elgen

Hei Ja, og vent med å stenge ventilen til brenneren har kjølt ned. Ellers kan ventilen sette sig så hardt som inn i H... Hilsen Elgen

Hei Jeg bruker normalt Optimus Novaen i forteltet, men sitter i "døren" til innerteltet. Om vinteren med gravd kuldegrop, så jeg kan dingle med beina. Med tennveske er sotingen svert liten. Du får litt lukt,men mindre enn ved opptenning av grill med samme tennveske. Så, ja, jeg syns det er greit i teltet. Du får også et lite poff med parafin duft når flammen tar slutt etter flasken er snudd til "off". Dette poff lukter noe mer, hvis du bruker vanlig blå fyringsparafin, som i det hele tatt gir mer lukt. Men ingen sot og absolutt til å leve med i teltet. Det forsvinner hurtig. Etter min mening. Hilsen Elgen

Hei Helt ening med Kjellis. Forvarming med parafin/tennveske går veldig bra. Det er bare åpne, så veken blir godt våt av brennstoff o tenne med fyrstikk. Forvarmingen varer lenger enn med sprit og har teoretisk større varmeverdi. Dette fungerer i hvert fall fint til -22 g. Den sot som måtte komme brenner bort senere. Så det er ingen grunn til å drasse ekstra sprit med sig. Hilsen Elgen

Hei Jeg har før her erklært meg som overbevist parafinist, da bensindamp er ganske eksplosjonsfarlig og jeg ar brukt dobbelt primus i årevis i båt, hvor man IKKE ønsker eksplosjonsfarlige dampe. Det samme gjelder jo i telt. Jeg har brukt Optimus Nova i mange år med parafin/tennveske uten noen problemer. Med litt omhu og det følger beskyttelses korker med får d ikke smuss i systemet. Den har bare en dyse, så det er ikke noe å fikle med hvis du er nødt til å bytte fueltype i utlandet. Nova hadde noen kvalitets problemer for ca. 4 år siden, men de avslørte sig straks etter ibruktaking. Derfor byttet Trangia fra Nova til Multifuel for en periode. Den har innbygd rensenål til magnet eller risting. Nova skal være OK nå og har stoppekran også ved flasken. Jeg snur dog altid flasken for å gjøre den trykkløs. Nova kan reguleres til simmerkoking, hvilket er meget nyttig, hvis du vil ha noe bedre mat på langtur. Den bråker ikke voldsomt, og har bra kapasitet til snøsmelting, som er en stor jobb på vintertur. Jeg forvarmer aldri med sprit. ca. 22 pumpeslag og lukke noe tennveske ut så vegen er godt våt, fyrstikk på og når flammene er ved å dø åpner jeg forsiktig for ventilen. Straks etter stabiliserer flammen sig og en kan regulere på vanlig forsiktig måte. Dette har jeg brukt ned til ca- -22. Jeg bruker Novaen innbygd i Trangia sett for da har du 2 kjeler til mat og snøsmelting, panne til ørret og pannekaker/lokk. stabilt og stødig stående på en lett finerplate, optimal vindskjerm og meget bra varmeutveksling som på en Nansen kjele. Jeg har nå en Trangia ultralight, hvor brenner, håndtak, fyrstikker mm. ligger i. Det veier under 1 kg (har ingen vekt her!) De har du alt samlet av brenner, potter og panne. Jeg har også en bra primus gassbrenner, men bruker den bare på "campingtur". Jeg syns gassboksene er klumpete, vet ikke hvor mye som er rest, hvor lenge dette vil vare. Jeg kunne sikkert oppbygge erfaring i dette, men det er mye enklere å skrue korken av en flaske og se hvor mye som er tilbake. 1/4 l pr. mann pr dag pleier å holde lenge på vitertur med mye snøsmelting også til hundematen. Hilsen Elgen

Hei jeg har flere par fjellski, vesentligst pgr. av feilkjøp pgr. av dårlig veiledning i butikker vedr. fjellski, hvor kompetansen syns lav. Opprinnelig brukte jeg Fischer 99 - veldig bra. men de ble hevet av datteren ved en feil. Siden har jeg slitt med å finne ski med passe spenn. Jeg mener ski må kjøpes etter spenn -og ikke lengde. Jo, med passe spenn og så så korte som mulig av hensyn til manøvre dyktighet. Til all-round bruk i løype og terreng har jeg funnet et par Karhu med bra smørespenn ca. 67 mm bredde for. De går akkurat i oppkjørte spor med 75 mm på heveplate. Til ture ut i terreng bruker jeg et par fischer snowbound, som er en kortski modell av 109. Bare 192 cm til mine 185 cm. Dette er en ski med mykt langspenn og myk tup -rocker og bra innsving. Meget bra til fiskebein med pulk og i utforkjøringer. Det er mulig å "carve" med dem. Disse er jeg meget fornøyd med. De er smørefri til påskeføre, hvor jeg har fått flere gode pauser, mens følget har skrapt og smurt. De får bare en gang flytende glider i klabbeføre. jeg bruker vanlige langfeller, men bare oppover eller i glatt føre. Så kan jeg gå opp en vegg med pulk. Du får nok ingen av skia her i Norge, men sjekk fischer sin internasjonale hjemmeside. Hilsen Elgen

