REJOHN

Som i resten av landet har det vært vinter de siste ukene. Snøen har ligget helt ut mot sjøen, og forrige uke ble det en tung tur i 10-15 cm nysnø. Snøen forsvant fredag, og lørdag ble det en fin tur i oppholdsvær og lite vind. Litt is og snø øverst riktig nok ,men stor sett bart. Søndagens tur ble ikke helt den samme opplevelsen. Det var regn og vind, og på toppen fikk vi sludd. Ikke noe spesielt med søndagens tur, men nede ved sjøen, var det noen små bjørker som sto med museører, og det kan ikke være mange dagene - eller timene til det står med blader. Det er litt spesielt å ha en så tidlig vår nede ved sjøen, samtidig som det er sludd og snø øverst. En ny sesong har startet. (Været var for dårlig til å ta bilder, det regnet hele turen og alt var vått - utenom på beina da vi kom tilbake til bilen. Nok en gang takket vi Gore-tex skoene for at vi holdt oss tørre på beina. Jeg har i alt for mange år gått våt på beine. Det er det slutt med.)

Så det blir, som vanlig, å stole på egne erfaringer. Takk for tilbakemeldingene.

For å få til en helgetur på ski er muligens Hunnedalen et bra sted, men da må du ta bussen opp på fredagen og ned igjen på søndagen. Ellers blir det litt vanskelig med en barmarkstur, uten å havne i nærområdet. Jeg har møtt en del folk, helst tidlig på året, som har tatt med teltet til Dale og hatt en tur i dette området. Det er fullt mulig å finne en plass, hvor du får følesen av villmark her. Jeg skulle tro at det også er mulig å telte nederst i Fidjadalen - nedenfor Månvannet eller muligens helt oppe mot Månastølen. Men her sliter du med transporten, selv om jeg tror det går buss ned på søndagen. Forrøvrig har jeg (dvs bestyrerinnen) planlagt tur inn til en av STF's hytter i Frafjordheiene i helga, men det er (fortsatt) med værforbehold. Og om det har noen interesse, så er det normalt svært god plass på hyttene i Hunnedalsområdet/Frafjordheiene i påsken.

Det er mulig å gå en del turer (uten ski) i de laveste områdene i Rogaland i slutten av april. Det er , om snøen går tidlig. mulig å f. eks til Stavanger turistforenings hytter Blåfjellenden, Støle og Vigleiksdalen. Men da må turen starte nede i dalen å gå opp - for Støle og Blåfjellenden er dette en 6 timers tur. Dalførene inn til disse hytten (og Røssdalen) er verdt et besøk. Min første langtur om våren har de siste årene gått i begynnelsen av mai.

Det er snart tid for å skifte sko. Jeg har de siste årene brukt ALFA Walk King, Crispi, og Viking. Jeg er mest fornøyd med ALFA, og har kjøpt en del par de siste årene. Viking har ikke tålt bruk, og Chrispi passer ikke min fot. Jeg har også forsøkt et italiensk par, men det var alt for glatt. Det siste paret ALFA, henger vesentlig bedre enn de tidligere parene, og jeg mener de nye ALFA Walk King henger like bra på vått fjell som de gamle "Marka"/forsvaret sine sko. Forbrukerrådet testet sko, men hadde ikke med et punkt om hviken sko som henger best. (Noe som etter min mening er viktig - passform er individuell.) Har noen på forumet meninger eller erfaring - sammenlikning med hvilke sko som er best på glatt fjell?

Eneste trøsten er at nyere Trollveggen jakker (jeg har ikke testet den siste modellen) slites raskere enn den du har. De siste jakkene holder ca 1 1/2 år. Og jeg har samme erfaring som deg. Etter en stund hjelper det ikke med ny impregnering. Jakka er utslitt. Dette gjelder spesielt på skuldrene der reima til sekken gnager, og langs ståden i ryggen. Buksa jeg bruker, Norrøna Dovre, varer ennå kortere tid. (Om det er noen trøst?)

