REJOHN

Er dette til erstatning for fotturer, eller kommer det i tillegg?

Treningstur som ikke ble så ensom likevel. Med det været som ble meldt, ville det nok en gang passe med en tur rundt Li. Hva kommer det av at yr og storm ikke skjønner at det passer best med noenlunde greit vær i helgen. Skuffelsen over været er ikke større enn at det selvsagt måtte bli tur. Ikke mye regn, men sånn litt hele veien lød værmeldingen. Og selvsagt vind. Ikke over kuling, men…. Og jeg var nok ikke den eneste som hadde sjekket været denne morgenen. Det var bare en bil uten om min på Dale. Og jeg traff en kar i første bakken som også bruker området til trening. Vi har truffet hverandre noen ganger. Og veksler som regel noen ord. Han hadde kommet ned Øksendal/Revesdal. Men det var ikke et spor utover langs sjøen. Med vinden bakfra, blir det jo egentlig greit. For virkelig å kjenne at det fortsatt ikke er verken vår eller sommer, tok jeg av jakken. Jeg blir jo like våt om jakken er på eller av når det bare drypper. Det ble kaldt der vinden fikk takk. Sjøen gikk jo tross alt hvit. Og, selvsagt, etter en stund måtte jeg krype til korset og hive på jakken igjen. En bil på Dale, og en kar i mot, det ville bli en ensom tur rundt. Ved Bjorhabn, luktet det bål. Og det gikk tre karer utover. De hadde overnattet og var på vei rundt. Karene var utenlandske, det var bare en som pratet. Og det gikk ikke helt greit. Med tunge sekker går det normalt noe roligere enn med lett sekk – som min. De hadde ikke helt greie på hvor lang turen rundt var, og ble litt overrasket over at jeg trodde de ville bruke 4-5 timer. Jeg tror de oppfattet tidsangivelsen som for hele turen, mens jeg mente fra der vi sto…. Nå ja, jeg har tatt feil før. Jeg kjente lukt av bål lenger ute også. Det var spor flere plasser, men jeg så ingen andre. Det var i hvert fall ensomt på toppen, og jeg så ikke en kjeft før nesten helt nede. En jogger i godt driv oppover bakkene. Denne gangen tok jeg det med ro ut på stien, etter å ha jogget ned de siste bakkene. Jeg trenger ikke akkurat å stupe inn i steinrøysa hver gang. Og helt ned kom det et par i mot. Han svensk og hun norsk. Det var utlendinger på tur denne lørdagen. De lurte på hvor stien mot toppen var, og hvilken tur som var lettest. Siden de sto midt i stien opp mot Dalevann og like ved et skilt med ”Dalevann”, foreslo jeg den ruten. Våte og fuktige turer tar tid. Undres på om det bør innføres merknad tilsvarende den de har i ”Top Gear” med wet. Turen var så avgjort våt. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg fant et bilde som er fra omtrent samme plassen og tatt i samme retning som ditt bilde fra forrige post. Ditt bilde er tatt noen få meter lenger nede langs veien. Jeg er ikke helt sikker på hvor det siste bildet er tatt, men det bildet mener jeg er tatt litt lenger inne på stien, etter Tverrvannet og oppe i høyden over Hogganvannet., rett før en liten kneik ned mot Hganvvannet. Retningen her er mer rett øst.

Veien videre fra demningen og mot Vassleia, er utbedret, og i dag nesten kjørbar...(stien mot Blåfjellenden går her) (Og er du sikker på at bildet ikke er på denne veien, mao tatt langs stora Flørlivann. For meg ser det ut som om bildet er tatt noen hundre meter fra der du kommer inn på denne veien - på vei mot Flørli og du ser nordøst mot demningen og Kubbetjørn.)

Da er det store muligheter for at vi har snakket sammen på kaien en eller annen gang. Jeg komme normalt ned stien en to tre ganger i løpet av sesongen.

Det er Blåfjellenden og Langavatn som ligger i andre "enden" av stiene som går fra toppen av trappa. På Blåfjellenden har jeg hatt mange gode diskusjoner rundt antall trinn i trappa. Her har vi til nå ikke blitt enige, og blir det vel aldri... Men tallet er høyere enn 4444, om ikke så mange som 4527, da tror jeg "alt" blir talt. (Det mest vanlige tallet er rundt 4470-4480.)

