REJOHN

Det burde være opplagt at jeg ikke snakker om hundeeiere generelt, men om de jeg har truffet PÅ hyttene. Personlig har jeg ikke noe i mot hund. Og jeg prøver så godt som mulig å legge til rette og ønske velkommen de hundeiere som oppfører seg i forhold til reglene. (Og har i spesielle tilfeller sett litt bort fra reglene, men det tror jeg ikke blir aktuelt i fremtiden). Det jeg er opprørt over er at flere enn halvparten med hund, kort og greit ser bort fra reglene. De oppfører seg som om de ikke eksisterer. Det har ingen ting med hund å gjøre, men derimot med hundeeiere å gjøre. Det kan selvsagt argumenteres med at de hundeeiere som kommer til hyttene er representative for hundeeiere generelt.

Du har selvsagt helt rett i at det ikke er noe generelt forbud mot hund i heia, men STF er avhengig av velvillige grunneiere, og har antakelig oppført hytter og merket stier, med en forståelse av at hundeforbudet opprettholdes, så det er vanskelig å gjøre vesentlige endringer. For ikke å snakke om å få tillatelse til å utvide, bygge nytt, merke og vedlikeholde stier i fremtiden om forbudet oppheves. Og om bare en sentral hytte forsvinner, så kan det bety betydelige problemer med å opprettholde tilbudet.

Nå er det en del "utenforliggende ting" som teller i spørsmålet om hund på hyttene. Grunneieren, som ofte har et meget bestemt syn på hunder i heia, må tas hensyn til. Jeg tror f. eks at det fort kan være snakk om et enten eller for enkelte hytter om hundeforbudet blir opphevd. Dette henger selvsagt sammen med at grunneiere i vårt området er sauebønder, eller leier vekk beiteretten til sauebønder. Og hundeiere er ikke kjent for å respektere båndtvangen....

Det er dessverre i denne sammenhengen ikke et spørsmål om å gi og ta. Reglene er helt klare, og spørsmålet er egentlig om de skal følges eller ei. Og min erfaring er at et flertall av hundeeiere velger å se bort fra reglene. Mener du at vi som eventuelt skal håndheve reglene skal overse dette? Og få kjeft for det? (Jeg ser det som lite "produktivt" å ta et oppgjør med hundeeierene om morgenen ved avgang, så det blir at regelbruddet i praksis blir oversett. Jeg sier selvsagt fra, men uten å krangle.

Etter min erfaring, og jeg har noen overnattinger på selvbetjente hytter i året, så er det dessverre ikke riktig at det er noen få som ødelegger for det store flertall. De som oppfører seg skikkelig er faktisk i mindretall.

Som i alle slike saker er hundeforbudet en sak for årsmøtet, og her er det flertallet som bestemmer. Og flertallet har i STF bestemt at det ikke skal være hunder i hyttene. At du har en annen mening, er selvsagt helt i orden, men det gir deg ingen rettigheter.

Dette er IKKE en DNT sak. Her er det den enkelte turistforening som har ansvaret og bestemmer. I dette tilfellet Stavanger Turistforening.

Da gjelder det å komme med forslag til endring av vedtektene, det er et langt lerret å bleke. Det er en del gode grunner til hundeforbudet.

Jeg forstår meget godt hva du sier, men hvor går grensen? Og når mange hundeeiere "utnytter" dette, blir det ennå vanskeligere å være "snill". Som eksempel: Hvor stor andel av hundeeiere tror du gjør rent etter bikkja, uavhengig av hvor hunden har opphold seg.

Det var egentlig greit at jeg ikke var på hytta da du ankom med din skadete bikkje. Jeg hadde ikke godkjent opphold inne i hytta. Det hadde blitt andre løsninger. For mange hundeeiere har brudt reglene til at jeg har noen som helst sympati. Og din løsning på ditt problem gjør meg bare mer overbevist om at det ikke er rom for tolkninger av reglene. Det er forbudt med hund inne. Hvorfor reglene er slik, er i den sammenheng uvesentlige. Skal reglene endres, så må det skje på et årsmøte.

Reglene er i grunnen greie. Båndtavang og ingen hunder på hyttene. At jeg tillater hunder inne på skuten, blir ofte brukt i mot meg. Hundeiere sier at det ikke kan være så farlig, fordi det er ikke store forskjellen på å ligge ute i skuten eller inne i hytta. De som ikke liker hunder (og jeg er IKKE en av disse) bruker det også mot meg. Det klages til Stavanger turistforening på at tilsynet er for lemfeldig med hvor hundene kan oppholde seg.

Og hvor mange episoder mener du det trenges for å kunne komme med en mening. Det er dessverre alt for mange som ikke oppfører seg. De få som har greie på hundehold, og det gjelder stor sett eiere av STORE hunder, er i sørgelig mindretall.

