elgen

Ja da En kan ha uflaks å stå på slik lokal større eller liten magnetisk fjell. Ser en da at kompasset oppfører sig rart eller peilinger blir helt feil må en prøve et stykke lenger borte. En annen feilkilde, som få er oppmerksom på: Norske turkart har påtrykt et blåt rutenett, som er et UTM-rutenett. UTM er på flere måter et håplaust landkrabbe nett!! Og bare utviklet, fordi landmilitsen kun kan regne med desimaler! og ikke med 60 minutter av 60 sekunder. UTM er inndelt i firkantete soner, som dekker jord-kuglen omtrent som takpanner dekker en rund (sfærisk)kuppel. Dvs. at de sitter noe forskjøvet for hveranndre. Det betyr, at de nord/sydgående UTM-linjer faktisk ikke helt går geografisk nord-syd i motsetning til lengdegrader!!!!!!! Det er noe ulikt hvor mye, allt efter hvilken sone. En ser det tydeligt på de østlige turkart, hvor 2 soner er naboer ovre ved svenskegrensen. Se på Sylarne og Femunden kartet!! Begge rutenett kan jo ikke vise geografisk nord. Lengdegradene er markert (utydeligt) med små streker i toppen og bunnen av kartet. Tegn en lengdegrad opp med en lang linjeal og se hvor stor UTM's "misvisning" er!!! Høgre og venstre side av kartet er på de fleste norske kart avgrenset parallelt med lengdegrad. Der kan UTM feilen også måles med en bra gradmåler! Selv bruker jeg da UTM streken som geografisk nord, når jeg tar ut kurser fra kartet, men jeg er så også observant på denne feilen, som ofte er noe større en den egentlige misvisningen. Særlig uheldigt blir det, hvis UTM feilen går samme vei som misvisningen, idet de så skal adderes. Dette er muligens ikke tilfellet i Norge??? Men muligens i Nord Sverige?? Hilsen Elgen

Jaså, deg med vesle buhunden!! Forferdelige greier. MEN hvorfor bruke strømhalsbånd på hund i det hele tatt ?? Og så ung hund, som ennda ikke kan ha tillagt sig helt ufysilige og inngrodde uvaner!! Enig med Bento. Meget dårlig rådgivning fra kenneleieren!!! Buhunder er gløgge og lærer rakst. En var i mange år på rad lydighets champ. i Danmark! Lurer på hva hunden så har tillært sig av dette i forhold til deg, bur eller annet for den skjønner jo ikke det med strømmen!! Hilsen Elgen 15 år med buhund

