Gå til innhold
  • Bli medlem

REJOHN

Blogger
  • Innlegg

    3 715
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    142

Alt skrevet av REJOHN

  1. En skitur. Denne nyheten høre hjemme i avisene og burde komme på TV. Skitur i begynnelsen av desember, er ingen selvfølge for meg, på disse kanter av landet og så tidlig. Men når værgudene velger å strø snø over landskapet, ble en skitur den enkleste muligheten for en lørdagstur. Dekorativt er det, og det ble noen bilder. Værmeldingen var ikke helt klar på hvor, og hvor mye snø det ville komme. Det så en stund ut til at det igjen skulle bli mulig med en tur langs sjøen. Den planen ble bokstavlig lagt på is, lørdags morgen. Det var hvitt, over det hele, og opp mot 15 cm snø. Jeg hadde trodd snøen ville pakke seg i fenner og bare ligge enkelte plasser. Det er oftest slik det går når vi har vind og snø samtidig. Men nei, jeg måtte derfor finne et alternativ til de vanlige turene. Hvor tanken kom fra, vet jeg ikke. Skitur er ikke det første jeg tenker på. Ski er, når sant skal sies, langt nede på listen over foretrukne aktiviteter.Det ble litt hektisk en stund. Litt sånn ”Folk og røvere i Kardemommeby”: Hvor er buksa mi og hvor er skia og stavene? Alt kom på plass i bilen, og det var klar for den første bilturen på vinterføre i år. Det går ikke fort i svingene…. Oppover mot Brekkå viste termometeret minus 8 grader, for oss på sørvestlandet – bikkjekaldt. Men for skifolket må det være topp forhold med minus 6-8 grader, nysnø, vindstille og klar himmel. For meg var det ”brukbart” og det ble noen runder i lysløypa. Det var ikke så mye folk, på den første runden så jeg bare en mann og ble forbiskøytet av en jente. På neste runden var det en del folk i løype. En god del utenlandske, jeg hørte både noen som snakket fransk og andre som snakket engelsk. Jeg hørte bare en med lokal dialekt. Det er nok noen som kikker litt ekstra på meg og lurer på hva en gammel gubbe gjør i snøhaugen, iført ”vanlige” turklær, med smale smørefrie ski, og som bare lusker rundt og rundt i løypa. Etter opp mot 2 ½ time syntes jeg det fikk klare seg. Av erfaring vet jeg at det blir litt stive bein dagen etter årets første skitur. Men selv om turen gikk med planker på beina, var været og forholdene så pass bra at det må sies å ha vært en fin tur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden
  2. Jeg misforstår med vilje her, for å sette saken litt på spissen. For noen av oss, ganske få og sikkert langt i mellom, kan slike uttaleser virke en smule, men bare en svært liten smule, egoistiske. Det er ennå ikke en menneskerett å få heia, fjellet eller skogen for seg selv, og med tanke på hvor mange som bruker de T-merkede stiene i forhold til antall teltere (i mitt område) så er det også ørlite, men bare ørlite, elitistisk. Teltere (og andre supermennesker) er ikke mye bedre - bare litt - enn andre, og bør muligens, eller kansje ikke, dele heia, fjellet eller skogen med andre?
  3. Betydningen av "flink" i en del sammenhenger kan vel muligens oversettes med "beste gutt/jente i klassen". (ikke helt "streber", men opptatt av gjøre overordnede/lærere tilfreds.) Jeg har ikke lest boka, så denne kommentaren trenger ikke å passe helt.
  4. Det målet er nådd. Hvordan? Startet for fullt og har siden bare gitt på mer og mer.... Treningsopplegg: 20 år med tur to ganger i uka, med sekk gir antakelig godt nok grunnlag.
  5. Da har jeg kjøpt brukt utstyr.
  6. Jeg tok en liten titt på fødselsattestn - utgått på dato.... Jeg har en hauggammel GPS, men fikk aldri til å bruke "djevelskapen", og må derfor eventuelt tegne for hånd. Forsøkte ogå å ta en "kopi" av stedet fra Norgeskart.no, uten å få det til. Men går du inn på Norgeskartet.no og ser Gannsfjorden (mellom Stavanger og Sandnes, så ligger fjellet på nordsiden, Og stien er tegnet inn.
