elgen

Hei Helsport bivi sko eller kanskje Fischer overboot (siste svarer til mine) er fine som leir/telt kamikker med isolerende såle og tykke sokker i. Egentlig er de til å ta utenpå skisko, så man må slumpe sig til hvilket mindre nummer som passer som "kamikk". Jeg bruger 46 i skisko og mine overtrekk svarer til ca. 41 skisko. dvs at Elginnen kan bruke de utenpå skiskoene og jeg som Kamikker. Klassiske fjellreven bukser er jo ikke varme - bare som en tynne anorakk = vinntette. Og det er vel grenser for hvor mye ulllongs du kan stoppe under uten at det blir for trangt og dermed IKKE varmt! Elginnen hadde en gang klassisk fjellreven bukse på på januar tur opp til Høgvarde en ettermiddag aften i - 20 og vind. Vi hadde heldigvis ekstra vindbukse med, men hun klarte knapp å få dem på selv. Så hurtig ble hun helt stiv i fingrene. Jeg hjalp. Det viser litt om, hvor litt som skal til før det er ille. Hun er selvskreven medlem til din frysepinneklubb. Det samme med sko: bruker man for tykke sokker kan tærne ikke bevege sig og så fryser man på beina. Alle "varme" bukser med fiber- eller dunfyll bør være overtrekksbukser til pause eller etter telt oppsetting, sammen med dun/Fiberjakke. Derfor bør buksene også ha glidelås/knapper så hele siden kan åpnes og du kan ta dem på med ski på i prinsippet. Hilsen Elgen

Hei Jeg har hatt skaller selv i ugarvet reinskinn. Gode og varme i tørr snø, våte i slaps og stinker så forferdelig. Når de er tørre er det ikke så ille. Jeg har også et par liggende på hytta i str. ca. 40-41, men de er nå ikke til salgs da en elgkalv bruker de på besøk. Også i ugarvet reinskinn og fine inne og yte i tørr snø altså! De fås jo hos ulike samiske kunsthantverk - turist salg men er sikker ganske dyre nå om dager. Det er noen til salgs på Finn.no. Ellers må du finne en samedame som vil vise deg, hvordan de blir sydd. Men det er nok ganske vanskelig både med snittmønster og syning. Senegresset er viktig opprinnelig detalj, men tykke sokker går også. Det finnes et kunsthantverk senter i Karasjok, som du kan prøve å google. Jeg hadde også 2 ugarvet, tørket reinskinn. de var så røffe, at det stadig satt reinsfett i diverse kroker og krinkler. Derfor luktet de tilsvarende når de ble fuktige.Jeg renskrapet de og så ble det noe bedre - faktisk helt bra. Reinskinn er vel det beste liggeunderlag som finnes, men er tungt og voluminøst. Det satt på tvers under topplokket på sekken og stakk mye ut - og bør ikke pakkes i plast. Noen linoljebehandler tørket reinskinn, så det tåler fukt bedre. Men reinskinn røyter forferdelig!! På Grønland sir man at en bra fanger har spist sin kroppvekt i reinhår! Det er overalt i prinus, te, mat, sovepose mm. Det ene hang i en del år på veggen, men jeg fik et ultimatum omkring hår, støvsuging eller kaste det! Så derfor har jeg ikke lenger reinskinn. I øvrig kostet de bare 100 kr. i svensk Lappland en gang i hippietiden. Elgen

Ja, jo, Men til det opprinnelige spørsmål vil jeg svare: ja takk, begge deler. Ull varmer bedre enn fleece når det er vått, men fleece har måske et litt dårligere rykte enn nødvendig iflg min erfaring med fleece og fiberpels. Jeg bruker derfor kun tynnere ull-gensere som "lett mellomlag". Tykk ullgenser til leir/telt har jeg for lengst erstattet med en tykk fleece jakke fordi den er mye lettere og tørker mye raskere enten på kroppen eller ute/i teltet. En ordentlig våt tykk ullgenser er nesten ikke til å få tørr på tur med mindre det er på kroppen. Og ull varmer altså også noe mindre når det er vått - men bedre enn fleece. Så det er et spørsmål om vekt, pakkvolumen og om man vil være små våt i relativ kort tid (fleece) eller lenge (ull). Jeg foretrekker å få det overstått på rimelig tid. Jeg foretrekker også på bruke fleece under regnjakke(GTX) da man uansett blir små klam av kondens eller gjennomtrengende regn. Hilsen Elgen