Hei Silva sin veiledning, som normalt følger med kompasset er ganske instruktiv! Mangler du den, kan du finne den på Silva sin hiemmeside!! Krysspeiling er ikke så enkel å få rett, som det syns! Du må sikte på "skarpe" veldefinerte punkter og se på, at streken i speilet også går gjennem sentrum av kompassnåla og at nordpilen nu også er på rette plass på "dreieskiven". Speilet må som regel vippes litt innover mot deg selv. Stedsbestemmelse vha krysspeiling bør utføres med peiling til 3 punkter!! Meget gjerne med 2 av dem omtrent 90 g på hveranndre. Strekene du tegner på kartet vil som regel IKKE treffe i et enkelt punkt, men noe fra hveranndre og danne en liten trekannt, hvor du så er en eller annen plass. Dette viser for så vidt usikkerheten ved peilingen. På tur (i regn?) og uten lineal og kartbord blir uttegningen kanksje nok så upresis. Geografisk nord = nordpolen. Længdegradene går fra Nordpolen til Sørpolen. Jorden sin magnetiske nordpol ligger et sted i Nord-Canada og den flytter på sig!! For tiden mot minndre misvisning = 0 g i Skandinavia. Historisk set hadde misvisningen et maximum omkring 1807 på ca. 18,5 g i Skandinavia, så stakkars Terje Vigen hadde noe navigasjon å tenke på, da han rodde til Jylland efter korn under Englandskrigen på akkurat den tiden! Den lille magnetiske Kompassnålen peker selvsagt mod den magnetiske nordpol. Dvs. at den i Norge peker et stykke for mye mot vest i retning av nord-canada. Dette er misvisningen. Kommer en lenger mot nord eller fx. over i retning av Nord-Grønland, som ligger nesten ved siden av magnetiske noprdpolen, peker den så meget mere mot vest. Da misvisningen alltså er variabel, hvorefter en er på jorden, kan kompasset IKKE kalibreres med "en liten skru" men må kalibreres ved å vri hele "dreieskiven" hver eneste gangen. Misvisningen står på kartet sammen med signaturer og ekvidistansen. I Sørnorge fx. Dovre (så'n midt i) står det på turkartet mit, at misvisningen var 1,5 g vestlig i 1997 og at den avtaker 0,1 i året. Dvs. at den nu i 2007 er 0,5 g. Dette er svært lite! Så lite at unøiaktigheten ved bruken av kompasset i peiling (og ved kompassmarsj) er langt større. Vestlige misvisningen i Børge fjell er sikker noe større (se på kartet!). Muligens er CFD gammal sjøkaptain, som har seilet på alle 7 hav. MEN jeg finner det unødig komplisert å bringe deviasjonen inn her!! For den defineres normalt nu, som resultatet av den egen-magnestismen, som et skip selv har (= summen av stålskrog, maskin, generatorer, elektronikk, fx radaren sine magneter mm.) Denne egen-magnetisme har også ulik verdi, allt efter hvilken kurs skipet stevner. Derfor utarbejdes det en særlig - og for skipet individuell - deviasjonstabell og motsvarende styretabel for ulike kurser!! Du kan selvfølgelig gjøre deg en "personlig deviasjonstabell". Men det krever, at du har kniven, øksen, multitoolen, GPS mv. på akkurat samme plass og lomme på alle fejllturer! Dette viser, at fx kniver, GPS og anndre jernvarer skal være borte fra kompasset, når en bruker det!! Hadde du GPS/kniven så'n akkurat i nærheten??? Så kan den ha påvirket kompasset! CFD er helt korrekt mht at finnes lokale, sterke variasjoner i misvisningen i områder med jernmalm i fjellet. Muligens i Børge fjell?? I hvert fall i svensk lappland ved Kiruna. Det finnes også i ulike områder på sjøen. Vanlegvis vil dette bli nevnt i en note på kartet. MEN det er alltså lokale variasjoner i MISVISNINGEN. Og kompenseres på samme måten: ved å vri på "dreieskiven". Spørs er så hva vei. Vestlig misvisning oppgis som - minus 0,5 g (i Dovre), dvs det ska trekkes fra, når du går fra en peilet misvisende kurs til en retvisende. Huskereglen er "dårlig kurs - til bedre" så beholdes fortegnet! Men i praksis med håndholdt marsj-kompass er dette normalt totalt likegyldigt, for usikkerheten i bruken uansett er større!! Hilsen Elgen

Hei jeg kan være ganske enig med TK at buhund er en superfin turkammerat både sommer og vinter!! Jeg har hatt følge av buhunden min i 15 år på mange ture til fjells - så nu nærmer slutten sig desverre nok. Men selv om den er sprek og seig er den for liten med en voksen vekt på godt 15 kg til å være noe tess som trekhund! Kløv kan den trenes opp til over tid, når den er gammel nok, men det blir også litt småt med det - vel max. max. 5 kg. Så jeg har altså båret hundematen selv på tur - med glede. Ellers kan jeg kun dele din glede og begeistring over buhunden!! Har truffet et par blandinger mellem buhund og alaskan husky og jämthund (Fuglehunden her) hadde visst noe så'n hvalp til salgs her engang. Kanskje det var elghund - også fine hunder. Det kan potensielt være meget bra hunder av passe størrelse til kløv og evt. pulke-trek. Hilsen Elgen

