elgen

Hei jeg har syklet noen turer, men ikke så langt som NPL! Det har vært på til dels hjemmebygde touringsykler. Jeg har i tidens løp bygget reparert alt på syklerDet har vært med bagasjebrett med 2 sidevesker, telt og sovepose i vanntett trekk på tvers og en styretaske med diverse småsaker, og ikke så lette greiser som du har. Men det gikk bra. Jeg ville utvite verktøy og reservedeler noe, så det er mulig å foreta en del reparasjoner. Pedalnøkkel fx - de kan ryke selv om det ikke skjer ofte. Under bagasje-belasting kan det hende at eiker i bakhjulet kneiker - og som regel på girhjulsiden, fordi der står de lodrett på felgen og får full belasting. På den annen side står de mer "paraply"formet og kan fjære. Dvs du bør ha verktøy til å fjerne din type girhjul og reserve eiker og en eikenøkkel - og lære hvordan dette - og annet - fikses. Håper, at dine hjul har 3 eikekryss for det er sterkere enn en del moderne 2- kryss (pgr av mer fjæring). Og så selvfølgelig både reserveslange og lappegrei, når den også punkterer. Reserve bremseklosser/brakepads7bremseveske/-olje, hvis hydrauliske Shimanobremser og verktøy og viten om hvordan de fkses, hvis de blir nedslitt av mange utforkjøringer. En universalwire? Det kan være langt til sykkelreparatør. Jeg ville gjøre mye for å planlegge å unngå tunneller - noen er vel også forbudt for sykler og gående!! - og de som regel smalle riks- og hovedveier, hvor store trailere og camper-turister botrere sig. Ved nærstudie av kart kan man ofte finne en lite trafikert "bortsidevei" på den annen side av dalføret. FX kan man Hallingdal kjøre fra Geilo til Nesbyen på annen side enn riksveien. Litt knotete - men mulig. Samme i Gudbrandsdal fx. God tur Elgen

Veldig mye smak og behag, men tilbudsfargen er også populer hos meg. Derfor har jeg et par "antimote" gule dunjakker. Da det har vært en del jaktklær på tilbud - også egnet til tur - er det blitt en del grønt , men IKKE kammu! Enig i at svart både kan være upraktisk - smuss ses meget rask- og veldig paramilitert. Om vinteren kan synlighet være smart, så rød anojakke. Men teltet er grønt og likner på en stor stein i skumringen - et rødt eller fjellreven lyseblått er smartere. Nettopp kjøpt ny regnklær, da de gamle var veldig utette og valgte en klar lyseblå jakke for synlighet - alternativet var svart.

Hei Umiddelbart vil GPS nord = rutenett-nord være praktisk. Misvisningen vil være beskrevet et sted i kanten på kartet og om det er forhold til rutenett eller hva og endringe over tid. På de alminnelige turkart finnes det blå UTM-rutenett som avviker bittelite fra Geografisk Nord = lengdegrader fra Nordpol til Sydpol. Magnetisk nord avviker så fra geografisk nord med misvivisningen. Lengdegrader vil være markeret i kanten av kartet med små streker. Avviket er lite bortsett fra et par steder i landet, hvor man går fra en UTM -sone til en annen dvs omkring Femunden og i Finnmark. Det er en ganske lang forklaring som er omtalt tidligere:

Hei Jeg er for gammel til noensinde å kjøpe sesongkort noe sted, men hadde det i ungdommen. Dessverre er det ingen tvil om at alpinanlegg med heis, snømaskiner og prepping av pistene er svært energi- og ressurskrevende (vann og kraft til snømaskin fx.) Det samme gjelder "trikkeskinner", fint preppet løyper til langrenn, som nå er standard krav på alle skidestinasjoner. Når det blir snakk om "løypenekt" pgr av grunneierkonflikter blir det villt opprør. Skiforbundet regner med ca.15 l diesel pr. time svarende til ca 10 km løype. Ved 130 kjøringer pr. sesong ca. 2000 l diesel pr. 10 km løype. Uansett omlegging til elektriske løypemaskiner skal energien (- og batteriene) komme ets sted fra. Vannkraft? Vindkraft=flere vindturbiner i fjellheimen! Så egentlig er det bare å ta fjellskiene fatt og tråkke løype selv. Men jeg skal gjerne se på dit spørreskjema tross alt. Elgen