Finnes virkelig slike poser fortsatt?. Jeg brukte disse i nordnorge i slutten av 60 årene. "Snakke varmt om"? Jeg kan ikke huske vi frøs, men så hadde vi stort sett fyringsvakt hele natten. Jeg husker fortsatt en vårnatt ute i bare posen uten underlag - hvorfor satte vi ikke opp knappetelt? - det ble en kald natt uten mye søvn. 4 kilo er i tørr stand. Jeg skal love at den veier mer våt. Jeg tror vi bar sånn rundt 25 kilo normalt. (Med primus, mat, underlag og greier.) Mitt råd er å holde vekten på sekken så lav som mulig. Lav vekt på sekken gir en fin tur. Tung sekk.. et h.......

Leste din turrapport med et smil (og en liten gapskratt). Slike gutter trenger gamle norge. Får jeg lov å bruke sitatet på mine (langt mindre morsomme) turrapporter?

Det er mange turrapporter fra fjellet, med ski og snø. For oss som synes ski kun er et middel til å komme seg fram i snøhaugen, så passer det med grønne marker og litt sorpe. Det er litt begrenset hva som kan "presses" inn i et stramt program før jul, men det er alltid tid til en tur (eller to) i løpet av helga, og søndagen var ikke noe unntak. Værmeldingen var ikke helt god, men om morgenen var det så vidt over 0 og klar himmel med sol. På slike dager passer det godt å ta turen langs havet. Vi tok turen fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård. Med sola i mot - selv om den sto lavt - ble dette en av de turene som bør huskes. Sola varmet, og det var nesten ikke vind. Vi hadde en liten stopp på kirkegården, og trengte da ikke å ta på klær. Underlig nok (egentlig ikke, med tanke på at det var lille juleaften) var det få folk ute i det fine været. Turen er opp mot et par mil, og som vanlig på de første turene her, ble det litt varmt under fotsålen. Og det kjennes i enkelte muskler dagen etter.

Det er ikke til å unngå at det blir snakk om hvor lang tid det tar på de forskjellige rutene. Jeg tar av og til tiden på de rutene som jeg går oftest. Selvsagt går det ikke alltid like fort, og da blir vekta på sekken er "forklaring". Jeg har etterhvert fått fram mine egne data for hva vekt betyr for tid. (Og det skal ikke mange kilo ekstra før det tar lengre tid på samme stykket.) Har noen "data" for hva økning i vekt betyr i gåtid?

Vi har ikke ofte vinter på mine kanter av landet. I dag mandag 26.november er det hvitt ute og nesten kuldegrader. Det var et helt annet vær på lørdag. I Sandnes er det mulig å ta en tur på beina nesten hele året. Denne helga var det Lifjellet som sto for tur. Stavanger turistforening har merket en løype, som (passende) begynner og slutter ved det gamle asylet. Løypa går langs sjøen ut til Einerneset og videre mot Bymarka. Fra Bymaka er det en kilometer eller så opp til toppen av Lifjellet. Det er nesten jevn stigning fra 0 til 300moh. Turen tar normalt rundt 2-3 timer, og går i et terreng som gjør at du får brukt kroppen. På lørdag var det været som var sjefen. Det var stiv kuling og regn, Gradestokken viste 3-4 grader. Selv om turen i store deler går i skog, så gjør regnet og temperaturen det kaldt og vått uansett. Jeg treffer som oftest folk på disse turene, men på lørdag var det ingen andre ute. Og det forstår jeg i grunnen. På toppen var vinden så kraftig at jeg måtte over ende, og regnet gjordet det skikkelig ufyselig. Men heldigvis står det ikke lenge på. Inne i skogen var det mye mer behagelig. Og alt i alt var det en grei tur. På slike turer er det etter min mening kun skikkelige klær som teller. Det har på forumet gått noen diskusjoner om Gore-tex og annet utstyr. Jeg har personlig ikke funnet noe som er bedre enn Gore-Tex. Hva ville dere andre bruke under slike forhold?

