elgen

Hei Gipron gjør også en IKKE-teleskopstav i aluminium, som jeg gjennom mange år ikke har klart å ta kneiken på tross stor egenvekt, pulktrekking mm. Altså en helt vanlig fjellskistav med ordentlige store trinser i lær/aluminium. Gipron Mountain hetter den og er ikke så veldig kostbar heller hvis du finner den. Hilsen Elgen

Hei ja, spritbrenner! Det er ennå enklere å vaske med sitronsyre i Zalo enn å pusse/gnikke med mesingpuss. Hilsen Elgen

hei Nanok gjorde/gjør? noen varmebukser (og jakker) egentlig til forsvaret som avløser for "Anna". Jeg har disse fiberbukser, som er ganske mye rimeligere enn dun bukser, nok så robuste og meget varme. Men hva ble det av Nanok? De ble visst overtatt av Åsness/Bula boys og hva så? De hadde for så vidt en del bra soveposer mm. Levende lys i fjellduken? Ikke promp for mye! Hilsen Elgen

Hmm En bomulls anojakke er ganske slitesterk og tåler bål glør noenlunde. Men den må være ganske stor for å gå utenpå en dunjakke. jeg ser, at det faktisk er en foret Fjellreven jakke til salg her på Fjellforum. De pleier å være slitesterke og med en ekstra genser under vil den matche dunjakken. Fjellreven har også uforet modeller i G-1000 stoffet som er sterkt. Stormberg og Magasinet har ofte billigere "kopier" av tilsvarende stoff. Noen er etter min mening nesten like bra andre dårligere. Hilsen Elgen

Hei En gang i urtiden fremstillet Ajungilak en pose med dun oppe og fiber mot bakken. Den fungerte fint for meg i mange år, men jeg har også opplevd våt sovepose etter ufrivillig overnatting i snøgrop - for såvidt greit, men posen måtte tørkes lenge på DNT hytte innen neste overnatting. Fiberposer er mer robuste og enklere å tørke. Derfor har jeg nå en fiber marmot trestles 0 (-18), 3-sesong? pose. De 0 fahrenheit = -18 er må være ekstrem temp. Dristig mht søksmål av et amerikansk firma. Jeg har det bra i den ned til ca.- 10 så blir jeg kald på låra, men kan legge dunjakke mm. over. Fleece innerpose hjelper ca. 5g. I -20 har jeg sovet greit ikledd termobukser og fleecejakke. Jeg er ikke særlig frysen. Men det er Elginnen! Hun brukte før en Tyin elite winter av stein-gammel opprinnelse, så bortsett fra lukten, er den sikkert også blitt kaldere. Om sommeren bruker hun samme Marmot pose som jeg, men fryser lenge før. Nå har hun dun 3-sesong? pose fra Nanok som innerpose. Hun klaget sig ikke i ca. -20 siste vinter, så derfor har jeg tro på en sådan kombo med dun innerst og fiber ytterst. Både mht. varme og robusthet. Bortsett fra de fineste, dyreste dunposer fyller vinter soveposer voldsomt i sekken, så pulk er den beste løsning. Hilsen Elgen

Hei Vibram gjør et utall av såletyper i både hardere og mjukere gummi. Elginnen har gamle Crispi Besseggen, men har aldri klaget på at der glatte. Muligens har de byttet såletype?? jeg har ulike sko/støvler med Vibram såle. De fleste er OK, men på et Scarpa lette fjellstøvler er det en hard såle som er GLATT på ALT unntatt tørt sommerføre. Så det er ikke merket i sig selv, men typen. Ved kjøp kan man forsøke å presse litt med en negl og skyve litt på gummiklossene og kanskje danne sig et inntrykk om gummien hardhet. Men det er vanskelig å vurdere. Jeg hadde engang et på heller dårlige spanske vinterstøvler med en såle nesten uten mønster i et mystisk plast-agtigt materiale. Men man kunne gå på våt is, glatt snø mm. med den såle. Så det er vanskelig å vurdere, for den ville jeg ha dømt nord og ned. Hilsen elgen