Hei Jeg har Varg Skavl og er ganske fornøyd med de. De har god bred lest og er romslige i størrelsen. Jeg bruker en tynn filtsåle i bunn for varme og en Viking innlegg såle for formen. De kan nemlig være litt løse i hælen. Med denne kombo og tykke sokker er det både godt og varmt og stabilt. Jeg brukte også E99 inntil datteren ved en feil hev dem i stedet for et par kasserte ski! Lite populært! Jeg har nå et par noenlunde tilsvarende Karhu. Bredden på de på ca. 65 mm gjør at de går i oppkjørte spor. Med heveplate under 75 mm binding går dette bra både i løype og i terreng. Men Skavl støvlene er da et par kraftige støvler. Det er klart lettere å gå med "Markautstyr" i løype, men jo ikke relevant i terreng. Varg støvlene er ideelle sammen med et par fischer snowbound, som kort fortalt er en short-cut variant av 109. Dermed kan jeg bruke korte og lett styrbare ski. De fungerer faktisk med carving teknikk. De fås visst ikke i Norge. Jeg sparer litt på Skavl støvlene til de lenger turer fordi de er kanskje litt mer utsatt for sålebrudd en Crispi Sydpolen som Elginnen har. Men det kan skyldes vektforskjellen. Crispi er nok litt smalere i lesten og det viktigste er at de passer. Hilsen Elgen

hei I en annen tråd om prissetting ble konklusjonene vel at importøren/grossiten tok en ganske stor del av kaka. Det kan være OK, hvis de opprettholder et servise apparat som fx. ved GPS. Men en stor del importører kjøper billig og videreselger dyrt uten de store anstrengelser. Det er nevnt her, at innefor EU betaler man moms i det land netthandlen er og kan fritt ta det til landet sitt innenfor EU. Kjøper man til EØS landet Norge må man betale norsk moms - og så dette fortollings gebyr. Men for varer produsert innenfor EU kan man slippe den norske momsen,hvis det er betalt moms i opprinnelseslandet. Det krever, at eksportøren (netthandlen) forsyner varen med en proformafaktura med erklæring: "Nærværende eksportør erklærer hermed at denne vare er produsert innenfor EU og omfattet av den preferentielle samhandelsavtale mellom Eu og EØS." Trylleformlen finnes i ulike varianter, som kan finnes på hjemmesiden til Toll. Det finnes jo en god del interessant friluftsutstyr produsert innenfor EU! Salewa, Meindl, Carrimore, Lowe, Mammut, mfl. Hilsen Elgen

Hei De nordpå må vel heller svare på hvor skiføret er, men ingen her regner vel med pålitelig skiføre før omkring jul?? Og så var der det med dårlig is på vann og myrer. I november-desember er været noe skiftende og det kan være både vind og slaps (slud) vel den kaldeste kombinasjon som finnes. Ofte blir det tø kort før jul - "kakelinna" - som man før mente kom fra al ovnsvarmen ved kakebaksten til jul! Et særnorsk meteorologisk fenomen. Hilsen Elgen

Hei Jeg gik den turen for et par år siden fra Palmesøndag, bortsett fra Geiteryggen - Finse. Vi kjørte ned til veien ved Geiteryg tunnelen for å ta bussen til Ål til stor påskebord. Men det er en annen sak. Breistølen ligger ved Rv 52 som normalt er åpen. Riksveien er også offisielt skille mellom villrein på Hardangervidda og tamrein i Nordfjella. jeg tror ikke reinen vet det. Oslo - Lærdal bussen kjører via Gol og Hemsedal denne veien. Sjekk selv på Nor-way busser. Hvis du går den offisielle kviste-løype mellom hyttene oppfatter jeg det ikke som skredfarlig, men en skal jo alltid se sig for i så henseende og det kan oppstå spesielle og ekstreme snøforhold. Jeg husker ikke turen veldig krevende. Det var en lang seig stigning til Bjordalsbu med pulk, men med feller går det bra. som Jeg har ingen fotos fra turen på denne PC, men kan legge ut senere. Hilsen Elgen

