elgen

hei Problem nr 1 er selvsagt sfeil i kart: kartgrunnlaget ikke er oppdatert! Forstår jeg Otto "Støvern" rett oppgis Pauro-hytten og brua så'n litt ymse på de ulike kart. Uansett metoden til å ta ut posisjonen vil det da bli feil! Alltså også "cursor-metoden" på Norgesglasset. (Det er ikke uten grunn at den virksomheten, som forsyner norske skip med sjøkart bl.a fra engelske admiralitet har 5-6 pers. som sitter og retter og oppdaterer med tuschpenn utfra oppdateringslister innen kartene sendes ut til skipene! Gammelmodigt kanskje, men det er internasjonale lovkrav om papirkart ombord på yrkesskip! Elektronikken kan jo svikte bl.a ved brann.) Jeg er også meget bevisst om at særs vinterruter kan ligge litt ymse og være omlagt av ulike årsaker: særlige skavler dette året, eller skredfare eller en svimete scooterfører?? Dette har da et par ganger gitt opphav til noe forvirring hos mig på vintertur, for en er jo nødt til i utgangspunkt å tro på kartet. For nå å bruke ex. mitt så er Storeskag en gammel støl, som alltid har ligget, hvor den ble lagt! De anndre hyttene i stølen er da også markert korrekt på kartet, bare DNT selvbetient-hytte-symbolet fyller så mye, at en ikke kan se den opprinnelige svarte prikken under det røde påtrykket. Jakob har så kjøpt et elektronisk kart til sin fine GPS. Dette bør til den vanlege prisen være oppdatert og stemme!! Dessuten har hyttene på Hadangervidda ligget på samme plassen i MANGE år, så vidt jeg vet. Dessuten går mange på Vidda og hadde vel klaget på feil pos. slik den er rettet! Men de elektronisk kart baserer sig vel på "vanlige kart-opplysninger", da de kan være scannede vektoriserte kart? ved ny-produksjon av kart fra flyfotos er det muligt at det er direkte vektoriserte kart??? Du kan vel dobbelt-sjekke ved at gå inn på disse hyttene fx. i Norgesglasset, som netopp ikke er et Garmin /belanorkart, men statens kartverk sit. Statens Kartverk bør være det mest autoritative!!?? og se om dette stemmer! Er der væsentlige differanser, ville jeg undersøke hvorfor! Jeg har flere ganger set på fjell-områder på Google -map, men har ennda ikke kommet over fjell områder i slik oppløsning at det er muligt å se fx. DNT-hytter! Stor oppløsning finnes som regel bare ved store byer - eller fhv. militære anlegg. jeg husker da Google earth og forgjengeren fra NASA var ny, kunne en se baksiden av Ural-fjellene i absolutt høy-oppløsning fra ulike gamle kasserte spionsatttelitt fotos. Prøv fx. at se på Island. Du kan stort sett lande et fly på Keflavik og se gaffeltrucken ved hangaren, mens reste av øya er grøt! derfor kan "corsor-metoden på Goggle jo gjerne virke korrekt, hvis en da kan se målet! Hilsen Elgen

Hei Ja, jeg vil først og fremmest gi problemet oppmerksomhet, slik at ingen står i snøfokka 300 m feil! Jeg jobber faktisk med slike saker, at tydelig kilde- og metode til det som fremlegges, skal stå i klar tekst. jeg rotet noe runnt på GPS.no og det står under posteringen noe med tatt ut fra topokart. OK, men ikke på listen. Der tilsir de mange desimaler stor nøyaktighet, omregning eller ikke!!!! Typen har vel tatt ut i UTM fra kart, da det nu er grid der og så omgjort til desimalgrader???? Det er ikke uten årsak, at jeg selv oppgir min 100.000 "kart pos." i runde tall: UTM: E32U E 512200 N6793800 Her kommer vi til gamle naturfagslæreren min: Han preket alltid, at hvis noe var avlest i hele grader/cm eller hva, så hjalp det absolutt ikke på nøyaktigheten under kalkulasjonen i diverse fysiske formler, at kalkulatoren kom ut med fx. 6 desimaler. Dette er falsk nøyaktighet og SKAL avrundes til den opprinnelige avleste. Konklusjonen min var her, at norgesglasset og cursor var ganske fint! Samme melding lå under noe debatt på GPS.no, så dette vil jeg nok bruke til ruteplanlegegn fremover. DNT har visst kun GPS pos. på ganske få - hvis noen - hytter under hytteopplysninger i turplanleggeren!! Hilsen Elgen

