elgen

Hei Den vesentligste grunn til å spise grøt er da kanelen! Men i dag ordnet jeg med eplekake og kanelen fra Europris var meget tydelig merket at det var bark fra cassia treet. Hindu boksen var litt mer tvetydig merket at kan stammer fra bark på kaneltreet som bl.a. vokser på Ceylon, så dette er ordentlig kanel-kanel. Etter nøye sammenliknende smakstudier fant jeg frem til, at jeg likte ordentlig kanel-kanel fra Ceylon (HIndu) best. Den smakte liksom noe søtere og fyldigere Dette var så heldig av helsemessige årsaker. Hilsen Elgen

Hei Jeg har gjennom tiden eiet et par soveposer med primaloft og har en mystisk Ajungilak jakke (har aldri sett den maken noe sted!?)med primaloft fyll. Den ble valgt som alternativ for dunjakkke, nettopp for bedre å holde på varmen når våt. Jeg har prøvd både våt dunjakke og -sovepose. Lang tid om å tørke og klumper, når en er på tur. Ved flere års bruk blir ryggen av soveposen litt flatere, men det gjør dun poser også - nesten mer. Jakke som ikke blir ligget i har stadig fin spenst, selvom den transporteres i kompresjonstrekk. Litt risting av soveposer og jakken hjelper. Etter flere års bruker hjelpervask og passe tørking i tørketrommel også - lissom på dun. Ull blir også slitt og mister fylle, hvor vask også hjelper. jeg ville ikke ha betenkelighet ved å velge klesplagg med primaloft. Hilsen Elgen

Hei Jeg unngår alltid å ha aluminium i oppvaskmaskinen, nettopp fordi det blir stygt og tæret. Det blir vasket for hånd. Men hva så med oxydlaget når man blankpolerer enten mekanisk eller elektrokjemisk?? Dette kan alu-koppen-eksperten sikkert svare på. Det var vel enighet om at oxydlaget/eloxeringen er lurt å bevare for å ha en beskyttende overflate mot metallisk aluminium? Hilsen Elgen

Hei Fra ungdommens barbersaloger en gang i urtiden husker jeg : "DR. Dralles Birken Hahrwasser" Tydeligvis et tysk produkt til hjelp mot vikende hårgrense. Hilsen Elgen

Hei Interessant! Hvordan tåler bjørk treet å bli boret i på sikt? Skal det en treplugg i hullet etter bruk? Jeg sitter og se ut på flere bjørketreer, så det må prøves. Hilsen Elgen

Hei Jeg skal innrømme, at jeg ikke har sett denne TV utsendelse, men bruker ikke alu-kokekar i kjøkket hjemme, men på tur bruker jeg trangia hard anodiserte lettvekt kjøkken (med Nova brenner altså.) Jeg er ikke flere dager på tur, enn at jeg vurderer dette som forsvarlig. I øvrig har jeg et par stålkjeler, som passer noenlunde i Trangiaen. Aluminium danner vel ved oxidering en overflate av aluminium-oxyd som skal være stabil og tungt oppløselig. Dette etterlignes, så vidt jeg vet i eloxerings -og anodiserings prosessen? Jeg frikjenner hermed ikke aluminium, men finner den begrensede fritidsbruken forsvarlig. Kopperkjeler skal være innvendig fortinnet (Blyfritt altså!), hvilket vel ikke brukes lenger eller være kopper utenpå en stålkjele for bedre varme fordeling. De blå - grønne kopper-irr forbindelser er direkte giftige. Det viste enhver husmor i 1800-tallet. Derfor skulle alle kopperkjeler være blank pusset. Hilsen Elgen

hei jeg vet godt, at de er kjøpt opp, men det er da "bad business" å stenge en periode, så de blir glemt. Det jeg søker er ikke ute i butikkene, så langt jeg kan finne ut, så jeg henvender meg direkte da. Vi har en av dun soveposene som er helt OK! Hilsen Elgen