HEI Elginnen var en gang på klatretur sammen med bl.a. en engelskmann. Anmarsjen var et langt regnvær, så alle ble våte i regnklær untatt engelskmannen som selvfølgelig brukte paraply!!🙂 Elgen

Hei Paracord og paracord? Flere av de viste "paracord" oppgir ikke noen bruddstyrke fx Jula og Aliexp. Når jeg kjøper liner til ulik bruk, ser jeg først på bruddstyrken i forhold til tykkelse. For meg er det som regel likegyldig om det e line med strømpe eller ikke. Bare det ikke er for glatt og dermed noenlunde knutesikkert. Tau/line med strømpe er noe vanskelig å spleise - enklest er snoet tau. Verst er vajer, hvis det endelig skal være. Bardunliner trenger sikkert ikke den helt store bruddstyre. Det er bedre at linen ryker enn teltet! Og ja, jeg har litt maritim bakgrunn. Simpel pressiningsnor av PP har relativ stor bruddstyrke/tykkelse, men er stygt! Noe er glatt annet er noenlunde knutesikkert. (500kg/6mm hos Biltema) Biltema har en de: Alt fra hulflettet HMPE tau 6mm/3300 kg) Glatt som F..... Blå flettet med strømpe (6mm/350 kg) Så den rosa eller grøn/rød i 6mm/bare 160kg. 8mm teintau er forbausende sterk og stygg!(8mm/1200 kg). Endelig flettet polyesterline 5mm/400 kg. Jeg bruker 2,8mm/150 kg (doppelt) på hundesleden. Til huskyene bruker jeg normalt ikke noe under 750/500 kg bruddstyrke. Dette er bare eksempler fordi biltema faktisk oppgir bruddstyrke som en må ta for god fisk i utgangspunktet. Og vesentlig billigere enn fra båbtutikk. Disse er ekstra dyre for jeg har kjøpt maken tau fx Roblon hos trålbinder eller fiskernes fellesinnkjøp mye rimeligere! Endelig finnes det også sertifiserte klatretau og liner til prusikstikk mm. med høy bruddstyrke. Så kanskje "paracord" er litt oppskrydd?? Elgen

En bra tape: Gorilla? Gaffa-, best er original Tesa lerretstape. Den har jeg lappet både kajakk og Viking dykker tørrdrakt og gummibåt med, hvor det holdt i flere år før jeg fikset det permanent. Har en svart Tesa-tape lapp på mine skalbukser, som overlevde en tur i vaskemaskinen. Men lappestedet må jo være rent og tørt og gjerne slipt litt før lapping. Ellers Aquasure eller billigutgaven fra Biltema: Gummireparasjon (som kanskje nå er litt dårligere). Elgen

Hei Enig, at Bridgedale sokker er meget bra. Jeg har flere både tykke og liner, men kjøpt forlenge siden og husker ikke prisen. Magasinet har greie sokker til greie priser. Til dagli bruker jeg de tykke ullsokker fra supermarked (Kiwi) som er omtrent jevngode med Europris Trysilsokker - omtrent samme ullprosent. Ellers mener jeg generellt at man meget ofte betaler overpris for kjent merkevarer (se bare Olabukser/jeans) uten at kvaliteten overhodet er noe eller vesentlig bedre. Jeg har ganske mange "piratprodukter" som har holdt bra i årevis og med bra funksjon. Elgen

(Stort sett) enig med dompappen! Elgbæsj fungerer nærmest som engelsk lakriss! Hundebæsj spiser de dog ikke. Den ene husky blir kalt "buskrydderen" ved pauser i fjellet. Kun 1 gang har jeg opplevet at et pinnestykke satt fast på tvers i ganen, men kunne dog ta det ut med fingrene. Hunde har en magsyre som oppløser det meste. En tog 7 lemmen på en tur. Ikke så mye som en gnagertann kom ut av baken. Jeg er mer urolig for metall, plast mm biter som fx kan være skarpe i tarmen. Et husråd her er å gi aspargus på boks, så trevlene derfra kan "pakke" fremmedlegemet inn - ellers er det til dyrlegen. Takk og pris er huskyer sunne dyr, så jeg er kun til vet mht vaksinasjoner. Elgen

