Chalshus

Alle hobbyer har sine ekstremiteter. Hvorfor ikke en sykkel til 160k. Har man råd og lyst, så hvorfor ikke. Er hagler fra Purdey bedre? Russisk kaviar? Dyre ferier?

Jeg kjøpte 14 Hilleberg snøplugger for to uker siden. Men fordi det var vindstille og -10 på Geilo helga midt i mars, ble det soving under åpen himmel. Fantastisk!

Hei. Du finner mye info på: http://naturstyrelsen.dk http://udinaturen.dk Disse gapahukene kalles "primitiv overnatning". http://udinaturen.dk/?searchid=cf11bd34-1e74-4d7d-8944-5b5700f2bb1b

Setter pris på kommentarer.

Danmarksturen til Sverre og Christian i september ga mersmak. Vi måtte på ny tur, denne gangen med Surly Krampus som triller bedre enn en fatbike og bestemte oss for å invitere utvalgte personer som hadde tilsvarende sykkel. Jens og Pål fikk ikke lov hjemme, men Stian hadde ingen forpliktelser. Avreisedato ble satt og torsdag 4 desember parkerte vi på havna i Larvik. Sent på kvelden ankom vi Hirtshals etter fråtsing i alskens julemat på båten. Det var lite vind og lett sykling i mørket til Uggerby Klitplantage. Siden det gikk så bra, fortsatte vi til Tversted Plantage der vi visste at det var flere gapahuker. Her ble det bål, økologiske karbonader og en lille bajer. Morran etter ble det standardfrokost, havregrøt med bacon. Deretter bar det rett ut på stranda helt til Kandestederne. Det er ikke helt flatt overalt. Her og der måtte vi krysse utløpene til større og mindre elver og bekker. Ved Kandestederne tenkte vi at det holdt og tråkket bort til Hulsig og inn på Sykkelvei 1 nordover mot Skagen som ble passert i godt driv videre ut mot Grenen. Etter to minutter på Grenen kom det en gjeng dansker som var på julebord. De bød på varm, sterk drikke. Christian ble igjen og lagde lunsj under taket på en stengt kafé. Pasta Carbonara var en vinner. Vi syklet tilbake gjennom byen der vi bunkret opp med vann og øl. Deretter ned til Skagen Klitplantasje der det fantes gapahuker og bålplass. På denne turen planla vi maten på en ny måte. Hver og en av oss hadde med en stk frokost, lunsj og middag for alle mann. I dag var det Christians tur til å servere middag. På menyen sto lammekoteletter fra Strøm Larsen. Vi dreit i potetene og kjørte steinalder med kotelett på spyd. Desserten derimot var det definitivt ikke noe steinalder over. Syltede fersken i sukkerlake med krem og rom. Alt selvfølgelig medbragt fra Norge. Christians oppakning ble fire kilo lettere etter middagen. Elefantøl har vel de fleste hørt om. Hva med sjirafføl? Denne var slett ikke så ille som vi trodde på forhånd. Men kveldens beste øl var Sterk Jul fra Sagene bryggeri. På et hvert julebord er det alltid en som får i seg litt for mye. Om det var drikke, mat eller syklingens skyld vet fremdeles ingen… Engelske pølser og havregrøt var dagens frokost. Det er først når du bærer med deg ditt eget vann at du skjønner hvor mye du egentlig bruker. Mellom campen og nærmeste vannhull (Skagen) ligger det en flott terrengsykkelrunde. Sverre og Stian bestemte seg for å ta hele runden med noe lettere oppakning. Christian hadde vondt i krangas etter å ha kjørt inn et helt nytt skinnsete. Halvveis fylte vi opp med vann; 12 liter på deling og rett ut på stien igjen. Like etter fikk vi en pesende danske i nakken og farten ble raskt doblet. Det lå an til landskamp. Lenge ledet de to nordmennene med tidenes tyngste sekker. Lokalkunnskap avgjorde mætsjen da nordmennene feilaktig holdt høyre i et stikryss. Etter en sen lunsj pakket vi sammen, tok med resterende vedkubber og dro sydover. På vei over heden fikk vi oppleve en magisk solnedgang. Bunken Klitplansje var endestasjon for kvelden. Ikke det at vi sparer på maten på tur, men siden det var lørdag måtte vi ha litt ekstra i tillegg til det lille ekstra. Stian stilte med fantastisk tapas og pannestekt brød. Christian stilte igjen med dessert, denne gangen med engelsk Christmas pudding. Morran etter pissa det ned. Gapahuken er vanntett og kjekk mot elementene. Det ble en lang morgen med tapasrester til frokost. Etterhvert måtte vi sette marsj. På baksiden av Råbjerg kirke fylte vi vann på en slags "utedo". Etterhvert måtte vi sette marsj. Vi dro ned til stranda for å tilbringe mest mulig tid på der. Planen var å forsøke å sykle langsmed havet tilbake til fergen. Både klokka og tidevannet jobbet gjorde sitt til at vi måtte inn på sykkelstien i skumringen. I Uggerby Klitplantasje lagde turens siste måltid, julepølse med risotto og syklet så over til fergeleiet . Nok en glitrende tur som igjen frister til gjentagelse. Regnet gjorde sanden hardere og lite vind gjorde turen meget bra. Valget av sykkel var heldig. Man trenger ikke fatbike når sanden ikke er helt løs. 29+ er gull.