Hei Ja, grossisten tar nok sin store del av kaka, men de helt store kjeder har formentlig anledning til å importere i hvert fall en del varer selv. Sykkeldeler får du fx. langt under grossist pris hos fx chainreaction- Det er OK for meg å betale "det det koster", men jeg liker lite å bli "lurt" Hilsen Elgen

hei Selv om det er slutten av skisesongen er det kanskje noen som kjøper ski på vårsalg? Jeg har montert adskillige skibindinger og det er en fordel å montere 75 mm bindinger på 10 mm heveplate, så bindingen og skisko ikke skarver i kanten av oppkjørte skispor. Muligens gir det også mer kantkontroll. Man kan selvfølgelig kjøpe Rottefellas 10 mm heveplate, men har man et par gamle 75 mm bindinger og ikke har tiden til kjøp kan en bruke et stabilt, neutralt mellom legg på ca. 10 mm. Plywood er dessverre en vannsugende mulighet, som jeg har utelukket, men et nylon skjærefjøl fra kjøkkenet gjør jobben! Det er lett å skjære med en fintannet sag, kan files i fasong med rasp, fil og sandpapir og bores. Jeg har hat det på et par ski i flere år og det holder bra. Hilsen Elgen

Hei Hvor ble det av sovepose-, telt- mm- produsenten Nanok? jeg var nylig inne på hjemmesiden www.nanok.no, og så at de hadde en dun lakenpose, som jeg ikke finner i noen sportsbutikker. Den er kanskje interessant! Så søkte jeg ennå en gang etter Nanoks hjemmeside - også på google og borte-vekk er den! Har de sluttet? Hilsen Elgen

Hei Jeg er enig i at høy lønn sammen med (ikke al for høy) innkomstskatt gir et bra reallønns nivå i Norge! Butikkene kan selvfølge sette prisen således, at folk betaler så meget som mulig for produktet - så mye reallønnen kan bære - uten at omsetningen går ned. Det er selvfølgelig en måte å prissette på med absolutt profitt-maksimering. Spørsmålet er så om dette er holdbart med sikte på langsiktig drift eller konkurranse både innlands- og utenlands, når forbrukene oppdager dette og blir mer kritiske. Vanligvis vil en vel sette utsalgsprisen utfra innkjøp + transport + husleie + lønnskostnader + virksomhetsavgifter inkl. skatt mm. + en solid fortjeneste til konsolidering/ekspansjon, aksjonerer mfl. Her sir jeg, at det blir brukt vage og vikarierende forklaringer som import, toll mv. Lønnsnivået + arbeidsgiveravgifter er høyt i Norge, men tross alt til å sammenlikne med Danmark. Tyskland er ikke heller et lavkostland. Det er også med vilje at jeg har valgt et par eksempler på EU produserte varer (Tyskland & Italia), som heller ikke er lavkostland. Jeg vet ikke lenger hvor Alpina får produsert, opprinnelig var det vist Slovensk. Intern frakt i Norge er dyr, men som RAS sir ikke nok til å forklare så skremmende prisforskjeller på fine alpinski. Omtrent dobbelt pris av i Danmark, hvor omsetningen på den type ski er mye mindre. Her er det direkte lønnsomt med en Harry-tur med danskebåten eller bussen, hvis du virkelig skal spare. Det er mange tilbud på friluftsutstyr som viser, at det er mulig å selge dette til "fornuftige" priser - og jeg tror ikke de selges med tap! Ski nå på våren, sykler på høsten mv. Selv om reallønnen gir mulighet for å kjøpe for dyrt er det jo ingen grunn til ikke å være kritisk forbruker - og bruke den sparte delen av reallønnen på flere turer! Hilsen Elgen