Sjekk med Color LIne. Det pleier ikke å være tilgang til bildekk under ovefarten. Når jeg har vært med ferge lar jeg sykkeltaskene være på syklen og tar en liten bag med opp. Larvik- Hirtshals tar jo ikke mange timer. Elgen

Hei Vintersoveposer har det med å bli ganske tunge og volumiøse uansett dun eller fiber. Fiber kan jo være greit til Tarp-bruk med mulighet for fukt? Men vinterposer har etter min mening et litt begrenset bruksområde - ja, nettopp til kall vinter. Jeg ville derfor forsøke å forsterke den posen du allerede har (og ellers er fornøyd med?) med en inner - eller ytterpose alt etter hva det er plass til. Evt en fiberpose til å "ta fukten med" Elginnen har faktisk en gammel tung og stor og etterhvert illeluktende vinterpose. Den er nå erstattet med en fiber 3- sesong + en dun 3/4 sesong. Beggee tilsammen fyller selvfølgelig, men går fint i pulk. ellers et smidigt sysytem, som hun forsvinner ned i etter teltet opp - og kommer først til syne ved matservering eller på morningen! Ja, ho er em frysepinne. Elgen

Hei I sådannn (regn)vannstanker kommer det lett noe algevekst / begroing, hvis tanken ikke blir holdt meget ren og vannet byttet. Filter eller koke vannet - varmt bør det vel være til oppvask likevel - er vel bra. Evt et par dråper klor - se gammel tråd om det. I "syden" er ofte vann fra kranen "sisternevann" dvs regnvann. Det tilrådes ikke å drikke dette, men greit til kroppsvask, oppvask mm. Flaskevann til drikke og tannpuss. "acqua NON bebiri" stod ofte over vasken. Elgen

He, he, Interessant opplegg med kassen foran på kajakken!! Ikke sett akkurat dtte før! Hunde klarer som regel det meste - også selv små hunder. Mange terrerier har massevis av energi og som regel en kondisjon som langt overgår vår. Vokst opp med sådanne og vet de skal holdes i noenlunde kustus, så de ikke blir irriterende, gneldrende "teppetissere" Ser akkurat stevnen av din fine "møbelkajakk"!! Elgen

Hei Jeg har vært flere ganger i Langsua både vinter og sommer. Vinter med ski og pulk og telt (der kan være MYE og dyp snø!). Sommer mest med overnatting på DNT hytter eller noen av de mange åpne fjellstyrehytter. Noen av disse er litt slitne, men stort sett OK. Hadde hyggelig selskap av en røyskatt på en av de. Den gjorde mye baluba om natten og rotet i kjøkkket. Du kan kjøre bil inn til enten Storeskag og parkere i nærheten der eller nord i området til Storhøliseter. Så er det vel bare å se på karetet og bestemme sig, Det vil være mulig å ligge i telt mange steder. Vil du mest på snaufjell er det bra å starte på Storeskag - ny hytte! Evt med en topptur på Skaget. Det er en 1-mannshule et sted deroppe, hvis det frister. Hvis mest snaufjell, så ville jeg droppe Haldorbu og gå direkte NØ via den nå stengde Buatindbua i retning mot Skriutrusten (så vidt nede i bjørekkrattet. . Evt via Storkvelvbua av merket rute eller gjennom Langsua - Vesterheimsbua - Plankebua. De 2 siste er formentlig stadig gratis, åpne buer. Det skal visst være ny bu ved Haldorbua så vidt nede i bjørkeskogen. Den gamle var helt utett og ovenen hadde en sprekk, så den fyrte dårlig! Elgen

Friske treer kan jo ikke brenne, men noen tror det! Har sett eksempler på noen som tilmed hugget ca. 1, 5 m opp på stammen. Men la så kompisene bære øksen 😉 en liten foldesag og stor kniv vil som regel gjøre nytten. Jeg har aldri hatt vann med til fjells utover kanskje en halvliter brus flaske, men innrømmet noen fjellområder er mer tørre enn andre i varme somre. Elgen

