REJOHN

Det hadde vært kjekt. Og som du muligens skjønner, så er jeg inne stort sett hver uke. Ser fram til besøk.

Turåret i heia. Det er på tide med en liten oppsummering av året så langt. Bakgrunnen for dette er at jeg ikke tror på flere turer innover heia til før årsskiftet. Alt i alt har jeg hatt 31 overnattinger på Blåfjellenden og i tillegg 5 dagsbesøk. Det har stort sett – nei alltid, vært kjekke turer. Gjennom året har jeg truffet mange kjekke folk. Det har vært noen kvelder med ”den gode samtalen” og med mye latter og moro. Selv i sludd om motvind, som nå i november, er det kjekt å ta turen innover heia. Det er uansett bedre enn å sitte på jobb å glo ut vinduet. Det har i tillegg blitt noen langturer. Over Stutaheia og Strålaus i solskinn er vel verdt å ta med. Opp og ned Fidjadalen er fortsatt en opplevelse. Det har ikke blitt så mange turer fra Blåfjellenden til Flørli dette året, men turen er i hvert fall med på årets oversikt. Den letteste og korteste turen – inn til Børsteinen, er muligens den jeg husker med størst glede. Det å få lov til å ta med barnebarn på tur, er en stor gave. Bør prøves og bør så avgjort forsøkes. I tillegg var jeg igjen hyttevert på Nilsebu en uke. Det ble ikke så mye tur, men til gjengjeld skikkelig hyggelig å få lov til å være sammen med diverse familie medlemmer på en hytte. Det er vanskeliggere å skille fra hverandre alle dagsturene. Det blir en del. De som jeg husker klarest er de jeg har hatt sammen med andre. Turer alene, blir lett glemt, selv om de på sin måte er fine. Jeg kaller ofte disse alene turene for ”treningsturer”. Og det er litt vemodig at nok et turår i heia er over. Det er nå i ettertid jeg får igjen for å ha skrevet noen små notater fra turene. Lettere å huske slik. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Den vinklingen har jeg faktisk ikke tenkt på, men du har selvsagt rett. All reklame er god reklame sies det, og det dekker antakelig også mine små bidrag. Uansett takk for tilbakemeldingen (og ny innsikt.)

Fjellforum kan brukes til så mangt. Før helgen fikk jeg en fin og kjekk hilsen: Hei! Tar meg en tur i morgen med overnatting til Søndag på en av disse hyttene, skal ha med guttungen på 11 og en kompis av han. Hvilken hytte ville du ha gått til da? Erik http://tvergastein.blogspot.com. Og på lørdag dukket ErikH74 opp. Da hadde jeg gått å sett etter folk en stund alt, og trodde at jeg muligens ville bli alene. Han hadde med sønn og kamerat av sønnen. Begge rundt 11. De fant seg fort til rette på hytta. Det ble et trivelig og kjekt møte med fjellforumfolk. som det går frem av henvendelsen var også Sandvatn med i vurderingen om hvor turen skulle gå. Jeg tror det var greit det ble Blåfjellenden denne gangen - det var antakelig mye mer snø og vind på over 900moh. Gutten hadde i hvert fall ikke problemer med å klare turen inn. De var til og med på tur i mørket for å bli litt kjent i området. Kjekt selskap og hyggelig møte.