disse opplysningene stemmer nok:

Jeg var ikke oppe på Dramreisnuten. Inn til hytta og tilbake, er sånn akkurat passe dagstur. Turistforenigen har laget et ark med beskrivelse av turen. Slik jeg husker det (og slik vi gikk) så går stien på "baksiden" og opp mot toppen. (Jeg tviler på at folk på Skreå, er enige i betegnelsen "baksiden, men...) Det var foholdsvid god sti der vi gikk opp, men vi rotet det til på vei ned.

Jeg har fulgt med på diskusjonen rundt flyvraket ved Storevaten. Jeg har hele tiden ment at "noen" kommer med historien. Siden jeg ikke helt har klart for meg hva som skjedde (det er lenge siden jeg ble fortalt dette) har jeg bedt "oraklet" om svar. Her følger historien: Jeg husker ikke årstallet. En gang tidlig på 80-tallet , i mai måned med hvitt vinterlandskap, var det en småflypilot som tok snarveien tilbake til østlandet over fjellet. Han hadde besøkt Sola Flystasjon. Det var et lite fly som flyr på 100% visebility, uten instrumenter. Du kan godt si at det var dumt av ham - for når han kom inn Lysefjorden og inn i skydekket mistet han bakkekontakt og man antar han fikk "whiteout". Dvs at alt er hvitt og at du ikke ser forskjell på opp og ned. Til slutt fant han bakken, hardt og brutalt. Han mistet livet momentant. Moralen er, for alle småflybrukere - følg kysten og ha landkjenning. Metereologien og skysystemet rundt Lysefjorden er en utfordring for alle som ferdes i området, enten det til fots, til vanns eller i luften. Piloten ble tatt ut med helikopter. Et par sko og en del personlige effekter ble stående igjen en stund som en uhyggelig påminnelse om hva som hadde skjedd. I dette tilfellet var det, slik jeg har fått det fortalt, vrakplyndrere som var på pletten like etterpå og ribbet flyet for motor og alle ting av verdi. Dette gjorde at forsikringsselskapet ikke så seg tjent med å hente ut flyvraket. Senere tok STF i samarbeid med kommunen, ved gamle ordfører Sven Tjørhom initiativ overfor rette myndigheter og forsvaret om å få fjernet vraket. Ingen tok på seg ansvaret eller økonomi til dette. Det ble vurderte også om STFi i forbindelse med byggearbeidene på Storevatn skulle flytte vraket ut på dypere vann - men Storevatn er så grunt og vannet er så klart at du antagelig ville sett det likevel - så for ikke å bli beskyldt for miljøkriminalitet - la vi være Derfor ligger vraket der som et dystert minnesmerke over en flyvers feilbedømmelse og uhell.

Nettopp kjøpt ny (min første recon) etter å ha brukt "Dovre" i mange år. Buksa funker fint den, men det blir mye sorpe i nedre kant av buksa. Det er bare å ta av buksa i vindfanget - bestyrerinnen godkjenner ikke bruk av buksa inne.

Jeg har heller aldri regnet på hva jeg hiver i meg av kalorier på tur, men har alltid regnet med at jeg spiser for lite. Når jeg kommer hjem etter å ha vært på tur noen dager, går tiden med til å spise - stor mengder. På tur blir det frokost, litt mat underveis, og en middag (1 hermetikkboks+tilbehør), og det er ikke nok.

