elgen
Aktiv medlem-
Innlegg
1 720 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
10
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av elgen
-
Skitur fra Ringebufjellet til Sjusjøen tidlig januar
elgen svarte på mattings sitt emne i Ski og vinteraktiviteter
Hei Har gått turen ca. 3 uker seinere i januar! Snøforholdene på Ringebu varierer vel først og fremmest med året!? Ellers er Ringebufjell vel noenlunde stabilt med snø fra jul?! Fra Måsåplassen er det enklest å følge Trollløypa mot DNT hytte Vetåbua (ca. 18 km) og DNT Djupslia (+ ca. 17 km). Er usikker på om Trollløypa er oppkjørt til Nyttåret? Forrige året mødte vi løype-maskinen ved Goppolen i uke 3 og det var første oppkjøring. Noe sør for Djupslia kommer du inn på "turist"løypenettet til Hafjell-Lillehammer. Så er det bare å velge løype via Pellestova - Nordseter til Sjusjøen (ca. 25 km ?) Det er også muligt å gå via Hornsjø, men lenger. Denne delen av Trollløypa går mest gjennem småskog og over myrer, men er OK - og sikkert ikke noe folksom til nyttåret. Om det blir 2 eller 3 dagers tur avhenger vel av dagsformen efter nyttårfeiringen, føre og været! Og hugs at dagene er VELDIG korte - og det kan blåse! Det kostet en natt i snøgrop for meg! Mer interessant er det å gå ca. 7 km nordut fra Måsåplassen via DNT Jammerdalsbu og videre av høifjellsløypa "Staurløypa" SØ mot Vetøbua - da passerer du også fjellstyrebua "Sauebua" som er åpen til (gratis) overnatting ca. 5 km nord for Vetåbua. Ca. 4 km sør for Jammerdalsbu er en bekkedal ofte med stor skavl, som det er mulig å kjøre ut over, da du ikke ser den oppefra - bakifra. Kjør mot hytten, Kluftbua, ved bekkedalen! Fra Goppolen er det også en høifjellsløype mot Djupslia. Høifjellsløypene har staker - staur, som visst står hele året. Kjøp turkart Ringebufjell og Lillehammer. Hilsen Elgen -
vel Du fikk fint svar, men ikke mange svar! Jeg bruker selv Varg Morgedal og er egentligen godt fornøyd, . Men jeg er mann med str. 46 og breie føtter med høy vrist. Stort sett motsatt av allt du søker!! Varg Morgedal har bra lengdeflex, bra torsionsstivhet, men er noe lave om anklen og gir ikke veldig støtte der. Der er av tykt amfibiolær og dermed godt vanntette ved god smøring. Men jeg kunne ønske mer støtte i ankelen! Sommer støvlene mine i en kandahr binding støtter faktisk mer! Både Scarpa og Crispi gjør tilsvarende lærstøvler i 75 mm norm, som er smalere og ennda smalere i lesten. Både Varg og de gjør modeller med høyere skaft og dermed større ankelstøtte. Kjæresten har en av disse (Scarpa? Crispi?)modeller og er godt fornøyd til bortover skigåing. Holdbare har de også vært. Men diss støvler er egentligen litt gammelmodige beksømstøvler. Ikke noe feil med det! Kanskje dette er fin velprøvet støvlekonstruksjon! Men den gir alltså 136 syhøl langs kanten som må tettes med smurning og en litt klumpet konstruksjon. Var jeg dama ville jeg også prøve Fischer sin BXC 6 75mm og kanskje også den NY modell BXC 8 (se på Fischer sin hiemmeside). Det er vel mer moderne støvler med vulkanisert såle. Annet sted har en jente beskrevet de som med bra lengdeflex og bra torsjonsstivhet og BRA ankelstøtte! En skrev noe om de kanskje var minndre vanntette på vårføre?? Det kan jo avhielpes med plastpose utenpå sokken! Desverre er det kun få sport butikker som har de og importøren, Fischer Norge, hemmeligholder dem stort sett - litt merkeligt, hvis en ønsker å selge ski og støvler. Hilsen Elgen
