elgen

hei Struer Malik er jo både en stødig og retnings stabil kajakk. Skaden ser ikke så veldig stygg ut og stort sett allt kan enkelt repareres på Glassfiber kajakker. Struer pleier å utføre sine kajakker i glassfiberarmert POLYESTER og jeg vil tro at dette også er tilfellet her! særlig med vekt på 19 kg. Spesialutgaver kan være utført i glassfiber armert EPOXY. Les evt. et par bøker om reperasjon av småbåter. Rep. Materialene er rimelige og det er enkelt å utføre. Det krever en del sliping, men ellers enkelt. Eller spør på det lokale småbåt verft, hva det vil koste der. Bør også være rimeligt der! Jeg ville absolutt fikse den og beholde den. Alle hav kajakker veier jo ca. 5 kg mer! Hilsen Elgen

Hei Interessant med disse naser! Ved - 8 c merker jeg de små hår i nesen får is på sig. Ganske presis termometer! Hilsen Elgen

Det var jammen et konstruktiv innlegg!! Det er vel også lov å ta hunden inn en del flere plasser i vedsskjul/dohytta/søppelbua. Dette anbefales av DNT. Og det er både lov og praksis å ha hunden med på flere plasser i gamle hytta og hundeforbudd i nye hytten f.ex .Vetåbua i Ringebufjellet. Det står på døra! Utbredt praksis å ha hunden i sikringsbua på Høgvard (Norefjell) og flere andre sikringsbuer om ikke autorisert av DNT. Jeg referer her til egne observasjoner - ikke hunden min faktisk- hvor ingen har sagt annet enn det var OK. Mange hytter har samme planløsning som Dinndalshytta og denne løsningen bør være akseptabel for alle parter. Gammelseter (Dovre) løsningen med egen bikkjebu er helt super. Hilsen Elgen

hei Jeg har kommet med mine innspill tidligt i debatten. Denne har utviklet sig heller lite konstruktivt: hunder er dumme - eierne ennda mer. Hva som foregår i et eller annet sameie er irrelevant! Merkelig nok syns allt å fungere fint uten klagemål i fx. Trondheim Turistforening sine hytter, hvor der er lagt tilrette for hund. Her er ikke snakk om dyre nybygg eller annet, men om bruke mest egnete rummet/spesiell bod/nødbua. Hilsen Elgen

hei De tynne racer ventiler er fine nok! Men pumpen må selvsagt passe. Når du må pumpe, så løsner du den lite mutter på racerventilen og gir stiften en dytt, så lite luft slipper ut. Noen ganger er ventilen nemligen fastgrodd! Har du pumpe som passer til de go'e gamle mormor-sykkelventiler med gummi fås en adapter - overgangs nippel kallet en "pariser-nipel". Disse ventile med ventilgummi er MEGET tunge å pumpe. Noe bedre er de hvis en skifter men en lite kuleventil - kallet en "atom ventil" av noen. Den annen pumpen du har med en tupp i midten er til den 3. ventiltypen = autoventil maken på bilen sine. Det er en grei ventiltype også til sykkel uten noe særlig pumpemotstand og så kan du pumpe på bensin tanken. Men det er meget tykke ventiler så ventil hullet i felgen må bores opp. Jeg skulle beholde racerventilen og få en ordentlig og stor pumpe. de små pumper er alltid ganske tungvinte å pumpe med!! Hilsen Elgen

Ja, jeg har brukt poncho en del i fjellet . Ikke en fjellduk, men en army variant, hvor 2 stk. kan knappes sammen til et ganske fuksjonellt knappetelt/gapahuk. 1 stk kan også brukes som telt/gapahuk. Som regnklær er det ganske luftigt og kan hives rask over hovedet og utover sekken, når en regnskur kommer. En ligner så på klokkeren fra Notredame eller troll på tur!! Det er en fordel, hvis forstykket har en snor, som kan bindes om kroppen fordi: Ulemper: I kraftig vind kan den blafre veldig mye - helt opp om hovedet! Ved bratt fjell opp kan en tråkke i et litt lang og løst forstykke! Ved bratt fjell utfor kan en ikke alltid se, hvor føttene tråkker! For så vidt alvorlige ulemper. Derfor bruker jeg ponchoen ved større regnskur, som knappetelt/gapahuk, presenning, underlag i fortelt mm. helt ideel er den å sitte i pauser, fiske mm. Ved dagsregn bruker jeg regnjakke og -bukse - tett- men veldig lite åndbart! Jeg går ikke med GTX jakke, da jeg finner dem allt for tette til sommerbruk! Går med tynn microfiber jakke som ånder veldig bra, tåler en 5 minutt regnskur og tørker på 10 minutt. Hilsen Elgen

