Anti

Tørrfisk med meierismør... nam nam! Hvis litt karbohydrater er tillatt kan man lage "havregrøt" med 20% havregryn og 80% solsikkekjerner, og smør, selvfølgelig.

Jeg har ikke barn selv, men har vært på en del vinterturer med speidere fra 10 år og opp. Det viktigste er underlaget. Sjekk at underlagene dekker hele teltbunnen i det største teltet, det er iskaldt å havne i sprekken. Tynne skumgummiunderlag type tradex e.l. Gir utrolig mye varme for pengene(ca 110,-) (i tillegg til de dere har fra før) selv foretrekker jeg å tape de tynne underlagene sammen før turen, for å være sikker på at de dekker, men det går også an å bare legge dem med overlapp. Hvis soveposene er for tynne kan man ta to poser utpå hverandre. Til dette fungerer billige hytteposer fra f.eks. Jysk eller europris helt utmerket, det er luften i mellom posene som varmer.(men billigposer er ofte store i volum selv om de ikke er så tunge) Prøv å få lånt ekstra soveposer hos venner og bekjente, det er greit å vite hva man egentlig har behov for før man bruker masse peng på utstyr. Legg de voksne ytterst, barna i midten, og sov med lue og tørre sokker.klærne man sover med bør heller ikke være for trange, luft mellom lagene... Fyring i telt er risikosport, vær helt sikker på at dere kjenner brenneren, og at barna sitter helt stille hvis dere skal gjøre det. Alt i alt- prøv dere frem, og god tur! Vintertelting er fantastisk!

Hvis vekt ikke er superviktig er jo den trangian din fantastisk stødig, og har en veldig god vindskjerm. Trangia har også multifuelbrennere som passer oppi stskormkjøkkenet. disse har jeg dessverre aldri hørt noe om, så jeg vet ikke noe om brukervennlighet eller kvalitet. men gassbrenner til trangia er jeg superfornøyd med, de bruker vi mye på speideren, og de står støtt og brenner jevnt. fantastisk for viltre og utålmodige unger... Selv har jeg omnifuel, og har hatt mye problemer med den, spesielt med lekkasje i pumpa. fikk ny pumpe av primus, men syns ikke flaskene er helt tette, selv når de er helt nye. (lekker med korken på) Jeg greide også å brenne hull i slangen en gang alt gikk galt og ingenting fungerte... Men brenneren er stødig og god når man først har fått fyr uten problemer, men jeg tør ikke ta den inn i teltet, bare nederst i kuldegropa... Rep settet er uvurderlig, det har reddet mange turer, og er egentlig kjempeenkelt å bruke. Bare husk å skift dyse før du drar hjemmefra, det er nesten umulig å lese tallene på dysa når man sitter der i mørket med hodelykta og fikler med stive fingre...

I ettermiddag har jeg vært i Kåfjord (Alta) og fisket etter oppdrettslaks. Ingen napp, litt kaldt og surt, men for en stemning - mer folk enn i sentrum på 17. mai!

Jeg gikk min første pulktur for noen år siden med en lånt fjellpulk. den var blå, kanskje 10-20 år gammel? Jeg hadde sikkert pakket den litt for høy, men syns uansett at det var noe ubrukelig herk å ha med å gjøre, den veltet jo ved hver minste lille ujevnhet (eller halvmeters myrtuer, som det sikkert egentlig var) draget vridde seg, og det var mest bare stress. Og når beistet faktisk holdt seg rette veien var det jo bare rykk og napp i draget. Selv om fjærene i draget virket ganske myke tror jeg aldri de stakkars hoftene mine har fått ristet seg sånn som de gjorde på den turen... Like etter kjøpte jeg meg paris (av økonomiske årsaker), og har vært superfornøyd med den siden. taudrag med strikk er genialt under de fleste forhold, men jeg har alltid trodd at fjellpulken var bedre siden det er så mange som har dem. Men jeg lånte meg en 20 år gammel barnepulk i forrige uke, og det er noe av det verste jeg har gått med noen gang! Draget rykker og napper og dytter og torturerer meg hele veien, pulken ligger konstant på skrå over skisporet, og alt er bare ubehagelig. Gikk halve veien med min egen pariser, og kjente ingenting i hoftene. Så da er spørsmålet: Er alle stive drag med fjæring så j*vlige å gå med, eller er det bare det at de som jeg har prøvd ikke er helt nye?