Hei jeg har et par steder her skrevet om pulk-drag bl.a. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=10636. med fotos. Jeg har brugt en 8mm rustfri stålbøyle bøyd som U og 2 alurør med innv. dia. 8 mm sikret på bøylen med 2 splinter. Jeg går ut fra at de proffe Fjellpulken og Acapulka begge bare selger U-drag ut fra overveielse av styringen!!?? I hvert fall kan en styre pulken ved å dra sideveis i draget. www.skipulk.com har mange - ganske merkverdige løsninger på flexible pulk-drag fester i the pulk book som kan lastes ned i PDF. For meg virker de ganske max-mekker aktige og vitner om lite handverksmessig innsyn. men de har 2 point: 1. heftet til hofterem med karabin (+ evt karabin ved pulken) gir slark begge steder og dermed rykk-og-nap!! En liten remse eller tou-løkke gjennem et lite festering på draget minimerer rykk-og-nap. 2. Muligens - skal teste det ut! - kan det være lurt å krysse + surre dragstengene!!?? for kantring!? Hilsen Elgen

Hei jeg har nevn flg. problemstilling under annet tema, men ganske OT! Jeg fik til jul en ganske enkel Magellan explorist 100 GPS, fordi konklusjonene min var enten å velge en helt basal GPS + bruk av kart og kompass eller en virkelig high-end med fargekart mm. (+kart og kompass uansett) Denne modellen har fått bra kritikk for nøyaktighet, da den tar inn opp til 12 sattelitter og slår en WAAS funksjon inn i åpent lende. Jeg har øvd meg siden jul med noe geocaching og den har bragt meg innenfor 5-1 m fra cachen. Den har en del nyttige funksjoner fx. sporlogg, retur, markér mm. og generer selv turnpoints på ruten. Så jeg er fonøyd med funksjonaliteten. Norske oversettelsen er litt snurr! Waypoints = severdigheter!!?? men OK da. Jeg er så gammel, at jeg har brukt Decca navigator på sjøen, AP-navigator basert på decca og GPS, da den var USA-scramblet til minst 100 m unøyaktighet. DGPS med egen referense-stasjon har jeg også forsøkt til avsetning/innmåling ved anleggsarbeid, så jeg skjønner prinsippene! På turkart er bare UTM -grid tegnet opp. Derfor er jeg jo tvunget til å bruke det på fjelltur!! UTM er funnet opp av USA landkrabbe offiserer i 1947 og er basert på en stor-rute inndeling av jorden fx. 33 u, 33 v, 32V mv. Storrute ulikheten ses ved svenskegrensen på Femunden- og Sylane turkart. UTM plaseringen er så avhengig av datum: normalt nu: WGS84. PÅ sjøen er det normalt å bruke bredde-lengde enten delt i minutter og desimalminut (evt. sekunder) eller noe mer eksotisk: desimalminutter. Dette blir dog samme sak, fordi så vidt jeg vet, er DATUM her fastlagt for flere hundre år siden med 0- lengde i Greenwich og 360 g jorden rundt. 0-bredde ved ekvator og 90 g på polene! Jeg har på en fin vinterferie i Gausdal vestfjell testet ut GPS og ville sjekk ut GPS pos. fra internett sin nøyaktighet og dette gir alltså stor differenser, hvor en i tåke eller snøfokk kan gå sig ordentlig (farligt) vill: På www.gps.no finnes en liste over alle DNT-hytter uten opprinnelse. Hvis tolkningen av forkortelsen ellers er korrekt står Storeskag i desimalgrader: B/N 61,16625 L/E 009,13879 5 des. tilsir ca. 1 m nøyaktighet. Samme www. har også en liste over hytter i Gausdal Vestfjell uten opprinnelse Storeskag i desimalgrader: B/N 61,27809577 L/E 009,22964175 8 des. tilsir mm nøyaktighet!!! (jeg husker gamle naturfagslæreren min sine predikener om desimaler og "falsk" nøyaktighet!!) Denne la jeg inn på min GPS som mål for en dagstur til Storskag. Begge oppgis i WGS84!!Men her er jo flere hundre meter differense!! (jeg har vært mange ganger på Storeskag, så dette var ren øvelse! Vi startet i snø, men været klarnet faktisk til bra , men kallt vær! Knalltur! Men det kunne jo også ha fokket til med en vinden som var.) Målt ved Hyttedøren over ca. 5 minutter, mens jeg måket, låste opp og børstet snø av ski og klær og med WAAS funksjon inne og 3 m opgitt som nøyaktighet målte jeg selv: B/N 61.27664 L/E 009,23319 OG DETTE TROR JEG PÅ! for GPS'en tok meg hiem til hytten på kvelden 3 m foran døren!! Utenfor Storskagdøren viste GPS alltså ca. 250 m i NV retning til hytten! Dette er er ganske mye i tåke og snøfokk! Tenk bare på ulykken ved Høgvard for ca. 5 år siden, hvor avstanden vel var det samme omtrent, bare på feil side av fjellkanten der i forhold til hytten og frelsen. I praksis kan en jo ta ut UTM pos. fra kartet. Gausdal turkart er i 1:100.000, og hytte signaturen fyller flere hundre meter, så dette blir svært unøyaktigt! Men litt slurvete gjort for nu å sammenlikne med ute og briller, kompasset sin liten mm skala mv. så har jeg fra turkartet målt : UTM: E32U E 512200 N6793800 UTM: E32U E 512502 N6793624 er målt på GPS ved døren! Her er selvsakt stor unøyaktighet på 2-300 m hver retning, men ikke værre enn ovenfor. UTM: E32U E 512486 N6793627 målt med cursor i Norgesglasset i stor målestokk. Dette er alltså det nærmeste!!!! ca. 16 m easting, 3 m northing!!! Da skulle jeg finne hytten i tåke!! jeg syns faktisk dette er noe å lure på i forhold til å gå på GPS i tåke eller snøfokk eller om natten! En skulle jo gjerne kunne gå rett på hyttedøren med dette moderne hielpemidlet! Så langt skal jeg åpenbart gjøre mine ruter ut fra waypoints fra Norgesglasset??? Noen kommentarer??? Hilsen Elgen