Hei Forumet har mange henvisninger til, hvor enkelt det er å kjøpe på nett fra utlandet, fordi friluftsutstyr er billigere der. Hvorfor er det så dyrt her da? Norge er et land med meget stort (størst?) salg av sports- og friluftsutstyr pr. innbygger i verden. Jeg skal tro at innenfor ski, særlig langrennsski aller størst i verden. Dette må gi de store sportskjeder bra mulighet for gode priser på innkjøp, selv om befolkningen i Norge ikke er veldig stor. Norske bedrifter må også anses for sikre og solide betalere i en sterk valuta. Jeg har spandert et par Meindl Island fjellstøvler på mine gamle knoklete føtter. Dette er tyskproduserte høy-kvalitets støvler i god, brei passform. Det ga anledning til noe shopping. Meindl Island: Globetrotter D 1.840 kr., Bjergkæden DK 2.199 kr., Skovkontoret DK 1.800 kr., XXL N: 3.299 kr., Bjørnsrud & Arnestad N: 2.985 kr. crispi antarctica: Bjergkæden DK: 1.499 kr,. XXL: 2.299 kr., Oslo Sportslager: 2.079 kr. (rabattpris) alpina T5: Bjergkæden DK: 749 kr., G-Max: 1.099 kr., XXL: 699 kr. Butikkspriser inkl. moms! Skistøvlene er valgt som eksempel på en anerkjent fjellski støvle og billigmodell turstøvel. Ikke alle har alt selvfølgelig. Skovkontoret i DK og Bjørnsrud og Arnestad er begge datterselskaper av et tysk skogsfirma med mange fine øks mm. til skogsdrift og så bl.a. tyske Meindl (arbeids)støvler. Det er en del prisforskjell i Norge, så noe konkurranse finnes, men konsekvent dyrere. Er dette bare dårlig vane? Hvorfor er skisko billigere i Danmark, hvor de selger så relativt få? Spør du i butikkene, får du noen ulne svar om transport, arbeidslønn, skatt, toll mv. Om noe blir transportert til Danmark eller Norge i container er transportkostnaden bort i mot den samme. Arbeidslønnen er høy i Norge, men de unge svenskere i XXl er neppe særlig høyt lønnet. Lønnen er bort i mot den samme i Danmark. Der finnes også minimumslønn på ca. 115 kr./timen. Dessuten må en inkludere arbeidsgiver avgift. Inntekts skatt er høy i Norge, høyere i Danmark, lav i Tyskland. Til gjengjeld er arbeidsgiver avgiften høy i Tyskland, fordi bl.a. sykesikringen betales via denne. I Skandinavia normalt via inntektskatten. Kostnaden pr. arbeidstime er ikke så ulik i Norge – Danmark, men sikkert noe billigere i Tyskland. Man kan gå inn på hjemmesiden til Toll og se at der stort sett ikke er toll på sportutstyr, støvler mm. Er varene produsert i EU (Meindl & Crispi) kan de importeres direkte med eller uten moms, såfremt produsenten/eksportøren erklærer: «denne varen er produsert innenfor EU og omfattes av den preferensielle samhandelsavtale mellom EU og EØS.» Husk dette ved egenimport! Trylleformularen kan finnes på hjemmesiden til Toll. Husleien er dyr her i Norge – særlig i Oslo – men forskjellen avspeiles ikke i prisnivået på bygda. Husleien i metropolene København og Hamburg er forresten også nok så høy. Hvorfor koster 1 liter saltsyre i øvrig ca. 115 kr. i Norge, når den koster ca. 40 – 50 kr. i Danmark? Dette er meget billig å fremstille – også i Norge. Forklar meg det! Altså la oss få litt konkurranse på prisene og la oss gjøre oppmerksom på dette! Tilsvarende eksempler finnes sikkert også for klær, sekker, soveposer, telt mm. Hilsen Elgen