.

12 grams brennern til Esbit fungerer supert den. Du kan koke vann (opp til kokepunktet) til to Real turmiddager med en tablett.

Dette kanskje? mera/Olympus/Olympus-Tough-TG-3-rød-16Mp--Vanntett--Frostsikret--Støtsikret-136410-p0000180131 Vet ikke hvor du holder til, men om du bor i Oslo, ville jeg ha tatt turen innom FotoVideo i Møllergata og pratet med dem. De fører mange merker og har mye på lager.

Krav til størrelse? Pris? eller:

Vi er "godtroende turister" og legger oss der vi føler for det. Ellers er det slike Primitive Overnattingssteder her og der. Les mer her: http://naturstyrelsen.dk/naturoplevelser/overnatning/primitive-overnatningspladser/ Fra allemannsretten.no: "Danmark har i utgangspunktet ikke allemannsrett. Men den danske naturbeskyttelsesloven kapittel 4 har regler som gir allmennheten adgang til ferdsel i naturen, også på privat eiendom. Danmark har for eksempel siden 1969 hatt lovfestet rett til ferdsel på private strender, og rett til opphold inntil 50 meter fra bebyggelse." Vi tok ferge fra Larvik til Hirtshals (natulig nok) og det kostet 450,- tur retur.

Ja si det du.

Takk for fine ord. Hvor skal du dra?

