REJOHN

Det blir et valg. I slikt vær som det var på lørdag - konstant pisseregn med vind, er min erfaring at det lett blir for kaldt med bare en ullundertrøye under goretexen. Det nærmeste jeg har vært farlig nedkjøling skjedde nettopp i en slik situasjon - vind og regn og rundt 2 grader, med bare goretex og en ullundertrøye. Dette var midt i juli.

Det var ingen politisperring på lørdag, men en Securitas bil som gikk på tomgang... Helt uproblematisk over toppen, men myra var ikke frosset. Uten at det trenger å ha noen likhet med dine plager, så fikk jeg også kink i ryggen. Jeg trodde det ville ta uker å bli bra, men en fysioterapaut knakk greiene på plass. "Når verden går meg i mot, og det unnlater den skjelden å gjøre, tar jeg en tur til fjells." Jeg er mye i fjellet.

Gjennomvåt uansett - det er svette...

Det har blitt diskutert hvilke klær folk har på seg i 20 blå. For oss som bor litt mer i utkanten og til venstre på kartet, så er det mer aktuelt å spørre hva som bør brukes i +3 grader med regn og vind. Lørdag var det endelig klar for en liten fjelltur. Snøen var nærmest forsvunnet i lavlandet, og jeg mente det ville være mulig å ta en runde rundt Lifjell i Sandnes. For de av befolkningen som ønsker ensomhet, kan Lifjell i februar anbefales – men jeg tror også det er avhengig av regn og vind, og muligens litt snø på toppen. Det var ikke en kjeft å se, og det var ikke en gang spor i skogen ned mot Dale. Så til det spørsmålet: jeg bruker – selvsagt – goretex (Norrøna Recon jakke, Dovre bukse. Under bruker jeg ull – Devold aktiv med ullskjorte over). Dette har jeg kommet til er det ”optimale” etter å ha prøvd mange forskjellige plagg og kombinasjoner. Da jeg kom ned til bilen var jeg gjennomvåt. Mener noen at det finnes noe reelt alternativ til goretex i slikt vær, og hva da?

Jeg har en BMi på opp mot 27. Sist gang jeg var hos legen, fikk jeg beskjed om at jeg var litt overvektig. Jeg spurte damen om hun hadde sett opp i det hele tatt, men nei. Jeg burde ta av.

Selv om du ikke sier direkte sier at du tar med hund inn på soverommene i turistforeningshytter, så antar jeg det. Ut fra personlig erfaring med folk som har din holdning, så antar jeg at du heller ikke rydder og gjør rent etter deg på hyttene. Mao du driter i regler.

Jeg har tilsyn på en ubetjent STF (dnt) hytte. Jeg er svært ofte inne på hytta, og ser derfor hvordan turgåere oppfører seg - med og uten hund. De aller fleste er svært hyggelige, og ønsker å oppføre seg "rett". Av forskjellige grunner har Stavanger Turistforrening forbud mot hund i sine vedtekter. Det er oppslag på alle hytter, og ordningen er vel kjent. (Vi kan like eller mislike dette, men for å endre dette, må det svært mye til - og det må i så fall skje som medlem og på oppmøte i årsmøtet.) Noen ganger i året (4-5) må jeg "hive" hunder ut av hytta. Noen få ganger protesterer eieren heftig. Men i nær halvparten av tilfellene, så tripper hunden fornøyd ut av rommet som eieren sover, på om morgenen. Dette skjer så vidt jeg kan se, uavhengig av om eieren har protestert heftig eller ei. De samme folkene gjør som regel heller aldri rent etter seg. Det er en del hundeeiere som driter i reglene, hunden er viktigere,

Ingen av vannene i dette området er regulert (Det nærmeste blir Øyarvatenet og Hunnevaten som ligger nordover) Men, jeg har fått tilbakemelding på at kjentfolk (han som kjører ved og gass til hyttene) advarer mot vannene - det er kunn et tynt islag under snø og slush. Han mente det ikke burde merkes over vannene.

http://www.turinspirasjon.net/side171.html Jeg har ikke vært på ski til disse nutene, men de er de høyeste i dette området.