Hei Som flere sir her er november og for så vidt desember hverken til ski eller til fots. For lite snø til å dekke stein, busker mv. men såpass at det er tungt å gå. Noe farligere er det at myrer og vann ikke er frosne, da det har vært lite barfrost ennå i år, men de kan være dekket av snø, så man plumper i. Truger (snesko) kan være en løsning på denne tid - men vannene blir ikke sikrere av det. I Ålsfjellet - Skarvheimen er det kommet snø, nok til første skiturer, men bare på jordene, ellers er det for ujevnt. Men det er tung å gå til fots. Fotos er fra i går d. 4.11! hilsen elgen

Hei Lemenår? Merkelig for i sommer har jeg kanskje! sett 1 lemen og jeg har vært i Børgefjell, Blåfjell, Sylarne og veldig mye rundt her i Skarvheimen, Ålsfjella. Jeg har husky som har fanget mengdevis av mus, men ingen lemen, som ellers er kjempemoro. Men er det varsel om kommende lemenår til neste sommer? Hilsen Elgen

Hei Med en kraftig seilmakernål og noe sterk tråd er det veldig enkelt å sy D-ringer på hofterem selv. Jeg har gort det på kassert hofterem som kjørebelte til snørekjøring og på en sekk og 2 stk. rumpetasker.Det har holdt til mange turer i mange år. Men alt blir slit, så jeg sjekker syinger og annet vedr. pulkdrag mm. før hver større tur. Jeg syr helt igjennom hofteremmen og tenker over hvor D-ringen og syningen skal sitte i forhold til andre stramme-remser, således at en kan sy og samtidig får optimal forsterking av syingen. D-ringer, seilmakernål, taklegarn og (evt seilmakerhanske)kjøpes i bedre båt butikker. Dette foto er ikke det beste, men kan zoomes inn på. Hilsen Elgen

Hei Timberland støvlene ser veldig smarte og lette ut. Spørsmålet er hvor mye de tåler og hvor mye vann de tåler. Om vinteren bruker jeg nesten samme løsning som Tormod, men den lettere modell, Neos Adventurer med isolasjons såle + extra filtsåle, flere tykke ullsokker nesten som kartanker. denne modellen er en god del lettere og pakker ganske fint sammenfoldet. Har brukt det ned til -25. De er så godt som vanntette, solid såle. Jeg har også brukt dem på truger. Om sommeren bruker jeg crocs variant til vassing og i leir. Hilsen Elgen

hei Det er jo en del arbeidsklær som er i samme tekstil som G-1000: 60/40% polyester - bomull. G-1000 er så ganske hardt spunnet og vevd. Men Fjellrevens bukser forekommer meg litt tynnere i stoffet enn for år tilbake? www.magasinet.no har bukser i samme type stoff som har vært bra for meg og til en ganske rimelig pris. Men hvordan har "sliterne" det med arbeidsklær? Noen av disse minner en del om fjellklær og kunne gjerne brukes til sådan. Hilsen Elgen

Vibram fabrikkerer et utall av såler sikkert etter ønske fra de ulike skofabrikanter. Jeg har gjennom tiden hatt flere støvler med høyst ulike Vibramsåler - også samtidig. Et par lette Scarpa støvler har en hard Vibramsåle, som er livsfarlig glatt på nesten alt. Bruker dem derfor bare i tørt vær. Et par samtidige stive fjellstøvler har Vibramsåle, som sitter på det meste inkl.vått fjell. Ellers kan Meindl støvler anbefales. Tysk produsert høy-kvalitet med Vibramsåler, som sitter bra på det meste. Dessverre er d e urimelig dyre i Norge, så kjøp dem i Tyskland evt. Danmark. Hilsen Elgen

Hei Jeg kan her røpe, at jeg pønsker på en lang vinter tur Bottenbukten - Polarhavet. Dvs. fra gjennom Finland fra Kemi til Neiden/Kirkenes.Vel ca. 6-700 km med alle svinger. det finnes et nettverk av skuterløyper gjennom Finland, som det må være mulig å bruke. Turen har den fordel, at det er mulig å komme forbi små plasser med butikk ca. en gang i uka, så det ikke er nødvendig med kolossalt masse proviant. Datteren blir makker på turen når hun en gang får tid, for det er hennes ide fra å ha vært rundt i Finsk Lappland bl.a. Urho Kekkonen nasjonalpark, Inari mm. Det er en del logistikk problemer forbundet med dette. Bl.a. å få 1-2 huskyer til Kemi via Helsinki. Hilsen Elgen

Hei Det er ikke så enkelt å navigere i tett skog, hvor du ikke har mulighet for å ta noen fjerne peilepunkter. Det er så ikke sikkert, at alle stier er med på kartet eller at noen av stiene på kartet er gamle stier, som er gjengrodd. Saue- eller elgtråkk kan også fremstå som stier og er selvsagt ikke med på kartet. Hilsen elgen

