elgen

Hei Har gått i Dovrefjell både vinter og sommer. Vinterturen gikk vi av på Kongsvoll (sjekk om toget stopper her - og sikre sig at de ren faktisk losser pulk og ski av bagasjevognen! Det gjorde de fint for oss - men i en snøfonn langt uten for plattformen. Men vi da tak i det hele. Turen fra Kongsvoll opp på fjellet går da opp over, men ikke urimelig bratt og vi teltet noe før Reinheim hytta i Stropsjødalen i liten kuling, lite le der. Levegg stod som markant snøvarde flere dager senere da vi returnerte, stadig i blest. Avblåst og avblåst?? Der var meterdyp snø dette året og vi talte med noen som kom fra Åmotdalshytta. De hadde gått i løssnø til livet igjennom et skar som skal passeres. Dett kan jo bli tungt solo med pulk, så sjekk snøforhold. På Reinheim kom sent på kvelden estisk/tjekkisk? -husker ikke- team inn. Begge steder går folk på ski. Det blåste stadig snøfokk. Og det var det mest uansvarlige jeg noen gang har sett til fjells for ca. 1 time senere kom de 2 siste jenter av teamet inn fullstendig nedfrosne og apatiske - kunne knapp ta ytterklær av og satt apatisk noe borte fra ovnen inntil hytteverten fik noe varm mat i de. Lederne var bare gått i forveien og gjorde INTET for å hjelpe de - det vi og hytteverten. Neste morgen blåste det stadig og snøfokk. Lederne bablet bare om Snøhetta -de ville på topptur. Hytteverten var diplomatisk og frarådet. Jeg var mer kontant og sa det var idioti for det er jo bratte stup på "baksiden" av Snøhetta. Men de forsvant altså ut i fokket. Vi gikk en annen vei og hørte så ikke mer til dem, men så heller ikke noen etterlysninger, så de har vel klart sig. På tilbaketuren var mine votter ved å forsvinne i blesten, så man skal passe sig i Dovre! Og så er der altså moskusen - men det er en annen historie fra sommerturen. Elgen

Hei Jeg har ikke noen erfaring med disse pumper, men O-ringer som kommer i kontakt med brennstoff skal jo være nitril O-ringer og ikke vanlige. MSR malings konseptet forstår jeg ikke, men det skal tilsynelatende også helst gnikkes av. Små krakeleringer i sådan maling vil jo gjøre O-ringen lekk. Hva tenker de? Er "mineraloljen" mineral? Jeg har smurt O-ringer i store mengder gjennom tiden, men alltid med silikonfett/-olje uten problemer. Mineralolje får jo O-ringer og gummipakninger til å "kvelle opp" og bli utette. Smøremidlet fra Optimus til Nova er silikon. Det finnes ulike spesial fett/-oljer for lær. Jeg ville stille et sådan lærstempel i Collan oil i noen dager. Hvis det da er mulig å få tak i den velduftende (mandler) "Collan oil" lenger? Har en nostalgi flaske m ca 1 l stående. Om det funker i sterk kulde vet jeg ikke, men skulle tro det? Helseskadeligt?? Vet ikke. Elgen

Det tar l-a-n-g tid å smelte snø med rødsprit brenneren! Jeg har prøvd på vintertur og kjøpte straks multibrenner til Trangiaen for mange år siden. Den gang var det Optimus Nova som var standard til Trangia. Den har virket upåklageligt i mange år med litt kjærlig pleie (rensning). Og så parafin (tennveske) som fuel av brannmessige årsaker. No problem! I motsetning til gass kan man også se, hva man har til rest av fuel ved å se ned i fuelflasken! Elgen