Ja, de an dra sig baklens ut av en nome sele, hvis det er det de vil. Magerem på nomeselen utelukker dette. Halsbånd er alternativet - eller begge deler, ja takk? Jeg brukte lenge en kort, men løs, halsline kopling mellom sele og halsbånd. (Ville kalle det et "spring" fra fortøying av båt). Oppstallingswire kan være svaret på surr og biting med tau, Elgen

Hei Lån på Bua, så får du i hvert fall fått testet det de har der. Det kommer sikkert ski på salg nå ved sesong-slutt. Også stort bruktmarked og bruktbutikker. Elgen

Interessant - altså ebhver form for sprute - ketchupflaske kan benyttes. I Afrika har man jo ikke råd til eller mulighet for å felle et tre og gjøre det papir for å gå på do. Der forsvinner folk ut i Bbushen med en gammel konservesboks med vann. Ellerser jeg enig med tilsynsførende sykepleier i, at bidet på badet på pleiehjem (og hjemme) vil være det billigste, enkle hygiejne-tiltak. Men det anses likesom gåstaver for et unorsk fenomen bare for sydlandske turister. På noe jaktforum eksisterer noen herlige videoer mv om "how to bæsje in nature". men det et problem på Turist infiserte steder bl.a. i hager på Lofoten. Elgen

Jeg har selvfølgelig ikke langvarig personlig efaring til alle disse raser, men baserer det på diverse møter gjennom tiden med diverse nabolagshunder - noen av disse kjennte jeg ganske bra. Blant "mellomspisshunder" - "Lapphunder av diverse typer" - vil man kanskje nok finne større individ forskjeller enn raseforskjeller. Mine egne 4 AH er ganske ulike individer - også av utseende, men alle veldig kosete og sosiale. Tispen er en dominant tispe!! som av prinsipp vil sette alle andre tisper på plass, markerer med tiss som en hannhund mv. Slike finnes altså! Men har nevnt hannhund/tispe problematikken. Valg av valp i et kull er et annet og meget vanskelig tema, hvor bl.a. politiet har noen retningslinjer, som du må google. Personlig ville jeg ikke velge den frekkeste eller svakeste, men så er der de ca. 4 andre i kullet?? Som noen har sagt her så kan en omplaseringshund være bra, men de kan ha vært utsatt for mye rart, som krever stor innsats og resosialisering. Fx våre Scæfer venner med veterinærregningerne fikk en (nr. 2) som gik helt grassat når de blandet saft på kjøkket??? Hadde den vært hos alkoholiker som også brukte vodka i saften og ble plagsom eller hva?? Mystisk! Hvis du får valp, selges de ofte i ca. 8 ukers alderen. Det er en HUNDEBABY som krever mye tid, pleie, sosialisering mv. Så ha ferie det første stykke tid. De skal også langsomt vennes til å være alene. Jeg mener absolutt, at man bør vente med at både selge og få valpe til noe eldre fx 3-4 måneders alderen, fordi så har de fått noe kustus av hundemoren og flokken. Men ved ca 4 mdr skjer det noe endring mht pregning. Men dette er det sterkt delte meninger om - særlig i kennelklubb-regi. Når de er ca 1-2 år er de uvorne tenåringer, som gjør mye rart og må holdes kustus på. Og for al del lær den nyttige ting som høyre/venstre, stå, gå, på plass (der du gir sele på) fremfor ulike triks. Så kan du dirigere kløvbæreren gjenneom en steinur. "Sit" er også bra til å gi ro,og må trenes mens hunden er ung så den har sitterefleksen, når du hever hånden med evt godteri. De 3 av mine hunder forstår ikke dette, fordi jeg ikk dem som voksne. Jeg kunne sikkert trene mer iherdigt med det, men det går uten. Spesialklubbene i spisshund segmentet er nok de mer fornuftige i kennelklubb regi. Motsatt flere av "flatnese" og "teppetisser" klubbene som langt i ve har nektet for innavlssykdommer og -problemer, som det tilmed har vært rettsak om. Det kan være en praktisk fordel å velge en rase med oppdrette i nærheten mht oppfølgning og evt. pasningsmulighet ved reise mv. Anbefale andre polarhunder - egentlig helst ikke! Men Alaska husky kan være så mangt fra godt pelset helt polare langdistanse-typer til Scandinavian hounds som likner korthåret jakthunder som Vorsteher, som jo er blandet inn og må dekken på om vinteren. Mine 2 gamle har underull på ca 25 mm, de 2 yngre på ca. 12 mm. Alle klarer vinter og ligge ute fint. AH finnes også i svært ulike størrelser fra ca. 20 - 40 kg. Men de blir avlet for å være fredsommelige og sosiale og TREKKE, men noen kan være litt sky. Bære kløv kan de alle lære. Det er altid mange til salgs og omplasering, men man må være ganske kritisk og selektiv både mht valp og evt unghund/voksen. Hvis du har tro på Valsk lapphund kan du gjerne gå for den og bli en engasjert hundeeier. Så langt jeg kan se innefor rasestandarden bør du nok finne en litt stor, hvis den både skal kløve og særlig trekke litt. Elgen