Jeg har sett reinskinn på XXL. Og i noen bisetninger, nevnte jeg dette for "arvinger", uten egentlig med noe annet utgangspunkt enn at det kunne være "kjekt å ha". Jo takk - jeg fikk to reinskin i julegave. Nå må jeg komme meg på en vintertur.

Men dette er jo svært nær mine områder. Får vi se en rapport fra Fidjanutene snart? Fin rapport og flotte bilder. Jeg må komme meg på en vintertur.

Antall klatrere i Kjeragveggen må være vesentlig mindre enn antall besøkende i området bak. Hvor mange som har klatret i veggen har jeg ikke greie på, men basert på hva jeg har registrert, skulle jeg tro at det er godt under 1000. Det gir en helt annen risiko. Min meget omtrentlige beregning av risiko var for helt vanlige fjellturer med overnatting på turistforeningshytter.

En liten oppklarende runde. Jeg velger - selvsagt - fjellet og heia frem for noen annen plass. Men jeg prøvde å fokusere på om det er grader av "farlige" fjell. (legg merke til at "farlig" sto med fnutter). I det området som jeg viser til har det vært tre dødsfall. Det er en plass mellom 4 og 5 tusen besøkende hvert år. (Blåfjellenden , Sandvatn og Langavatn har ca 1200 besøkende hver, noen overnatter i flere hytter, i tillegg er det noen ganske få som bruker telt. Alle tre dødsfallen jeg viser til har skjedd med folk som har, eller skulle overnatte på Blåfjellenden.) Dette gir et dødsfall pr 20 - 25.000 besøkende. Det mener jeg er en alt for høy "risiko" i forhold til den reelle mao det er "tilfeldigheter" ute å går. Så mitt spørsmål, er om noen har kommentarer til dette.

Stavanger Aftenblad skriver at begge er omkommet, uten at de sier noe om hvordan.

Det er igjen omkommet folk ved/på Kjerag. Denne gangen to klatrere. Noe som ikke skulle skje, men som likevel forekommer. For familie og venner må det være en forferdelig hendelse. Dette er i "mitt" turområde. Jeg har i løpet av 10 - 15 år opplevd 3 dødsulykker i dette området. Vel og merke ikke medregnet de som har omkommet i forbindelse med klatring og basehopping på Kjerag og Prekestolen (hvor det også har vært dødsulykker) Det er heller ikke langt til Taumevatn, hvor 4 stk omkom i fjor vinter, og går vi nok så langt tilbake i tid var det en forferdelig skredulykke i området rett før Taumevaten, hvor en god del ungdom omkom. Jeg undres på om det finnes områder som er mer "farlig", eller er dette det "vanlige"?

Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår spørsmålet. Min erfaring med mat på tur, er at jeg må ta med mat jeg liker - eller tror jeg kommer til å like. Jeg forbrenner normalt mer enn jeg spiser. På turer over 2 dager tar jeg av et par kilo (noe er selvsagt vann...). På turer over 2-3 dager legger jeg litt arbeid ned i å planlegge maten. Det er vanskelig å finne noe som både gir nok kalorier og ikke veier for mye, samtidig med at det smaker godt. Jeg tror også (og mener også å ha dekning for dette i forskingen) at det ikke betyr noe hva slags mat du spiser. Mat er mat. (Et lite unntak for diabetes og liknende, og muligens for folk som skal på ekstremslanking.)

Og diskusjonen rundt ull eller syntet minner meg på historien om fjøset til gjeitebonden, som brant ned midt på vinteren. De måtte ta gjeitene inn i heimahuset. Bonden mente de også måtte ha noen gjeiter på soverommet. Men hva med lukta, sa fruen. Den får gjeitene tåle var svaret

som jeg skulle ha sagt det selv.... (Men hvor får jeg kjøpt ullskjorte i dag?)

Veien er høyst sannsynlig åpen. Den åpnet i slutten av april i fjor. Veien og Kjerrag ligger på 1000moh. Snøen er ikke helt forsvunnet på den tiden. Men fennen er normalt harde å gå på. Dere blir likevel ikke alene på vei innover om været er sånn noenlunde. Men du kan risikere å se skispor også. Det er helt normalt med skiturer til Langavatn/Kjerrag 1. mai. (Det farligste er egentlig at fenne kan ligge over små skar i fjellet, og det kan være noen meter ned om du går igjennom.)