Ja, det er selvfølgelig korrekt, men @ksverd, som opprinnelig spør er tilsynelatende en dame - neppe med str. 45. Hun sir heller ikke noe om det er NNN eller 75 mm. Så vidt jeg kan se på www.alpha er det NNN, som normalt er smalere enn 75 mm. Biltema har overtrekk til str. 45-46 som vel kunne gå på en 40 - 42? damestøvel??? Jeg ville ta støvelen med på Biltema og sammenligne. Elgen

Hei Jeg liker å eksperimentere: Det kunne være mulig å få et foret neopren sko overtrekk til ved å bruke et overtrekk til sykkel sko? Det trenger vel ikke trekkes hel ned over spissen av skiskoen eller evt. klippe litt til? En rimelig løsning fra biltema: http://www.biltema.no/no/Fritid/Sykler/Tilbehor/Klar-og-sko/Skoovertrekk-2000019292/ hvis du ikke finner noe fra Forsvarsbrukt. Elgen

Flatt lys og flatt lys!? Jeg har et par briller med utbytt bart glass både gult og rosa "griseøyne". For tiden sykler jeg med det gule med huskyene foran, mest for ikke å få insekter og rusk i øynene. Med gult har du alltid sol og bra vær! 😜 I snø blir de rosa litt underlige. Men i ordentlig flatt lys - white - out hjelper ikke noe av det så'n veldig ordentlig syns jeg. Elgen

Hei Ut fra andre innlegg har USSR visst vært ganske masse på tur og har sikkert nesten alt som trenges for å holde varmen. Nettopp fordi flere tynne lag er bedre enn en 1 megatykk genser. Både for å kunne finregulere og fordi det fanger mer isolerende luft i mellom lagene. Jeg er enig i nesten alle ovenstående gode råd. Bytte svette klær, når teltet er oppe. Jeg bruke mye selv "svettetrøye" av polyester innerst og så tynn ull undertrøye/genser uten på for å få svette litt bort fra kroppen. Har ekstra medium-tynn genser med samt fleece jakke, som er normalt er lettere og tørker raskere enn tykk ullgenser. Dun/fiberjakke er bra i pauser og sitte stille med. Men beina og føtter er meget viktige å holde varme. Det er 2 tynne sylindre med ganske mange cm2 hud, som stikker ut av den varme, massive kropp. Ull longs i ulike tykkelse og evt. flere par på, hvis meget kalt. Samt vindtette/skalbukser. Fotposer med liggerundelag og filt såler innvendig og flere tykke sokker er bra. Jeg bruker et par "overboots" fra Magasinet - modellen finnes ikke lenger. De har såle og er vanntette og kan derfor brukes også i ganske vått påskeføre. Såpass såle at de går å bruke i truger. ER det meget kalt kan et par fiber/dun varmebukser være bra. Det har reddet oss et par gange på et par påske turer, hvor kveld-natt temperaturen ble ned til -23 C. Det er Nanoks militære vaktbukser, som skulle avløse Knappe-Anna buksen i forsvaret. OK, du føler deg ganske Michelin - mann aktig., men varmt. Bra liggeunderlag evt. skum + luft er viktig. Har du varm 3-sesong pose kan du vurdere en varm sommerpose som innerpose i et 2 pose system. Det er smidigere flerbruk enn en mastodont vinterpose. Dette avhenger, hvor frysen du er. Den frosne elginnen bruker en 3-sesong fiberpose comf temp - 5 for henne + en 3-sesong dun Nanok (-10 C) innerpose. Det er hun fornøyd med. Du kan jo eksperimentere noen kalle vinternetter i nærområdet, hvor du kan gå hjem, hvis alt for kall, på altanen, i hagen. Hilsen Elgen

Høre mer nærende ut enn bare nudler! Elgen

Hei Ikke mye som holder på silikone! Har ikke røvd men hva med ja- "Silikone". Muligens har du noe allerede, ellers er det billig. Elgen

Vel, Sterk te med harsk Yak smør og salt er jo saken i Nepal! Iflg Elginnen ganske skrekkelig! Hilsen Elgen

Det er korrekt at spray impregnering går både på tekstil og lær. Jeg har bare aldri hat noen stor effekt av spray på lær eller i hvert fall holder det veldig kort tid. Elgen

Enig her også at ullvotter med vindtett votte utenpå er godt og varmt. jeg har et par ullvotter fra Forsvarets Overskudd salg på Torpo, Hallingdal. Fantes både med skytefinger og uten, men bare i mega stor (til meg) og ultra liten. Betalte 20 kr.! Hilsen elgen