Hi Jeg sjekket ut gps posisjonene på gps.no på DNT hytte mv. i områder jeg er kjennt! Det så kjempefint ut. De var opplyst i bredde og lengdegrader og decimal minutter, hvilket jeg med mariitim bakgrunn syns er universelt forståeligt. En trenger nemligen ikke en obskur UTM 100 km grid kode som ex. NP for å forstå hvor på jordkloden dette er. MEN, men: på turkartene er bredde/ lengde bare sporadisk vist i hjørner og med en lite strek oppe óg nede dvs. at det meget synlige og brukbare blå kvadratnett er UTM koordinater. Skal en selv ta ut GPS posisjoner fra kart med mm målestokk med bare passe nøjaktighet blir det i UTM i praksis! Bemerk i øvrigt at UTM nettet ikke nødvendigvis er retvisende Nord! Det kan en se i kanten av kartet!!Under uheldige omstendigheter kan misvisningen plus den lite differense fra lengdegrad - UTM vertiklen bli til en noe stor "misvisning" når en tar ut kursen fra kartet. Jeg ved godt at det finnes omregne programmer! Jeg skal så også si at jeg bruker normalt ikke GPS til fjells, men det kunne være kjekt i tåke og white-out. Hilsen Elgen

Så en duppedings i "Allt om data" forleden. Plast/gummihette til å tre på stokk, vandrestav, vinflaske! på bordet mm. med fastmontert hoved og standardskru for fotoapparat. Den vil kunne tres på meis, vandrestaver mv. ! Hilsen Elgen

Hei! Noe "off season" det her. Jeg har ikke mye peiling på toppture, da jeg er "bortover menneske". Men jeg lurer veldig på noe av det samme. Randonne er en løsning, men vel bare opp og nedover. Men til begge deler angir Jarle vel med god erfaring Fischer eur 109. Flere skryter på samme måten av Åsness sine ny combat ski. Selv har jeg før brukt Fischer eur.99. som jeg var godt fornøyd med - altså bortover. Nu bruker jeg Tua Escape med ca. samme dimmen og innsving som eur.99. Da jeg er høi og tung med og uten sekk er de 210 cm lange og allt for tunge å få runnt i svingen. Teknikken min er ikke heller på toppen. Men alle disse ski er jo "normal" ski i lengden dvs. max lengde er 210 cm og så med noe varierende spenn. Kortere ski bør være saken! I Norge er det lite kjennt at Fischer har "kortski" med samme dimmen og innsving i S-bound serien, hvor bare S- bound waxless (98-69-88) kan finnes med besver hos grossisten. Den er sikkert ganske tung bortover. Men de har alltså også i Østerike en modell: Snow-bound, da kun i smørefri med samme dimmen som eur. 109. Jeg er litt hooked på denne som Påskeski! Jeg bruker Varg Morgedal sko, som jeg er fornøyd med, men med lite ankelstøtte. Sammen med Asolo sine og Crispi er disse alle tradisjonelle lær beksømstøvler og veldig OK! Men kanskje litt gammelmodige?? Men Fischer Norge bevarer nesten hemmeligt at BCX støvlen også gjøres i en 75 mm variant. Den må beskrives som en mer moderne støvel uten beksøm og med høiere ankelstøtte og remse om anklen lik slalom støvel. En jente anmeldte den på et site som veldig bra med god flex for bortover, men også med god ankelstøtte. Så den er jeg også litt hooked på. Men jeg må jo prøve den på mine breie føtter! Jeg har ennda ikke klart å finne den i noen sportbutikk i Oslo. Ja, jeg har prøvd å skrive til Fischer Norge, men de var svært lite opplysende: Jeg kunne kanskje finne den i butikk, som forhandlet standard NNN modellen! Den har ikke jeg heller funnet! Hilsen Elgen

Hei i 1920-30-årene var seil kajakk og seil kano meget i velten!! Bokstaveligt! De er veldig ustø. noen hadde sklibrett som extrem joller. Det finnes en del gammal litteratur om disse selvbygge prosjektene, som det må være mulig å finne på bibliotek! Hilsen Elgen

Du bor jo rett i smørøiet for allt med båt i Kristiansand! Har du ikke venner innenfor båt/seil miljøet, som vil kunne bruke disse tau?? De har helt sikkert massevis av bruddstyrke tilbake! Ellers søk kontakt! Jeg er selv for langt unna! Hilsen Elgen