Jeg jobber for de som selger mat til STF og har tilsyn på en ubetjent hytte. I krysningspunktet mellom jobb og hobby har jeg hatt litt med proviantspørsmålet å gjøre. STF har brukt leverandørens liste over mest solgte artikler innen de forskjellige kategorier for å finne det beste utvalget. Jeg har også hatt kontakt med produsent/leverandør for å sjekke hvordan de forskjellige produktene tåler lagring (ut over "best før" dato). Ingen av de produktene som ligger i provianthyllene skal være "farlige", selv om de går over dato. næringsinnholdet kan bli noe redusert, og smaken ikke alltid optimal, men ikke dårlig. joika eller kjøttkaker som har overvintret noen år, blir kornete og sausen trenger litt hjelp. De mister også noe smak.

Det var faktisk din rapport som gjorde turen aktuell. Vi var også enige om at turen kan tas flere ganger, om vinteren, i vind. Så mange takk.

Skog? Skog? jeg så bare trær.

Jeg har selvsagt ingen baktanke med å laste opp bilde av nyplukkede hageblomster. Det er bare for å understreke at våren er på vei, og at noen (bestyrerinnen) alt har begynt å sjekke hagen. Men siden dette gjelder friluftsliv, har andre sett vårtegn?

Du er ikke alene om å være ubeskjeden. Vi er en del bloggere som faktisk får lastet opp vår blogg som innlegg direkte på Fjellforum. sjekk noen gamle tråder. og forresten: velkommen til forumet.

Sukker og hvetemel i sekken i regn. Jeg håper de var bedre innpakket enn huset...