Det ble en båsende tur i sterk motvind inn fra Hunnedalen og nordover. Det var ikke spor i sorpa, og jeg så heller ikke en kjeft. Det var ikke mange gradene over 0 og det lå litt snø oppover liene. Det er slike dager det er godt å kunne ta seg inn i en hytte for å få varmen i kroppen. I dette tilfellet en av Stavanger turistforenings hytter i området. Vinden tok skikkelig i hytta, og det regnet bra. Men på veien tilbake hadde jeg ikke en dråpe, og med vinden i ryggen (og litt lettere sekk), ble det en fin tur. Søndagen tur gikk på andre siden av dalen. Været var helt motsatt av lørdagens. Nesten ikke vind og sol fra skyfri himmel. Til gjenngjeld var det et tynt frostlag, som var en utfordring i bakkene. Det ble sabla glatt, og jeg tok ikke mange sjangser. (Buksa trenger uansett en vask...)

Huset på Flørli blir ikke fysisk låst, men det er ingen plass å være om vinteren. Det er ikke vann og strøm, og ingen kilde for oppvarming. MAO anbefales ikke. Forøvrig så kan det være andre ting enn stengte dører som lager problemer: både brua ved Blåfjellenden og den ved Sandvaten blir tatt inn denne helga.

Jeg har samme erfaring som Ragnar. Det tar lang tid å komme i kontakt med satelitten ved bruk av Globalstar. Heldigvis har jeg fått rask kontakt i de få tilfellene der det virkelig har vært nødvendig.

Jeg er ikke sikke på om du ser helt ned til havna i Sirevåg, men det i alle fall den retningen bildet er tatt.

Det har ikke vært for mange fine dager i sommer og høst. I går bestemte jeg fort at innetrening ikke kom på tale, og da passet det med en tur i traktene rundt synesvarden. Det mørkner rundt 8, så det kunne ikke bli en for lang tur. Det var sol, men litt kaldt i vinden. Luften var klar, og jeg benyttet anledningen til å ta noen bilder. Og siden turen gikk ikke langt fra der dikteren vokste opp, så passer det muligens å ta med noen små vers. Til deg, du Heid og bleike Myr med Bukkeblad, der Hegre stig og Heilo flyr, eg gjev mitt Kvad. Til deg, du visne Lyng um Haug, der Draumar sviv, eg gjev min Song um Dimd og Draug og dulde Liv. Mot Soleglad Det stig av Hav eit Alveland med Tind og Mo; det kviler klaart mot Himilrand i kveldblaa Ro.

Stavanger Turistforenings hytter er IKKE låst. Noen få hytter lengst inne i fjellet er stengt i forbindelse med reinjakt og kalving, men dette er oppgitt i oversikten. (På enkelte hytter fins det kort og greit ikke nøkkelhull...) Når det oppgis sesonger, så gjelder det utstyr og proviant. Utenom sesong kan det være "utsolgt" for enkelte matvarer. Men det skal være lys, fyrstikker, dopapir, ved og gass. Det har hent at det er tomt for enkelte ting - også i sesongen. Hytten får normalt leveringen en gang i året, før sesongen om våren.

Det er mulig å få til en tur i området rundt Stavanger (Ryfylket, Sirdal/Hunnedalsområdet) i oktober/november. Men det kan lett bli en våt historie. Det er alt kommet snø på toppene. Nå tror ikke jeg at snøen blir liggende, men det har hent før at snøen har kommet i oktober. Det er folk ute på tur i de laveste liggende områdene til jul/nyttår. Vil du bruke telt eller turistforeningshyttene? Telt på høgheia i oktober/november høres ut som ekstremsport. NB, bruene blir normalt tatt inn i midten av oktober.

Værmeldingen på lørdag var sånn "noenlunde". Jeg hadde litt regn på bilruta oppover, men det pleier å være bedre lengre opp. Jo takk, det regnet ikke da jeg gikk ut av bilen, men toppen hadde fått melis, og det tok ikke lang tid før det både sluddet og snødde. Med kuling rett i fleisen, ble det en frisk tur. Det har snødd og sluddet i september før, men de ti siste årene har vi hatt mer sommer enn vinter i september. Jeg savnet den globale oppvarmingen lørdag.