Hei Interessant debatt her med mye skarpe synspunkter! Jeg har syklet mye i Oslo. Sykkelveier der er ikke alle like bra tilrettelagt, og iblann er forholdene ikke heller til det. Jeg har også syklet mye i Kjøbenhavn, hvor forholdene noen - MEN ikke alle plasser er noe bettre tilrettelagt. Men absolutt ikke overallt. I Kjøbenhavn er også mange kjeltringer i bil og anarkister på sykkel. Men største forskjellen er nok spørsmål om trafikk holdning - mønster. Her er Oslo svært lite sykkelvant og - vennlig. Og med trikkespor og kollektivfiler som extra hinder. Her er mye snakk om syklisten sine rettigheter i trafikken. OK - men en må også erkjenne, at en som syklist er den MYKE trafikanten, som vil komme dårligst ut i enhver kollisjon! Den erkjennelsen er viktig for overlevelsen og dermed hensiktsmessigt trafikkmønster! F.x. er det ikke hensiktsmessig som syklist (overlevelsesinstinkt!) å legge sig ut i bilenes venstresvingsfil - rettighet eller ei. Derfor har Dansk syklist forbund & Rådet for større ferdselssikkerhet i årevis anbefalt og senere fått lovfestet, at syklister ved venstresving i veikryss med trafikklys kjører frem til motsatte hjørne og her venter på grønt lys for den andre veien. Slik kommer en noenlunde "safe" til venstre over lyskryss. Men ikke raskest! Jeg vover simpelthen ikke å krysse 1-2 ret-frem filer med bil-, lastebil trafikk for å komme meg over i en venstresvingsfil med like mange biler!! Her snakker jeg alltså om transport-trafikk i by og ikke om sportskjøring!! Det kan en jo utføre i Marka. Hilsen Elgen

Hei Sykkelsko og clips pedaler er veldig bra! Men det er de ny platformpedaler med "pigger" og vanlige sko også! Så trenger en ingen ekstra spesialsko! Hilsen Elgen

Hei Jeg padlet før i tiden veldig mye kajakk og deltok i div. langdistanse renn- normalt i turkajakk klassen. Det var da i glassfiber kajakker fra Struer kajakk, Danmark. Modeller som Zefyr, fenja mv. Jeg har også padlet ture i de. Glassfiberarmert polyester tåler noe juling, men trives vel ikke så godt med norske fjellfjæra! Men like bra eller dårligt som aller andre skjærgård-jepper mv. Husk bare at materialetykkelsen er mye tynnere! De finnes også i ennda lettere utgave i glass- eller kullfiber armert epoxy (konkurrans) Ennda værre er det med kajakken min i garasjen i formspennt mahogny ( 12 kg!)!! Baljeplast (polyetylen) kajakkene bl.a. fra Hasle m.fl. er helt Ok, men efter min mening uhovelig tunge: 22-27 kg!! Tenkt på overbæringer i Femunden! Mange havkajakker er også rikelig brede, hvor en skal føre padleåren, så en får en dårlig og ineffektiv stil. En turkajakk til sjøen og vann bør være lang, ha ordentlig kjøllinje så den er retningsstabil, ha ror til korreksjon for strøm/vind og et flatt U-formet tversnitt - ikke rundt=ustabil. Hilsen Elgen

Vel, det er så, at alle utvendige Derailleur gear har det veldig dårligt med salt og slaps!!! De må spules og smøres og alle aluminiumsdelene er utsat for korrosjon! Til egentlig vinter- bytransport er innvendig gear et mye mer vedlikeholdsfritt alternativ. Sommeren er noe helt annet! Hilsen Elgen

Vel, Marit har skrevet meget korrekt at DNT er lite konstruktiv med å løse denne konflikten mellem allergikere og hund. De har i alle år bare sagt, at det er meget vanskeleg. Trondheim Turistforening har klart å få det til i hyttene sine uten klagemål, jeg veit om!? Det må være muligt avhengig av den enkelte hytte sin planløsning å gjøre "hunderum" eller "allergikerrum". Dessuten er der jo sikringsbu ved en god del hytter, som kunne bli "bikkjebu". Hilsen Elgen

Hei Onklen min hadde Weimaraner i massevis. Dvs. 2 om gangen i flere generasjoner. Har aldri hørt om, at de effektivt kan trekke pulk eller bære kløv??? Dessuten er de MEGET korthåret!!! Så de vil vel fryse som bare det i norske vinterfjell! Og ligge ute kan de efter min beste overbevisning da slett ikke på vinterstid! med mindre du vil ha dem med i soveposen. Strihåret vorsteher er nok mer robust. Men polarhund er vel saken til det "kenneth" etterlyste. "trekke pulk langt og tungt". Så er det vel ennda Traktoren = Grønlandshund som er det mest aktuelle!!?? Hilsen Elgen