Hadde en gang en helt fantstisk turbukse i bomullsblanding fra spar-kjøp. husker ikke merket, men den kostet ikke mange hundrelappene - myyye bedre passform enn den fjellrävenbuksa jeg "oppgraderte" til etter at billigbuksa på mystisk vis krympa voldsomt i skapet. Stormberg har også veldig mye bra, og hvis noe går i stykker så har de en fantastisk service.

Hvis det er tørt og kaldt ute puster bomull best. Men mye viktigere enn stoffet i jakka, er passformen! Er den lang nok til å dekke hoftene, eventuelt rumpa når det blåser? hvor mye av ansiktet kan du beskytte med hetta? Kan du lukke den tett rundt halsen uten å ha hetta på? får du plass til skjerf hvis du bruker det? fungerer strammingene med votter på? er det lett å trekke votter over/under jakkeermene? hvordan er bevegeligheten? hører du barna med hetta på? Hvor store er lommene, hvor er de plassert i forhold til den sekken/pulkbeltet du bruker? Får du plass til alt du vil ha lett tilgjengelig? Jeg skulle gjerne slått et slag for den gode gamle fjellanorakken, gjerne kjøpt brukt, men min erfaring er at disse har altfor dårlige hette/hals -løsninger. Og den "nye" bomullsanorakken min fra stormberg måtte jeg klippe nettingforet ut av, for det kjørte seg fast i glidelåsen hele tiden...

Jeg sliter også veldig med å fryse på beina. Forfrøys stortåa for noen år siden, og sliter veldig med denne, i tillegg til at jeg svetter noe voldsomt på føttene. Men jeg har funnet noen fine løsninger! Dampsperresokker! Jeg har kjøpt ferdigproduserte fra exped, de kostet ikke mer enn at det har vært en veldig god investering. bruker en tynn sokk inni, og en litt kraftigere sokk utpå i skiskoene. Utmerket så lenge jeg går, men de lukter ikke veldig godt når jeg tar dem av... I camp bruker jeg dunfotposer fra mec, men jeg var litt uerfaren da jeg skulle velge størrelse, så mine er et hakk for store, og blir rett og slett ikke varme nok, fordi det er for mye luft inni å varme opp, så jeg bruker ullkartanker inni. Barbeint, uten sokker rett i kartankene oppi fotposer er det varmeste jeg har prøvd, enten jeg bruker dunfotposene, eller bare helt enkle bomullsposer. (har prøvd begge deler på finnmarksvidda i -25) Tror kanskje det har noe med friksjonen inni kartankene å gjøre, skal ikke gå mange meter før blodsirkulasjonen er på topp. Det blir aldri like varmt med sokker inni, selv om sokkene er helt rene og tørre. Lærte meg et annet supert triks i høst - sennagress. Blir alltid iskald på føttene når jeg trør rundt i fjellstøvler i camp, men jeg har ikke fotposer som egner seg for vått barmarksføre, så det blir alltid fjellstøvler hvis det er for vått for sandaler eller joggesko. Men bare bein oppi fjellstøvler med tørka sennegress er fantastisk - selv om det kiler litt i begynnelsen, og det er litt ubehagelig å gå rundt med halm mellom tærne. Kanskje det er friksjon som spiller inn igjen, eller kanskje det er det at gresset suger til seg fuktighet fra både skoen og foten. uansett - varmt og godt!