Etter å ha sett flotte bilder fra Danmarksturene til Morten Halvorsen på facebook, ble vi inspirert til å gjøre noe lignende. Vi avtalte en helg slutten av september som passende og bestilte fergebillett for to personer med sykkel. Ettersom turen var blinket ut flere uker i forveien, kunne vi ikke la oss stoppe av det som var meldt til å være den første høststormen i år. Landkrabber som vi er ble overfarten akkurat passe ubehagelig med endel sjø. Det var godt å komme i land på den andre siden klokka ti på kvelden. Planen var å finne leirplass rett utenfor byen, ved Uggerby, men vi valgte å utnytte medvinden da vi var usikre på hvordan været for morgendagen ble. Med kuling i ryggen satte vi av sted østover. Til og med markedets groveste dekk fikk fart på seg denne natten. Vi leser kart ved Tversted Plantage. Skal vi hit eller dit? Transport. Like etter to på natta kom vi frem til Skagen Klitplantage hvor vi slo opp teltene. Snøplugger var kjekt å ha. Tydeligvis mye sand her. Vinden hadde løyet noe i løpet av natta og sola tittet etterhvert frem. Vi spiste lang, snobbete lørdagsfrokost. I det vi skulle til å dra, oppdaget vi at Christians bakhjul var flatt. En gammel reprasjon av en rift i dekket hadde gått ut på dato og pungtert slangen. Heldigvis hadde vi med gorillateip og fikk reparert skaden. I Skagen Klitplantage er det opparbeidet en lang og forseggjort terrengsykkelløype. Vi syklet omtrent halvparten på vei opp til Skagen by. Løypene i seg selv virket bra nok til å da turen hit igjen. Svært lite stigning og veldig rask sti. I Danmark må man kjøpe wienerbrød, så vi stoppet hos GuldBageren. Vi burde kanskje ant ugler i mosen da de ikke hadde disse herlige fristelsene, men bare kaker ialskens rare farger. Makan til dårlig bakverk har vi aldri vært borti. Smakte som, eller verre enn det du får på dagligvaren. Ekkelt søtt. Christian er ennå lykkelig uvitende om hva han har kjøpt. Grenen er verdt å besøke. Dette er det nordligste punktet på Kontinentet hvor Skagerak og Kattegat møtes. Artig å se at bølgende slår mot hverandre. Her har vi parkert ved en tysk bunker. Atlantikwall med Sverre. Opprinnelig plan var å sykle stranda fra Grenen og ned til Hirtshals, men på vei tilbake fra Grenen mot Skagen fant vi ut at motvinden var verre enn antatt. Vi valgte en annen rute med vekslende terreng. Det virket som ingen dansker hadde sett en fatbike før, og det ble naturlig endel oppstyr hver gang vi stoppet. Disse tyske beachbuggyentusiastene var spesielt interessert. Christian sykler over Heden like syd for Skagen Klitplantage. Interessant landskap. Vi var ofte innom turvei nummer 1 som går hele veien fra Hirtshals til Skagen. Stort sett godt merket. Lunsj/middag i Bunken Klitplantage. Vi hadde med godt med vann fra Norge, men glemte å fylle ekstra da vi var i Skagen. Vi fikk imidlertid fylt på en hestegård der det var folk. Senere på dagen fant vi en stengt campingplass hvor de holdt på med vedlikehold og fikk fylt også her. Butikker er det lite av langs kysten og de få vi passerte var stengt for sesongen. Man kan dra ned til tettstedene, men det er en lang omvei. Det er verdt å merke seg at det fleste er stengt på søndager. Like etterpå fant vi en Primitiv overnattingsplass der vi tok kvelden. Her var det satt opp to gapahuker, bålplass og en manuell vedkløyver. Morran etter fikk Sverre servert kaffe på senga. Det ble mye fin sykling på søndag. Vekstlet mellom strand og smooth sti uten røtter. Motvind på stranda. Artig, men tungt. Mellom den flate stranda og skogen er det sanddyner som måtte sykles. Artig sykkellek. Etter tre timer med ti sekundmeter motving, myk sand og oppakning er det greit med en pust i bakken. Her og der er et små avstikkere innom dammer fra turveien. Sti rundt og benker å hvile på. Vi lagde middag her i og med at vi hadde god tid før båten gikk. Superbra Byggotto med masse parmesan er en vinner på tur. Tar lite plass og gir god næring. Turen i Danmark var alt i alt meget bra. Som vanlig endret den opprinnelige planen seg underveis. Dette er noe av sjarmen med å være på tur. En ny tur er allerede planlagt i nær fremtid.

Jeg bruker en Western Mountaineering Ion Parka. Varm og fin. Her er hva importøren skriver om jakka: "Er du på utkikk etter den mest tekniske og letteste vinterparkaen på markedet så er Ion Parka det riktige valget. Dette monsteret av en parka har sykt liten egenvekt men er propp full av 850+ Gåsendun i beste kvalitet. Ettersom denne parkaen ser relativt "streit" ut kan den brukes over dress på kalde byedager. Ion Parka er konstruert i full boxwallkonstruksjon, men ytterstoffet, Windstopper Neo, er ikke sydd fast i hver kammerbox. En trelags isolasjonsdesign gjør at man får mindre eksponerte sømmer og øker vannbestandighet betraktelig, samtidig som den reduserer vekten. Windstopper er særdeles vannavstøtende pga av Gore-tex membran og vil holde bra i regnskurer og snøstormer. Ion Parka er en lang modell og går godt over rompa. Dette er en unisex modell som er noe oversize iforhold til andre WM produkter. Ion Parka har innsnæring i livet med en lomme innvendig og tom lommer utvendig. Selve hetten er stor og romslig samtidig som hette liner også er i Gore-tex windstopper for å hindre at fukt kommer inn i dunet når hetten er nede." www.xcsports.com

Godt skrevet og drit fine bilder. Hva slags kamerautstyr buker du?

Den turen i Østmarka gikk vinterstid, men bortsett fra årstiden var det ikke mye som minte om vinter. Ellers har jeg vært på et par overnattingsturer i Nordmrakas bynære områder og en annen tur i Østmarka med tre cm snø. Så noen skikkelige vinterturer har det ennå ikke blitt. Han jeg sykler med snakker om å krysse Hardangervidda på vintern, men her er jeg uenig da vi ikke har erfaringen som skal til. Isåfall må vi sykle mye mer på vintern. Ellers er sjansen stor for at det blir tur til vintern gjennom Nordmarka i skiløypene. Ute i løssnøen er det ingen vits å bevege seg. På fjellet går det fint å sykle om skaren eller snøen er hard.