Forrige helg var det folk som ikke betalte. Denne helga var det hundeeiere som ikke oppførte seg. Det kom først tre karer med en hund. Den gikk løs, og sauene oppe i lia over hytta var tydelig på vakt. Jeg ga beskjed om at de burde ha hunden i bånd. Det var ikke like enkelt å hanke inn hunden, men omsider fikk de da kontroll på dyret. En liten stund etter, kom det et følge på fem. En av disse gikk og bar på en hund. Hvor lenge de hadde båret på denne vet jeg ikke, men det er første gang en hund er båret inn til hytta. Denne hunden må ha vært forholdsvis ung. Den var heller ikke særlig ”trett”. Da de forsøkte å gå fra bikkja ute i skuten gikk det ikke særlig bra. Den nektet i hvert fall å roe seg. En trøtt hund ligger pal og leer ikke på en lem. Og eieren måtte ligge på en madrass ved siden av hunden for å få denne til å roe seg. Inne i hytta. Med to bikkjer på hytta, ble det selvsagt uro. Jeg kunne høre hundene ut over natta, og var glad for at de var borte i annekset. For å få ro, hadde de andre tatt hunden inn på rommet. Hundeiere er underlige dyr - regler og alminnelig folkeskikk gjelder selvsagt ikke for eieren av et søtt lite husdyr, som nesten er menneske…

Gullgodt. Min sønn bruker uttrykket : som selvdød grevling.... Hva er da verst?

Du kan jo se på turistferja, den går på lørdager. Koster mer og tar lenger tid.

Det er mulig å starte ved Prekestolen, gå til Bratteli, og så ta båten inn fjorden. Problemet er at turen fra Prekestolhytta til Bratteli tar tid - jeg skulle anta opp mot 6 timer. Og ferja går 16:40 fra Bratteli. (NB ikke lørdager.) Jeg ville bestilt plass på ferja. Det blir liten tid til Prekestolen, som også vil ta et par timer. (Det er ikke nødvendig å gå helt tilbake til Prekestolhytta, da stidelet er øverst i Neverdalsskaret.) Overnatting i Lysebotn er helt greit, og det er mulig å bestille drosje opp til Øygardsstølen. Returen til Stavanger kan skje med buss fra Øygardsstølen 16:45. Ruter og informasjon: http://www.stavanger-turistforening.no/article.php?ar_id=28802