Reservetur Det var hverken frost eller snø søndagsmorgen. Det var utsikter til en bra tur. Yr nevnte noe om vind, og muligheter for nedbør, men bare oppe i bris og helst lite nedbør. Broderen ringte som vanlig, og vi fikk avtalte en tur på høgjæren. Han sliter med noen knær som ikke helt er enige i langturer og som han helst vil spare til sommeren. Og han mente en tur på gode stier ville gjøre nettopp det, spare knærne. Og det så bra ut på vei oppover, men på det siste stykket opp mot Topfdal, var det noe vemmelig hvitt som lå strødd ute i terrenget. Og det blåste. Og det for noen dråper i lufta. Vi tok på klær, og slengte sekken på ryggen, og vasset forsiktig oppover stien mot litla Synesvarden. Det tok ikke lang tid før vi begge var enige om at det ikke var videre smart å vasse i snø med glatt underlag, om hensikten var å spare knær. Oppe i bakken ble det helt om og ned til bilen. Vi diskuterte selvsagt hva vi da skulle gjøre. En tur rundt Lifjell ville være mulig, men med kjøring så ville det totalt bli litt for lang tid. Jeg hadde lest en turrapport på nettet fra Bjødnalia – Urådalen. Vi ville omtrent kjøre forbi Sælandsskogen der turen starter. Eneste minus med turen er at den ikke er særlig lang. Det er riktig nok mer enn 20 år siden jeg var på de kanter, men husker fortsatt turen som kort. I Sælandsskogen var vi alene på parkeringsplassen. Det regnet lett, men inne i skogen var det ikke antydning til vind. Her var det små om noen hindringer for en søndagstur. Første del av turen går på god sti. Oppover Urådalen, gjennom eikeskogen, er det også god sti. Det var bare det at stien for en del lå under vann. Det ble å klatre i ura enkelte deler av stien. I tillegg til at deler av stien var i bunn i elva, var også steinen skikkelig sleipe. Det var ikke mulig å stole på at skoen hang på toppen. Våt is er muligens sleipere, men jeg er ikke helt sikker. Det tok derfor tid oppover mot Bjødnali. Vi benyttet også anledningen til å prøve oss som fotografer. Det ble tatt noen bilder. Regnet holdt opp og vi kunne ta av jakkene. Det gir en liten smak av vår å kunne gå i skjortearmene. I sol og varme må turen oppover Urådalen være skikkelig fin. Her står eikeskogen tett, og den har urskogpreg. Helst litt trolsk. Det hadde tydelig regnet god den siste tiden og elva gikk stri. I de små fossefallene, var støyen opp mot godstog styrke – ikke ekspresstog, men noe lavere. Og da vi kom opp mot Bjødnali og skulle krysse elva, viste det seg at brua lå på skakke midt i elva. Det ville ikke være mulig å krysse her uten å vasse. Og elva gikk hvit. Vi tok over myrene oppover. På bøene ved garden var det grønnskjær i graset, men fortsatt is på vannet. Typiske vårtegn. Og det er da hyggelig med en vårtur i midten av februar. Vi tok en liten pause ved garden, og fortsatte så mot bilen. Men først en bakke opp, på god sti og med god fart. Nede i dalen ble det en liten svipptur oppe på veien før vi igjen tok ned til elva og skogen. Her så vi endelig spor av folk, og det kom faktisk en kar i mot. Og broderen hadde et fall. Etter å ha gått forsiktig i et par timer, og er så nær bilen at vi omtrent ser den, da svikter konsentrasjonen. Plask i dammen – langflat. Heldigvis uten skader. En kort men kjekk tur. I et terreng jeg ikke hadde sett på noen ti-år. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Våt treningstur, men ikke mye vind. Lørdag morgen, og som vanlig må det bli en tur, men hvor. Det første som sjekkes er været. Yr har en vond dag, og nevner noe om mye regn og vind. Når det i tillegg ikke er så veldig mange grader, frister det med varm kakao og fyr på peisen. Men ikke lenge. Litt ut på morgenen kommer fjernsynet på og stua blir full av bråk. Jeg tror det foregår et eller annet borte i Russland. Og det må være virkelig viktig, for alle roper og skriker i fistel. Så avgjort ikke en plass å tilbringe en vanlig turdag. Det er ikke vanskelig å igjen bestemme en tur rundt Li. Det er i hvert fall en grei runde og turen tar så pass lang tid at den kjennes i beina. På Dale var det, som vanlig på lørdager, folk og bikkjer. Redningshundene i regionen blir trent i dette terrenget. Alt fra start ble det klart at det ville bli en ny våt tur. Ikke det at det regnet så mye, men mer sånn evig pisseregn. Litt hele veien. Med vinden i ryggen, som forresten ikke var særlig sterk nede ved sjøen, var det mulig å ha jakken oppe. Det hjelper litt, og holder meg tørr litt lenger enn det første kvarteret. Jeg forsøkte å gå uten ”lokket”, men etter å ha blitt skikkelig våt et par ganger der jeg tok oppe i noen einere, ble ”lokket” på resten av turen. Det kom to damer/jenter i mot rett oppe i henget. De hadde alt vært på toppen. De må ha startet tidlig – godt gjort. Ellers var det ikke mange ute å gikk. Jeg så ferske spor oppover bakken fra bymarka. Og jrg trodde nok jeg ville se folkene i det jeg kom opp mot toppen. Der tok jeg litt feil, og tok de ikke igjen før i bakken ned mot Øksendal. Det var bare så vidt jeg hilste i det jeg for forbi i bakken. Det var fortsatt litt is enkelte plasser, men i forhold til tidligere turer, så var det omtrent bart. Jeg kneppet jakken og tok op hetta nede i henget. Det var ikke mye vind ned i lia, jeg regnet muligens med at den ville bli sterkere lengre oppe. Her tok både jeg og Yr feil. Det har skjedd en del ganger at yr har meldt vind uten at det egentlig har vært så sterk vind som de meldte. Erfaringen er, at turen rundt Li er mulig nesten uansett hvor mye vind som meldes. Merkelig med regnet – i pytter og som renner over alt. Etter en stund blir det liksom en del av turen. Det skal bare være slik, og er ikke plagsomt. Går det virkelig å synes at vått og fuktig vær, våte og fuktige klær er ”normalen” og nesten greit? Det tar tid i regn. Det er ikke å komme fra. Denne gangen forsøkte jeg å holde tempo oppe. Det var ikke særlig vellykket, men turen gikk da 5 minutter fortere enn det jeg har gått tidligere i år. Nå er det snart på tide å få tørre fine forhold for å kunne finne ut hvor mye senere det virkelig går enn tidligere år. Antakelig hele 4-5 minutter. Jeg var fornøyd både med turen og forholden da jeg endelig var tilbake til bilen. Og som alltid, det hadde jo vært en fin tur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Det tror jeg ikke det er fare for, derimot helt sikkert. det er ikke helt unormalt med skiføre til rundt 1. Juli.