-
hei Først og fremmest må en jo unngå skred og skredfarlige bekkedaler! Jeg syns det var et link til tyskland til kjøp av ABS-sekk ?? Hvordan ser en så'n ut? Hvor stor er luftballongen på den og hvor sitter den? For eller bak?? Jeg fikk nemlig den tanken at noen av oss har en stor oppblåsbar redningsvest til båt/dykking! Vil den være noe tess ved skred, selvom det vil se helt corny ut med så'n på skitur ??? Det er noe med å flyte opppå skredet?? Hilsen Elgen
-
Vel, Skarvheimen sin avgrensing og navn er visst et definisjonsspørgsmål med flere svar. Meteorologene kalder det Langfjellet og lokale jegere visst Nordfjella! DNT omfatter det, jeg skrev om, i sit "Skarvheimen" kort. Men det betyr jo ikke noe!! Bare Kjersti ogGunhild får en bra tur. Og jeg mente bare å komme med konstruktive ideer til mulige rundture! Geiteryggen er også greit start/sluttpunkt. Det går også buss fra samme P-plassen til Ål- Gol! brukte den til Påsketuren. Ja, Ranastongi er også en topp Topp, som jeg også har noen topp fotos fra, med Uranosbreen og -tinden, som jeg ikke heller får lurt inn her! Men omtalte den ikke, fordi den lett kan tas som dagstur fra Hemsedal, som ikke var med i ruta. ( Det er vel så Hemsedalsfjell?) De fine Ålsfjella og Reineskarvet var også på dagstur-programmet i sommer innen selve fjellturen i Skarvheimen, da vi lå bofast på en støl. Så kort sagt er det massevis av muligheter! Det er bare om å finne en passende "Rundtur" og kanskje avpasse den efter høstværet. Hilsen Elgen
-
Hei Var i Skarvheimen både i Påsken og nu til sommer med telt! Må dere starte i Gol?? Det er så'n litt i bakevja. Er det nå til høsten?? For noen plasser er det ganske høyt og snøen kan vel komme straks. Vi startet fra Hemsedal. Det er mulig å kjøre inn i Grønndalen nesten til Klåen og starte en rundgang der. Nordpå mot Sulebu - MYE steinur! ca. 5-7 km - i 12-1400 m. Skrint med teltplasser der. Sørover fra Sulebu mot Breistølen. Hvis fint vær så gjør stopp ved Høgeloft 1970 m med meget fin utsikt mot Jotunheimen med mulighet for "basecamp" ved veien, hvor vardingen mot Høgeloft starter. Krysse Lærdalsveien retning Bjordalsbu (har bare været der i påsken - kanskje my ur der og. Retning Bjørberg - krysse Lærdalsveien og via bulidalen videre tilbake til Klåen. BRATt ned til Klåen denne veien, men grei sti, når dt er tørrt. I vådt føre og evt. snø?? Har noen fine fotos derfra, som jeg desverre ikke kan lure inn! da de ikke er på http Vi gikke en del utenfor de T-merkete ruter, som jeg referer til mht retninger her. Det er mye rein i området med rein-tråkk. Reinen er en luring som er mye mer energiøkonomisk enn friskusene fra DNT. Reintråkken er fine å følge og går enkleste veien gjennem terrenget og følger høydekurvene. Gå som reinen! Hilsen Elgen
-
Hi Omoa Takk for opplysningen om S-bound boundless. Det er jo så en meget brei ski på 98 mm i toppen. Jeg går sikkert etter noe smalere modell. Men gjerne en kortere enn de nåværende. Kan hende det blir samme revolusjonen som å gå fra de gamle, lange, stive storslalomski til carving! Nu venter jeg til ski og skisko kommer frem i sportsbutikker i stan for sykler, så må jeg se hva jeg finner i Oslo området og kanskeje kan få litt hielp fra Fischer Norge, hvis de da vil selge ski og evt. sko i det hele tatt og ikke hemmeligholder forhandlerne deres. Hilsen Elgen
-