Hei Jeg har gått der noen ganger for noen år siden, men ikke helt fra Hjerkinn. Google DNT kvistekart for 2021, for DNT endrer vanligvis lite på kvisteløypene, men noe - så sjekk det oppdaterte, som kommer en gang til vinter for 2022! https://s3-eu-west-1.amazonaws.com/turistforeningen/files/a6c02fa5f82ab9decbbc07f92fb5ccb5d4bfc3ce.pdf Du må ta deg opp fra Hjerkinn og komme deg inn på løypen til Grimsdalshytta, så videre Rondvassbu, Eldåbua. Ved Mysuseter kommer du inn på Trollløypa som egentlig bare følges videre. I sin tid gikk man over Gråhøgdbua (nedlagt) nå Veslefjellbua. I stedet for å fortsette slavisk av Trollløypa vil jeg anbefale å gå via "Staurløypa" (merket på papirkart) over høgfjellet og så videre via DNT hyttene evt noen av de åpne fjellstyrebuer. Står også på papirkartet, som du må ha uansett. Det er ofte villrein på Staurløypa, så vis hensyn! Du kommer atter inn på Trollløypa og kan fortsette til Nordseter, hvor det er løype, som går rett ned til Lillehammer. Man kunne også ta buss fra Nordseter. Nordseter - Sjusjøen er sikkert bra befolket. Det pleier å være ganske bra med snø i Ringebufjell/Øyerfjell, så det burde være bra før påsken. Fint og forholdsvis lett terreng. Relativ lite folk, bortsett fra en invasjon av elever på friluftslinja på Ringebu Høgskole, som var litt i sjokk etter å ha campet ute. Det hadde vi også i flatmarksgrop - så vi fikk litt respekt! En annen gang var det engelske soldater på skimanøver. De var ganske greie - og ble kommandert til total rydding, vask og oppvask av hytta. Vi er faktisk dumpet inn i tilsvarende gruppe andre ganger. Der fikk vi også respekt som eldre par der kom inn fra snøfokket og dårlig sikt på Gråhøgdbu. Vi hadde vært der før og følte vi kjente vegen - og gikk da også rett på hytta. Men det er jo tilfeldige invasjoner på tilfeldige hytter i januar. Før påsken er det formentlig levelig med folk? Elgen

Vel, her står mye kyndigt og interessant om både CO og røykdetektorer. Jeg har ingen dypere teoretisk viten om disse. I praksis er røykdetektorer litt irriterende. Både med varsels pipet for lavt batteri. Jeg har flere ganger trodd jeg hadde fårekyllinger i huset - og hundene hater pipet. De private alarmer utløser, når kokkeleringen blir litt heftig eller noen ganger, når jeg rister brød. Værre har jeg på et verksted med profesjonelle alarmer direkte til brannvesen (ABA alarm) utløst alarmen ved boring i tre, hvor bare litt varm trelukt oppstod. Ingen røyk! Når disse alarmer er gått kan man ikke avlyse dem. Plutselig er man omringet av ivrige brannfolk med økser! Slipestøv har samme eventyrlige effekt! Det endte med at vi avstillet alarmer, når vi foretok alle støvende og virkelig brannfarlige ting som sveising og avbrenning av maling. Gamle nedstøvede sensorer på loft det samme. Og ivrig kaffebrygging (damp) i forbindelse med publikumsaktivitet, hvor de ivrige brannfolk med økser blandet sig med publikum, som dog forskriftsmessig var evakuert ut av bygget, som vi godt visste IKKE brente. Dette var vel både ioniske og optiske brannalarmer. Der er sikkert frivillige brannfolk blant FF lesere, som kjenner sig igjen med de mange falske alarmer. Brannfolk pleier å være veldig hyggelige, men alltid parat til å bruke øksen ved en låst dør - action. 😜 Det er sikker bra med en CO alarm i teltet. Ordentlig utlufting og holde sig våken ved bruk av ild minst like viktig - og ved tegn på døsighet: slukk og luft! Elgen

Hei Hodelykt til det meste og evt. denne for lys og varme (er samtidig underlag for Trangiaen: Elgen