Hei Det rekker med lakenpose på DNT sine hytter, for det er tepper og noen hytter ganske nye fiberdyner til å varme sig under - innen i lakenposen altså! På høsttur kan en sovepose (eller fjellduk) gi extra trygghet (i form av varme), såfremt det skulle bli helt ertesuppetåke og en går sig vill og må ta en natt ute. Hilsen Elgen

Hei Jeg har i ungdommen sovet en del i hengekøye på skip. Kulden var ikke noe problem her! Køyer på sjøen er gjort av seilduk med line langs kanten og mange liner fra duken til en stålring som så snøres opp til et beslag på dekksbielken. Køyen må justeres med stor omhu, slik at det er en side kant og en må ligge passe (dvs. ganske ) stramt og med hodet øverst. Erfarne køyeliggere spikker ofte 2 trespilere på tvers av køya i hver ende. Så blir den ikke så banan- aktig. Og så skal køya altså strammes skikkelig opp. I Køyen er en køye-krøllullsmadrass og ull tepper. Da ligger en faktisk MEGET komfortabelt. En slik snorkende banje med køyene gyngende i takt er et kosteligt skue for vakten! "netting" køyer har jeg ikke så mye tro på selv. En blir vel ganske vafflet i rumpa og ryggen - også isolasjonen i soveposen selv med et ligge underlag?? I praksis er det vel vanskeleg å finne trer med rette avstanden - og ikke muligt på høyfjellet. Treene i hagen min er i hvert fald ikke hengekøye egnet! Hilsen Elgen

Hei Dette kunne vel like gjerne vært postet under hyggelege (DNT) hytter, for det er mange og med bra standard. Bl.a. Gammalsetra i Dinndalen med egen hunde-eier-bu er nevnt! Men jeg liker meg veldig godt på ubetiente og selvbetiente DNT hytter og har truffet mye hyggelege folk der. I blann kan det bli ganske overfyllt, ganske særlig i Påsken, men en er jo kjennt med kondisjonerne på forkant. Jeg har ellers mange ganger - også i fellesferien - vært på helt tomme hytter, fordi jeg ofte velger "alternative" fjellområder til tur i forhold til overfyllte Jotunheimen. I vinter var det faktisk verst i en ellers anonym vinteruke i februar utenfor vinterferie mm. fordi den engelske arme hadde fått for seg å sende styrker på vinterfjell trening akkurat der og da. De gik patrulievis, så det var jo en viss invasjon i hytter til max. 8-10 pers. En norsk ungdomsgruppe på 8 dukket også opp i tåken, hvor særs jentene prestasjoner imponerte engelskmennene. De var så under fin disiplin og smeltet snø, vasket opp og styrte og stellte for oss andre sivilister - og lå fortrinsvis på gulvet; men snorke kunne de da! Jeg fik en hederfull sofaplass den ene natten og tilkiempet en køieplass i neste hytten, fordi de gikk vill i tåka. De var veldig OK å tale med og ville gjerne høre om fjellture og pulken vår mm. Derimot trives jeg dårligt på betiente hytter. Selve overnattingen er kanskje ikke så veldig kostbar, men hver gang en snur sig koster det norske petrokroner i masssevis. Og med DNT sine nye konsepter tror betiente hyttene, at de er høyfjellshoteller. Det ville være mer ærligt å fastholde det gamle turisthytte image. Det er jo sådan set derfor en er medlem og kommer. Noen ganger blir turen slik at betient hytte er eneste muligheten. Bl.a. har jeg besøkt Geiteryggen i påsken av denne årsaken. Skulle rekke bussen ved tunnellen neste dagen. Sovesalen er for så vidt grei med inndeling i båser, så et visst privatliv oppnås, men jeg trives ret og slett ikke der. Så meget hellere vintertelt! Hilsen Elgen