Novembertur innover heia. Nok en tur til Blåfjellenden. Noen vil muligens si at det må da finnes andre plasser som også er verdt et besøk, men for meg er det som å komme ”hjem”. Og når det blir anledning til å ta av gårde å bli på hytta i to dager, da er det ikke mye tvil om hva jeg foretrekker.Men denne helga skulle jeg bare ta det med ro. Det er sent i sesongen. Det er ikke så veldig mange år at det har vært mulig å ta turen innover i november. Normalt er det både frost og snø på denne tiden, og selv om frosten og snøen forsvinner inne i mellom, kan en aldri være sikker på forholdene. Denne helga var værmeldingen noenlunde klar på at det ikke ville bli mye fros, og derfor forhold til å komme seg innover. I fjor, kom jeg ikke innover etter 21. oktober. Turene innover heia i november kan lett bli våte. Er det opphold og tørt vil det normalt være is og glatt. Denne turen var våt. Og, noe overraskende, det var et par på vei innover fredagen. Jeg hadde nesten trodd at jeg ville bli alene, men så spor i sorpa alt fra start. Egentlig er var forholdene som normalt ved regn. Det lå riktignok en del snø oppover, men nesten ikke noe nede i stien. At det er vinter viser bare på gradestokken. Likevel blir det litt spesielt så sent på året. Noe av dette skyldes nok lyset. Det blir liksom ikke riktig dagslys. Og det lir mot kveld før jeg er nede i hytta. Ikke det at mørket kommer på, men mer at det blir kveldslys. Det hadde ikke vært noen på hytta siden jeg gikk søndag. Det tyder i hvert fall på at sesongen går mot slutt. Lenge etter at det hadde blitt mørkt, men fremdeles med bare rundt 16 grader i hytta, smalt det i døra, og det kom tre karer. De hadde gått fra Hunnedalen etter det hadde blitt mørkt og brukt lykter hele turen. Det er ikke vanskelig å gå i mørket, men det tar tid. Det ble en kveld som vanlig med raddel og prat. Både paret og de tre karene fra Egersund ville til Langavatn og for karene muligens videre til Sandvatn. Det blir en lang dag, om jeg ikke finner på et eller annet. Denne gangen tok jeg en runde på hytta. Vask av vindu og gulv, rydding av hyller og bod, og litt arbeid med bosset, får tiden til å gå. Det kom folk på lørdagen. Vi ble 14 stykk på hytta. Dette er bra så sent. En gjeng på 4 hadde tatt turen over heia fra Flørli. De var svinheldige med været. En kjempetur i sol og nesten vindstille.Søndag var det ikke sol. Det regnet, eller mer presis nede ved hytta regnet det oppe på heia var det sludd. Og det blåste. Nede ved hytta bare litt, men oppe på heia var det skikkelig vind. Vind i mot og sludd, gir sure forhold. Men selv om det både var dårlig vær og antakelig siste turen innover i år, så tok jeg meg i å småsynge på veien mot Hunnedalen. Det er selvsagt mye takket være gode klær, at en tur i så pass surt vær, blir kjekk. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg så ikke ditt innlegg før jeg postet mitt - beklager dobbelt kjøringene..

Jeg holder til i den sørvestlige del av Norge. (Nær Stavanger) Nede i lavlandet er det stort sett nesten ikke snø, og her er det antakelig størst mulighet for fottur i vinterhalvåret. MEN selv her bruker vi normalt ikke heia denne måneden. Og i hvert fall ikke til "langturer" på en uke. Det blir høyst en tur inn og ut til de nærmeste hyttene. Det er bare to valg, vente på snø, eller vente til våren (som kommer - i de laveste heiene - i begynnelsen av juni.) Området har blitt besøkt av en dansk herre, som legger ut foto fra sine turer. Det seneste han har gått i vårt område er oktober. http://www.fjeldvandring.dk/index.html

Du er gal som krasjer med en elg. Fin rapport, det er ikke bare meg som er ute på tur -på beina.

En liten rapport? Hvordan var forholdene, og var det andre på tur?

Det er så vidt jeg vet riktig at Thon ikke sponser drift, men gir tilskudd til nybygg. Men Thon har et eget madrassfond. Det er noe vi som bruker hyttene setter pris på.

?

Denne tråden startet med en henvisning til at TT (Trondhjems Turistforening) ville bygge ny hytte og ble fort en meningsutveksling rundt DNT - se sitatene fra noen av de første postene. Og det er nettopp denne sammenblandingen av hvem som egentlig har ansvaret for saken som blir tatt opp, jeg prøver å få frem. Å rette baker for smed er uttrykket. Om TT bør bygge eller det bør være hytte på dovrefjell - med bakgrunn i reinsdyr, har jeg overhodet ikke kommentert. Men ønsker noen virkelig å påvirke disse spørsmålene skjer det best gjennom å delta på årsmøtene i TT og DNT OA.

DNT har INGEN hytter (så vidt jeg vet). DNT OA har hytter, men det er en turistforening på like linje som Stavanger Turistforening.. Når det gjelder det praktiske ute i naturen - stier, hytter, bruer og liknende, styrer den enkelte forening som de vil. Om denne virksomheten er miljøfiendlig, så må det tas opp med den enkelte forening. Det samme gjelder i de fleste økonomiske spørsmål - den lokale forening bestemmer selv - suverent - over egne midler, og til de som da mener at "turistforeningen" er blitt alt for opptatt av penger - sjekk regnskapet til din lokale forening. Når DNT uttaler seg om verneområder, scooterkjøring, vindmøller og liknende, er det på vegne av alle foreningene, nettopp for å få "tyngde" i uttalesen. At noen anklager DNT for å være miljøfiendlig fordi de har en mening om disse tingene, får så være. Men når det gjelder økonomi, hytter, stier, bruer og tilsvarende. rett bakker og ikke smed. i dette tilfelle den lokale forening. Da er det en ting som gjelder: Møt opp på årsmøtet og stem mot det dere ikke liker.

