REJOHN

Noe tyngre og litt mindre enn min Bergans Helium. Og jeg tror jeg bestiller ny samme sort: Bergans Helium 55L Ryggsekk 599,- Bestilt på nettet.....

Jeg har forsøkt å finne ut av hvordan det skal gjøres, men finner ingen "enkel bruksanvisning", kan du gi meg et lite hint?

For meg er plassen spesiell. Bestyrerinnen påstår jeg har meldt flytting, og må inn å hente posten. Det blir en del overnattinger og enda flere turer inn og ut.

Jeg overnatter ofte alene på hytta, og det er lite å engste seg for. Det går en del i dører og knirker i gulvet når jeg er alene, men et husspøkelse er bare kjekt... I tillegg til de rutene som er merket, så er det også to tre stier utenom. Vi har vært over 60 på hytta en natt. Det er liksom Blåfjellenden som er stedet. Jeg får en skikkelig fin tur, treffer mange hyggelige mennesker og har ofte "ærend" - noe som skal gjøres. som det blir skrevet i en tråd om "alene i telt". Det blir ofte litt ensomt, og kan være kjedelig. Det blir bare noen få teltturer.

En langtur – frem og tilbake. Det var lagt opp til sosiale forpliktelser på søndagen. Det stemte dårlig med været. Sol, forholdsvis varmt, lite vind og tørt i marka. Det måtte bli en liten vri på dagen. Jeg snakket med broderen på lørdagskvelden. Vi kunne starte tidlig. 09:00 ville gi oss nødvendig tid til en tur ut og inn til en av hyttene i Hunnedalen. Vi kom oss av gårde et minutt før tiden. Det ble en runde på turmål i bilen oppover. Jeg hadde sett for meg en tur til Sandvatn, mens broderen insisterte på Blåfjellenden. Han hadde ikke vært innover i år, og mente den første turen i heia burde gå til Blåfjellenden. Det var vanskelig å argumentere mot dette. Det ble Blåfjellenden. Bedre vær enn på søndag, er det vanskelig å tenke seg. Det ble en fire sols tur – i motsetning til forrige søndag som var tre bøtters tur. Kontrasten var stor. Sol, lite vind og heller ikke for varmt. Stor sett ikke en sky på himmelen. Vi startet litt forsiktig. Det lønner seg som regel på de litt lengre turene. Nå hadde vi begge lette dagstursekker, så vekten var ingen hindring. Det ble litt om og men rundt hvor vi ville møte de første som var på vei tilbake til Hunnedalen. Siden vi hadde startet tidlig, så ble ikke det før omtrent halvveis. Vi stoppet ikke for å drikke i saftbekken, broderen mente det ville holde å ta en klunk ved vaet. Det kom vi ikke på før et stykke ned i bakken. Vi møtte en del folk. Fedre med sønner og familier. En utenlandsk familie på fem – tre småbarn, en i bæremeis, en på skuldrene til far og en som gikk selv. Det kunne selvsagt ikke gå fort. Vi tok de igjen på vei tilbake omtrent halvveis. Og da hadde de egentlig gått lenger enn det vi trodde de ville gå. Nede på hytta var det et ungt par som holdt på å ”sale opp”. De gikk en stund etter at vi kom, men snudde ganske kjapt. De hadde glemt å skrive seg inn og betale. Bra gjort. Det i motsetning til gjengen fra forrige uke… Hjemover tok vi det rolig opp bakken, men fra toppen av bakken og bortover flyene ble det vanlig fart. I det fine været var det lett å holde farten oppe. Det ble likevel tungt det siste stykket. For meg fordi det var 4 dagen og for broderen fordi det var første skikkelige langturen dette året. Men været var strålende. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Lyse sommerkvelder i heia. Nok en hyggelig kveld på Blåfjellenden. Denne gangen var unnskyldningen for å stikke til heis, at bestyrerinnen skulle på ”blåtur” med jobben. Det var egentlig ikke noe spesielt som skulle gjøres. Og etter forrige uke med nok så mange timer på beina med sekk på ryggen, mente jeg det ville være helt greit å ta en rolig kveld i heia. Men som vanlig må det tas en omgang hjemme – det er liksom ”betalingen” for å få lov til å stikke av. Det var ikke sommertemperatur, men skikkelig fint turvær. Tørt og greit å gå. Det ligger fortsatt noen fenner på de vanlige plassene, men på mesteparten av vannene var isen vekk. Selv på Leitevann var isen smeltet. Det begynner å bli grønt i liene. Det lukter sommer, men jeg kan ikke finne blomstrende grepplyng. Kan det ha gått med grepplyngen som med eineren, at vinteren har tatt den? Denne gangen så jeg ikke ryper, men småfuglene var selvsagt på plass. Nede på hytta ventet en liten ”overraskelse”. Noen hadde fjernet en hel side (kopi og original) fra protokollen. Det er en litt sleip måte å slippe unna å betale på. Antakelig hadde en gjeng (de må ha vært minst tre) skrevet seg inn, men da de ble alene på hytta, så de sitt snitt til å fjerne alle spor, og på den måten spare noen kroner. De hadde selvsagt heller ikke gjort rent etter seg. Fredagskvelden ble livlig. Det kom 11 ungdommer på 15 – 16 år. Og de lager liv. Det ble taco, kortspill og bading, men ikke stillhet. En litt sen kveld (for meg) og en tidlig morgen. Det var fortsatt tørt om morgenen – værmeldingen hadde truet med noe nedbør, vinden kom bakfra, og det ble en av de greie turene tilbake til bilen. På veien tilbake, hørte jeg sauebjeller. Normalt er det Fidjastølen som er først ute med å få sauene til fjells. I år var det Blåfjellenden. På andre siden av Leitevann så jeg sauer og gjetere ved Leitesbu. Med sauer i heia begynner sommeren. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