hei Om du søker litt hos jernvarebutikken eller byggemarket går det an å finne passe skruer ennda med torx-hode, som er meget stabilt. (forutsetter torx-bits med på turen til evt. rep.!) Ingen platåvirkning for meg! Har selv Åsnes Taiga med Skjærefjøls-oppbygget supertelemark, fordi 75 mm går i løypekanten. Men gjør BC-magnum det?? Trengs oppbygging?? Hilsen Han, elgen, med skjærefjølen

Hei! Netopp hiemme fra topp hytte - vinterferie med mye ymse vær, men også meget bra dager! Der hadde jeg ski med offisielle Rottefella 10 mm heveplaten og "skjærefjøls" opplegget med. Dvs. ordentlige fjellski og et par Åsness Taiga, slik jeg har følelsen under føttene ennda fra begge!! Nei, jeg har aldri hatt problemet, som du nevner med noen av heveplatene (med minndre det da komme snø/is under foten). Merkelig nok ser det ut til fra fotoene dine, at Rottefella platen din er noe tykkere bak bindingen enn mine?? Min er vel under 1 mm, berre ørlite høyere enn fotstykket i supertelemarken. Men når støvler - særligt nye - står spennt opp i bindingen "svever" helen alltid noe over helklossen, fordi sålen er noe stiv og lite oppoverbøyd for! Muligens myker det hele sig noe opp efter inngåing av støvlene. Ellers må du montere om med noe ganske tynnt mellomlegg mellem binding og heveplaten eller kanskje slipe ørlite av platen bak bindingen, hvis det da er nok å slipe av. Mellomlegg er vel sikreste løsningen. Husk lange nok skruer og gjerne med noe lim. Men som sagt har jeg aldrig merket problemet!! Hilsen Elgen