Hei Kunne være fint å sjekke kosebuer ut i Valdres vinterfjellet! Men det er litt vanskeleg å tolke snøkartet fra Met.no og de optimistiske snømeldingene fra skiinfo. Åssen er egentligen snø- og føreforholdene i Gausdal Vestfjell - Valdres?? Nu Vestfjellet er døpt Huldreheimen treffer jeg vel huldrer i hyttene?? For å sikre meg og ikke uleilige for mye lokalt medbringer jeg selv huldre/kosedame! Hun skal også trekke pulken! Hilsen Elgen

Har ikke peiling på klatring - men med maritim bakgrunn på tau. Kun tau tvunnet sammen av kordeler kan kveiles sammen i ringer. Ellers tilføres tauet en tvin for hver ring. Al klatretau er med kjerne og flettet strømpe og dermed uten egen tvunnet struktur. Det må da kveiles i 8-taller på samme måten som dykkerslanger - nargihle og all annet uten tvunnet struktur. Tvin tar en lettest ut ved at tauet henger fritt i full lengde og ta det gjennem handen med enden hengende fri. (Eller slepe det efter en båt - neppe relevant her!) hilsen elgen

Følsomme greier det her!! Men litt vanskeleg ikke å blande seg opp, når danske nå er blitt involvert i så stor grad! Jeg må desverre si, at jeg av opprinnelse er danske, men er innvandrer, utvandrer og tilbakevandrer til Norge. PT jobber jeg i DK, men er HIEMME på helg i Oslo meget ofte. Siste helg på knallskiturer i Marka!!! Og jeg søker jobb i Oslo nå. Barna mine vokste opp i Norge, gikk på norsk skole, og i norsk kirke har jeg også vært. 17. mai har jeg feiret mange ganger og vært på tvangsutskreven dugnad for speideren. Bortsett fra dugnad har det ikke vært store kultursjokket, med grundtvigianske tanker i skolen, hans salmer og ikke minnst Brorson (den gamle pietist!) sine i kirken! Leser en Ipsen eller annet riksmål er jeg sterkt i tvil om språket. Familjenavnet mitt gir navn til en større bydel i Oslo og er utbredt (og respektert!) på Sørlandet, så jeg har skam følt meg integrert og i tvilsomme stunder trøstet meg med, at jeg kunne ha vært den fule danskefuten på Nesbyn eller danskepresten i Finnmark som forfulgte samene sin tro i doppeltmonarkiet gloriøse tid. (Hvorfor fannt Frederik og Mätha Louise aldri sammen???) Jeg har jobbet en del ute langs kystnorge. Alle der ute, syntes det var mere sprøtt, at jeg representerte sentrale aktører i Oslo enn min danske opprinnelse. Vel, såvidt jeg veit finnes det en innvandrer som er bræfører i Jotunheimen, men han er alltså av ærverdig gammel sherpa slekt og det kan vel ha sine fortrinn der! I DNT hyttene har jeg mødt ulike europæiske, amerikanske mv. turister, men relativt få og meget begeistret for fjellheimen og DNT-systemet. Den største misbrukeren av dette (sorry Julia!) var visst en tyske, som syntes det mye finere i fjellheimen enn Ruhrdistrikt og loffet runnt der i lange tider - også efter han kunne betale for seg. En kan jo ha en viss forståelse for dette selvom det er feil. Mange pakistaner, afghaner, tyrker kommer fra fjellområder, hvor enhver nordmann vil være flat av høydesyke. Noen av innvandrene må da også være fjellvante, hvis de har vært geitere ute i heimbygda. Men det blir vel som på norske bygda før engelskmennene kom til med fjellsport. Det er ingen grunn til å dra til fjells, hvis det ikke er mataukt. Kenyanere og Somalier er genetisk og anatomisk bedre til distanseløp enn mange andre folkeslag. Hva hvis noen av ugdommene herfra kaster sig over den urnorske langrennssporten??? Får de teknikken på plass, vil de rask ligge i førergruppen! En afrikaner var i 1990'årene i jobbtrening på NorskFolkemuseum. Som alle andre i tilbuddet ble han ikledt lys Telemarkbunad og sat som staffasje for turistene i en svart laftebu. På en eller annen måte ble det feil og vakte noen diskussjon, så resten av tiden ordnet han gjerdene runnt museet. Kanskje det også føles på samme måten til fjells for noen her i debatten?? Med Hilsen Elgen

Hei Det er skrevet mye om paris pulk og drag på www.friluftsliv.no Hilsen Elgen