Hei det er nok en press tang til talurit spleising, du etterlyser. Biltema har en presstang til ca. 500 kr., som jeg ikke vet hvordan er. Ellers må du ganske riktig forsøke deg i de lokale lystbåt sjapper. Hvis du skal presse noe sammen seiøst, bør du bruke en dedikert presstang og ikke en kombinert cutter/presstang. Hvis det er lite trekk er det kanskje ikke så nøye. O+pstalling til hunde kjøring? Fortell formål. Er det lite kan du få det gjort av en båtbutikk/rigger som utfører sådan til lystbåter, eller ennå bedre hos en trålbinder til fiskeriet, hvis du da bor i nærheten av en fornuftig fiskerihavn. Spør noen lokal sjøens folk. hilsen Elgen

hei Når du har brukt paris-pulken over noe tid og fått den over grus og stein har den fått struktur i massevis! Det er mulig å glide den med vanlig glider/flytende glider eller gi den et dæsj silikone spray (siste holder ikke så lenge). Bør lastes med omhu så den ikke er Topp-tung Hilsen Elgen

Hei Jeg er vokst opp med hund og er nå på den 7. hund i livet. OK, 2 døde tidligt og 2 var der samtidig. Her er flere gode råd bl.a om å anskaffe hund nr. 2 noe senere. Les om hunderaser mange steder! For det er også skrevet mye vrøvl om hunder på "hundesider", hvilke ovenstående diskusjon viser. (Altså ikke av debattantene her!) Settere er fine, men vimsete hunder. Jeg kunne økt hundebestanden med 4-5 bortkomne settere de siste par år. De siste 17 år hadde jeg buhund, som er en fin turhund, men litt liten for kløv og snørekjøring. Elghund, lapphund, finsk spiss m.fl. spisshunder med tykk pels er også fine hunder - veldig mye hund, men til dels mye bjeffende. Jeg er nå endt med en tykkpelset alaska husky pgr. av trekk- og kløvegenskaper. Rolig og god inne, men full fart ute inkl.en god del jakt. Ikke løshund. Dessuten er de ikke rasehunde og derfor generelt sunde hunder. med de 2 siste hunder valgte jeg å la dem bli med hundefamilien i hundgården (godt menneske sosialiserte dog) til de var omkring 5 mdr. Derfor har de vært meget fine og tydelige overfor andre hunder uten noen aggressivitet - begge hannhunder. Jo mindre hunden er alene dess bedre. 2 hunde sammen kan være bra, men finner de sammen på ugagn alene hjemme kan det bli ganske destruktivt. Hilsen Elgen

Hei Jeg har netopp konstatert det samme på mine Fischer snowbound fjellski: stålkanten under foten er på vei ut! Sørgelig, for det er ski jeg normalt ikke kan få i Norge og som jeg er meget fornøyd med - en kortski variant av Fischer 109. jeg hadde Fischer Europa 99 i mange, mange år som tålte alt. De var bygget i Østrike. De ny er fremstillet i Ukraine. Tydeligvis samme kvalitetsproblemer. Etter jul skal jeg kontakte Fischer Norge og et kyndig ski-verksted. Muligens kan det fikses noenlunde med rensking og liming med Araldit - og det kan jeg gjøre like bra selv. Men ikke hvis en mangle stålkant biten. Gode råd mottas gjerne! Jeg er ut over 2 års garanti og i øvrig er de importert fra USA. De er brukt til langture med pulk - ikke røffe toppturer. Men jeg har ikke brukt de røft, for det har jeg ikke teknikk til og det er IKKE noen riper etter stein som kan ha trukket stålkanten løs. Man kan si at ved røff kjøring over stokk og stein blir det litt ens egen risiko og ikke nødvendigvis tegn på dårlig kvalitet. Røff bruk synes på sålen! God jul Elgen

Hei En gang i forrige århundre gikk alle innfødte i svensk Lappland med gummistøvler, fordi det kan være ganske vått. De brukte som regel Tretorn Sarek, som dengang hadde et tregelenk inn støpt inni sålen. Jeg vet ikke, hva de har nå, men modellen finnes. Jeg syns dog ikke, at Tretorn gummistøvler er breie og romslige nok til å ha tykke nok sokker for komforten. Hva med muckboots i neopren? Magasinet har også tilsvarende med ganske stiv og hard såle. Prøvde de, men for smale til min fot. Gummistøvler gir som nevnt dårlig støtte og blir klamme og dermed kalde i f.eks. snø. Gummikvaliteten er ikke hva den var tidligere.Jeg har hatt 3 par gummistøvler på 4år. Et par disintegrerte innefra, de 2 andre par inkl. Tretorn Scout morknet og raknet over foten i løpet av et år - og de stod ikke i solen! Hilsen Elgen