Kjempebra nåren er blitt for gammal til å sitte som en indianer! Og vel verdt å bære vektmessigt -også i sekken! Kan også brukes med Bamseunderlag eller letvekts luftmadrass berre bredden passer noenlunde. Fås også i en noe rimeligere rød utgave! hilsen elgen
-
Mr. Hampelmann mfl. Først må jeg finne de anndre ski med hielp fra her - eller Fischer Norge? Mine gamle er Tua escape bortoverski. Jeg bruker de med Varg Morgedal sko og super telmak binding. Men muligens vil jeg beholde de og - oh skrekk! - kanskje kjøpe de anndre i smørefri påskeførevariant. Hilsen Elgen
-
Litt interessant for meg hva Omoaland opplyser. Jeg har i en annen liknende fjellski tråd etterlyst noe info om Fischer sin shotcut og S-bound serie. I Norge er man vel noe konservativ med skivalget. (Kanskje velbegrunnet!) De fleste velger bortover fjellski i "normal-lengde" dvs lengste ski ca. 210 cm og så med passe spenn til rette bruket. Toppturski er valget noe annerledes og kanskje carvingski i en del tilfeller. Men Fischer (og et par produsenter) har stor suksess med noen korte ski til mosjonsbruk = nordic walking i en short cut serie i alpene. De er ikke mye tess til ordentligt langrenn, hvis en skal slippe den innre Ullvang løs, men veldig populære for mosjonistene i alpene, som får en lettere manøvrerbar ski. Kun enkelte av disse ski føres af Fischer Norge. Og så denne S-bound serien da. Iflg. Fischer Norges gamle www. var kun en enklet modell fremme i Norge. Det er den Omoaland har?? Hvilken da?? For serien dekker ski (S-bound Inbound) 68-58-64 mm til Boundless 98-69-88 mm. Ganske ulike ski!! Max. lengden for dem er 189 cm. dvs korte ski i forhold til "normale" fjell ski. Jeg er "bortover" entusiast, men kan gjerne se fordelen ved en ski med godt innsving til styrbarhet og en bredde på ca. 75-65-72 som en av modellen visst har. Og så kort lengde da sving-teknikken min i skare og vekslende føre ikke er på topp. Jeg vurderer derfor å bytte ut mine gamle Tua, 210 lange ski. (Har før hadd Fischer europa 99 i mange år.) Var egentligen mer fonøyd med de! Jeg ville så ha supertelemark evt. med vajer som binding. Og gjerne Fischer sine BCX 6 75 mm skisko. Den blir omtalt som med god lengde flex, men vridstabil og bra ankelstøtte. (kanskje minndre vanntet?? (dampsperre plastpose finnes jo ved sørpeføre) Fischer har i øvrigt lansert en ny 75 mm skisko BCX 8. Men jeg har ikke klart å finne noe av dette i de store skibutikkene i Oslo og ved mail-forespørsel til Finor, svarte de, at jeg bare skulle prøve BCX 6 skoen. Så de ønsker åpenbart å holde dette som en hemmelighet. Ikke mye markedsføring der. Så hvem har dette i Oslo-området??? Hilsen Elgen
-
Hei Jeg har da gått Ben Nevis for en del år siden i fint vær. Det er hel grei og brei sti til toppen fra utenfor Fort Williams. Det er bare " a long walk" -no problem. Hils destilleriene! Kommer tåke er det noe med et par bratte stup, hvor det teoretisk er muligt å gå sig utfor. Det er også heis på Ben Nevis, som kjører også på sommerstid bl.a. for downhill-sykling, Sjekk ut på webben på Turistinformation Fort Williams. Hilsen Elgen
-
hei Struer Malik er jo både en stødig og retnings stabil kajakk. Skaden ser ikke så veldig stygg ut og stort sett allt kan enkelt repareres på Glassfiber kajakker. Struer pleier å utføre sine kajakker i glassfiberarmert POLYESTER og jeg vil tro at dette også er tilfellet her! særlig med vekt på 19 kg. Spesialutgaver kan være utført i glassfiber armert EPOXY. Les evt. et par bøker om reperasjon av småbåter. Rep. Materialene er rimelige og det er enkelt å utføre. Det krever en del sliping, men ellers enkelt. Eller spør på det lokale småbåt verft, hva det vil koste der. Bør også være rimeligt der! Jeg ville absolutt fikse den og beholde den. Alle hav kajakker veier jo ca. 5 kg mer! Hilsen Elgen