Hei Vi har sådan 2/3 del lengde "eggebakke", som er blitt misbrukt til al mulig. Fx som skåneunderlag for kne, ved bytte til vinter/sommerhjul. (Hjulboltene ligger fint i hulrommene!) Den er gammel og har tålt mye juling i brettene uten feil. Ganske myk som ekstra underlag - mykere enn Bamsetypen. Isolere ganske bra. Suger ikke vann, men blir den glemt ute i regnen blir alle hulle jo fyllt med vann. Selv om det rystes av er den ganske våt. "Eggebakken" blir stadig ofte med på dagsturer til å sitte og spise lunsj og andre pauser. Fyller ikke mye under topploket eller utenpå sekken og kan også bøyes sammen. Jeg har et "bamseliknende" underlag, som altså ikke suger vann og bare blir vått på overflaten! Men er av hensyn til alder, rygg mm gått over til Synmat. Men de gamle underlag blir brukt som ekstra under Synmat og midt i teltet til hunde og til å sitte/knele på ved kokkelering og annen aktivitet. Elgen

Hei Jeg er ikke særlig kjent med Keb buksen, men den klassiske G1000 fjellreven bukse. Jeg forstår at Keb'en har noe stretch i kne og baken? Jeg har i mange år brukt et par ganske uslitelige kloner av G1000 buksen fra Magasinet (Dovrefjell classic). De er så erstattet av en ny modell med 65/35% bomull/polyester ("G1000" blandingen) og med softshell i kne og baken. Den ny modell har jeg brukt en snau måned og er godt fornøyd med. Softshellen er litt lun på kne og bak. Hvor uslitelig den så er på lang sikt ved jeg ikke. Men prisen er en helt annen. Magasinet.no har en mengde ulike buksemodeller, som du kan se på. Jeg har over tid vært ganske fornøyd med flere ting fra Magasinet.no bl.a. ullsokker, som er nr. 2 etter Bridgedale for meg. Elgen

Hei Jeg ville være svært engstelig og påpasselig mht kullos!! CO!! ved forbrenning med for lite oksygen/lufting. Tror vedfyring er vanskeligere å styre i så måte enn primus/gass. Elgen

Flint forekommer vel ikke naturlig i Norge!? Men ble "importert"/ "byttevare" fra Danmark i steinalderen. Jf det Fjell64 skriver. Elgen

Jeg har brede føtter, så det er lotteri å kjøpe sko på nett for meg, fordi nettbutikkene meget sjeldent opplyser om smal, normal eller bred lest/passform. Det burde være enkelt å prøve ny skokolleksjon av en medarbeider med normal fot. Er de trange for ham er de smale, er de meget romslige er de bred passform og passer de er de vel normal bredde. I butikkene vet de såmenn heller ikke alltid. MEN vil du så karakterisere Salewa som bred passform? Så er jeg nemlig i skuddet for å få tak i et par lave tursko. PT har jeg bar et par arbeidssko, som jeg har frosålet et par ganger, men neppe kan presse mye mer liv ut av. Elgen

Hei Jeg har i en del år interessert mig for geologi og stein, men vil på ingen måte kalle mig habil amatørgeolog. Men den er svart, i et ensartete hardt (hvor hardt?) materiale, som tydeligvis bryter i "muslingebrudd" likesom glass, flint og OBSIDIAN. Så der holder jeg med geologen. Tog du steinen med deg til nærmer identifikasjon? Hvordan var massefylden? Tung i forhold til størrelsen som fx jernmalm. For glassaktig til å være diabas etter min (ukyndige) mening og foto. Men hva gjør den der? Var der flere mange av disse stein der? Eller var det en enslig slenger?? Jeg vet om en plass, hvor det ligger ganske mye av sådan, bare med et grønlig skjær og det er slagge fra et smelteverk, som var der for mange, mange år tilbake. Kan det ha vært et jernalder/vikingetids smelteovn der?? Eller i nærheten.? Det kan formentlig sjekkes i SEFRAK-registeret. Ellers kan Lompa her ha en mening om det - en stund siden han har vært aktiv her. Elgen

Hei Jeg har gjennom tiden hat adskillige sko/støvler med Vibram såler. De kommer i ulike typer med både veldig hard gummi (dårlig feste) og myl gummi med bedre feste. Så Vibram i sig selv er ingen garanti for bra feste. Jeg har ny forsålet et par sko med den Vibramsåle, som skomakere kan kjøpe til forsåling. Den blir forbausende hurtig slitt1? Så Vibram er faktisk så mangt. Elgen