Hva lurer du på?

Gryterett: Mer gryterett:

Joa, det var småtøft. vi brukte 14 minutter tilbake, iom at det er nesten bare nedover. Og så ble vi kjørt opp for å ta en ny tur ned i 20 cm pudder. Fantastisk moro.

Feirer burstagen til ei veninne på Grønnebakken røde kors hytte utenfor Geilo hver mars. I år blåste det bra. 20 sekundmeter med kast opp mot 25-26. Er selvfølgelig vindmåler med mer på hytta. De andre ble kjørt inn med scooter (Parkerte innerst i Nord-Skurdalen for dere som er lokalkjente). Jeg og en kamerat syklet/dyttet inn. Pål nyter en øl nedi bakken på vei opp til fjellet. Over kanten så det slik ut. Latterlig. Videre. Brukte over to timer på tre kilometer. De andre sov inne i hytta, jeg skrudde opp teltet uten levegg utenfor, der hvor det blåste mest. Gidder jo ikke ligge i le. Påfølgende dag var det bare 10-15 sekundmeter og jeg gikk ut for å grave levegg. Og så sluttet det å snø, så det var mulig å oppholde seg utenfor. Det ble riktig trivelig etterhvert.

Her kommer turrapporten i sin helhet fra 6-10 januar i år, opprinnelig postet på terrengsykkel.no her om dagen: Etter at turkamerat Sverre og undertegnede hadde gjennomført flere kortere overnattingsturer i 2013, var vi interessert i å utvide horisonten med en lengre tur under ikke optimale værforhold. Starten av januar i Oslo/omegn var varm og særdeles snøfatting. Dette gjorde turen mulig. Vi hadde krysset Nordmarka flere ganger i fjor og var klar for nytt terreng i Østmarka. Da vi kun har syklet i området mellom Østmarkssetra og Sandbakken ville vi se hva annet Østmarka har å by på. Øverst på kartet fant vi Fjellhamar togstajon og tenkte at dette ville være et ypperlig startpunkt. Vi hoppet på toget på Oslo S. Dag 1. I det vi gikk av toget, begynte det å regne. Vi tråkket oss sakte ned forbi Ahus og inn mot Skihytta. Det var vått, glatt og bratt både opp og ned. Men stiene var generelt gode. Etter endel kåling hit og dit, slo vi leir på vestsiden av Åmotdammen. Sverre lagde camp og Christian sanket ved. Så var det tid for middag. Hjemmelaget ertesuppe med økologisk griseknoke og hveteøl. Greit å spise de tyngste matvarene på starten av turen. Dag 2. I løpet av natta blåste det opp samtidig som det regnet sidelengs, så vi trykket litt ekstra lenge i soveposen under duken. Om å gjøre å ikke bli våt. Litt uvant å oppleve dårlig vær på tur da samtlige turer i fjor gikk utelukkende i tørrvær. Flaks! Det krever mye ekstra organisering å passe på at utstyret ikke blir vått. God læring. Christian ligger i fosterstilling på morran når Sverre var oppe og fyrte opp bålet. Etter en laaang frokost og mye båling, syklet vi rett sydover forbi Østbyputten og mot Djupdalen. Viktig å fylle vann der man kan. Sverre sykler grusen mot Finnland. (Halvøya mellom Mønevannet og Fløyta) Vi slo leir på sørsiden av Finnland i le av en bergvegg, nesten i stien. Siden det blåste godt, fungerte det ikke å campe ute på odden hvor det allerede var en etablert telt og bålplass. Vi døpte stedet Dassen da det sto en ordentlig utedo rett bortenfor. Og for en luksus å spre skinkene på en ekte dass uti skogen. Det ble faktisk riktig trivelig etter at bålet tok skikkelig fyr. Det tok lang tid i og med at alt var vått. Det regnet litt hele dagen. Bålet fungerer utmerket til å tørke støvlene på kvelden. Bålkos. Dag 3. Morratryne mens havregrøten koker ferdig. Sverres havregrøt: 1 kopp store havregryn 1 ss linfrø 2 ss kokosflak (kjøpes hos helsekosten) 2 ss solsikkefrø 1/2 ts kanel 1/2 ts salt (eventuelt tørrmelk - les på pakken for rett dosering) Tørrvarene blandes hjemme og pakkes i pose. Blandes ut med passe mengde vann og en klunk kremfløte eller vann/tørrmelk. Serveres med brutalt stort smørøye og uante mengder mørk lønnesirup. For å toppe det hele bør man ha stekte pølsebiter eller godt bacon til. Over demningen ved Fløyta. Grus mot Røyrivannskoia. Stien inn til koia var super. Deretter lunsj med Rett i koppen, knekkebrød med smør, marmelade og varm Eplegløgg fra Ringi. (Den er fantastisk). Fortsatte sydover over Vesle Tonekollen og Pølseberget. Stien var i overkant tung oppover, men uten oppakning er nok stiene helt supre. Ditto morsomme nedover. Av og til ganske tekniske. Her er Christian på en superglatt bro ved Tonevannet. Sverre i stien. Vått og herlig. I skumringen ankom vi Vangen. Her var det stengt. Vi lurte om vi skulle trille ned til Mosjøen for å se om vi fant en fin leirplass der, men om det ikke fungerte var det så langt tilbake (60 høydemeter) at vi droppe det. Kanskje vi fant gull vestover. Vi fortsatte på grusen mot Skjelbreia. I fint driv. I enden av veien måtte nødprovianten fram. Det ble Real turmat før stien begynte. Uten at vi visste det selv, forvillet vi oss inn på Flykningsruta ved Eriksvann. Denne stien er gjennomgående svært lite egnet for sykling da den går på tvers av Østmarka, mens alle de fine stiene går nord/sør. Her hadde det gått ras. Et virvar av rotvelter og kampestiener gjorde terrenget nesten ufremkommelig. Nevnte vi at det regnet, var bratt og var bekmørkt. En prøvelse der og da. En artig historie nå. Etter å ha bært både opp og ned i fem timer forbi Tretjerna og Smørholet slo vi endelig leir vest for Fingerbølmyrene. Prøvde å få til et bål, men dette fungerte ikke. Dag 4. Morran var hustig. Dunjakka var fin å ha. Vi vurderte om vi skulle avslutte og sykle ned til byen, men vi kom raskt på bedre tanker. Vi hadde jo mye god mat igjen. Etter gårsdages slit, ble det en særdeles kort etappe denne dagen. Vi syklet inn i traséen til Terrengsykkelrittet over Slettfjell. Ganske nøyaktig på toppunktet slo vi leir like ved stien. Vi fyrte bål og fant ved med skikkelig fart i. Middag/snacks. Grøstad Gris pølser og brie er en vinner. Så hyggelig kan man ha det. Vi fyrte så hardt at det steg en ånd opp av bålet. Siste dagen tok vi sjarmøretappen rundt Nøklevann og ned til Østmarksetra. Så ble det sjokolademelk og hvetebakst på butikken.