-
Kuldeproblematikk: Nesen klapper sammen
elgen svarte på GuttPåTur sitt emne i Ski og vinteraktiviteter
Hei Interessant med disse naser! Ved - 8 c merker jeg de små hår i nesen får is på sig. Ganske presis termometer! Hilsen Elgen -
Det var jammen et konstruktiv innlegg!! Det er vel også lov å ta hunden inn en del flere plasser i vedsskjul/dohytta/søppelbua. Dette anbefales av DNT. Og det er både lov og praksis å ha hunden med på flere plasser i gamle hytta og hundeforbudd i nye hytten f.ex .Vetåbua i Ringebufjellet. Det står på døra! Utbredt praksis å ha hunden i sikringsbua på Høgvard (Norefjell) og flere andre sikringsbuer om ikke autorisert av DNT. Jeg referer her til egne observasjoner - ikke hunden min faktisk- hvor ingen har sagt annet enn det var OK. Mange hytter har samme planløsning som Dinndalshytta og denne løsningen bør være akseptabel for alle parter. Gammelseter (Dovre) løsningen med egen bikkjebu er helt super. Hilsen Elgen
-
hei Jeg har kommet med mine innspill tidligt i debatten. Denne har utviklet sig heller lite konstruktivt: hunder er dumme - eierne ennda mer. Hva som foregår i et eller annet sameie er irrelevant! Merkelig nok syns allt å fungere fint uten klagemål i fx. Trondheim Turistforening sine hytter, hvor der er lagt tilrette for hund. Her er ikke snakk om dyre nybygg eller annet, men om bruke mest egnete rummet/spesiell bod/nødbua. Hilsen Elgen
-
hei De tynne racer ventiler er fine nok! Men pumpen må selvsagt passe. Når du må pumpe, så løsner du den lite mutter på racerventilen og gir stiften en dytt, så lite luft slipper ut. Noen ganger er ventilen nemligen fastgrodd! Har du pumpe som passer til de go'e gamle mormor-sykkelventiler med gummi fås en adapter - overgangs nippel kallet en "pariser-nipel". Disse ventile med ventilgummi er MEGET tunge å pumpe. Noe bedre er de hvis en skifter men en lite kuleventil - kallet en "atom ventil" av noen. Den annen pumpen du har med en tupp i midten er til den 3. ventiltypen = autoventil maken på bilen sine. Det er en grei ventiltype også til sykkel uten noe særlig pumpemotstand og så kan du pumpe på bensin tanken. Men det er meget tykke ventiler så ventil hullet i felgen må bores opp. Jeg skulle beholde racerventilen og få en ordentlig og stor pumpe. de små pumper er alltid ganske tungvinte å pumpe med!! Hilsen Elgen
-
Ja, jeg har brukt poncho en del i fjellet . Ikke en fjellduk, men en army variant, hvor 2 stk. kan knappes sammen til et ganske fuksjonellt knappetelt/gapahuk. 1 stk kan også brukes som telt/gapahuk. Som regnklær er det ganske luftigt og kan hives rask over hovedet og utover sekken, når en regnskur kommer. En ligner så på klokkeren fra Notredame eller troll på tur!! Det er en fordel, hvis forstykket har en snor, som kan bindes om kroppen fordi: Ulemper: I kraftig vind kan den blafre veldig mye - helt opp om hovedet! Ved bratt fjell opp kan en tråkke i et litt lang og løst forstykke! Ved bratt fjell utfor kan en ikke alltid se, hvor føttene tråkker! For så vidt alvorlige ulemper. Derfor bruker jeg ponchoen ved større regnskur, som knappetelt/gapahuk, presenning, underlag i fortelt mm. helt ideel er den å sitte i pauser, fiske mm. Ved dagsregn bruker jeg regnjakke og -bukse - tett- men veldig lite åndbart! Jeg går ikke med GTX jakke, da jeg finner dem allt for tette til sommerbruk! Går med tynn microfiber jakke som ånder veldig bra, tåler en 5 minutt regnskur og tørker på 10 minutt. Hilsen Elgen