Hei Denne debatt går i stor grad parallelt med "boykot DNT". Så dett blir litt svar til begge. Jeg her vært medlem av DNT en del år først og fremmest for å ha hyttenøklen. Uansett om en har gått av T-sti eller på må få over fjellet kan det være behagelig å komme inn i hytte i en regnfull periode for å tørke opp. Selv Lars Monsen har vist gjort det! Jeg hjemsøker utelukkende ubetjente eller selvbetjente hytter og har bar 2 ganger vært på betjent hytte, som jeg finner for hotellaktige nå om dager. Haukeliseter mest, ved landeveien. Der var jeg inne å kjøpe en brus og flyktet straks videre til fjells med telt. Går man i øvrig på de noe mer uvanlige ruter er det ikke folksomt på stiene eller i hyttene. Jeg har såmen gått en rute, som holdt på å gro helt igjen. Formentlig flere år siden noen var der. Jeg finner, at DNT har utviklet sig mot vekst i medlemstall og mer hotellaktige betjente hytter med aktiviteter som mål over de siste 10? år. Vekst er jo et mantra for virksomheter fremfor langvarig stabil utvikling. Men DNT er en forening, hvor det ikke en nødvendig med profitt maksimering til aksjonærer, blott økonomi til fornuftig videre drift og kanskje en ny hytte på få utvalgte plasser. Olav Thon betaler i øvrig ofte disse. Det er mulig, at det skal være sådan for å lokke ikke-fjellfrelste ut i friluftsliv, men det betyr også, at jeg ikke har lyst på delta i dugnad på lokale hytter, merke stier eller annet, selv om det kanskje er en trivelig felles aktivitet. DNT sentralt avviser også, at det er mulig å tilrettelegge for hund på hytter, på tross av flere lokalforeninger får det til på forbilledlig vis fx Trondheim turistforening. Det kan vel ikke være vanskeligere på Østlandet?? Tema her forsvant ut av en tangent mht til "turister" som forulykker i Norge. Jeg sjekket faktisk tv2 lenken. Mange var omkommet ved rafting og basehopping som vel er farlig i hele verden for alle. Mange båtulykker, hvor det kan sies at innlandseuropærer mfl. har vansker med å vurdere situasjonen. Få var omkommet til fjells. Dessuten manglet her et par tilfelle: ung danske (gruppereise) forsvunnet i Kjerag, dansk kvinne frosset ihjel på Norefjell - faktisk sammen med sitt norske turfølge. Men fjellaktive folk fra alperegionen kan ha nok så bra fjell - klatre erfaring og bra kunnskap om snøras - lawiner. Men de har selvsagt ikke lokal kunnskapen om de enkelte fjellsider i Troms. Jeg har sett ras - i alpene altså -som tok et par tyske turister. De overlevde, fordi det var en redningshund stasjonert tett på. En lokal var tatt av ras samme plass noen år i forveien og overlevde ikke. Det skal nok også være noen av våre innvandrere fra Pakistan, Afghanistan, indre Tyrkia, som er nokså fjellvante, fra plasser hvor de fleste norske vil gå i dørken av høydesyke. Hilsen Elgen

Hei<br /><br />Flott 1. mai skitur i rød anorakk i Ål fjellet sammen med huskyen. Nå kan en gå overalt i fjellet og snøen er ikke råtten enda. På ettermiddagen kom det mer vind og nå kommer mer snø!<br /><br />Hilsen Elgen

Hei Orrhane leiken er ikke riktig kommet igang her ved hytta i 950 m høyde i Hallingdal. De klukker noe i skogskanten tidlig på morningen, men er ikke ute på jordet i full leik, som de pleier omkring 1. mai. Da foregår leiken på de bare flekker som er. Men nå er det absolutt snø over alt og fint skiføre, hvor en kan gå overalt i fjellet! Hilsen Elgen

Hei Nei, det er ikke noe som lekker! Gummipakningen mellom flaske og pumpedelen er ved å bli litt gammel og stiv og bør vel byttes. Den ny Nova modell har stengekran og annen slangekobling enn min. Det er der de fleste får søl, hvis en ikke lar trykket gå helt av flasken. På min er det en liten CEJN kopling - kjent av alle som bruker trykkluft verktøy. Skyveren skal helt tilbake, så klapper en ventil for. Alle trykkluft brukere kjenner det korte pffft, når koplingen trekkes ut. Noe mer guffent med bensin enn med parafin eller luft for den del. Revesaksen kan selvsagt også brukes med trangia sprit brenneren, da den har samme diameter. Hilsen elgen