hei her var det ikke mye svar. det er sikkert andre somer mer kjennt på Norefjell, men jeg har nu gått der mange gange både sommer, høst og vinter. Vanlege korte ruten til Høgevard er vel fra Tempelseter. Jevnt oppoverog testet finvær, torden (dramatisk) og vinter -18 og kuling imot. jeg har ikke kjørt inn veien ved Fyrisjøen til Gulviksseter, men det er vel der det er hyttebygging på gang? Desverre. Fra seteren går sti til Høgevard, som jeg har gått det meste av anndre vegen. Stien svinger noe mot vest for å unngå det bratteste mot Høgevard. Det meste på Norefjel - også utenfor sti - er kurant (lettgått) å gå. Skulle det bli tåke må en bare huske at geologien (forkastning?) er slik at bratthengene er mot øst. Også på de mindre kollene, som ikke syns på kartet. I tåke skal en altså ikke gå østligen, for det er så muligt å gå ut over stup. Eneste unntaket er vel Ranten - bort imot Gråfjell, hvor stupet er mot sør. God tur elgen

hei Fint at Øyvinbr og forhåpentligen flere liker buhund! Buhunden min er nu 15 år og har været veldig spretten på mange fjellture både sommer og vinter uten å fryse eller få sprukne labber! For liten til å bære noe i kløv og være hielpemotor på ski. Men en trenger ikke heller å kjøpe stasjonsvogn for å ha hunden med. Og størrelsen er ikke heller skremmende for barn eller på besøk hos tante Kari. går jeg forbi en barnehage på tur, vil alle barna impulsivt kose og klappe hunden, selvom de mener,at det er en rev - eller kanskje en ulv! (Svært liten en da!) Nu hører han ikke lenger og klarer ikke heller steinur, så turen nu til sommer blir avstemt efter dette. Sannsynligvis siste turen med han! Han eldes noe nu - desverre. Største moro til fjells har vært lemmenjakt - og de blir spist hver gang med hovedet først. Lemmen kadaver går også an i magel av levendes. Gneldre bikkje ? - nei, naboens 2 springerspaniels er mye værre! Lærevillige er de og. Merkeligt at Norges førhen mest vanlege hund på alle garder er så sjelden nu?? Jeg treffer ofte eldre folk, som stopper og klapper og sir: "slik hund hadde vi hiemme, så koselige" samtidig med, at de står med retreiveren eller labradoren deres??!! Begge er da helt OK hunder, men likevel, hvorfor kjøpte de ikke buhund, når de nu syns slik? Så ville avlsmaterialet bli noe større, hvilket vel altid er bra. jeg har ennu aldri klart å lure fotos inn her, gjør et forsøk Hilsen Elgen

hei Går aleine iblann, men helst sammen med elginnen: mye mer koseligt og romantisk. Eller barna mine da (voksne). På sommeren/høsten oppfatter jeg det som et ørlite risikomoment å gå aleine, selvom en selvsagt kan ødelegge beinet i en steinur. På vinteren er marginerne mye mindre, så helst sammen med noen eller i mer befolkede strøk. Hilsen Elgen

hei jeg har i flere år vært hovedsponsor og "sykkelmekaniker" for sønnen min, som kjører MTB single track og downhill i ulike ræs i Skandinavia og Tyskland. Jeg mosjonerer selv på terrengsykkel - moderat allltså! Men jeg har fixet sykler inkl. bygget hjul siden 1975. Jeg bruker selv V-brems som er helt OK. Men krever en del vedlikehold og skifting av bremseklosser. Men får du bulk i felgen er den absolutt ikke OK. Den sliter også felgen hul, slik at du må skifte hele hjulet. Skal V- felgbremser være optimale, krever de en del justering slik bremsklossene tar helt jevnt og likt fra begge sider. Men det er da enkelt å gjøre. Skivebremser bremser bedre i vådt føre/gjørme og noe jevnere. Bremseklossene til skivebemser holder lenger og er som regel noe enklere å justere, men selvfølgelig aboslutt ikke vedlikeholdsfri! Jeg har ikke hørt om problemer med varmgang av skivebremser?! En kan jo som i bil bremse periodevis med avkjøling imellem. Sønnen min bulker regelmessigt felgene sine, men kan da kjøre en tid med de pgr. af skivebremsene. Skulle skiven få kast (er ennå ikke hendt) er det en rimelig slitedel, som er enkel å skifte. Hydraulisk skivebrems er bedst, men mer komplisert (= bilbrems!) Mekanisk skivebrems er OK. Og i højeste grad til terrengsykling! Når forhjulet mit er utslitt kommer jeg til å skifte til skivebrems for (vigtigste brems - og så har jeg ikke festing for skivebrems bak.) Hilsen Elgen