http://fottur.net/side103.html Her er både kart og bilder. Turen starter på fra Seldalsheie mellom Oltedal og Høle. Jeg bruker rundt 3 timer opp og ned samme vei. Rundturen som er beskrevet i "Fottur.net" tar nok noe lenger. Toppunktet er 672 moh. Vidt utsikt til sjø og fjord - og Stavanger.

Det var egentlig lenge siden jeg også hadde vært der. (Fisketjønnbu sto fortsatt.). Madlandsheia var fortsatt en hyggelig opplevelse. Jeg er akkurat noen år for ung til å ha opplevd å stå i kø utenfor turistforeningens kontor for å få billett til helgetur til Fisketjønnbu. De som fortsatt husker dette, kan fortelle om hyggelige dager og kvelder. Jeg har tidligere møtt vedkommende "innfødt" i fri fremførelse, ingen kjekk opplevelse. Men det var helt enkelt å komme opp til parkeringsplassene øverst på søndag. To le som må åpnes og stenges, og det var blodig kaldt i vinden på søndag ettermiddag, selv om jeg hadde tatt på tørre klær. Men gjenngrodd er det....

Det var trist å lese at du hadde mistet din mor. Det vil alltid bli et savn. Turen rundt Lifjell er en god treningstur for både kne og kondisjon. Håper kneet tålte turen, og at det blir bedre etterhvert. Min søndagstur gikk på "gamle" stier i Madland. Og det er lett å se at vi trenger gjeiter, fullt av småbjørker det før var åpne sletter. Turen ble "tre bøtters" tur. Lett regn hele turen. Øverst, på Vådlandsnuten, var det steinkaldt i vinden og regnet. Jeg måtte ha på ekstra tøy under jakken, og det har ikke skjedd på så særlig mange turer. Savnet sommeren akkurat der og da.

Kunne ikke dy meg... Litt omstokking på ditt innlegg.

Som det går fram av "Kjerrag" tråden er det lite snø i Frafjordheiene. Jeg kom hjem fra en tur på lørdag, og det er ikke så veldig mange årene det har vært så lite snø så tidlig. Jeg tror avgjort det ville være mulig å gå fra Mån (Eikeskog) og til Lyseboten, med overnatting på Blåfjellenden og på Langavatn. (Muligens bedre å ta turen fra ferja i Lysebotn (drosje opp mot Langavatn/Kjerrag) og så gå "nedover" mot Mån/Eikeskog) Selv om det nok vil være en del snø øverst, så smelter det kjapt nå.

Noen bilder og en liten rapport hadde vært bra. Jeg er spesielt interessert i hvordan det ser ut på veien innover mot Langavatn, siste veidele før Lyseboten. (I en skarp sving noe før Øygardsstølen.)