Her går vindmøllene for fulle mugger. DNT har IKKE hytter og ruter i alle landsdeler og fylker. Hytter og ruter er eid og blir vedlikeholdt av de lokale foreningene, og de vil nok se mørkt på det om DNT begynte å legge seg opp i disse tingene. Derimot EDB,medlemsregister, fjell og vidde og liknende, er samarbeidsprosjekter som er felles gjennom DNT.

Dette vet jeg selvsagt godt, men poblemet er å få nok til alle gjørmehull, og så blir det å prioritere. Noe sorpe er ikke til å unngå.

Merkelig nok tok jeg ikke ditt innlegg som personlig kritikk, antakelig på grunn av at du brukte den nøytrale betegnelsen DNT. Jeg har egentlig sans for synspunktet om at det kan bli for mye tilrettelegging. Problemet er å bli enige om når nok er nok. Vi (uavhengig av vårt personlige standpunkt) kan vanskelig bli enige om alle detaljer på dette nivå. Og da får noen, etter beste evne og etter en vurdering, ta en avgjørelse og stå for denne. Det får i hvert fall ting gjort. Og for all del la sovende bjørn ligge. Å blande vernemyndighetene inn i slike detaljer, garanterer at intet skjer.

Takk for vennlige ord, men for å være ærlig så legger jeg ikke ned arbeidet på hytta for "andre", men for meg selv. Det gir meg mye å kunne være på plassen, og jeg trives overmåte bra på stedet, slik at det ikke føles som "arbeid". Og jeg har ikke vært på de kanter, som bildet er fra. Får nok ta en tur oppover. Når alternativet er å vasse i opptråkket myr, foretrekker jeg planker, selv om det kan se litt voldsomt ut.

Den så jeg ikke komme. (Skulle ønske jeg hadde kunnet komme med den der...) Men ikke desto mindre, noen må vurdere og gjennomføre. Utredninger og komitearbeid gir skjelden resultat.

For det første så er dette ikke DNT, men Stavanger Turistforening. Jeg vet dette er umulig å få inn, men jeg gir likevel ikke opp. For det andre, så ligger det ikke noen formell behandling av tiltakene, så langt jeg vet. Er det nødvendig, så får jeg heller ta straffen. Det blir vel en bot.... Og jeg er litt usikker på hvordan du ser for deg en "godkjenningsordning" slik at tilretteleggingen ikke blir i hytt og pine? Noen som har kunnskaper om de lokale forholdene bør vel - muligens - ha et ord med i laget. I dette tilfellet meg..... (Grunneier er informert, uten merknader fra den kanten).

I forbindelse med at det er et par debatter der DNT får så hatten passer, så drister jeg meg til å legge ut et blogginnlegg fra "Blåfjellenden". Det er ikke alle som er enig i at STF (Stavanger Turistforening) ødelegger miljøet, snarere tvert i mot. Flere små forbedringer på stien mellom Hunnedalen og hytta. Flere gangveier I fjor omtrent på samme tiden (en uke før) hadde jeg en runde der jeg prøvde å legge til rette stien mot Hunnedalen. I år ble det anledning til å få gjort noe mer. Og i tillegg hadde jeg litt bedre grunnlag for å få til brukbare løsninger. Litt rart det der. Erfaring er greit å ha når ting skal gjøres. De sorpehull jeg gikk forbi i fjor har bare blitt dypere og bredere. Det er absolutt behov for å få på plass noen greier som gjør det litt enklere å passere. Og greier var det mulig å produsere på plassen. Under nye hytta ligger det, og lå enda flere, trykkimpregnert material, som er passe tykk til å lage gangveier av. Når det i tillegg er skruer og drill, er det enkelt å få laget noen gangveier som så kan plasseres på strategiske steder. Det tok litt tid før jeg kom i gang. Haugen med planker under nyehytta er stor og de brukbare materialene var selvsagt underst. Men etter mye svette – og litt banning, det er trangt under hytta, kom materialene på plass. Været på lørdag var ikke bra, det både regnet og blåste litt. Litt surt. Men heldigvis var det mulig å arbeide med gangveien innendørs i skuten på gamlehytta. Det tok i grunnen mindre tid en det jeg trodde vil gå med å produsere et antall gangveier. Det tok vesentlig lengre tid og var mye tyngre enn jeg trodde å få de på plass i sorpehullene. Og i tilegg var det siste en heller våt affære. Så nå får vi se om de ligger på plass til våren, og om det er mulig å få produsert opp noen flere gangveier. Plasser å legge disse mangler det i hvert fall ikke. Men det var et hekkans slit å få de på plass.