Sådan litt useriøst og anekdotisk om greyhounds og jakt: Jeg så noen gange på greyhoundrace - en folkeforlystelse den gang - da jeg oppholdt meg lenger tid i Dublin. Hundene hadde munnkurv på og løp etter en "kunstig" elektrisk hare, som kjørte på et spor innerst i banen. Ved start ble de noe ivrige og opphissede hunder satt inn i et startbur av menn i hvite lab-frakk og bowlerhatt. Døren åpnet så samtidig med "haren" fikk farte på. Ok, Dette er formentlig velkjent. Men en gang hendte det at en KATT av alle ting passerte startburet umiddelbart før starten. Hundene ble så opphisset, at de veltet hele startburet og for etter katten på banen - utenfor banen - overalt hvor den tok flukten. De fik ikke tak i den pgr av munnkurvene. Med mye besvær - og under stor jubel fra publikum - fik de små menn i hvite lab-frakk og bowler etter hvert innfanget hundene og tilbake i startboksen, så løpet kunne gå. dette var viktig for blant publikum stod jo diverse bookmakere og tok veddemål utover de offisielle betting-boxe. jeg klarte skam en gang å vinne et helt pund etter mye vennlig hjelp fra omkringstående Dubliners. Konklusjon: greyhounds har et utmerket synsbasert jaktinstinkt. Men mine 2 huskyer hadde gjort akkurat det samme!😀 Elgen

OK, det er ditt valg! Mht stikkflamme på parafin vs. bensin, og manglende forvarming, så er mangelfull forvarming alltid en dårlig ting. Men øvelse gjør mester her. En her på forum beskrev for noen år siden en tett på ulykke med bensin lekkasje, men slapp med skrekken og litt forbrenning. Parafin vs bensin/diesel. Jeg ville aldri ha en båt med bensinmotor, bare med diesel, som jo minner en del om parafin så'n brannvernsmessig. Elgen

Hei, jeg skal forsøke å forklare: Jeg har altså bare en type fuel med: parafin/tennveske og ikke noe sprit til forvarming. Da jeg trykksetter brennstofftanken og slipper litt parafin ut - nok til å gjøre Glavabiten i underskålen godt våt, trenger jeg ikke noen ekstra flasker med sprit. Bruker man rødsprit til forvarming må man ha det i en flaske med en form for strålespiss, for å kunne ramme underskålen på brenneren uten å søle ved siden av. Velegnet flasker har vært diskutert i flere tråder her på forum. En av de nevnte har f.eks. vært de små antibakflasker. Det med båten var en sidebemerkning. Jeg hadde en gang en dobbelt primus med kardansk oppheng i båt. I en gyngende båt er det nemt å komme til å søle sprit uten om underskålene, hvis man ikke har en flaske med en form for strålespiss. Det var litt katastrofalt fordi spritten endte på bordplaten under den innkapslete primus, som svært brannfarligt søl. Ingen ønske bran ombord på båt! Den gang endte vi med disse laboratorieflasker med "svanehals", hvor man klemmer på flasken, så det spruter en tynn, kontrollert stråle veske akkurat der man sikter. Primus liknet på dette, bortsett fra dette er til gass. Flaske kunne stå kilt fast på båten. Ellers er den komplett uegnet til tur. da den ikke kan stenges ordentlig. Det er en sådan plastflaske med en tynn bøyd spiss "svanehals" man kan dosere reagenser med på laboratorier. Finner ikke foto i farten. Elgen

Hei Forvarming: Det virker som om du har besluttet deg for bensin som fuel på multibrenner?! Jeg bruker alltid parafin dvs tennvæske av brannvernmessige hensyn. Bensindamp er svært eksplosivt ved lekkasje. Det er parafin/tennvæske ikke. Brennverdien er omtrent den samme. Bortsett fra at jeg bruker Optimus Nova multibrenner med bare en dysestørrelse, så forvarmer jeg ved at slippe litt tennvæske ut ved å åpne litt for regulatorkranene inntil Glava i bunnen er våt. Tenner på med fyrstikk og forvarmer. Når det er ved å dø ut åpner jeg atter for kranen så parafindampen tenner. Det er alltid en kritisk fase i opptenningen , hvis det ikke er forvarmet nok, men med litt øving går det bra. Sot: ja litt, hvis du ikke får forvarmet tilstrekkelig. Dermed slipper jeg å drasse ekstra flasker med sprit. Disse flasker skal også være med en "dråpespiss", så man faktisk kan ramme underskålen på brenneren og kan ved litt uflaks gi brannfarlig søl uansett. dette har jeg prøvd masse med dobbelt primusbrenner i gyngende båt. Du kan jo prøve å øve med det innen tur. Muligens du skal bytte dyse på din. Jeg bruker fiberjakke som ikke her i overgangsperioden er så fuktfølsom som dun. Vindsekk er også bra. Elgen