  7. Hvordan andre bruker sine "surt ervervede", legger jeg meg ikke bort i. Jeg synes det er kjekt å handle utstyr. Det blir mest (mye) nytt, men det hender jeg også finner noe brukt. Og da blir spørsmålet, er et reinskinn brukt eller nytt?
  8. Det er avhengig av kjønn, alder og grad av trening, og i tillegg er det individuelt. Det er en del som mener det er mulig å bære hele fjell. Sekker på 35 til 40 kilo. Og de har sikkert rett. Men behagelig eller kjekt er det ikke. 25kilo er min grense for å bevege meg med sekk, og da går det ikke fort, og det blir tungt. 15til 20 kilo er adskillig bedre. Med telt og greier på alene tur blir sekken ca 20 kilo. På tur mellom hytter er sekken opp mot 12-15 kilo.
  9. Bestilt bok, utskrift av bloggen "Blåfjellenden", så vidt over 500,- for en god del sider. http://blog2print.sharedbook.com/blogworld/printmyblog/index.html Det er vel mulig å få bok ut av det meste...
  10. Ja jeg syntes det var litt rart, og det bekrefter du. Vinden må hå kommet i råser, og ikke jevnt. Litt rart fordi det ble meldte om sterk vind egentlig.
  11. Treningstur Denne helga så det lenge ut som om det skulle bli mulig med en tur til Bynuten. Det var bra værmelding og på lørdagsmorgenen var det nesten sol. Det som ikke stemte var temperaturen – ned mot null. Jeg pakket sekken og tok ut på ”normal”tid. På vei innover mot Sandnes var det snerk på pyttene, og temperaturen datt til ned mot null. Å gå alene oppover fra omtrent 300 moh til nesten 700 moh med frost, er ikke noe jeg setter pris på. Jeg ser at andre gjør slike ”stunt”, men har selv hatt for mange spektakulære fall og nestenulykker til å synes at det blir særlig morsomt. Det ble en tur rundt Lifjell. Her nede ved sjøen og inne i skogen var det ikke frost. Det var heller ikke frost på toppen. Helt øverst var det nok ikke langt fra null, og det virket som om temperaturen var på nedadgående. Det var selvsagt ikke andre ute og gikk. Det var noen biler ved Dale, men ikke spor utover. Det ble etter hvert sol og gode forhold. Turen gikk i sin helhet i skjortearmene, og det er egentlig bra i slutten av november. Men nede ved sjøen er svabergene svinglatte. Jeg vet ikke hva det kommer av, men på vinteren er svabergene mer glatte enn om sommeren. Er det tørt, henger alt, men på de glatte flatene utover, er det omtrent skøyteis, og spinnglatt. For ikke å snakke om plankene som er lagt ut i myra enkelte plasser. Turen rundt Lifjell alene blir en ”treningstur” . Utover langs sjøen er det småbakket, naturlig kortintervall. Det hender jeg gir på litt for mye her og det straffer seg som regel i den lange bakken opp mot toppen. Det å starte med syre i beina er en utfordring av og til. Denne gangen holdt jeg igjen, men tok til gjengjeld litt mer i, oppover den lange bakken. Det er enkelte lette partier i bakken, men det går stort sett jamnt oppover. Likevel blir det litt langintervall. Et par plasser er det mer klyving enn gåing, og der kommer nok pulsen helt opp i topp. Nå ja, trening må til. På toppen var det ikke et menneske. Jeg traff heller ingen på veien nedover bakkene mot Dale. En ensom, men fin tur. Søndagstur Det var ikke mulig å ta en langtur på søndagen. Gamle mødre må feires, og vi ventet opp mot 30 gjester. Bestyrerinnen hadde en dyp rynke i pannen, og syntes ikke det var stas at vi skulle bruke hele formiddagen på tur- det kom tross alt en del folk…. Men som tidligere nevnt, sosiale forpliktelse kan da umulig ha høyere prioritet enn