-
Hi Jeg sjekket ut gps posisjonene på gps.no på DNT hytte mv. i områder jeg er kjennt! Det så kjempefint ut. De var opplyst i bredde og lengdegrader og decimal minutter, hvilket jeg med mariitim bakgrunn syns er universelt forståeligt. En trenger nemligen ikke en obskur UTM 100 km grid kode som ex. NP for å forstå hvor på jordkloden dette er. MEN, men: på turkartene er bredde/ lengde bare sporadisk vist i hjørner og med en lite strek oppe óg nede dvs. at det meget synlige og brukbare blå kvadratnett er UTM koordinater. Skal en selv ta ut GPS posisjoner fra kart med mm målestokk med bare passe nøjaktighet blir det i UTM i praksis! Bemerk i øvrigt at UTM nettet ikke nødvendigvis er retvisende Nord! Det kan en se i kanten av kartet!!Under uheldige omstendigheter kan misvisningen plus den lite differense fra lengdegrad - UTM vertiklen bli til en noe stor "misvisning" når en tar ut kursen fra kartet. Jeg ved godt at det finnes omregne programmer! Jeg skal så også si at jeg bruker normalt ikke GPS til fjells, men det kunne være kjekt i tåke og white-out. Hilsen Elgen
-
Så en duppedings i "Allt om data" forleden. Plast/gummihette til å tre på stokk, vandrestav, vinflaske! på bordet mm. med fastmontert hoved og standardskru for fotoapparat. Den vil kunne tres på meis, vandrestaver mv. ! Hilsen Elgen
-
Hei! Noe "off season" det her. Jeg har ikke mye peiling på toppture, da jeg er "bortover menneske". Men jeg lurer veldig på noe av det samme. Randonne er en løsning, men vel bare opp og nedover. Men til begge deler angir Jarle vel med god erfaring Fischer eur 109. Flere skryter på samme måten av Åsness sine ny combat ski. Selv har jeg før brukt Fischer eur.99. som jeg var godt fornøyd med - altså bortover. Nu bruker jeg Tua Escape med ca. samme dimmen og innsving som eur.99. Da jeg er høi og tung med og uten sekk er de 210 cm lange og allt for tunge å få runnt i svingen. Teknikken min er ikke heller på toppen. Men alle disse ski er jo "normal" ski i lengden dvs. max lengde er 210 cm og så med noe varierende spenn. Kortere ski bør være saken! I Norge er det lite kjennt at Fischer har "kortski" med samme dimmen og innsving i S-bound serien, hvor bare S- bound waxless (98-69-88) kan finnes med besver hos grossisten. Den er sikkert ganske tung bortover. Men de har alltså også i Østerike en modell: Snow-bound, da kun i smørefri med samme dimmen som eur. 109. Jeg er litt hooked på denne som Påskeski! Jeg bruker Varg Morgedal sko, som jeg er fornøyd med, men med lite ankelstøtte. Sammen med Asolo sine og Crispi er disse alle tradisjonelle lær beksømstøvler og veldig OK! Men kanskje litt gammelmodige?? Men Fischer Norge bevarer nesten hemmeligt at BCX støvlen også gjøres i en 75 mm variant. Den må beskrives som en mer moderne støvel uten beksøm og med høiere ankelstøtte og remse om anklen lik slalom støvel. En jente anmeldte den på et site som veldig bra med god flex for bortover, men også med god ankelstøtte. Så den er jeg også litt hooked på. Men jeg må jo prøve den på mine breie føtter! Jeg har ennda ikke klart å finne den i noen sportbutikk i Oslo. Ja, jeg har prøvd å skrive til Fischer Norge, men de var svært lite opplysende: Jeg kunne kanskje finne den i butikk, som forhandlet standard NNN modellen! Den har ikke jeg heller funnet! Hilsen Elgen