Hei I lettvektstrådene er det stor kreativitet mht cola-boks brennere og lignende basert på sprit. Men til vinterbruk med mye snøsmelting tar det L-A-N-G tid med sprit uansett brennertype inkl. Trangia brenneren. Jeg bruker Trangia ultralight kokesett- uten kaffekjele! - fordi det står stødig, har 2 kjeler til mat og snøsmelting, vindstabilt og utnytter varmen bra, fordi det omtrent fungerer etter Nansen kjele prinsippet, hvor varmen smyger sig opp om kjelen. Utrolig mye varme går tapt sideveis på 3-bensbrennere med bare litt vind. Jeg fyrer av hensyn til brann/eksplsjonsfaren alltid med parafin/tennveske - og forvarmer også med dette! Trykk på brennstoffflasken, åpne ventilen i 5-7 sek. stenge ventilen, sette fyr på forvarmerveken. Dette har aldri sviktet. Da jeg kjøpte multifuel brenner til Tangia var det Optimus Nova som var standard. For 3-4 år siden hadde de store kvalitetsproblemer i fremstillingen med disse, så Trangia gikk over til primus omnifuel. På solo helgeturer har jeg dog behov for mindre - lettere kokeopplegg. For ikke å skulle montre de 3 ben på brenneren hver gang har jeg tatt en Esbitbrenner - "revesaksen"- blant venner - og kuttet et hul midt i den med samme diameter som "trangiahullet". Akkurat dette er ganske krevende fordi revesaksen er utført i forbausende hardt stål! Som kokekar bruker en gammel firkantet Nato model i aluminium. Trangia har vist en maken på.Brenner og alt kan ligge i den. Både revesaks og kokekar er kjøpt i army overskuddslager for 10 - 20 kr. Jeg har ikke vekt på opplegget, for brenneren er på hytta. Det kan komme senere. hilsen Elgen

Hei Ved hytta i ca. 950 m høyde pleier de å være igang nå omkring siste del april - 1. mai. Men i år er det mye snø. Det er spilleplass på jordet foran hytta, så jeg kan åpne sovekammer døra, gå ut på terrassen, sitte i godstolen med dunjakke og se på leiken. Det er ganske mye klukken og bråk fra kl. ca. 5-6 på morningen. I bland litt omkring midnatt. Jeg skal opp til helgen så jeg får se da - og tar de siste ture på ski. De bør vel være i gang eller starte ganske snart i Oslomarka. Hilsen Elgen

Hei Jeg mente faktisk snorkeldykking langs kysten! Jeg har hatt moro av det i middelhavet med bra sikt både på Kreta og Malta og spanke kysten. Sikten er jo i hvert fall til 10-12 m dyp og det klarer en gammel dykker etter trening et par dager å komme sig ned på. Jeg vet ikke hvor mye det er å se på på under vann på Rhodos, men det gir fin trening. Østlige delen av Kreta synker så der kan man se romerske havneanlegg p ca. 4-5 m vann med hellelagte moloer mv. Litt artig. Det er som regel i de øverste vannlag at det er mest å se på av liv. Også her i Norge - kanskje bortsett fra koraller. Maske, snorkel og finner fyller ikke mye i kofferten! Jeg mente ikke å bale med tvilsomme dykkersentre med flaskeleie, båt, manglende sikkerhet og dyre leiepriser. Hilsen elgen

Hei Jeg ble litt nysgjerrig, så jeg så på Rhodos på google earth. Det er da fjell i den sørvestlige delen og andre plasser. Så med noe bra vin, vann og mat i sekken skulle jeg klare noen turer uten masse folk rundt. Dessuten kan en ha mye moro med maske,snorkel og finner. Hilse elgen

Hei Mitt innlegg ovenfor fik et merkelig grafisk utseende pgr av omleggingen av fjellforum. Det gjorde det vanskelig lesbart. Jeg mener stadig, at man bør se de 2 skremmende BBC programmer om hunde (inn)avl: www.youtube.com/watch?v=yZMegQH1SPg BBC Four - Pedigree Dogs Exposed: Three Years On, en oppfølger, som jeg ikke klarer å finne på youtube. Disse viser med all tydelighet, at mange "seriøse" avlere fra British Kennel Club - den høyest ansete i verden - har et fullstendig låst syn på utseende. Flere raser er så degenererte fx. "flatnesene" - at det er synd at de overleverer genene vha avl. Alaskan husky i sprint og langdistanse utgaven er vel eksempel på bra blandingsavl med hunder med ensartede egenskaper, men ikke utseende. De har da også sitt eget register -bare utenfor kennelklubbenes regi. Det finnes ingen rasestandard for utseende, men reale brukskrav mht fart, utholdenhet, pels og bra lynne, så du kan sette hunder sammen fra fremmede spann uten slagsmål. Hilsen elgen