søndagsturen. Broderen tok kontakt og vi ble enige om en tur rundt Lifjell ville være mulig. (Han med familie skulle være gjester…) Vi startet litt tidligere enn normalt, og kom til Dale samtidig. Det var bare et par biler på parkeringsplassen. Det var spor utover, men ikke etter stidelet mot Øksendal/Revesdal. Ute i henget langs sjøen ble vi forbisprunget av en kar. Skulle ønske vi kunne holde et slik tempo, men vi var også enige om at det lett kan gå galt i en slik fart. Nå kom karen i mot etter en stund, uten å ha vært nedpå. Det går helst godt. Det gikk i jevnt tempo utover og opp de første kneikene i den lange bakken. Ett stykke oppe i baken gikk vi på ansatt i STF, og fikk en god drøs om hytter, turer og hei. I tillegg fikk vi en liten runde på hvordan STF ser på Lyses planer om kraftgate tvers gjennom det terrenget vi sto i. Her er STF tross alt eiere, og det virker for meg helt utrolig at Lyse skal få anledning til å ødelegge et turterreng i midten av Sandnes, og ikke minst noe av det nærmeste turterreng for folk fra Stavanger. Det ville ikke være mulig å få en slik rasering av turterreng godkjent særlig mange andre plasser. Her må noe gjøres. Det ble som vanlig en kjapp stopp på toppen for litt drikke og en rask titt på utsikten. Det var meldt om sterk vind, men denne dagen var det ikke mye bevegelse i lufta, selv øverst. Liten bris vil jeg bedømme det til. Nedover bakken mot Dale møtte vi en del folk som var på vei opp mot toppen. I det fine været var det ikke underlig. En fin søndagstur, og når turen også går i et radig tempo, på tross av at vi hadde fått tid til en del runder om forskjellige emner, må vi være godt fornøyd. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden
  12. En god tur, det der. Bra vær og ikke nedbør gjør det lettere. Vi kunne se bort på ditt turområde fra Lifjell
  13. Jeg hadde litt av den samme situasjonen. Planen var Bynuten, men da jeg kjørte innover mot Sandnes, viste termometeret null grader, og det lå sterk på pyttene. Det ble en treningstur rundt Lifjell. Og fra toppen kunne det se ut som om det var noe hvitt og ubehagelig oppover mot toppen på Bynuten.
  14. Jeg har faktisk tenkt at det burde bli en tur til Prekestolen en søndag. Denne søndagen går det dessverre ikke. Jeg kan ikke tenke meg at det er like mange i stien som midt på sommeren. Du blir likevel ikke alene. Værmeldingen ser bra ut. Det er bare å ønske god tur.
  15. Jeg er helt sikker på at billige klær er godt brukende, men i de meget få situasjonene med maksimalt dårlig vær, har jeg vært glad for å ha opp mot det dyreste som kan skaffes. Og som nevnt noen ganger, jeg tror dette også er avhengig av geografi - her vest er det lettere å forsvare dyre gore-tex klær. Det er mer vær....
  16. Takk for innspillet. Det er mulig at det blir for "privat", men det hadde vært morro å flagge de dagene jeg var inne. Vi får se...
  17. Jeg har "ønsket" meg flaggstang på Blåfjellenden, men jeg tror ikke det blir med vimpel hengende ute hele året, nei.
  18. Takk Fra 65års alderen er lite sikkert, og jeg tar hver tur som en gave.
  19. Fra Hunnedalen og til Blåfjellenden bli det merket løype til vinterferien. Det bli ikke merket videre opp til Langavatn. Årsaken er snøskredfare. Jeg har aldri vært med på at det har gått farlige snøskred i Blåstøldalen, men lenger oppe mot Rundevatn, kan det nok komme et og annet skred. Det er likevel vanlig at det kommer folk ned dalen fra Langavatn til Blåfjellenden gjennom vinteren.