hei jeg vet ikke noe om hyttebranne, men slik er jo alltid dramatisk og trist. Til gjengeld har jeg i rikt mål delt hytter med engelske soldater på skikurs i norske fjellheimen i januar-februar, gjerne i Rondane - Ringebufjell og vistt også på Dovre ovenfor armeen på Dombås til særlege overlevelseskurs. De er jo NATO-partner. Selv danske marinejegere og Sirius patrulie folk til Grønland får slike kurs. De engelske soldatene øver sig bl.a. i GPS blinn-navigasjon, snøhule mm. De går alltid med dønnlikt utstyr med plaststøvler og Fischer 109? med tusche nr. på, men som regel i sivil dvs. svarte bukser og svarte/blå jakker. De går i grupper på 12-mann og når de tar sig inn på selv/ubetiente DNT-hytter overfylles hyttene lett! På Gråhøgd i absolutt tåke lå en 12- mannspatrulie, da jeg og elginnen kom. De var meget høflege og overlod straks og uoppfordret køye til os eldre sivilister. Pulken vår imponerte dem noe også. Så kom 1 gruppe mer og endeligen 6 unge norske på ut-på-tur-opplegg med mye god mat opplegg. + en enkelt australier ut av tåken. Dette ble da veldig folksomt! De norske jentene, som hadde ganske store sekker og geberdet sig ganske hyttevant imponerte de engelske soldatene veldig mye - de forsøkte selvsagt en større sjarmeoffensiv! Samme norske gjenget møtte vi i Påsken i Jotunheimen sør. De husket oss som de "gamle med pulken". Allt fungerte faktisk OK - tross folksomheten. De engelske soldatene sørget for all vedfyring, snøsmelting, rydding, oppvask også av middagen vår, gulvvask mm. bare en senior-sergeant løftet et øyebryn. Dette er jo yrkessoldater, ofte av de røffe typen. Men her var de alltså meget all-right, høflege, observante mm. Ikke noe dårligt å si, men mye snorking ble det på natten! Hilsen Elgen

Ehh Det er vel angora kanin og Kashmir geit???? Siste kan du vel finne på Golsfjellet og barbere litt?? Uansett mente fiskerne på Vestlandet at votter av ull fra utgangsfår blannet med hundeull, strikket eller bundet efter metoden nevnt ovenfor(runegutt) og godt tovet var det varmeste også i våt tilstand. 2 tommeltotter hadde de og, slik at det ikke var høyre og venstre votter! En gang med god tid skal jeg forsøke meg med filte-toving, alltså uten å strikke først. Jeg har forsøkt med Tove-tøfler/kartanger før og det blir skam meget bra. En bruker karteflor-ull over form - mye for stor - og krymper, tover med grønsåpe/sunlight på tovefjøl = brett med trekantlister på. Efter mye gnigging kommer du fra størrelse 50++ til ca. 40. Hilsen Elgen

hei Paris pulken er OK, bratt skråkjøring er vel den svakeste siden. Da kvelver den lett. Djup skogsnø kan også være tungt - både for en selv også med pulken bak . Men pulk er greiere på telttur enn tung sekk. Pariser pulken tar jo mye mer en 25 kg om det trenges, men kutt for all del vekten så mye som muligt! for pulk er da tung å få opp bratthenger. Langfeller er en veldig bra sak da. telttur innebærer TELT ++, PRIMUS, BRENNSLE, MAT, VARM SOVEPOSE, ut over vanleg hyttetur, som selvfølgelig allt veier noe. Nu går jeg vanlegvis sammen med elginnen (- heldigvis-) med allt det tunge i pulken og den lette personlige utrustningen med volumen fx. dunjakke, extra ulleklær mv. i sekk ca. 60 l, vekt ca. 12 kg. Den som trekker pulken legger sekken sin oppå - bak. Soveposene ligger i pulken og teltet også! Dette går bra det meste av tiden i ikke allt for bratt lende. En sologjenger her på forum pakket allt som vanleg i stor sekk og plaserte den i pulken. På vei dro han bare sekken på sig og pulken sat da som skilpaddeskiold bak. Løsningen høres bra ut på veg i stedet for diverse hjulpatenter. Jeg skulle prøve det på solotur med sjanse for "veigåing". Du kan jo prøvepakke og ta deg en tur i nabolaget. Pulken vår pleier ikke å veie mer enn det er muligt å bære den med 2 hender delvis under armen gjennem Oslo S og ut til toget. Hilsen Elgen