Hei<br /><br />Alle hundefolk bør se de 2 skremmende programmer fra BBC (NRK nett tv?) om innavl og degenererte hunderaser pga. menneskelig dårskap fr ca.3 år siden og så en oppfølger nylig, der viste at rasedommerne, oppdretterne mfl. ikke hadde rokket sig en millimeter. Schæfere skulle ha lav bakpart og kalvbeint, alle flatsnute raser har svære pusteproblemer mm. Dessverre er mange andre populære raser avlet sønder og sammen, så de enten er sykelige fx. boxere med mye cancer eller i beste fall har mistet jakt - eller bruksegenskaper jf. flere retrievere. Noen få raser avles det bare på etter bruksprøve. Da står det som regel noe bedre til med helsen også. Eller raser blir delt som fx. show-kelpie og gjeter-kelpie.<br /><br />Jeg har for år tilbake vært på hundeutstilling. En skrekkopplevelse med damer med lilla hår og juvelbesatte briller, som lekte damefrisører på hvite minipudler med ondulering, mel og talkum i pelsen, hvis ikke hvite nok og hårlakk. Hvilke egenskaper gneldrebikkjen innen i pelsen hadde var fullstendig underordnet - også for dommerne. Jeg har ikke noe mot pudler! De pleier å være smarte hunder - uten frisørene altså!<br /><br />Min ellers fine hund hadde en fortann for mye, så den ble straks kassert, men de anbefalte at tannen ble trukket, for å kunne jeg vinne fine premier!! Fortanns genene forsvinner neppe med tannen, så dette var tøv. Vel her kom jeg av med fordommene!<br /><br />Rase velgeren på canis er kanskje ok, men noe skjematisk og bygger mye på rasestandarden jf. min fordommer ovenfor og forteller kanskje lite om hvordan hundens egenskaper egentlig er.<br /><br />Spørreren har angivelig selv vært i kontakt med 6 ulike hunderaser i ung alder og må derfor ha en del erfaring med variasjoner innefor raser, men hver hund er altså også unike individer, som man så må påvirke med oppdragelse.<br /><br />Helårs-turhund i Norge bør etter min mening ha bra pels med dekkhår og underull. Det har i hvert fall de ulike huskyer og spisshunder.<br /><br />Jeg vil også gjerne reklamere for de norske raser, som har liten gen-pool. Jo flere som har dem dess bedre. Jeg hadde buhund i 17 år som var med på alle typer turer. Meget snill familiehund med barn, fyller ikke masse, skremmer ikke tante Agathe på besøk, men vaktsom og ikke allemannshund (positivt for meg). For liten og lett (ca. 15 kg) til seriøs trekking og kløv.<br /><br />Norsk Elghund er hakket større og klarer både snørekjøring og kløvning. Mye jakt i dem. Er de litt sta??<br /><br />Jeg har derfor nå en pelset, langdistanse alaskan husky til trekking og kløvning; sund blandingsrase! jf. mine fordomme og veterinæren.<br />Meget snill hund, minner i familien utrolig om gamle buhunden, men nesten alt for vennlig overfor fremmede - ville følge med hvilken som helst Bulgarsk hundetyv! Brummer og "snakker" mye og litt uling i bland før servering av middagen. Veldig trivelig. Meget leken og vennlig overfor andre hunder. Her kan nok sibirean, malamute og grønlandshund være mer skarpe og dominante formentlig i nevnte rekkefølge. Vakthunde er de ikke - heldigvis pgr. av størrelsen.<br /><br />Her skal sies, at jeg med vilje ikke hentet de 2 siste hunder da de var 8 uker gamle, men ca. 5 måneder, fordi de bodde i en hundeflokk, hvor hundemutteren og de andre er flinke til å sette kustus på valpene, så de får bra sosialisering overfor andre hunder. Jeg var regelmessig forbi selv og tog den med på turer for sosialisering med meg. Engstelig gammel dame med liten gneldrebikkje, som aldri får lov å hilse på andre hunder, så den gneldrer enda mer, er dårlig kombinasjon. (flere fordommer)<br /><br />Men det riktig vanskelige valg kommer, når du så skal velge mellom 6-8 henrivende valper!! Hann/tispe? Skal man ta den mest fremmelige (senere problem hund?)? En midt i flokken? Dem alle sammen?<br />Jeg endte vel med en nr. 2-3 i flokken på 6 valper, men jeg har ingen fornuftige råd å gi. Egentlig ville jeg ha alle, men Elginnen mente noe annet. Hun har nå skjønt, at jeg nå er mye raskere på ski, så kanskje vi får oss en kone til hunden, så vi ikke skal vente på hverandre?<br /><br /><br />Hilsen Elgen<br /><br /><br />