Hei Dette er helt gærnt! Hilsen Elgen

hei www.westsystem.no har både materialer og bøker om strip-building av kano og kajakk og har god greie på dette. Akkurat pulk ville jeg selv utføre i tynn plywood sydd sammen og med en tynn glassfiber/epoxy armering på. For at få pulken så lett som mulig. Jeg ville bruke en trapes formet bunnplate med et par langsgående ribber og 2 sidestykker, front og "akterspeil". Og en "lønningsliste" Omtrent som en "pram" i knekkspant for å bli i det maritime. Teknikken er kjent i bygging av "superlight" joller. Formen på platene kan en eksperimentere frem i pappstykker som maler. Endelig ville jeg bygge pulken så lang, at jeg kunne ligge i den på et komfortabel reinskinn. Dette som innspill. Good Luck. Hilsen elgen

Hei Antarctica er i hvertfall stor i størrelsene, løs passform og ned over rumpa. Det liker jeg selv best, for det gir mest sirkulasjon i jakken. Jf. eskimoenes ytter parka. Andre liker så ettersittende jakke bedre - formentlig mest til vinterklatring. Jeg kjøpte min fordi DNT-butikken hadde 30% rabatt en bestemt lørdag pgr. av nyinnredning av butikken. Se om du kan få den på salg/rabatt. Hilsen Elgen

hei Jeg har hatt adskillige overnattingsturer med en tykk Norrøna bomullsanojakke. Den er godt falmet og slitt, men holder sikkert til neste generasjon. Den puster bra, gir bra beskyttelse, er tung og stiv og blir enda tyngre og stivere hvis den blir våt og fryser. Men den puster bra og er behagelig å ha på - i tørr frost altså - og gir litt ekstra varme. Den er lang tid om å tørke opp i telt, men tørker på kroppen når man går. Kan være ispanser å ta på om morgenen. Jeg blir våt av svette på ryggen under sekken og snø kan det jo også. Epic bomull eller G-1000 vil sikkert være lettere og tørke raskere. Derfor kjøpte jeg og har brukt Bergans antarctica microfiberjakke hel siste lange vinter. Den er lett, fyller lite i sekken, tørker lynrask, fin vinntett. Jeg har supplert med skinnkant på hetten. Den er tynn og kall på den måten, at den ikke gir noe ekstravarme. De kunne gjerne ha spandert et nettingfor til å holde rim på avstand og gi litt ekstra varme. Den har noen svarte paneler/ermer som vel skal likne på forsterkning. Det er det IKKE. Det skal bare se smart ut. Det medfører at den har flere sømmer enn nødvendig, som er tapet av hensyn til vinn tettheten. Dette er helt overflødig og unødig fordyrende. Dessuten betaler du ekstra for merkevaren "Bergans". Den har fine store "napoleonslommer", men ingen sidelommer. OK, med hofterem, men du går jo ikke alltid med stor sekk. Den beste microfiberjakke Norrøna? Sydpolen i noe kraftigere stoff fremstilles dessverre ikke lenger. En kamerat har den og jeg har forsøkt å rane den uten hell. Microfiberjakker krever ett tynt regnsett med på langtur med fare for slaps/regn/snøhulegraving. Jeg har en skalljakke, som jeg bruker i overgangstiden med regn og slaps. Den er bedre enn den gamle Lowe skaljakke , hvor jeg alltid var varm-våt av svette - muligens også av regn utenfra- jeg klarte aldri å finne ut. Så jeg går for microfiber evt. med epic bomull som alternativ. Hilsen Elgen

Hei Ikke akkurat i går, men jeg holdt valgvake med en liten "walk-about" mellom Ål og Hemsedal med hunden i tarp. Utstyret fremgår av fotos. Tarpen er egentlig et steingammelt overseil til et A-telt. Meget fin tur i tørrvær og med 3 ørner ved det bratte fjellparti. Hilsen Elgen

Hei Flott tur og fine fotos på linken. Men jeg fant ikke noe kart som viser ruten? Pack-Craft er sikkert treg, for det er en blje i forhold til vanlig kajakk. Hilsen Elgen

Hei Helt enig med Johan2000 at netting for er bra i det meste - også klær uten membran. Plagget blir akkurat litt lunere, holder kondens på avstand ved membran plagg. Dannes rim av kondensen om vinteren er det også mulig å riste den ut gjennom nettingen. Hvilke jakker uten GTX er det da som finnes med netting? Hilsen Elgen

Hei Ja, det er jeg kjent med fra bukser. Mener stadig at microfiber/børstet microfiber - gjerne med netting for - er bedre. Mer hurtigtørkende, mykere, lunere med for. Hilsen Elgen