God kveld. Det høres ut som om du er på utkikk etter et tre-sesongs telt iom at du nevner Superlight teltene. Disse teltene bør man være litt forsiktig med da de har veldig tynn ytterduk. Om du går litt opp i vekt, får du gode telt som tåler masse. Et eksempel kan være Hilleberg Anjan 3 på 1,9 kilo. 200 gram mindre for 2personers teltet. Prisen er 5-6000,- Ellers tenker jeg at "hardcore fjellfolk" er mer vant til å bære sekk/tung sekk og derfor kan bære tyngre over lengre tid. Sekk, telt og sovesystem (sovepose/liggeunderlag) er der du kan spare mest vekt.

Ingen bommer i Danmark (de store broene er riktignok ganske dyre om du kjører øst/vest) eller Tyskland. I Sveits kjøper du et oblat for å kjøre på motorveiene og det koster 40franc. Frankrike. Regelmessige bomstasjoner på motorveiene. Mellom 1 og 5 € per passering. I Italia får kjører du gjennom en bom på vei inn på motorveien og setter inn lappen når du skal ut. Du blir belastet etter hvor langt du har kjørt. Omtrent 1€ per 10 kjørte kilometer. I nærheten av Chamonix er det vanlige betalingsbommer for penger eller kort.

Kjører VW Transporter på tredje året og er godt fornøyd. God å kjøre langt i og gjerrig på drivstoffet. Jeg har minste motor, 102hk. På vei til Danmark. I Nesbyen for noen uker siden. Årsmøtet i NKK (Norsk KassebilKlubb) passet perfekt med Nesbyen Freeride. St Bernardspasset på den italienske siden i fjor sommer.

Sør for Ullevålseter (om du sykler sti) er det knusktørt og superføre! Det ligger nok endel snø i høyden og i skyggepartier. Kikutrunden om du må sykle på grusen har blitt måkt og er garantert finfin.