Hei Jeg støtter @omnilite. Det er mye dårligvær på Hallingskarvet og det komme rask. Særlig tidlig på året. Der er en del stup her og der, så selv lokalkjente er fallet ned. Dessuten er det bratt - også ve Lordehytta særlig med full NPL utrusting på rygg eller pulk. Jeg antar, at du kommer sydfra Hardangervidda? Jeg ville også velge den østlige oransje rute, hvor du kanskje også kommer inn på oppkjørt løype, hvilket kan være en kjærkommen avlasting fra å tråkke selv. Kviste løypene er sikkert ikke kjørt, hvis dette er tidlig på året. Jeg mener det var Nansen som sagde omtrent: "at ved å studere kartet og omhyggelig planlegging kan man unngå mye besvær og farer ved å velge en lenger rute rundt". Her Hallingskarvet, som jeg ikke ville gå over om vinteren med et "NPL" tidspress. Elgen

Hei Du tenker 65-80l sekk til hengekøye/telt turer. En sådan sekk blir lett ganske tung med telt sovepose underlag, kokeutstyr, mat mm som hører til ute overnatting. Som gammel erfaren touring sykkelkjører, ville jeg nødig dette annet enn ned til togstasjonen! ( jeg har prøvd!) Du får et uhensiktsmessig høyt tyngdepunkt, som gjør syklingen dårlig og vanskelig på sti utenfor jevn skogsbilvei. Og så ender sykkelsetet opp i drøvelen i hvert fall hver gang du kjører over en trerot eller stein.😜 Så dette vil jeg faktisk fraråde. Sykkelvesker gir et fint lavt tyngdepunkt, men er ikke egnet til lengere vandretur inn i terrenget, selv om de har skulderstropper som mine. Den foreslåtte sykkeltralle, som parkeres og låses bra med sykkelen er en veldig fornuftig ide! Elgen

Hei Jeg kan kun si at vår buhund ikke bjeffet noe særlig. Den gjødde. når det kom fremmede inn i "territoriet" (hagen), men for ikke gjøende langs gjerdet og hekken etter alt som mange teppetissere. Den hadde et par utvalgte fiender blant nabolagets hunder, som den gjødde av - også inne, når den så dem gjennom vinduet, men det var altså spesielt utvalgte. Det var en livlig på tur og lek, men også en rolig (og kosete) hund. Mine nåværende huskyer gjør nesten bare av ekorn i treer, som de jo ikke får tak i, og mens jeg danderer hundematen. Ellers er de "silent killers" under jakt - ikke brukbare som loshunder. Til gjengjeld har de et stort og underholdende ordforråd innenfor uling og brumming Elgen