??? Bidet med på tur???? Hvordan er det mulig??? Jeg er absolutt for bidet på baderommet, selv om det i Norden anses som en sydlandsk overflødig greie - best egnet til å vaske føtter i eller ha Champagne i på hotell rommet. Men i samråd med en erfaren pleiehjems sykepleier vil det være et enkleste, billigste hygiejne tiltak innenfor eldre omsorgen! Elgen

Nå vet jeg ikke hvor du skal videre, men har gått med ski og pulk i området. Stikket løype fra KJeldebu i vassdraget Langevatn - Finnsbergvatnet er vanlegvis OK og grei bortsett fra stigning ved Kjeldebu og BRATT stigning rett etter Finnsbergvatnet mot Krækkja. Mot Finse er det vel noenlunde, men med en del opp/ned. Dårligt med sludd og regn sammen med vind. Vel det kalleste som finnes!! Kom godt hjem! Elgen

Hei Litt OT, men jeg er (som vanleg) enig med Dompappen mht Malamute. Se bare på TV-serien med frilufts Tonje? i Canada med malamute som krangler, biter og må sys flere ganger - og det innenfor samme flokk. Har både lest og vært i kontakt med Gisle Uren, som har noen helt klare retningslinjer for valg av Grønlandshunder ( og andre hunder) både til flokk og avl. I flokken helst i samme familie = ulveflokken; til avl selvfølge IKKE av hensyn til innavl. Derfor var jeg selektiv med 2 ny AH som skulle være enten brødre eller vokset opp i samme flokk. Det ble det siste og de 2 hannhunder på nå 5 år krangler aldri sammen, og de kan gå løs sammen i hundegården!! Gisle boken står bak meg på reolen og er meget leseverdig!!! Men de fleste her på forum er godt kjent med selve lejrlivet mm. som han også skriver om. Jeg bruker samme anorakk og gjenbruker den slitte "kontorgenser" som ull-undertrøye likesom Gisle, så vi er visst ganske på linje.🙂 Grønlandshund er trekhundenes "traktor", hvor Alaska husky er sportsvognen. Sibir vel et sted i mellom. Grønlandshund har nok en sterk "ulveflokk" mentalitet, så nykommere må innordne sig i rangordenen, hvilket ikke altid er en enkel sak. Endelig trives både de, Sibir og AH nok best flere sammen dvs. minimum 2 stk. Bra at Tessatroll derfor har 2stk. som sikkert er meget snille! Og det er altså på Grønland hunder som ikke betenker sig på å gå løs på en Isbjørn!! Til Malin: Har du tenkt over om det skal være hann eller tispe?? Tisper har løpetid 2 ganger i året, men det er egentlig ikke noe problem, bortsett fra noen av de blir mer kranglevorne eller tar en pause på ca. 3 uker og blir matvrak og legger på sig i den tro de skal ha valper!? Tispen her i huset har 2 x 3 ukers pause i året fra noe trekkvillighet. Men det er hannen som har "løpetid" og går på veggene og spiser ikke i ca. 10 dager under høydepunktet. Det kan bli litt slitsomt - nettopp ferdig med en løpetid!! Men andre tisper er helt motsatt!! Tisper er heller ikke nødvendigvis mer fredelige: - tispe kan være tispe værst - og så kan det bli ganske alvorligt og langvarigt. Men fullsstendig individ avhengig. Jeg har kennelklubbber ( ikke spesiellt norske) litt i vrangstrupen: Bare se BBC utsendelsene om innavls sykdommer fx. Schæfer: De skal med død og makt iflg rasetandard ha et fallende bakparti, som ved lang avl har medført hoftedysplasi, kalvbeinhet mm. så de enn ikke kan hoppe opp i en politibil! Politiet bruker derfor nå andre raser eller fra særlige linjer av schæfer. En "skjønhetsdommer" hos Cruft , England, ble konfrontert med dette av en veterinær: Hunden var nærmest invalid, men "sådan skulle den se ut". Ingen ulv, husky eller tilsvarende har sådan bakparti! Vi har venner med Schæfer nr. x. Det er grenseløst, hva de har vært til veterinær med!! (Værre enn hest, hvor man like gjerne kan la vet flytte inn (spat, fnat, snave, snive, kolikk, shaking head, halt, hoste, ringorm mm) Har også sett utstillinger i "småhundeklassen", hvor det viktigste var å være bra damefrisør før utstillingen - og de hvite hunde ble pudret med talkum, så de så hvitere ut!! Det sammme med alle flatsnuter mm. Min egen buhund hadde en ekstra tann i munnen. Den kunne vi bare trekke iflg. avlerne, (som i øvrigt var frosset ut av buhundeklubben, fordi svarte buhunde ikke var korrekte på det tidspunkt), så ville vi ha en bra utstillingshund - javel, men genet for ekstra tann ble vel ikke trukket med ut mht avl?? På et tidspunkt (1960-tallet??) ville noen i Grønlandsmiljøet importere noen hunder fra Grønland for å få ny gener til en liten populasjon, men fik nei fra Kennelklubb miljøet, for nå hadde man endelig fått så fine ensartete "Grønlandshunder" i Norge. Det er forbudt med andre hunder på Grønland! Presten, legen mv evt fra Danmark kan ikke ta sin "teppetisser" med!! For Inuitterne sin del kan Grønlandshunden likne på en hyene - bare den trekker og år på isbjørn! Danmarks TV DR har en serie om "siriuspatruljen" hvis man vil se grønlandshund. Mine 2 gamle huskyer er mye polarhunde med stå ører, bra pels mm. De 2 ny AH har "flappører" og i 35 kg klassen og noe hyene aktige. De er meget snille, men ville foran noet bevegeligt. De trekker som bare det. I noenlunde føre over ca. 2 mil: ca. 12 kmt i snitt og 23 kmt topphastighet og det bare med 2 hunde. I tungt føre forleden var vi ned på 6,5 kmt i snitt med en dårlig slede. Til Malin vil jeg stadig mene at en av "mellom-spissene" fx islandsk fårehund eller en av lapphundetypene evt elghund/AH blanding kan være et bra valg til alle typer ture med kløv - og noe trekk, særlig snørekjøring, hvis en av de større og tyngre. Samojed får det sikkert lett varmt om sommeren og noen er altså avlet bort fra trekk til "hvite pudderkvaster" evt inkl. eksempotentiale som flere andre "hvite" hunderaser. Elgen

Hei Jeg bruker et par av de billige vind- og noe vannavvisende fleecehansker til slik bruk. Sikkert på værsalg nå. Våte blir de etterhvert, men tørker rask. Eller noen av de grønne strikkhansker, som fiskere bruker til å renske garn med "garnhansker" og de blir mye brukt på Grønland av Inuitterne. Blir våte, men stadig lune og tørker superrask, men ikke vindtette. Elgen