Hei Surt sjåw, når du nu planlagde for hele sommeren! Støtdempende såler er helt sikkert lurt å bruke fremover. (det har vær tråd om det her) Jeg har hatt et par yrkesmessige skader i bevegeapparat. Vanlege legen hatte IKKE peiling og mente det nokk berre forsvannt! Men Idrettsklinikken på Ekeberget gjorde faktisk noe proff.: bl.a fikk meg på Rikshospitalet på dagen! Og de får jo handball-laget på beina med diverse skader. (du bor i Oslo!?) hilsen Elgen

hei Vel og bra altsammen. Men hva med å melde deg inn i kajakklubb og lære å padle kajakk og prøve ut ulike kajakktyper inden du treffer endelig valg??? Hilsen Elgen

Hei jeg kjøpte Biltema sine vanntette sykkelvesker efter å ha lest dette. http://www.syklistene.no/Sykler_utstyr/Tester/Sykkelveskertilhengere_etc/31042/31045 De er stort set maken på ortlieb sine, men mye billigere. Jeg har vært fornøyd så langt, men sjekk at de kan sitte på bagasjebrettet og at det er frigang for helen!! Hilsen Elgen

Hei Ikke kutt tåa eller slip plasten innefra!!!!!! Irreversible prosesser!!!! Seriøse sport / sko butikker vil kunne varme plasten og blokke ut akkurat på den relevante plassen! Prøv først dette. Så er det senere en mulighet å ta litt på innerstøvlen, men prøv absolutt på plasten først!!! Det er muligt å gjøre selv, men det er også risiko for å svi plasten, om du ikke har drevet med slik før. Du tar en infrarød varmelampe (fra bestemor sin giktskulder!) og varmer akkurat passe!!!! (det er her det kan bli svidd) til plasten mykner, så kan du forme med den butte enden av skaftet på en kort skrutrekker eller annet passe rundt hardt, som du får ned i støvlen. En varmepistol kan også brukes forsiktigt på trinn 1. Men pass deg ellers får du lett svidde og blærete støvler!! Ikke for uerfarne!! Hilsen Elgen

hei Elginnen gikk siste år ca. 5 skritt foran på et sauetråkk og klarte å tråkke på et jordvepsebol med stor effekt!! Huns skjønte ikke mye banning og stepdans bak, for de kom som raketter akkurat da jeg og hunden passerte hullet og mine kortebuksebein så ganske "Donald- vepsestikk-aktige" ut i noen timer, men det stoppet alltså også i løbet av et par timer. Hunden var også ganske utilfreds med det overraskende overfaldet! Er man overfølsom er det klart et problem! Hilsen Elgen

hei flåt er noe herk og vel farligere enn ulv og bj'ørn tilsammen med de mange overførte sykdoms muligheter. Hundene mine gjennem årene har fått flåt i massevis, men ikke blit syke! jeg har prøvd spritt, vaselin, melange, eter (svimet nesten av selv ) og alle husråd. En flåt tang er det bedste!! Helst en som låser slik, at flåten kan dreies ut! Ikke fordi den skruer sig inn, men så slipper den grepet med kjevene rask. I 1990'åren var det ingen flått i Nordmarka, men nu kryper de langsomt mot nord i dalførene og åpenbart også langs kysten, men vel helst i skog. Værtsdyr er ofte rådyr, hjort og vel også de stakkars elger! Hilsen Elgen