  20. Takk for i år. Da står desember for døren med alt det medfører av ståk og stress. Det er selvsagt fortsatt mulig å komme seg inn til Blåfjellenden, men for min del må det vente til det er skiføre. Jeg pleier normalt ikke å være inne på hytta i desember (ikke alltid i november en gang), og første skituren blir om regel i slutten av januar. Det er folk innover, men ikke mange. Pinnekjøttgjengen som er innover første helg i desember, holder sikker fortsatt ut. Om det blir besøk i julen, gjenstår å se. Det er ikke alltid været tillater å komme innover (eller tilbake). Selv i februar, med sola litt høyere på himmelen og dermed varme inn vinduene, kan temperaturen inne i hytta være godt under null ved ankomst. Da tar det tid å få varmen i hytta. Og sengene med dyne og pute er steinkalde. Jeg tror det beste er å ha med sovepose om noen tar innover. I desember og januar, kan det sikkert være ennå kaldere, og mørkere. Det er ikke mye sol som når ned til hytta midt på vinteren. Og det er muligens tid for et lite tilbakeblikk på året som har gått. Vinteren 2013 var skikkelig bra. Med mye godt turvær. Jeg var innover på ski første gangen i slutten av februar. Og kom meg inn til hytta totalt 5-6 ganger gjennom vintersesongen. Det som huskes best er betongføret. Jeg tror det ble å gå på beina ned deler av bakken hver gang. Det går kjappest, og det er også mindre sannsynlig at eggene knuser, om bakken tas på beina. Påsken var fantastisk, med et strålende vær og nok snø. Og så må det tas med at vi serverte 40 komlemiddager på skjærtorsdag. Sommersesongen startet i slutten av mai. Litt tidligere en ”normalt”. Været i sommer var også bedre enn året før, som omtrent regnet bort. Det var nedbør sommeren 2013, men også mange gode, tørre og solrike dager. Men det ble ikke mye bading. Som vanlig var det en god del utlendinger innom hytta. Litt mer besøk enn før fra gamle østblokkland. Og ikke alle disse besøkende har helt peiling på ”det norske systemet”, men ønsker normalt å gjøre tingene mest mulig riktig. Som alltid kommer det en hel del besøkende til Blåfjellenden, som er på sin første fjelltur. Det er både kjekt og inspirerende å ta i mot slike folk. Mye på grunn av at det gir anledning til å ta fram gode minner fra min egen første tur til hytta. Jeg håper de fleste får tilsvarende gode minner fra sin tur. Og det er alltid svært hyggelig å få besøk av folk jeg har truffet tidligere. Dette året har det blitt en del. Og takk for det. Det gir ofte hyggelige kvelder og stunder på hytta. Høsten ble lang. Siste turen innover var i begynnelsen av november. Litt trist og vemodig å stå på terrassen, se utover Fidjadalen og ta farvel med hytta for året 2013. (Med lua i hånden. Det må skje i høytidlige former.) Et år er gått. Sola snur om ikke så lenge, og det vil igjen gå mot lysere tider. Og forhåpentlig et nytt år på Blåfjellenden.
  21. Ikke mye julestemning nei. Men det hadd vært enda kjekkere å kunne tatt en fjelltur. Noen klarer det på tross av frost og glatte... Ikke noe for meg.
  22. Med vind og sol i ansiktet. Å vokne opp til frost og litt snø/haggel på bakken var ikke min plan. Ikke engang YR hadde nevnt noe om frost og langt mindre sagt noe om nedbør. Men slik var det nå denne morgenen. Planen var nok en gang å ta en tur i høyden. Plan B, var en runde rundt Lifjell. Slik ble det heller ikke. Etter å ha hentet broderen, satte vi kursen mot høgjæren, men valgte å ta 44 utover jæren. Ved avkjørselen til Hå gamle prestegård ble det tatt en kjapp sjefsbeslutning og en krapp sving ned mot stranden. Og denne dagen var det så avgjort rette besluttning. En tur langs kongeveien med sol i ansiktet og vinden bakfra i slutten av november kan umulig være feil.Nå blåste det litt fra starten, og det ble kaldt i trekken. Vi startet derfor med fleece. Den ble fort våt i ryggen. Det var ikke hardt i bakken nede ved sjøen, men det var ikke langt fra sjøen før det var frost i bakken. Og det tinte ikke så veldig mye i løpet av turen. Nå er det egentlig greit med frost. Det er noen myrsøkk, og tråkkes det igjennom så er myra nærmest bunnløs. Enkelte plasser blir det litt ”Petere Pan” opplegg – kun lette tanker. Det er enkelt å forstå at slike myrer, med et tynt lag av grass, blir kalt ”dinså”. Her ute langs sjøen er det fortsatt grønne marker. Sauene er også ute på marka, og det er mulig fortsatt å finne blomster, bare hestehov og hvitkløver, men…..I le for vinden, med sol i ansiktet ble det egentlig for varmt til å ha på jakke, men det fikk heller bli svettevåte klær, for øverst oppe på Komedelen var det kalt. Men det er helt greit å ha en tur i slutten av november der teperaturen minner om varmere årstider, selv om det bare blir sånn litt inne i mellom. Turen fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård og tilbake er nærmer 9-10 km hver vei, med andre ord en respektabel søndagstur. (Nesten uten bakker, men la nå det forbli en hemmelighet.) Det blir varmt under beina på de første turen, og normalt blir vi også temmelig tunge og stive i beina. Det går over med øvelse.Likevel ønsker vi helst turer i høyden, selv gjennom vinteren. Denne søndagen var det likevel riktig med en tur langs sjøen, med sol og varme. Så får andre kose seg med snø. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden
  23. Synesvarden (egentlig fra Tofvdal til Synesvarden, Holmavatn og til steinkjerringå med retur) var planen, men vi valgte "sjøen". Hvordan var forholdene? Mye vind og kaldt? Mye folk? Og ikke minst, var det mye is, mao glatt.
