klemt inne mellom to andre, siste bilen der. Selv om vi i utgangspunktet hadde startet tidlig hjemmefra, var det mange som hadde startet før oss. Og mange som startet nesten samtidig. Med andre ord svært mange på tur. Det ble en del køgåing oppover lia. Den var så bratt at det var montert kjetting noen plasser. Det var helst litt klyving inne imellom. Et lite stykke opp i lia sto det kjente. Njål Vadla, mangeårig turleder i Turistforeningen. Godt over 80, men fortsatt i god form. Han kom opp, selv om det tok noe lengre tid enn for 30 år siden - ifølge ham selv. Og for mange må turen oppover være både tung og vanskelig, jeg hadde i hvert fall nok med meg selv…. Vel oppe det bratteste partiet begynte moroa. Det var gamle steingjerder, åpne plasser, som må ha vært dyrket. Det er skikkelig interessant å gå i slikt gammelt kulturlandskap, formet gjennom mange års uendelig slit. Etter hvert kom vi til Kvitlen gård, hvor det fortsatt står et hus på tomtene. Her hadde STF hyret inn en “budeie” som lokket på turgåere i stede for kyr. Jeg har sett mange bilder fra Kvitlen, og endelig fikk jeg oppleve å gå gjennom de gamle “geilene” inn og ut av gården. De fleste plassene er jo slike gamle “geiler” forsvunnet og borte, men enkelte plasser er det fortsatt mulig å gå gjennom gardsanlegget og tenke seg mange år tilbake i tid. Dalen her var i tidligere tider en grei vei mellom Sirdal/Østlandet og Jæren/kysten. Den var mye nyttet, og det er opparbeidet stølsvei lengre nede i Eikebrekka. Lengre opp ligger Øyestøl som hadde skjenkerett. Ovenfor Øyestøl ligger Trongene som også har fint opparbeidet stølsvei. Ved den nye hytta var det samlet en bråte folk. Det satt folk over alt. Og det kom masse folk etter oss. Vi bestemte oss for å snu nesa nedover før høytidlighetene begynte. Det ville bli “trangt om plassen” de bratteste plassene når 3-400 mennesker skulle ned. Det er greier å gå nedover enn opp, men jeg kjente det godt i knærne etter hvert. Det for en del folk forbi oss. Det er ikke så ofte vi blir forbigått, men nedover kom det både eldre damer og eldre herrer - sannsynligvis sauefolk, og for forbi. Det jeg muligens syntes var mest spesielt, var å bli forbigått av buss-sjåføren, i uniform og spasersko… Selv om det tok tid nedover, kom vi jo omsider til bilen. Og det hadde vært en skikkelig fin tur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

For å gjøre diskusjonen noe mer oversiktlig, burde "de som bare snakker ned DNT" lage en prioritert liste over feil og mangler, og så opprette en tråd for hver feil/mangel. (Så kan de diskuter dette mellom seg.) Slik som denne tråden er blitt, er det ikke system eller orden på noe - omtrent slik de Brave herrer mener DNT er....

Syden er en grei plass det - bare ikke for ofte og for lenge. Med 26 grader ute, sol og fint vær, er det greit å være pensjonist hjemme også.

Prekestolen er bygget og drives som hotell, med ansatte og profesjonell kokk. Det er bilvei og stor parkeringplass, og hovedgrunnen til at Stavanger Turistforening har satses på hotelldrift, er at de er grunneiere - og som eier så de en muliget. Det er styret i foreningens oppgave og forvalte eiendeler til beste for foreningen. I dette tilfellet, drive hotell på egen tomt i tilknytning til prekestolen. (En annen ting er vel at dette prosjektet ikke helt har slått til - kostnadene ved bygging var store.)

I føle med bestyrerinnen og guttungen. Å starte pensjonisttilværelsen med en uke i “syden” virket som en god ide. Og det er etter hvert blitt fast tradisjon med noen lengre spaserturer i sydenukene. Det kjennes godt, og legge seg på en solseng i bassengkanten etter å ha brukt beina i et par timer eller mer. Og når en god ting er gjort ofte nok, blir det en tradisjon. De er kjekke å ha. Denne gangen var også en av guttene med. - Selv om han snart fyller førti, er han fortsatt en guttunge - for meg i hvert fall. Og turen burde gå i sol og over 30 grader. Ikke denne gangen. Skyer og litt sol og antakelig ikke mer enn så vist over 20 grader da vi startet og omtrent 25 grader da vi slang oss ned ved bassenget. Behagelig og greit. Det var ikke nødvendig med akklimatisering selv om vi hjemme bare så vidt hadde luktet på temperaturer over 20 grader så langt. Det er jo litt spesielt å ta ut på en spasertur i ferien, ikke alle synes det er en god ide, og for mange er det faktisk en for stor utfordring. Når folk stiller i badeøy, er det lett å skille de som “trener” fra sofapotetene. Det er cirka en mil mellom Makarska og Baska Voda. Det er et par bakker, men ellers flatt. Mesteparten av turen går på “vei”, bare et lite stykke er på “sti”. Turen en vei burde gå unna på 1 ½ time. Vi brukte litt mer. Med start rundt 9, er det fortsatt ikke lunchtid halv-veis. Vi tar normalt en liten pause, kikker på folkelivet, båter og utsikten, før vi setter kursen tilbake. Vi har funnet en passende plass å ta lunk. Denne gangen mer passende enn før. I det vi satte oss ned, under tak for å få skygge, begynte det å regne…. Snakk om å ha flaks. Og regnet gjorde det en god stund. Folk sprang opp av vannet røsket med seg tingene og kom seg under tak eller under trær. Da regnet endelig holdt opp og sola atter kom fram, fortsatte vi på tilbakeveien. Oppe i bakken (den eneste skikkelige bakken på turen) fikk vi en selsom opplevelsen”. Vi måtte ta av sko og strømper for å komme over en dam midt mellom to huser. Etter 4 timer er vi tilbake, mer fornøyd med tilværelsen, og klare for nye utfordringer - som å bli brun. Vi er tross alt i “syden”. 　 　 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Nå åpnet Stavanger turistforening ny hytte i går - totalt uten deltakelse av noen sentrale medarbeidere i DNT. Og i denne saken er jeg helt sikker på at "alt" er styrt av Stavanger Turistforening. Forhandlinger med grunneier. Diskusjoner og forhandlinger med vernemyndigheter. ansvar for tegninger Byggeansvar. Finansiering. Om det er slik i andre foreninger har jeg ikke mulighet til å si noe om - jeg kjenner bare til hvordan det foregår i min lokale forening.