Ja, Netopp derfor er Trangia ny lettvektsmodelen verdt å vurdere??? Den sender varmen fint forbi kjelen og har "luftelåket" slik at varmen må hele veien forbi kjelen. I tillegg får en stabil fot og vindskjerm. denne extra vekten er kanskje dette verdt i forhold til brennstoff og stabilitet??? Stormkjøkket motsvarer ganske godt Nansen kjelen sin funksjon - konstruert av Nansen til Grønlandsturen. Nu får jeg sikkert alle "Lettvektere" med deres vinglete alu-folie opplegg på nakken!! Men stabil fot i telt er da en bra sak!! Og vindskjerm utenfor!! Hilsen Elgen

Hei Jeg er fornøyd med disse fra Oootlab som bl.a. fås hos Magasinet se: http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=24&prodid=507 De er litt tykke og fyller noe i støvlen så prøv. Ellers har Scarpa såler i 2 eller 3 ulike tykkelser. Hilsen Elgen

hei Jeg skulle tro, at du har størst mulighet for å finne tennveske/parafin/lampeolje både på betjente - selvbetjente - ubetjente hytter og på bygda, bensinstajoner mv., hvor du kommer frem. Det er ikke til salgs på hyttene, men finnes på en del hytter (u)regelmessigt i vedskjulet eller annen rar plass til parafinlamper, optenning av oppsynet sin grill mv. Hvis du tar et skvip - ikke det hele- og legger passende kr. i boksen, skulle det vel være OK!? På langtur ville jeg selv IKKE bruke gass pgr. av volumen- og tomboks problemene og ymse kompatiblitet mellem bokser - gjenger - punkteringsbokse mm. Jeg bruker Nova multifuel med fritidsparafin/tennveske/luktfri parafin. bl.a fordi jeg anser parafin som en god del sikrere i telt - og i det hele tatt - enn den direkte explosjonsfarlige bensin! Men det er mange her jo uenige i. Men jeg er opvokst med primus i båt, hvor du av prinsipp unngår bensin til slike formål. Hilsen Elgen

Hei! Brompton > 6.000 kr. , Dahon > 3.000 kr. + et par stykker mer er velkjørende foldesykler. De fleste andre ganske vaklende pgr. av små hjul, ustabil ramme mv. Så får du faktisk også en egentlig terrengsykkel med vanlege hjul til foldning (utviklet til militær bruk!) Sjekk Montague cykler (med C!) via Google. Du bor i Kristiansand! Hva med en fergetur til Frederikshavn uten bilen - men kanskje med sykkelbillet begge veier!! Montague skal bli forhandlet (Sjekk først på mail/tlf. hos www.Herlufcykler.dk inkl. pris.) Kjør syklen gjennem noen gjørmehuller slik den ikke ser ny og blank ut og kjør fra fergen med noe bacon, vin mv. i ryggsekken fra Damsholt på den. Så vil Tolden konsentrere sig om innholdet i sekken og ikke om syklen!! (ingen garanti fra meg alltså!) Hivs du heller liker minndre/billigere modeller har de store båtsjapper eller andre sykkelbutikker i Frdhavn sikkert også foldesykler! Hilsen Elgen

Hei! Surt når eikene knekker - og de gjør det oftest på gearsiden, så en også må avmontere gearkransen. Når det altid skjer på gearsiden er det fordi eikene her går nesten rett til felgen = ingen fjæring. På den anndre side av hjulet sitter eikene med paraplyform = fjæring i eikene. Det kan som nevnt være ujevn tilspenning, men også for svake eiker i forhold til (vekt) belastning. Selve felgen din er sikkert OK sterk. Endelig kan det være hullene i navet ditt som er for skarpe i kantene?? En sykkelmekaniker, som er dyktig hjulbygger kan helt sikkert bygge et STERKT hjul til deg. Men det koster sikkert - spesiellt i Norge, hvor sykkel- og delepriser en nok så dyre. Eiken bør være seig-sterke fx. dobbelt buttet (dvs. tykkere i endene) > 2 mm i endene og > 1,9 på midt. Det kunne være Schweitsiske DT dobbeltbuttet > enn nevnte dimensjoner? Endelig kan en få en MEGET lang diskusjon, om man bør bruke høiflens nav eller ikke av hensyn til styrke. Dette er religion og mote. På så lang tur bør en kanskje heller vurdere ny, sterkere hjul uansett med skivebrems slik at felgen ikke slites, men en slitedel: skiven?? Lær også å bytte bremseklosser uansett type!! Snakk med ordentlig sykkelmekaniker! Få syklen i topp stand til en NPL tur! Og ta med rep utstyr inkl. eikernøkkel. God tur! Elgen