Jeg er også på jakt etter en ny Recon jakke, og har ikke funnet noen som selger dette. Skulle du komme over noen så.... Erfaring viser, finner du noe som funker så kjøp inn, det går ut/forsvinner fra markedet. (Jeg kjøpte to Trollveggen jakker da forrige modell var på billigsalg) Norrøna har på sine sider opplyst at ny Recon er på trappene og kommer i juni. (Slike tidsangivelser er notorisk unøyaktige, så vi får se.)

Jeg har tilsammen brukt en 7-8 Trollveggenjakker opp gjennom årene. Jeg tror det er rimelig opptimistisk å tro at den nye jakka vil holde i mange år med den bruken du beskriver. Min erfaring er at den må skiftes etter 1 1/2 til 2 år. Men jeg tror ikke du finner noe vesentlig bedre. Da jeg måtte skifte sist, ble det Recon jakke. Den har til nå tålt bruken bedre enn Trollveggen. Jeg bruker Dovre bukse - den nye modellen har bedre slitestyrke (tåler mer bruk før utskifting) enn den gamle, men er mer utsatt for å revne. Passformen på nye Trollveggen virket håpløs på meg. (Arcteryx fenger ikke meg, og blir for snobbete +1 )

Jeg har nettopp snakket med en av de som kvister løyper i dette terenget. Han hadde, fra kjentmannen på Øvstabø, blitt kraftig advart. Vannene var dekket med 20-30 cm snø oppe på "slush" som igjen var oppe på noen cm is. Kjentmann advarte mot å gå på isen. Om dette gjelder på Sandvaten, Blesevaten og Langavaten, som alle ligger på 900m oh eller høyere, er jeg litt i tvil om, (Det ble ikke spesielt nevnt.) I tillegg, og det finner jeg noe mer urovekkende, mente "kjentmann" at ruten fra Lortabu til Sandvaten burde stenges på grunn av rasfare. (Dette ble nevnt spesielt.) Om det er rasfare i det terenget, blir den antakelig ikke mindre andre steder. Jeg kjenner kjentmannen personlig, og kan gå god for at advarsler fra den kanten bør tas alvorlig.

Jeg kan gjerne fortelle litt om min erfaring rundt det samme spørsmålet. Jeg er godt over 60 og min eldste sønn nærmer seg 40. (min yngste er 23). Fra den yngste var 6-7 år var han, sammen med søsken, med på tur. Vi har sammen opplevdt et fellesskap og samhold på tur som jeg i dag setter større og større pris på. Nå har jeg barnebarn, og håper å få disse med på tilsvarende turer. Vi har alt vært på lavotur og hytte til hytte, og jeg ser fram til mange gode turår fortsatt. Jeg begynte mitt aktive uteliv etter at jeg hadde etablert familie, hus og hjem. Mine foeldre gikk tur noen ganger i året. Min turaktivitet utløste også et tilsvarende ønske/behov hos min mor. (Far gikk bort forholdvis tidlig.) Hun gikk (for henne) krevende søndagsturer i mange å, helt til hofta sa stopp. Men da var hun blitt i midten av 80 årene. Jeg fikk gleden av å ta med min mor til en selvbetjent STF hytte i noen år, der jeg var hyttevakt. Hun var da over 80. Det ble min lille gjengave når det gjelder friluftsliv. Min konklusjon blir at det ikke betyr så mye hvor du gjør tingene, men mer hva du gjør og at det blir gjort sammen. (Min mor er nå snart 90, og setter stadig pris på turer i nærområdet, med krykker, Hun har virkelig gjort en innsats for igjen å komme på tur etter to hofteoperasjoner.)

Jeg har gjort samme erfaring med Bergans bukser. Stoffet er bra, det tåler bruk og er vanntett lenge, men passformen er håpløs. Mitt valg ble Norrøna Dovre bukse, men dessverre koster denne noe mer enn det du legger opp til.

Bergans Helium 55l (og 40l) ca 1,2 kg. Har brukt 55L i snart 2 år, og den holder fortsatt. Den er matt nesten hvit i fargen på oversiden, men det gjør merkelig nok ikke noe