Det dopapir i mengder på hytta. Litt gjemt, da noen har flyttet på sekkene. De ligger inderst i kortet opp av trappa på den gamle hytta.

For 30-40 år siden kunne en røke så mye en ønsket på hyttene, men det var forbudt å,drikke alkohol. I dag er det stikk motsatt.

Det var trafikk på linje med Karl Johan på en lørdag ettermiddag. Det må være lov å spørre: Har STF utviklet seg til å bli en seriøs miljøtrussel? Stavanger turistforening åpnet i dag et nytt hotell - stor flott selvbetjeningshytte på Kvitlen Og det var masse folk som tok stien opp fra Bjordal til Kvitlen. Det var så pass masse folk at stien ble sørpet og oppgått - nettopp slik noen her på Fjellforum mener er helt feil. Her var det ikke langt mellom folk som pustet og peste oppover bakkene. Det var så avgjort ikke plassen for den som søkte ensomhet. Denne dagen var det likevel helt rette turen for svært mange. Det er fra enkelte klaget på at STF (som en ansvarlig DNT forening) lager for stor hytter (Prekestolen), de er ikke miljøbeviste, de maler røde t er, og stiene blir alt for mye tilrettelagt. Eller alt på en gang….. Over 450 mennesker stemte for ny hytte, tilrettelagt sti og for røde t er, ved å ta turen til Kvitlen i dag. 450 mennesker møtte opp til offisiell åpning av ny hytte. Og det 2-3 timer inn i fjellet. Opp bratte lia, hengende i tilrettelagte kjettinger og over elver på bruer laget av STF folk. For mange må en tur på 5-6 timer til sammen være en utfordring, men sjelden har jeg møtt så mange blide og fornøyde folk på en gang. Og det passer å gjengi hva en far sa til sin sønn etter å ha inspisert den nye fine hytta. Han sa: "Vi må tilbake å ta en overnatting på denne hytta. Som medlem av STF er vi medeiere. Flott, ikke sant?" En opplevelse som dette, betyr mye. Og gjør i hvert fall meg sikker på at det arbeidet STF gjør, er riktig og viktig. (Selv om det muligens kan finnes noen skjønnhetsfeil som kan pusses på.)

Begynnelsen av september er ofte de ukene med mest besøk på hyttene i området. Det må normalt bli oktober før snø igjen blir et problem.

Det er innredet et lite rom i uthuset på Nilsebu, jeg glemte det i farten.

Jeg overså denne kommentaren tidligere. Det er IKKE kurant å gå fra Flørli til Øygardsstølen på en dag. Det lar seg gjøre, men i timer blir det lett 12-13 tilsammen. Fra Flørli til langavatn (eller Kjerrag) tar det lett 9 timer. Det er mange turister som har fått seg en overnatting underveis her...

Du husker ikke feil, men gulvet heller ned mot inngangen slik at det blir ubehagelig å ligge der. Det går muligens flere inn, men det er slik jeg husker det.

Her er det mye som skal på plass før planen kan realiseres, og personlig vil jeg tro at det er lite realistisk. Jeg håper egentlig det, med tanke på de problemer STF hadde med Prekestolhytta. Både kommune og vernemyndigheter skal si sitt, og i tillegg håper jeg foreningen har vett nok til å legge dette fram for medlemmene før vedtak....

Sist jeg hørte om noen som hadde ligget i Urdalslega, var den temmelig ussel, med mye sauelort. Tidligere var det en gjeng som årlig hadde en tur til legå. Jeg ville likevel forsøkt Urdalslegå frem for Mohidler. Den er ikke god for mer en to personer.

Det er Mohidlertjønn som viser i bakgrunnen, hidleren ligger på andre siden av et lite tørn innenfor det stor. 900 vannet - eller litla Sandvatrn ligger noen meter lavere enn Mohidlertjønnet, og er dekket av fjellknausen på sørsiden av Mohidlertjønn. Stien går rundt på nordsiden, den er nødlet og godt synlig, men uten malte t'er.

Jeg er ikke sikker på om DNT vil ha noe å si når det gjelder hytter og plassering. Det er den lokale forening som bestemmer. Om det går helt mot formålsparagrafen, så vil de nok komme med et vektig innlegg, men bestemmelsen ligger hos årsmøtet i lokalforeningen