Hei Sorry, til Støver'n. Jeg husket feil. men annonser blir slettet ganske raskt. Muligens var det "fuglehunden"??? Det var vist et hundeaktig nick! Men uansett var blandingen interessant, såfremt det bedste fra de 2 raser ble fremtrædende - og det er vanskeleg å vite i forveien. Merkelig å være "støver", når en har Border collie. Men deet er kjæmpefine hunder. Koste meg i romjulen med en. Sprettne og lekne er de! Denne stak til skogs med en votte! Spennende om den mistet interessen underveis av anndre årsaker. Men kom da tilbake med votten efter 15 minutter. Jeg har så langt ikke sett kjempe-Border Collie på 30 kg!!?? Men da kan den sikkert både bære kløv, dra pulk og være et meget bra valg. Men pelsen da?? De er jo noe "silkehårete", så holder de varmen?? Kan også være litt hyperaktive og gjete absolutt allt. En kollega vokste opp på gard med BC, som gjetet ku, sau, høner -kort sagt allt som rørte på sig, til alle tider. Spisserne har nomalt stiv "nylon" ytterhår og massevis av underull. De blir knapp våte i underste ullen i regn, bare når den må krysse elver eller annen svømning. Derfor klarer de kulde bra. Typisk for mange spisser, at de bare bader høyst ufrivilligt. Det har skapt mange merkelige elvekryssinger for meg! På lørdag går det til fjells på ukestur - Dette skal bli fint! Hilsen Elgen

Hei Det er jo mange fine turer i Nordmarka nord, hvor føreforholdene vel er ok nu?? Sjekk med Skiforeningen sin hiemmeside! Norefjell gir veldig "høyfjells"følelse tett på Oslo: se tråden: "norefjell er digg" Start ved heisanlegget til Høgvard og gå videre via Gråfjell til Toveseter eller gråfjell direkte til Tempelseter eller tilbake til Heisanlegget. Eller start på Tempelseter til Høgvard - Toveseter - Tempelseter. Fin tur det! Blefjell: Enkelt å starte ved Rødekorshytta ved Nordstul via Sidridsbu til Fagfjell og retur! Vikerfjell: Ikke personlig kjennt der! Massevis av muligheter. Desverre er hunder og pulk vanskelege (ikke-mulige!) å få med buss, bare muligt i tog eller med egen bil! Sjekk kart og ruter ut selv. Hilsen Elgen

Hei Ja, netopp. Før i tida kunne en få en "elefantfot" = halv sovepose til å sette på noen dunjakker forneden med glilås. det ble visst brukt noe i klatremiljøet til å sove/hvile "hengende". Jeg har ikke sett de på lenge! Hilsen Elgen

hei Jeg skjønner behovet ditt for en turkompis, som også kan bære kløv og dra pulk uten å være allt for stor eller ustyrligt jaktlysten og gjerne med skikkelig "ute"pels! Da er spisshunder og kanskje Alaskan husky et godt budd! Jeg har selv buhund som turkammerat, men da han er 16 år til april henger han ikke lenger med! Så jeg tenker likedan på ny hund. Buhund er for liten til å trekke pulk! Og kan vel max. bære noen kilo (voksenvekt rundt 15 kg for hunden!) - Maten sin kanskje! Islandshunder er bare ørlite større. Kollega har en som jeg ofte ser! akkurat noe større er så elghund. Tøffe hunder det og en kandidat hos meg, bortsett fra at den vel ikke heller trekker noe særlig pulk. Jaktlysten feiler ikke noe heller! Jämthund er stilig og et veldig godt budd, men som nevnt også jaktlysten. De jeg har truffet har været nok så reservert ovefor fremmede (meg). Men eldig for familjen, hvilket jo egentligen er veldig fint! Det er alle "laika"typene fx karelsk bjørnehund også og med topp jaktlyst. Sønnens kammerat har en slik. Den er noe ustyrlig og stikker gjerne til skogs uten oppsyn. Jeg har truffet et par interssante blandinger: Buhund-alaskan husky, meget rolig og snill overfor hanhunden min og passe stor. En her på forum (Otto Støver???) hadde visst en noe tilsvarende blandingsvalp muligens elghund ++ til salgs i sommer oppe nordpå. Jeg var tett på at reagere, men har jo hund ennda. Vedkommende kan jo kommentere denne tilsyneladende gunstige kombinasjon - om den så var tilsiktet avlsarbeid eller bare kom så'n av sig selv?? Sålangt har jeg selv konkludert, at en fredsommelig Alaskan husky med mye pels, litt størrelse og langsom seigtrekker -ikke racing modellen - nok ville passe! Hilsen Elgen