Hei Ble litt alminnelig "hundenysgjerrig" så jeg leste om de nevnte raser - og noen flere😀 Ut fra både egen erfaring og det leste er jeg enig med @ fenrisfrøya i at de fleste gjeterhunder kan være noe krevende. Men kan lese beskrivelsene på norsk Kennelklubb, hvor raseklubbene som regel alltid er ganske entusiastisk begeistret for egne raser. www.dyrebar.no virket umiddelbart noe mer vel avbalanserte. Australsk gjeterhund beskrives merkverdig vis som en amerikansk konstruksjon? Den egentlige australske gjeter er vel heller Kelpien. Da det gikk "kennelklubb" og utstillinger i denne ble den splittet i (utstillings) kelpi og working Kelpie, siste kan likne på en hyene, men vokte kan den. og de må ikke utstilles, bare bruksprøver. Jeg har vært bort i et par Kelpie, som var greie, men svært tøffe hunder. Og igjen med "kennelklubb" - hunder avlet for utstilling, skal man passe veldig på arvelige sykdommer og skavanker. www.dyrebar.no opplyser tilsynelatende om disse. Jeg hadde buhund i 17 år og vil gjerne anbefale denne som fin familie hund forutsatt den blir aktivert noe, men ikke voldsomt krevende. Dessverre er bestanden av buhund ikke så stor, så det oppstått øyeproblemer (katarakt), men ikke noe vesentlig handikap for hunden. Jo flere buhunder der kjøpes og bestanden økes av denne urnorske hunden dess bedre. Den er vaktsom, men ved passende behandling og oppdragelse er det ikke nødvendigvis en gneldre hund. De gamle gårdshunder var det, men de stod vanligvis ofte tjoret i dages vis. Det samme gjelder norsk elghund. Buhund kan bli med på enhver aktivitet, er godt pelset til norsk vinterføre, smarte, lærevillige og veier ca. 15 kg. Jeg har 2 huskyer nå fordi de skal trekke mig. Det er buhunden for lett til, men kan bære kløv i passe størrelse. Buhund vil sikkert gjerne gjete kommende høner og sau, men skal selvfølgelig lære ikke å jage dem rundt. (gjelder veldig mange hunder). Mine nåværende huskyer ville jage og spise de, så det er ikke en aktuell type. Elgen

Dette er jo litt tungt til solo-turer! Der ville jeg velge noe i 2(-3) kg klassen fx Helsport Nordmarka 2/3 etter behov. OK, rimelige telt, men litt lav sittehøyde. Elgen

Hei Jeg har altså intet gjort for å impregnere de gamle flassende sekker, fordi jeg uansett pakker vanntet i poser(eller evt. bruker overtrekk). Så flyter sekken også, hvis man skulle dette i vannet i et fjellvann. (Den kjente øvelsen: svømme med sekk). Et par sekker har aldri hatt noe PU belegg fx en fjällreven og Norrøna som begge er av tettvevet spesialtekstil. De er nesten tette uansett med litt innsig ved sømmer. Skulle jeg velge å impregnere med silikon/white spirit løsning ville jeg så avgjort gjøre det på utsiden av sekken - altså motsatt det flassende laget på innsiden, som så kan leve sitt eget flassende liv. Jeg har impregnert en del fx poncho med denne silikonløsning og etter 1-2 dager på verandaen er det nesten luktfritt og uten bivirkninger. Under prosessen er ma selvsagt utsatt for litt løsningsiddel - likesom når an maler med alkyd-olje maling fx. jotun lady og renser pensel i WS. Elgen

Hei Ganske enig med @marius! Dette er et gammel polyuretan belegg som er ved å slippe taket. Jeg har flere gamle sekker, som er likedan. Sekken i sig selv er like bra og solid for det, men altså ikke vanntett lenger. Så kan man pakke vanntett i pakposer eller helt enkelt i en søppelsekk. og/eller ha et vanntett trekk utenpå. For å spare miljøet bør sekken ikke kastes, men fortsette nyttige livet sitt! Vil man undgå "flass" på ullgenser mv. kan man plukke belegg av med fingrene og en stiv børste - jeg vill nok gjøre det "tørt", hvis sekken da ikke skal vaskes innvendig likevel. En sådan Hagløfs sekk stod ved den lokale Frelserarme container noen dager - så plukket jeg den opp. Jeg undersøkte alle syninger og stoffet, strammere og funksjoner: Alt var OK bortsett fra at den altså flasset innvendig. Jeg finger-rensket så mye som mulig og lever så med resten. Så nå har jeg en bra 40l sekk, som jeg faktisk bruker ganske mye, selv om de da er noe gammel. Bruk og kast noe funksjonelt er ikke bra for miljøet - og nå er det på tide å sadle om. Elgen

Hvordan stemte det så med "tommelfingerreglen"? Hvis du skjønnsmessig kompenserer for bål og gassbrenner?? Elgen