Hei Du har nesten fått for mange bra innspill bl.a meget nyanserte fra Dompappen. De ulike mellomstørrelse-spisshunder: Islandsk Fårehund, finskle spisser, lapphunder mm er grovt sagt noenlunde lik i størrelsen omtrent mellom Buhund og opp mot Elghund. De kan alle fint lære å bære kløv, men er litt for små (lette) til å trekke tungt. Flere av dem er gjeterhunde og kan sikkert enklere lære å omgås sau på en fornuftig måte, dvs vil gjerne gjete, men ikke drepe! Men husk sauebonden på Jæren vil ikke se forskjel! Og en av dem skyter gjerne hund! Så etter min mening må ALLE hunder være i band i sauesesongen inkl en daff Golden Retriever. Du er tilrådet å spørre rasehundeklubbene. Ja, men de er altså ofte ganske fanatiske med akkurat egen rase, så ikke spesiellt objektive. Likesom å spørre på "hundesonen". Mange Kenneklubb raser er noe beheftet med sykdommer pgr av avl etter fastlagt utseende.Jeg har hørt om eksem hos Samojed, fordi de helst skal være så hvite pudderkvaster som mulig til utstilling. Og en del samojed er avlet såpass til utstilling, at de altså ikke er trekkhunder lenger, men stadig med varm pels. Her skal du ikke tenke 20 C men heller 10-15 C. Tenk på de mange sommerhverdager i Stavanger området, som jo er en lun plass. Så hvis Samojed, så vær i hvert fall meget selektiv med, at avler selv bruker de som trekkhund. Du er lærer, så det blir mange arbeidsdager, hvor hunden må være alene? hjemme. Hvilken type klarer det bedst?? Ingen hunder liker å være alene 6- 9 timer hver dag. Tenk på det! Islandsk fårehund er ganske aktive hunder og må stimuleres likesom Border Collie med ulike aktiviteter. Del gjelder nok alle gjeterhundene. Og flere av de gneldrer en del, men det kan avlæres i stort omfang. Nabo hadde Lapsk gjeterhund, som ble avlært etter stor innsats. Den var så veldig gode venner med min ene Alaska Husky! Min annen AH er halvt Sibir og har en evig jaktradar kjørende i hodet. Selv om hun er sterk og smart er den komplett uegnet som lederhund, fordi den vil springe ut av spannet etter alt jaktbart - og den kan altså spotte et ekorn i et tre på nesten 100m avstand! De jager altså begge for å drepe! Den har drept og spist 7 lemmen på en enkelt dagstur. Faren, helsibir har tatt 2 rådyr i skogholtet, hvor den bodde. Så det er alvor. Så har jeg 2 mere AH, som er yngre løpshunder enn de 2 gamle, nå pensjonister. Altså 4 AH i alt, som er megt ulike. Løpshundene har ikke så mye jaktinstinkt, men jeg vil aldri turde ha de løse - dessuten skal de jo trekke meg, hvilket de så gjør meget effektivt. Jeg har også hatt norsk buhund i mange år, som kanskje akkurat er hakket for liten til litt større kløv og i hvert fall til noe effektivt trekk. Malamut og grønlandshund er begge ganske store hunder, som bør bo ute i hundegård - og kan være ganske skarpe mot andre hunder og etter min mening ikke egnet, til det du ønsker. Laika er helt sikkert for mye jakt. Har bekjente som har Laika i stedet for Elghund - og helt gærnt noen med fetteren: Karelsk Bjørne hund! Du prioriterer barmarksturer med kløv og sjelden trekk. Så ville jeg velge enten den Islandske fårehund, som du tenkte på først (fine hunder det) eller en av de litt større mellom-spisser opp mot Elghundstørrelsen. Den vil kunne bære fonuftig kløv og trekke noe og ha passe pels med underull og dekkhår, som klarer en norsk vinter fint. Det medfører røyting 2 ganger i året i store mengder! Så ha en bra støvsuger, men det kan være enklere å suge ullhår bort enn stri hår fra en stikkelhåret hunderase. Endelig finner man noen ganger blandinger mellom Elghund /Alaska Husky mfl. som kan være nok så egnet til dit formål. Elgen

Lykke til!! Jeg har vært i Lake District, hvor det kan være ganske bratt. Og gået noe langs Hadrians Wall, romerikets grense mot nord mot de ville Pctere i Skotland. Overnattet ennda (illegalt, men mage år siden) i et romersk fort. Turen er sikker vel tilrettelagt med mange fine Pubber underveis både til overnatting og lunch. Det kan bli en misundelseverdig tur!! Elgen