hei Fred Olsen Energy er vist i gang med test - men på Orkney/Shetland fordi de ikke fikk støtte til det her i Norge. Ja, vindmølleparker til havs er gammel nyhet. Første i på grunt vann Danmark var 1991. Spørsmålet er om det er det store svaret på energiproblemer. så langt gir de et bra tilskudd, men ikke nødvendigvis når det er behov. Kraften blir så sendt videre ut i det Europeiske El-nett. Hilsen Elgen

Hei Det store gjennombrudd kommer, når det blir mulig utnytte bølgekraft og tidevann på en bra måte! Tenk en undersjøisk turbin i Malstraumen med kabel opp! Hilsen Elgen

hei Vindkraft er ikke bare -bare. Store vindturbiner bråker en del, de er farlige for fugle og de synes godt i landskapet. Dessuten er de ganske ressurskrevende å bygge og en del vedlikehold, som sjeldent blir omtalt. Danske Vestas hadde en lenger periode store problemer med de belgisk produserte gear, som slites ut og må byttes eller vedlikeholdes regelmessig - ressurskrevende. Jeg er ikke kjent med total levetiden for en vindturbin (25 år?), men den er formentlig svært mye kortere enn for vannkraftturbiner, hvor mange er forbausende gamle i flere kraftverk. Ressursbruken blir enda større ved Vind parker til havs både i anleggs- og driftsfasen. Med ressurs mener jeg ikke bare økonomi, men hvor mye diesel mv. som må svies av for å produsere og sette turbinene er i drift. Dessuten må kabler legges og spyles ned i sjøbunnen for ikke å bli skadd av trål mv. (Dette har jeg vært med på som yrkesdykker i sin tid, derfor mitt kjennskap til møllerparker og mange samtaler med folk fra kraftbransjen) Kraftbransjen er ikke spesielt begeistret for vindkraft, fordi den ikke kan lagres eller det ikke nødvendigvis blæser, når det er behov for strøm. Det er kraftmessig vanskelig å håndtere spissbelastningene tidlig på morgenen, når industri og folk setter i gang, verst om vinteren, når det også el-varmes. Juleaften er også en spissbelastning, når stekeovnene tennes kl. ca. 13-14 til juleribben . Kraftverkene må være dimensjonert etter disse spisser. I andre land må de fyre godt med kull eller gass god tid før. Her i Norge med vannkraft er man i den lykkelige situasjon, at kraftverket relativt kort før spissbelastningen blott kan åpne mer for den store vannkranen. I vannkraftverker er en del turbiner fra før 2. verdenskrig eller kort etter, så det er helt sikkert mye å hente ved oppgradering, men dette viser også lang levetid. Man kan selvfølgelig kritisere vannkraft utbygging fordi det ødelegger herlighetsverdien av et bestemt vassdrag og der medgår også en del ressurser til bygging av demning, tunneler og kraftverk, men med meget stor langtids holdbarhet og mulighet for kraft produksjon etter behov. Hilsen Elgen

Hei Magasinet har Neos , både de små og store på salg nå, så det kan sikkert bli en billig løsning. Jeg bruker selv de små Neos som "utetøfler" med mange tykke sokker og originalsålen og en filtsåle. Godt og varmt. I longyearbyen går folk sikkert med mye rart på beina for å holde varmen. Hundekjører miljøet og scooterfolket kan vel også ha noen bra innspill. Hilsen Elgen

Hei Vanligvis ikke etter min erfaring både med Nova brenner og dobbeltprimus i båt. Den vanlige pumpeflaske på ca. 0.6 l krever vel 20-25 pumpeslag. Det er vel også det som anbefales i veiledninge. Man får fornemmelsen av pumpetrykket etterhvert. &0 pumpeslag høres ganske voldsomt ut! En stor tank som på dobbeltbåtprimussen krevde naturligvis mer pumping (husker ikke hvor mye), men samme "fornemmelse" i hånden. Hilsen Elgen