Hei Løpslabbet har butikk i Oslo sentrum, husker ikke hvor, men sjekk på gule sider! Jeg er meget fornøyd med Spotec sine trekking sko, som du får på Magasinet i Oslo: v. Storgata/Henrik Ibsensgate. Tett ved DNT sin butikk. Innersålen kan med fordel byttes med en bedre, nåpr den blir slapp, som på mange andre sko/støvler! Spotec sine sandaler er også bra! se: http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=21 God helse Elgen

Hei Elginnen har hatt Åsnes Marka i et par år. Ho er født med ski på beina i bygdenorge - og er veldig fornøyd med Åsnes Marka! Jeg har selv i år kjøpt Åsnes BC eller også var det Åsnes Taiga på Åsnes sit fabrikksutsalg til meget gunstig pris! Det er i utgangspunkt 2 like ski - hvor bare design skiller. Så du må se nøie på foto, da det åpenbart betyr noe for deg! De er begge akkurat et par mm breiere enn Marka. Jeg merker ingen vesentlg forskjell på full og 3/4 stålkant nu. Med tiden vil 3/4 kant - ski bli slitt litt runde i kanten ved tuppen og bak på isete løiper. Spørs hvor mye det betyr?? Jeg spurgte på Åsnes vedr. Taiga/BC svar kom neste dagen. Bestillte så i nettbutikken og skia var få dager efter på posten! Bra service (og pris) 2. sorterings feilen var en lite lakk feil (bobble) på ene skia! Så langt er jegfornøid med disse, men jo ikke prøvd dem over lang tid! Åsnes sit svar: "Hei! Taiga og BC på fabrikkutsalget er i utgangspunktet samme ski, men med forskjellig design. Spennet ligger ca. midt mellom Rago og Marka og skia regnes som en gå-ski hellre enn en kjøreski. Du er velkommen å bestille ski fra fabrikkutsalget. Hilsen Irene Bøe" Sjekk Ånes ski sin hiemmeside: fabrikksutsalg: nettbutikk. Ellers er det jo vårsalg på ski i sportsbutikkene, mens de rydder til sykkelsesongen!! Hilsen Elgen

hei Har en eldre Lowe triplepoint ceramic jakke, Guide pro?? Rumslige brystlommer - bra med hofterem!- og sidelommer. Rumslig og bra hette og utlufting under arme. Slitesterk er den og. MEN de negative side er tyngre! Selvom det er ykk-glidlåser, er det alt for liten spiralmodel på frontglilåsen - Lowe og glidlåsvalg syns å være inkompatible størrelser. Jeg kan bekrefte at den er potte tett! Så valget er å være varm våt innefra med jakken på eller kald våt utefra i slaps og regn uten jakke. I år ble jeg så lei å være steamed opp, så jeg har kjøpt ny skaljakke (og bukser) fra Magasinet. Kun buksene har jeg brukt seriøst på 1 ukes vintertur og vært fornøid så langt. Lårlommen er selvsagt som på mange andre bukser, at turkart akkurat IKKE går i. Jakken har egentligen litt små brystlommer til hofterem bruk, men ok glidlåser og utlufting. Har så langt kun brukt den til jobbsykling, men uten å steame helt opp. hilsen Elgen