Bra foto. Omtrent ikke snø, takk.

Takk for tilbakemeldingen, jeg treffer helt sikkert flere som vil oppover mot Kjerrag. (Du skulle tilfeldigvis ikke ha noen bilder fra turen?)

Nå står det ikke noe om det på vesenets sider, og den er merket som åpen på veiskiltet ved Vaula bru, jeg tror nok så sikker at den er åpen.

Jeg gikk i "naboområdet" i går, men var ikke over 900moh. (Frafjordheiene). Det var like mye snø nede på 6-700moh som øverst. Forskjellen var at øverst var fennene harde og greie å gå på. Nå mener jeg at store deler av den turen du beskriver ligger opp mot 1000moh, og vesentlig lenger "inne". Jeg tror det fortsatt er mye snø. Det er mulig å se snøforholdene på "senorge's" snøkart. og i følge de er det fortsatt snødekke.

Etter turen fredag/lørdag kan det se ut som om det er lite snø innover. Og det smelter lynkjapt Det vil antakelig være mulig å gå innover mot Kjerrag, men det er helst i helinger mot nord det fortsatt er snø. Og Kjerrag ligger slik til.

Det var skiføre innovermot Blåfjellenden forrige helg, og Kjerrag ligger noen meter høyere. Det vil nok gå et par uker før det blir bart, men det er alltid noen som går innover. Og det kommer vel noen tyskere opp til Blåfjellenden i helga, som har tenkt seg videre. Det var noen i fjor.

Jeg er gammel. Og følger heller ikke fjellvettreglene. Men jeg går defensivt. Tar, som torø, ingen sjanser. Snudde f. eks på siste tur fordi elva gikk for stritt. Går saktere ned bratte bakker enn mange andre. Og sikrer (unødvendig) på utsatte steder. Motto: sikkerhet er noe du tar hensyn til hele tiden, ikke noe du tenker på når det har gått galt. (Men, for å spore av denne tråden også, jeg tenker ikke på hva vannet jeg drikker inneholder, eller om det er "farlig" med tilsetningsstoffer i mat, eller om stråling er farlig og liknende ting.)

Jeg forsøkte å komme innover i går. Det var omtrent like mye snø som på samme tid i fjor, det vil si stort sett skiføre. Men det smeltet raskt, og det var årsaken til at jeg snudde ved Fossebekken. Den gikk skikkelig stor. Det var en mann som hadde gått over tidligere på dagen. Jeg traff selvsagt folk. To partier - begge utenlandske. Jeg veddet med meg selv da jeg så folka, om de var utenlandske eller... Jeg gikk på truger og selv da gikk jeg nedi den råtne snøen. Det var ferske skispor ett stykke oppover.

Endelig en konspirasjonsteori jeg kan tro på. De er laget for se hvor lettlurte folk er.

Jeg trodde jeg var blandt de som traff mest folk i heia, med ca 30 overnattinger på turistforening hytte. Og da som regel frem og tilbake på godt beferdet sti. (Mange her inne gir uttrykk for at de ønsker å unngå folk.) Og jeg har aldri opplevd folk som går i fjellet for å vise seg fram. At mange er stolte av nytt og dyrt utstyr, kan nok stemme, men det er da ikke det samme som "statusjag". Selv de folkene som kommenterer sitt nye utstyr, gjør ofte dette ut fra (ekstrem)bruken. Hva som virkelig gir "status" på selvbetjeningshyttene, er å kunne skilte med erfaring, kjennskap til mange rute, hytter, steder og liknende.

Begge kjedene er under Norgegruppen, men de har forskjellig sortiment. Jeg tror nok du har vesentlig bedre mulighet for å finne denne varen i en Meny butikk (hos oss Helgø Meny) enn i en Jokerbutikk.

Jeg bruker Snurring selv (Senest i går, men da hjemme...) TPC Turistproviant finnes fortsatt i sortimentet - i hvert fall Eurosparbutikkene. (men det trenger ikke å bety at butikken har den inne.)

Jeg har brukt "småtingene" som plaster, strips og pinsett, men ved alvorlige skader (jeg har brukket beinet på tur) så bli det tilkalt "profesjonelle" folk. Og jeg går også defensivt... Imponerende hva folk på forumet kan - lærer noe nytt hver dag.