Hei, de fleste dyr har en eller annen sikkerhetsavstand. Kommer man for tett på flykter eller (skin)angriper de. Særlig med unger eller trengt inn i et hjørne uten flukt mulighet. Vi kjenner det alle fra hund, katt, elgku med kalv helt til bjørnebinne med unger. Jeg har opplevd det samme med grevling med unger, som jeg ville se nærmere på, da de så morsomme ut i "stripet pysj" . Da jeg passerte ca. 9 m tørnet den rundt og gikk til angrep. Da jeg flyktet ut over ca. 10 m grensen, stoppet den angrepet, for så var det viktigere å ta vare på ungene, da jeg nå ikke var farlig lenger. Mange som vil fotografere har manglende respekt? kunnskap? om dette og vil helst fotografere haj- eller krokodille drøpelen helt inne i munnen. Ville de gjøre det med en morsk schæfer? Et par av moskus uhellene er vel på denne konto, hvor til og med en italiensk biscotti skal være brukt som lokkemat iflg. vandreanekdoten. Svømme med bever er kanskje mulig helt uforvarende uten du vet det. Få ganger trekker de ned til salt fjordvann, som de tåler dårlig og blir helt gærne av. Hilsen elgen Hilsen Elgen

Hei Jeg labber regelmessig inn til hytta med truger og tung pulk med 40 l parafin, mat mm. > 50 kg. De gir bra drakraft uansett føre, som du bare får med ski med feller og da blir forskjellen i hastighet ikke så stor. Utfor er ski selvsagt mye raskere, men med diverse svinger og kamp utfor med tung pulk og feller av og på, jevner det sig noe ut. Flere inkl. utlendinger (tyskere, nederlendere) har gjort turen over Hardangervidda med truger. Nå står det vel ikke noe om tidspunktet? Er de nå på vårføre og kommende råtten snø, kan truger jo gjerne ha noe for sig? Vel, jeg hadde valgt ski og tidligere på året. Men smørefri ski og truger betraktes åpenbart som et unorsk fenomen uansett de kan ha visse fordeler. Derfor trenger ideen jo ikke å bli avvist. Abnorm må bare beregne realistisk god tid til turen. Hilsen Elgen

Hei Eksperimentene er gjennomført på Elginnen, som er ganske frysen, i denne vinter med et par vintertelt turer, hvor det var ned til -18-20 C om natten, bl.a. påsketuren. Hun har erklært sig fornøyd med kombinasjonen av de 2 poser og har ikke frosset. Dvs. en natt frøs hun nedenfra, men jeg har gjennom lenger tid forsøkt å overbevise om at 2,5 cm termarest ikke er bra nok underlag i slike temperaturer. Da hun fik et par fiberbukser under baken og ryggen ble det bra! Konklusjon: dobbeltposet oppsettet fungerer bra, hvis posene ellers kan være inneni hverandre og personen ikke er så stor at innerposen komprimeres mot ytterposen. Jeg er selv for stor til at kombo'en fungerer. Hilsen Elgen