Her skal jeg ikke bli påståelig i det hele tatt, det kan meget godt være at kalori inntaket bare er 3500, men selv om det går så pass ned vil det ikke bli særlig mer sannsynlig med en NPL uten etterfylling. Svalbard på langs beregner 6000 til 8000 kalorier pr døgn. Da virker det ikke helt usannsynlig mrd et forbruk opp mot 5000 5500 på sommeren. Tenk på den sekken som skal bæres.....

Se litt på tallene. I følge et annet innlegg her, så har den britiske arme god greie på kaloribehov for soldater i felt, og beregnet dette til opp mot 7000 kalorier pr dag (i gamledager, med kun føtter til transport.) La oss like godt bruke dette tallet da det gjør regnestykket enkelt om vi samtidig beregner 7000 kalorier pr kilo i fett. Mao du må ha med på kroppen eller i sekken ca et kilo pr dag. Om du mener det er mulig å samle, fiske og jakte tilstrekkelig, så sjekk kaloriinnholdet på bær og fisk. (Nå kan det sikker finnes mange feil og andre ting som det bør tas hensyn til i mitt regnestykke, men la oss gjøre det enkelt...)

Det er nok hensynet til den hardt kritiserte "fortjenesten" som først og fremst gjør utslaget. Det er ikke mye å tjene på overnattingene. Her er prisene nesten som på selvbetjente og ubetjente hytter. Ansatte er dyrt. Og for å komme sånn noenlunde i balanse, må de selge mat. (Det kan være at det henger litt igjen fra gammelt av, da bestyreren holdt maten, og fikk fortjenesten (som eneste lønn))

Uten at jeg helt skal gå god for det, så er kalvegodt "bedre" enn andre. Kontrollen er i hvertfall bedre. Det er ingen eller lite kontroll med det som selges av proteintilskudd rundt om kring. Spis kalvegodt, det er tryggest og like bra.

Om du virkelig tror du trenger tilskudd av proteiner, bruk "Kalvegodt" fra Felleskjøpet. Da har du i hvert fall sånn noenlunde peiling på hva du får i deg...

Ikke helt alle... Både Norrøna Svalbard og Dove er romslige og har klaff over glidelåsen. (Svalbard er så pass stor at jeg måtte gå ned en størrelse.) Og i helgen fikk min Dovre jakke (og bukse) skikkelig vise seg. Stiv kuling, null grader og regns/sludd. Jeg var nesten tørr etter to tre timer. (Men det kom nok av at jeg ikke svettet like mye som vanlig - gikk helst og var kald.)

Nå er det nok ikke særlig stor forskjell om det brukes det ene eller det andre - det er transporten inn av sengetøy, ved, lys og annet "forbruksmateriell" samt nye ting, som utgjør hovedparten av volum og vekt. Retur er det totalt mindre av uansett. Til min hytte med 1500 overnattinger går det med 12-15 gassflasker 7-800 stearinlys og 8-9 baller toalettpapir, samt vaskemidler, koster/børster, sengetøy og diverse, men selv dette blir lite i forhold til alle sekkene med ved.)

Hva fremtiden vil bringe, betyr ikke så mye for oss som har fremtiden bak oss, og bare seiler nedadbakke. I mitt område er det proviant på alle "fjell"hyttene. (De som ligger lengst inne i heia.) Det er hytten som ligger nær vei (2-4 timer gangavstand) og med besøk på opp mot 1000 pr år som er problemet. Besøket på "min" hytte er rundt 1500 - med 24 sengeplasser. På fjellhyttene bir det da et spørsmål om STF skal selge proviant til teltere. Og med det svinnet som jeg - tror - det vil være på Realposer, vil det bli ren subsidiering av telterne. Helt OT : Det er på STF's hytter også bokser med erter/gulrøtter å få kjøpt. En slik til Joika/kjøttkaker gjør susen. Det blir skikkelig middag (for oss gamle).