Hei har smørefri fjellski, fischer snowbound = 109 stort sett! Er meget fornøyd på tur, særligt i 0 - føre. Bedre hefte enn det meste smurning, men dårligere gli. Det merkes mest utfor, hvor en turbine-uling også røber dine smørefri ski. Med tung sekk og særligt pulk går det tregt uansett og fraværende gli ikke noe stort problem. Bratt oppover bruker jeg vanleg langfelle foran pulken - men dette er traktorski-gåing. Feller utfor blir bare rykk og napp og bortover veldig tungt. Men overordnet er heftet bedre enn smurning. Da skjell-mønsteret mekanisk griper i snøen virker det ikke noe særligt på helt isete føre, men aboslutt muligt å kline klister på. Må bare fjernes med ordentlig white-spirit! Fischer gjør formentlig bedste smørefri mønsteret!? Også iflg. en gammel test fra skiforeningens Snø og Ski. (jeg har også smørefri Åsnes taiga , som går i "trikkespor", bra ski den og). Lurt å smøre de med flytendes glider, da det også stort sett forhindrer klabbing! Har fått mange fine pauser mens følget mitt skraper og smører om! Men klart finnes det ikke noe bedre enn godt -5 silkeføre og tørrvoks mht. kombinasjon av feste og gli. Se flere andre tråder derom!! Hilsen Elgen

Vel, vel Bemerkningen min var også humoristisk! OK, Elgen har da i utgangspunkt egen pels - egentligen meget bra. Og som nevnt er den en urnordisk innvåner fra minnst fra efter siste istiden! Kanskje også i mellemste istiden, men da er bevisene sikkert noe tynnere. Som før nevnt finnes det helleristninger og elgskjelett-funn i det meste af skandinavia fra eldste - jeger-steinalder. Også i Danmark, hvor de ikke finnes lenger - de forsvannt vel der i Bronzealder ?, men finnes ennda i sørsverige (Skåne) i massevis? (Det vurderes faktisk å innføre elg i Danmark. Stakkars elger, for der er for lite plass og for mye trafikk!) Elgen er vel mest skogsdyr, så fraværet på Finnmarksvidda er vel naturligt i den perioden, hvor det kanskje har vært mer nedbeitet enn lenger tilbake?? Dette skal jeg som ultrasøring ikke kloke meg på! Men morfaren min var en skikkelig herremann, som hadde kåbe med pelsfor av bisamrotte. Meget mykt og varmt!! Bisam egner sig best til for lissom kanin, da skinnet ikke er slitesterkt til ytterpels, som fx. minker, som det jo også er mange av her og der! Personligt har jeg set flest på Sørlandet og i Ryfylke. Som barn skjønnte jeg ikke forskjellen på Bisam og Bison og hadde fra cowboy-bøker noen ganske rare forestillinger om dette store dyret i rotteform! Vel, du kan også få dyner i Jysk med moskusdun!!!! Lur den da! Så fang noen bisamrotter og gjør en fiks lue til dama! Hilsen Elgen