Endelig anledning til heiatur i høyden. Denne søndagen ble det tur til Sandvatn. Forrige uke ble det Blåfjellenden to ganger, men denne uka.... Vi ble to. Bernt er i Sverige på sykkeltur. Det var litt yr/regn på ruta oppover. Ved Lortabu var det 8 grader og vind. Litt surt. Vi ble selvsagt varme oppover bakkene i Lysebrekka. Og jakken kom av - for resten av turen. Det var fortsatt fenner på de vanlige plassene, men jeg kan huse noen år med betydelig mer snø så pass tidlig i esongen. Det lå selvsagt en fonn der det lå snø til oktober i fjor, men også denne fonna var liten, og vil sikkert forsvinne omtrent før juli. Det hadde regnet om natta, og det var litt sorpet innover. Det gikk likevel greit. Vi møtte noen som var på vei ned, og stoppet for en liten prat. Vi ventet å møte gjengen fra Blåfjellenden. De skulle ned til Lortabu. Det viste seg at de hadde gått innom Mohidler. De hadde hatt litt problemer med å finne fram, men fant omsider inngangen. Det ble igjen en liten stopp, før vi fortsatte mot hytta. Det var en del mørke skyer rundt oss, men i nord så det ut til å klare opp. Vi spiste og gikk, ikke mer enn en halv time pause. På vei tilbake, kom sola. Det ble en fin tur tilbake. Med trekken bakfra og sola i ansiktet. Temperaturen ble adskillig høyere enn da vi startet. Nå er det fortsatt tungt etter trening og to dager på tur. Selv om turene fredag lørdag er forholdsvis korte, så hjelper det ikke akkurat å jobbe et par timer i tillegg hver dag. Det går heldigvis nedover det siste stykket, og det er enklere og lettere enn å gå opp. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Også denne helga. Det ble heldigvis anledning til en kjapp tur inn til Blåfjellenden også denne helga. Jeg viste at det ville komme folk, og at det sansynligvis ville være kjente. Turistforeningen skulle ha fellestur for 60+. Jeg gjorde rent hjemme, pakket sekken og kom meg avgårde rundt 13:00. Det å pakke sekken er forholdsvis enkelt. Etter så pass mange like turer, trenger jeg i hvert f<ll ikke pakkeliste for å vite hva jeg skal ha med. At jeg likevel glemmer ting, henger selvsagt sammen med fødselsåret. Denne gangen ble ingen ting glemt, men jeg hadde med noen småting til hytta. Rene tørkehåndkle er greit å ha. Det var forholdsvis bra vær. Og mye tørrere i marka enn hva jeg hadde trodd. Det kan ikke ha regnet mye i det siste. Den eldre garde hadde startet en stund før meg. Jeg kunne se sporene, og jeg tok de igjen ett stykke før bakken ned. Det var selvsagt kjentfolk med i følget. Jeg gikk likevel fra gjengen, og stakk ned for å sette på kaffekjelen. De satte pris på både oppvarmet hytte og varm kaffe, med et lite kakestykke som velkomst. Vi instalerte oss på den gamle hytta. Best utsikt og mest koselig... Ut over kvelden kom det en del folk. Det kom to partier (3 + 5) og begge partiene hadde med hund. Den ene hunden sprang fritt omkring. Sauene sto stivt å kikket etter hunden, og var tydelig oppskremt. Jeg ga beskjed om at de ikke kunne ha den løs når det var sauer i heia. Det er båndtvang. Den andre hunden ble båret. Jeg kan ikke tenke meg at turen kunne ha vært for anstrengende, for bikja for vegg i mellom da eieren forsøkte å binde den ute i skuten. Det ble gitt tydelig beskjed om at hunder ikke er tillatt inne i hytta. Det gir ikke poeng å gjette at begge bikjene var inne i hytta den natten - den ene rett innafor døra, da den så avgjort ikke ville roe seg alene. Hundeeiere er underlige dyr - regler og alminnelig folkeskikk gjelder selvsagt ikke for eieren av et søtt lite husdyr, som nesten er menneske... Ikke regn med at jeg har forståelse for at reglene burde endres. Det ble en hyggelig kveld med mye prat om heia og turer. De fleste hadde vært på mange turer, og kjente heia godt. Morgenen ble tradisjonell, med egg og bacon, prat og vask av gulv. Gjengen fra turistforeninggen tok ut tidlig, og jeg var ikke sen jeg heller. Det ble en grei tur over "haugen" tilbake til Hunnedalen. Jeg møtte en utlending på dagstur, og like før Hunnedalen kom saueflokken mot meg. Det var både folk fra Blåfjellenden og Fidjastølen på vei innover med sauer. Olav hadde, i tillegg til Sigmund, også med sønnen som også hadde med sin lille sønn. Den nye genrasjon er i ferd med å overta. Det var en tydelig stolt bestefar på vei innover. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Imponerende hva folk vet. Takk for hjelpen.

Det blomstrer, og noen planter er svært tidlige og blomstrer rett etter snøen er forsvunnet. en av mine favoritter er i så måte Grepplyngen med sine spesielle farger. Det er for meg et skikkelig vårtegn. Men det er også en liten og helst unseelig og sart blomst som dukker opp. Har noen peiling på navn?

Jeg har brukt Norrøna Dovre bukse i mange år. Både sommer og vinter. Jeg blir våt av svette, og det blir klamt i varmt vær, men det er greit kun ha en bukse med. Og aldri trenge å stoppe for å ta på regntøy. Jeg holder til på sørvestlandet, og hos oss regner det - masse. For østlendinger, som ikke vet hva vær er, holder det selvsagt med enklere greier.

I Hunnedalen, som delvis ligger i Agder, er det og et sted som blir kalt bispesetet. Og historen går på at biskopen stoppet her på sin tur fra Stavanger til Telemark, som den gang lå under bispestolen i Stavanger. (Før Agder stjal hele greia, og vi - skikkelige folk - måtte klare oss uten bisp. Dvs bispen holdt til i Kristiansand.)

Som tidligere nevnt, har jeg en tilsvarende sekk, og min sekk er fortsatt i bruk på skiturer. Jeg har også et "vinterlokk" (lue) sivilutgaven av BF, som må være minst 20 år gammel. Blir kun brukt ved spesielle anledninger, som på 17. Mai og når situasjonen krever det. Den vil antakelig falle fra hverandre om den ble vasket, og "står" av seg selv pga salt.

] Det Kjell Iver viser til er muligheten for - automatisk - å få blogginnlegg inn som post på Fjellforum. Det kan skje på to måter. Blogginnlegget kan vises (delvis) under turrapport - eksternt, eller innlegget kan vises som en ordinær post. I det første tilfellet kan vi andre ikke kommentere eller svare, mens i det andre tilfellet opptrer innlegget helt som en ordinær post. Det siste har jeg nå gjort med "Johnsens turlog". Når jeg skriver et innlegg i min blogg, så kommer det automatisk fram som en ordinær post i forumet.

Jeg forsøkte med både Blåfjellenden og Leitesvatnet, begge kom fram på listen, men posten havnet ved "Gjesdal" på kartet : Leitesvatnet, Gjesdal, Norge