Hyggelig lesing fra et område jeg bare besøker om sommeren. Medvind og hjemlengsen nedover mot Saurdal må hjelpe godt på farten.

Senhøsttur. Det er litt spesielt å gå innover heia og vite at det lett kan bli en av de siste turene innover for året. Muligens også litt spesielt fordi andre plasser i landet snakker ski og snø, måtte det bli lenge til her. En fottur i slutten av oktober er likevel ingen selvfølge. Det har vært år (senest i fjor) da snøen har lavet ned på denne tiden. Denne fredags ettermiddag var det lite som tydet på at vinteren vil komme. Det var selvsagt høstfarger. Marka er dyp brunrød, det er ikke blader på bjørka og det finnes ikke blomster. En og annen småfugl finnes det nok, men det er ikke mange. Rypa har jeg snaut sett i år. Men opp mot 10 grader og ikke antydning til frost. Og når det i tillegg er forholdsvis tørt, og uten nedbør, må det bli en fin tur. Det var ikke mange bilene på parkeringsplassen. Det var heller ikke spor etter hyttebyen. Jeg regnet nesten med å bli alene. I hvert fall innover heia. Nå har jeg gått turen en del ganger, og denne gangen ble ”som vanlig”. Muligens med unntak i at sekken var litt tyngre enn normalt. Jeg hadde tatt med mat for to dager og litt ekstra. Bestyrerinnen var på tur med venner, og jeg benyttet selvsagt anledningen til å ta noen dager på Blåfjellenden. På hytta var det kaldt ned mot 5 grader, og det tok tid å få den gode varmen. Det er ingen god ide å tørke klærne på kroppen, selv innendørs, når temperaturen er under 5 grader. Det ble kaldt. Fredagskvelden kom det folk. Og ikke så mange, men vi ble 8 til sammen. Og som vanlig ble det til at vi satt i peiskroken og pratet sammen hele gjengen. Det blir trivelige timer av slik. Kan anbefales til alle som mener telt er bedre. Og helt som vanlig var det ro og alle hadde lagt seg i god tid før 11. Lørdagen ble det jobbing. Underlig det der. At manuelt arbeid skal være så forbasket tungt. Det gir respekt for de menneskene som i gamle dager ikke gjorde annet enn å løfte og bære – jobbet. Lørdagskvelden ble jeg alene på hytta. Det er litt spesielt, Det burde liksom komme noen til – lørdag og alt. Men timene går fort i godt selskap med lesestoff, NRK på radio og soduko. Søndagsmorgen var mørk. Jeg hadde lagt meg tidlig og morgenen kom før det egentlig hadde blitt lys. Og det var før jeg korrigerte for vintertid. Egg og bacon smaker godt til frokost selv om jeg spiste i opphøyd ensomhet. Det ble en runde med kost og fille før jeg forlot hytta. Søndagen begynte som omtrent hele lørdagen, med regn. Jeg hadde kledd meg for nedbør, men opp bakken og et stykke innover heia var det opphold. Men vått var det. Det surklet og rant over alt. Bekkene gikk store og ved Fossebekken måtte jeg trekke buksa over skoene. Jeg var nok nede i vannet til over kanten på skoa, men uten å bli våt. Nede ved bilen var klokka ikke blitt 12 en gang (ny tid), og jeg hadde god tid til en sedvanlig stopp på Byrkjedalstunet for te og lapp med rørte jordbær. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Ertersupppa er bedre ( med noen poteter,et par gulrøtter og to pølser). Ellers bruker jeg også "jegergryte".

Burde nok søke ekspert hjelp, men jeg har en liten mistanke om at det ikke hjelper så mye. Dåpsattest med "best før" en gang i forrige århundre er hovedproblemet.

Det virker muligens vannvittig for deg, men er en realitet for meg. Det er nok ikke mulig å reparere gore-tex'en når den slipper vann igjennom, og da er buksa ikke tjenlig i heia. Om det er gramjegre som skal ha skylda, vet jeg ikke, men for min del så stemmer dette ikke. Da hadde jeg ikke kjøpt de samme plaggene gang etter gang. Jeg kjøper samme bukse og jakke (om mulig) gang etter gang, fordi det er best til mitt bruk. (Og jeg har forsøkt en god del forskjellige bukser og jakker,)