  24. Første vintertur rundt Lifjell denne vinteren. Hvem inne i granskauen – nei, mer korrekt inne fåreskogen, fant på å la det ligge is og litt haggel igjen inne i skogen? Vintersesongen er i gang.Planen var en kjapp tur på lørdagen. Jeg vurderte selvsagt også lengre turer, men fant ut at det nok fortsatt ville passe med en kort. Og på vei inn mot Sandnes , var det is langs veien og fortsatt litt snø/haggel i hagenene langs veien. Det var sikkert ennå mer oppe i høyden. Godt at jeg bestemte meg for en tur nede i lavlandet. Inne i skogen var det bra forholde – et stykke. Lenger ute langs sjøen var det is i stien og glatt enkelte plasser. Det ble å gå forsiktig. Det var selvsagt ikke andre på tur utover, selv om det var spor i sorpa, jog tror helst sporene var fra fredagen. Da var det bra vær. Denne dagen var det helst overskyet og litt yr i lufta. Ikke så mye at det var neødvendig med jakke, men såpass at det lå som et lag utenpå skjorta. Det var rundt 3-4 grader nede ved sjøen og det kan ikke ha vært langt fra null øverst. Jeg var litt på vakt om det skulle begynne å fryse på. Litt underlig å se sol inne i byen, mens det omtrent samtidig var tett tåke oppe på toppen. En dag med skiftende vær. Det var en blanding av is og sorpe i stien. Glatt var det uansett. Det ble litt forsiktig klatring enkelte plasser. Jeg synes det gikk greit opp bakken. Pulsen kom nok opp mot syregrensen, det vil antgakelig kjennes senere. Men det er kjekt å kjenne at kroppen fungerer av og til. Og dette takket være noen små gule greier jeg fikk av en bekjent innen helsevesenet. Fabelaktig hva slike små greie gjør med det som kjennes vondt, og fører til forsiktige bevegelser.Og best av alt, det ble ikke verre utover dagen og kvelden……. Utover fra toppen sprang det forbi en kar. Jeg så det var folk ute på toppen, men jeg tok bare en kort saftpause før jeg fortasse nedover . I ”den fordømte bakken” (opp av Øksendal til skaret over Dalevann) var det for første gang i år, is på pytene. Jeg håper det blir lite is og snø denne vinter sesongen.Nedover bakkenene inne skogen var forholdene sikkelig bra, tørr sti, ikke nedbør og adskillig varmere enn på snaue fjellet. En fin avslutning på en vanlig vintertur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden
      • 2
      • Liker
  25. Jeg er alltid interesser i å lese flere turrapporter fra vårt område (og andre plasser), Så skriv gjerne flere rapporter. Hvorfor ikke starte en blogg, og få postene på bloggen linket automatisk direkte inn til Fjellforum (og lenke inn på veggen på Facebook om det er av interesse). Det gir noen fordeler å ha en blogg (her snakker jeg av erfaring) Det er enkelt å skrive inn på bloggen. Det er enkelt å dele med andre - send adressen, eller de kan søke på nøkkelord. Du har alle rapportene på en plass, og i rekkefølge - det er mulig å søke i bloggen. Det er enkelt å få en utskift (bok) av bloggen. (Jeg var imponert over resultatet - ikke innholdet, men produktet.) Du får delt bildene dine med andre. (mine blir ellers bare liggende på hard-disken.) (en liten advarsel - ikke vent tusenvis av lesere på bloggen din sånn i utgangspunktet.)
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.