-
Hei i 1920-30-årene var seil kajakk og seil kano meget i velten!! Bokstaveligt! De er veldig ustø. noen hadde sklibrett som extrem joller. Det finnes en del gammal litteratur om disse selvbygge prosjektene, som det må være mulig å finne på bibliotek! Hilsen Elgen
-
Du bor jo rett i smørøiet for allt med båt i Kristiansand! Har du ikke venner innenfor båt/seil miljøet, som vil kunne bruke disse tau?? De har helt sikkert massevis av bruddstyrke tilbake! Ellers søk kontakt! Jeg er selv for langt unna! Hilsen Elgen
-
Hei Interessant debatt her med mye skarpe synspunkter! Jeg har syklet mye i Oslo. Sykkelveier der er ikke alle like bra tilrettelagt, og iblann er forholdene ikke heller til det. Jeg har også syklet mye i Kjøbenhavn, hvor forholdene noen - MEN ikke alle plasser er noe bettre tilrettelagt. Men absolutt ikke overallt. I Kjøbenhavn er også mange kjeltringer i bil og anarkister på sykkel. Men største forskjellen er nok spørsmål om trafikk holdning - mønster. Her er Oslo svært lite sykkelvant og - vennlig. Og med trikkespor og kollektivfiler som extra hinder. Her er mye snakk om syklisten sine rettigheter i trafikken. OK - men en må også erkjenne, at en som syklist er den MYKE trafikanten, som vil komme dårligst ut i enhver kollisjon! Den erkjennelsen er viktig for overlevelsen og dermed hensiktsmessigt trafikkmønster! F.x. er det ikke hensiktsmessig som syklist (overlevelsesinstinkt!) å legge sig ut i bilenes venstresvingsfil - rettighet eller ei. Derfor har Dansk syklist forbund & Rådet for større ferdselssikkerhet i årevis anbefalt og senere fått lovfestet, at syklister ved venstresving i veikryss med trafikklys kjører frem til motsatte hjørne og her venter på grønt lys for den andre veien. Slik kommer en noenlunde "safe" til venstre over lyskryss. Men ikke raskest! Jeg vover simpelthen ikke å krysse 1-2 ret-frem filer med bil-, lastebil trafikk for å komme meg over i en venstresvingsfil med like mange biler!! Her snakker jeg alltså om transport-trafikk i by og ikke om sportskjøring!! Det kan en jo utføre i Marka. Hilsen Elgen
-
Hei Sykkelsko og clips pedaler er veldig bra! Men det er de ny platformpedaler med "pigger" og vanlige sko også! Så trenger en ingen ekstra spesialsko! Hilsen Elgen
-
Hei Jeg padlet før i tiden veldig mye kajakk og deltok i div. langdistanse renn- normalt i turkajakk klassen. Det var da i glassfiber kajakker fra Struer kajakk, Danmark. Modeller som Zefyr, fenja mv. Jeg har også padlet ture i de. Glassfiberarmert polyester tåler noe juling, men trives vel ikke så godt med norske fjellfjæra! Men like bra eller dårligt som aller andre skjærgård-jepper mv. Husk bare at materialetykkelsen er mye tynnere! De finnes også i ennda lettere utgave i glass- eller kullfiber armert epoxy (konkurrans) Ennda værre er det med kajakken min i garasjen i formspennt mahogny ( 12 kg!)!! Baljeplast (polyetylen) kajakkene bl.a. fra Hasle m.fl. er helt Ok, men efter min mening uhovelig tunge: 22-27 kg!! Tenkt på overbæringer i Femunden! Mange havkajakker er også rikelig brede, hvor en skal føre padleåren, så en får en dårlig og ineffektiv stil. En turkajakk til sjøen og vann bør være lang, ha ordentlig kjøllinje så den er retningsstabil, ha ror til korreksjon for strøm/vind og et flatt U-formet tversnitt - ikke rundt=ustabil. Hilsen Elgen