Jeg kjøpte denne jakka direkte fra klattermusen, i en "gammel" versjon, men den skal visstnok være helt lik den nye, bare med annet stoff - det nye stoffet er litt mykere, virker som det "bråker" mindre. Jeg er stort sett veldig fornlyd med jakka, men det er litt småplukk. Strammingen på ermene er lett å åpne med votter på, men hvis den er helt åpen er det nesten umulig å få strammet den med votter på. Minikompasset på den ene armen er fullstendig unødvendig, og selv om det er bittelite er det nok til at det er i veien under skallvottene. Hver gang jeg tar på meg jakka greier jeg å tre fingrene inn i heiskortlommen i den ene armen, så den skal jeg klippe vekk. stoffet har nuppet seg på enkelte slitasjesteder etter kun få gangers bruk, men dette er kanskje blitt bedre med det nye stoffet. Hetta er fantastisk, og også hovedårsaken til at jeg kjøpte jakka, den kan justeres etter alle hodeplagg og værforhold, men det blir litt trangt under den store skihjelmen, da føles det som om jeg bærer hele jakka med hodet. den ene justeringen på hetta er også vanskelig å få tak på med tjukke votter, men det går. Lommene er store og gode, med plass til nesten alt du trenger på tur, men det tok litt tid å venne seg til designet. Det har også lett for å bli veldig vått i lommene hvis det høljregner, spesielt hvis man skal mye inn og ut av lommene. Syns kanskje designet på de ytterste lommene er litt rart, klaffene over lommene er kanskje litt for små? Glidelåsene under armene er også veldig trege, og de trekantete klaffene nederst på glidelåsen virker veldig unødvendige og klumpete. Snorstrammingen nederst i jakka har lett for å havne under hoftebeltet på sekken etterhvert som jeg går, men det problemet blir mindre med mindre vekt i lommene. Stort sett veldig fornøyd med jakka, men har planer om å investere i en solid skalljakke som veier mye mindre, dette er ikke jakka å ha i sekken på godværsdager.

Min favoritt er inspirert av real turmat sin versjon, men mye billigere - havregryn, tørka bringebær (knusktørre, uten sukker, litt dyrt, men verdt det!) og solsikkekjerner. Pleier også å variere innholdet i de forskjellige porsjonsposene for hver dag. alltid like spennende å finne den posen med en sjokoladebit i - sjokoladegrøt er digg når man har vært på tur en stund, ikke like godt hjemme i stua.

Madammen er reist på ferie, så nå skal det ryddes i boden. Hjelp! Er det noen som har noen lure tips til oppbevaring av liggeunderlag? Hylla på den lille boden er ikke dyp nok i forhold til lengden på liggeunderlagene, og legger jeg dem på tvers triller de jo ut... Vi har 4-5 skumplastunderlag og en del reinskinn, therm-a-rest og luftmadrass - men hvor skal jeg gjøre av det? Og kan jeg henge soveposene på kleshenger? Vinterposene har fått plass i store dyneoppbevaringsvesker under senga, men sommer og høstposene blir liggende komprimert, og det er jo ikke bra i lengden. Og hvordan i all verden oppbevarer man fiskestenger i store mengder? Akkurat nå bor de fleste av dem i takboksen, som fortsatt står fast på bilen, fordi jeg ikke har noen plass å gjøre av den... For ikke å snakke om ryggsekkene og baggene - de er jo i bruk hele tiden, så de må være lett tilgjengelige, men ikke i veien. Alle gode tips mottas med takk!

Ullstillongser er virkelig forbruksvare for meg, sliter hull på innsiden av lårene i løpet av en sesong. Da jeg var aktiv hestejente slet jeg ut fire-fem stillongser hver vinter, men min kjære mor har utviklet en egen teknikk for å bytte ut stoffet på innsiden av lårene uten at det blir gnagesømmer, så det ble ikke kasta noenting... Syntetundertøy har jeg aldri forstått meg på, synes det er kjempekaldt i forhold til ull. Ullgensere slites fortere enn fleece-jakker, men det svis jo store hull med hver eneste bålgnist på fleece, så her vinner ulla for meg.