HO HO HO i disse juletider! Enig, men litt selolje må jo på og det kommer en del avgassinger og sotavleiringer. Derfor har jeg AH. Hilsen Elgen

Hei Påsken blir jo ganske sein i år, så kan Hardangervidda bli et alternativ. Men du må sjekke hundefasiliteter på hyttene på UT.no Ellers ville jeg kanskje anbefale Ringebufjell fx. Gråhøgdbua til Nordseter? via Staurløypa og Troll løypa. Sjekk også om hunde fasiliteter er tilfredsstillende der. Skarvheimen er vel litt mer opp og ned og hunden må vel i uthus på de hytter jeg husker? Sjekk ut.no Hilsen Elgen

Hei Puddel pleier å være smarte hunder og det var noe med at men forsøkte sig med dem som trekkhunder en gang i 1960-tallet. Muligens var de for selvstændige og gikk de dårlig i spann sammen - og så var der det med pelsen. Nabohunden - Lagotto Romagnolo - har samme krøll-ulls pels og jeg kan se snøen klumpe i den når den leker med hunden min - Alaskan Husky. Mht. pelsen vil husky og spisshunderaser som Lapsk Valhund mm. sikkert klare sig best og kunne ligge ute på tur. Hilsen Elgen

Hei Det er ikke noe dårlig ved trangia settet bortsett fra, at det før nevnt, tar utrolig lang tid å smelte sne til vann med spritbrenneren. Blir brenneren byttet til en multifuelbrenner som år på bensin eller aller helst parafin/tennveske går alt så mye raskere. Ellers står Trangian jo stødig og har bra vinn skjerming. hilsen Elgen

Hei jeg er litt usikker på hvilken type turer du tenker på. Ranastongi er flott topptur med utrolig utsikt. Men det bør være bra vær for det er loddrette stup på NØ siden mot Valdres! Hilsen Elgen

Hei Morsomt og Off topic, men en kløvhest gjør det like bra og kan spise gress til fjells!! Enda en tåpelig måte å brenne overflødig bensin av på. Hilsen Elgen

Hei Tenk langsiktig her, så dere også klarer å gå til fjells som pensjonister uten slitasje skader! Jo lettere sekk dess bedre. I ungdommelig vovemot har jeg også båret omkring 25-30 kg, men gikk rask ned til omkring 20-22 kg på telt turer, hvilket jeg klarer ennå. Hilsen Elgen

Hei Her er ide til hobby arbeid i juleferien! Jeg har før nevnt, at jeg liker Trangia opplegget, men med Optimus Nova brenner i. Fordi det står stabilt, har optimal vindskjerming og varmen utnyttes bra med en "pipe"effekt likesom i Nansen kjelen. Til vinterbruk med snøsmelting er det bra med 2 gryter og panne/lokk. Kaffekjelen har jeg ikke, for jeg kan gjerne koke kaffe i en av grytene. med en Trangia ultralight blir det vektmessig ikke så ille. Selvsagt skal det brukes noe annet enn spritbrenneren - om vinteren må det bli en fuelbrenner, for meg med parafin. Men Trangiaen smelter sig ned i snøen og må stå på en plate. Jeg har limt 2 syltynne kryssfiner plater sammen etter å skåret 6 store hul i den ene som passer til basen på et te-lys. Den største runde plate er så stor, at den akkurat passer inn i pannen/lokket. Den andre med hullene passer innvendig i underste foten til Trangiaen. Dermed får man en beskyttelse av Teflon belegget i kanten av pannen, når det hele er samlet til bæring. Trangia har faktisk en silikone? matte nettopp til dette. Samtidig har man altså et bra underlag Trangiaen kan stå på i snøen. Og så får du i tillegg en bra liten te-lys ovn til peis-kos i teltet om kvelden blott ved å sette underste foten over! Det skal selvfølgelig behandles med forsiktighet -likesom al annen åpen ild i telt. Ikke sov heller! Hilsen Elgen

Hei Jeg bruker den store modellen til opptenning av grill. Et par avissider i bunn og så trekull/briketter på topp. Det virker helt topp til hurtig opptenning uten tennveske. Jeg er sikker på, at den vil fungere helt fint som mini ovn. Det soter sikkert forferdelig som alle bål. Selve bestikkholderen er av rustfri stål og holder sig pent. Hilsen Elgen