Hei Meindl er bra kvalitetsskor det! Svinedyre i Norge og ses ikke ofte - ikke heller i Oslo. Har allt fra meget tradisjonelle (Meindl Perfekt - til tyroler bunadskor!) Sjekk hjemmesiden til Meindl. jeg ville satse på Meindl Island eller den motsvarendes uten GTX til vanleg fjellgåing med (tung) sekk. Lønner sig sikkert å "importere" via nett fx. www.globetrotter.de eller www.armywear.dk Husk avgifter og gebyrer! eller på heisa tur til Kjøbenhavn: Flere friluftsbutikker på Frederiksborggate ved Nørreport stasjon!! Hilsen Elgen

hei! Dette har jeg ikke noe med!!! Men det kan bli fint pelsfôr av bisamrotte!! Hilsen Elgen

hei Litt forvirrende at GPS posisjoner åbenbart er forskjellge fra kommune til kommune nu!! Carl Sj. B høres ut som proff. det går til fjells med "sopp"antenne på sekketoppen??? Så jeg vil veldig gjerne opplyses!! Dette viser vel at go'e gamle bredde/lengde, hvor datum har vært stabilt i flere hundre år siden jorden gik fra flat til runn form med 0 -lengde i Greenwich, 360 g runnt og 0 bredde på ekvator og 90 g på polene stadig har noe for sig og desverre ikke er påtrykt turkart annet enn flyktigt ute i hjørnene og derfor reelt ikke brukanes. I praksis må en derfor bruke UTM og på de turkart jeg hadde ved handen var det da i wgs84 =euref 89!? GPS'en kan fordøye dette og omregne, men har da også rare svenske og finske datum mfl. inne, som jeg ikke har forsøkt meg med. Sylarne og Femunden kartet, hvor 2 UTM storruter grenser mot hverannre er et studium for seg ved svenskegrensen! En kan i ulike situasjoner (fx. ulykke-redningsaksjon)ha bruk for å ta ut pos. fra kart. I 1: 100.000 blir dette lite presist, fordi signaturen fyller og avlesningen i felt i dårligt lys og blest med kompasslinjalen og briller blir ca. 1mm selvom ½ mm kan skjønnes. Jeg har avlest en tilfellig hytte (Storeskag) i Gausdal Vestfjell, for den kommer jeg til å besøke i neste uke på tur og kan defor stedsbestemme med GPS'en!! Kart: E 32U E 512200 N 6793800 (2 siste siffer er med hensikt opgitt 00 pgr av usikkerheten.) På norgesglasset : E 32U E 512458 N 6793625 (signaturen er ganske stor der!) GPS.no har mange GPS lister inkl. fartsbokser. 1 for alle hytter i Gausdal V. og 1 for alle DNT hytter med litt obskure forkortelser og helt uten kildeangivelse - alltså hvorfra dette egentligen kommer: Gaus V.: N 61,27809577 E (00)9, 229647 i wgs 84. Dette må være B/L? tross N/E angivelsen og i desimalgrader med veldig mange ( desimaler på bredden dvs. med ca. 1 mm nøyaktighet, så langt jeg regner ut!!?? (1 g = ca. 111,15 km) Dette klarer jo ingen vanlig GPS, knapp Trimples beste med extra oppsatt referanse-signalstasjon. (DGPS) Pos. tatt ved hyttedøren? eller NV hjørne?? Eller?? DNT hyttelisten (om jeg ellers tolker forkortelsene korrekt: B 61,16625, L 009.13874 (wgs 84) (nøyaktighet på meteren, mer realistisk) Jeg er ganske spennt på hvor hytten så egentligen ligger og hvilken pos. som vil bringe meg rett i hytteveggen og hva jeg forhåpentligvis kommer til å måle inn selv. Dette er noe å lure på og er IKKE ment for å forvirre Jakob, som jo berre vil ha vinteruten sin på plass! Hilsen Elgen

hei Det går vel an å plasere denne hiemmekonstruksjonen her!? Jeg har egentligen Trangia med Trangia (Nova) multifuel brenner. Fordi trangia står stødig, har innbygd vinnskjerm og fin varmeveksling runnt kjelen og ut under lokket. (nesten Nansen-kjele prinsipp!) Dessuten har du 2 gryter og en panne med av passe størrelse. Ja, det er litt tungt og volumiøst! OK i pulk, men fint til snøsmelting på vinter - med Nova'en alltså - ikke med sprittbrenneren! Og jeg fyrer med fritidsparafin/tennveske, da det ikke er direkte explosjonsfarligt. Jeg vurderer å kjøpe den ny lettvekts Trangia, så sparer en vel 200 g ?? gaml Trangian har vel minst 25 år på baken og er litt bulket, men bunnsolide greier. Konservativt synspunkt, men det er nu så! Til mindre krevende sommerturer og sykkelturer har jeg konstruert et opplegg med Nova-Trangiabrenneren og Esbitt "revesaksen" og armé "matboks" dobbelt kokekar opplegget. Revesaksen er ubrukelig med esbitt spritttabletter! Kutt et hull i bunnen av revesaksen med samme diameter som i Trangiaens hul til Nova'en og poppnagle en avstandskinne på foten = noen cm aluminiums gardinskinne og du er ferdig med jobben! Allt rummes i kokekarene - unntatt brennstofflasken selvsakt. Danska Vodka gjør en fin aluflaske, som alltid sjokkerer litt ved oppfyring med publikum!! Jeg forsøker å vedhefte forklarendes fotos! Hilsen Elgen

Hei Det er helt korrekt at "kvistekartet" over vinterruter kan lastes ned fra DNT hiemmesiden! Men dette er et veldig grovt oversiktskart! På 100.000 turkartet dit er helt sikkert (veiledende) kvisteruter/kviste løyper markert med prikker eller annen signátur, som står i forklaringen på kartet! Da kan du ta ut (veiledende) waypoints fra 100.000 kartet, som da blir tilsvarende grove. (avlesning ca. 1mm = 100m feil). Signturen fyller også noe, så spørs om den skal avlese i sentrum eller???? Bedre løsning er å gå inn på "norgesglasset" elektronisk kart og i stor målestokk slå til kartrefrensefunksjonen og så avlese der!! Såvidt jeg kan se, bruker de noe så merkeligt som desimalgrader, som GPS'en din selv kan transformere til UTM. http://ngis2.statkart.no/norgesglasset/default.html Desimalgrader kan nemlig IKKE på enkel måte avleses på turkart, som er forsynet med blått UTM-rutenett. Da kan du legge inn så mange waypoints du orker! I hvert fall alle vesentlige endringer i ruten! Hilsen Elgen

hei Du vil alltså fra kartet ta ut UTM koordinater og legge i GPS som waypoints til rute?? Bra ide! Men fra 1:100.000 kart får du noen usikkerhet bare på målingen, som du vel ikke klarer bedre enn 1 - ½ mm!! Men normalt brukbart. Så har noen "logget pos." er det mye nøyaktigere! Men Vinterrutene - løypene ligger ikke alltid hvert år på samme plassen. Årets lokale snøforhold, fx skredfare, kan bety endringer i løypeføringen - kvistingen. Av og til endrer DNT eller den som legger ut traseen rutevalget av ulike årsaker. Det gir litt forvirring av og til - Og kartet ditt er fra 2002! Derfor må rutene tas med en klype salt og betraktes som veiledende. Hilsen Elgen

hei Har både Hi-ace kassebil på jobben med 2-hjuls trekk på BAKHJUl: lite hyggelig på glatte veier uten tung last, men bakenden vil alltså helst først - alltid!! Så kjøp med 4x4!!!!! Det går fint an å sove i kassen på madrass. Hi-lux er uslåelig: the car you can't kill! Men lasteplanet er ikke spesiellt langt. Hilsen Elgen

hei Dette er omtalt på utallige tråder under "ski og vinter" med mange ulike synspunkter. Bl.a. her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=10456 Velg ski og efter bruken og støvler efter foten og bindinger efter skibruk og støvletype! hilsen Elgen

hei For sent, men likevel: Silikonspray fra bensintanken er billigt og gjør susen. Dyrere er glider eller alpinvoks. Hilsen Elgen - selvom akebretts alderen er godt distansert!

hei Ja, hytter i Oslomarka må i prinsipp bestilles, men ingem blir vel avvist efter god hyttetradisjon! Og du kan under planlegging av turen se, hvor mange du må forvente å dele hytten med! Du gå inn på dnt turplanlegger under oslomarka her: www.turistforeningen.no/turplanlegger/cabin.php?search_string=&action=Velg&lo_id=NO_oslo&ca_service%5B%5D=B&ca_service%5B%5D=S&ca_service%5B%5D=U&ca_type%5B%5D=D&ca_type%5B%5D=P&fo_id= Hilsen elgen