Vel Erfaring og ikke minst håndelag kan overflødig gjøre de fleste slipe anslag. Som det fregår av videoene finnes det ulike typer sliping, som man bør beholde på kniven. Jeg har en beskjeden, diskret liten blå foldekniv fra Viktorinox med rett blad og sliping som et stemmejern. Dvs. skrå fra den ene siden og flatt fra den andre. Den er sylskarp og jeg kan gjøre et hvilket som helst kirurgisk inngrep med den, bortsett fra at jeg bruker den til sløying av fisk. Hilse Elgen

Vel, det er jo en masse knekk og bøy over tærne, hvor membranen erfaringsmessig først går i stykker. Membranen sitte nok nesten innerst bak det innvendige tekstil föret. Jf mitt ovenstående innlegg. Derfor blir alt annet vått og tørker derfor sent. Jeg skal verifisere dette med en kniv gjennom et par utslitte støvler ved leilighet. Så er det kanskje litt upresis definering fra USSR? Det finnes lette fjellstøvler av tekstil webbing ,med mer eller mindre lær forsterkninger. De fleste av disse (alle? i Norge?) har GTX eller pirat membran, da de ellers ikke er tette i det hele tatt. Disse impregneres med diverse - Lurium for at ytterstoffet skal være mer vann avvisende. Så finnes det vanlige lærstøvler. Noen er uten membran -GTX - altså valige lær fjellstøvler som må smøres. Andre har membran - GTX - for større vanntetthet, men de skal jo smøres uansett for vedlikehold av læret. Når GTX ryker i disse blir de til "almindelige" lærstøvler, men tørker noe senere enn uforet lørstøvler. Jeg har et par Meindel Island pro lærstøvler med GTX og blir aldri våt på beine med disse og de har holdt veldig bra også i flere år frem. De blir smurt med snowseal som vanlige lærstøvler. Velsmurte store fjellstøvler puster uansett ikke noe særlig, så jeg mener ikke at det er noe problem å smøre membran støvler med vanlig smøring av hensyn til pusteevnen. Det er nok bedre å lufte føttene i lunsjpausen. Hilsen Elgen

Hei Jeg kan jo minne om min DIY telys ovn, hvis man ellers bruker Trangia sett! Hilsen Elgen

Hei Nå er det sådan at GTX membranen i sko begynner å lekke etter noen år - som regel over tærne. Men her har jeg erfart ganske stor forskjell på holdbarheten etter fabrikat av støvlene. Noen er altså flinkere enn andre og det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom dette og pris, piratmembran og lignende. Er det full lær støvler med GTX er det vel bare å smøre de som lærstøvler og fortsette med dem til de er slitt ut og late som om det er lærstøvler -uten membran. Nå kan du se hva XXL sir, men må du beholde de gamle ville jeg smøre dem grundig med en anerkjent lærvoks/fett, da det tilsynelatende er en lær på dem på foto. Men blir du sådan ordentlig våt på sokkene eller bare føles våt og kall? Jeg har et par Alfa lær tursko med GTX. Det føles meget vått og kalt i regn og vått gress, men tar jeg skoen av er jeg IKKE våt på sokkene - bare kall. Læret på skoen og foret innenfor er til gjengjeld vått og veldig lenge om å tørke. Jeg tro, at det skyldes at GTX mebranen sitter nesten helt innerst mot foten, så lær, skumfor mm. blir søkk vått utenfor GTX'en. Skoene er snart utslitte etter forsåling. Så jeg kan jo kjøre kniven i dem og se hvordan lagene egentlig ligger i dem. Men den ene hunden bet tommel og pekefinger av mine beste membran fingervanter. (Altså uten mine fingre i) Det var det ute i fra: nylontekstil, skumfôr, noe fiberfôr, GTX mebranen og så et tynt nylon innerfôr. Dvs. at alt det utvendige kunne bli vått før vannet ble stoppet av membranen. Men det var et bra par hansker - egentlig sykkelhansker. Jeg tror at membranen er plassert nesten innerst for at temperaturen/damptrykket skal være så stort som mulig for å presse svette-dampen ut. Hilsen Elgen

Hei Ved sådan lekkasje er det jo et tankekors om man fyrer med parafin eller bensin. Bensindampende er jo umåtelig mer eksplosive! Hilsen Elgen

Hei Også litt lenge siden jeg var der, men har tatt den turen og runden Tempelseter - Høgvarde - Toveseter - Tempelseter en del ganger og til alle årstider inkl. knall torden og - 22 C, hvor stien nesten svarer til løypen. (Runden kan anbefales!) Det var parkering ved den gamle Tempelseter Fjellstue, nå leiligheter? Og litt lenger oppe "til venstre" (nord) Der starter stien også og går langs Tempelbekken. Da kommer man opp til Raudmyra mellom Ranten og Høgvarde -og svinger til høyre opp mot Høgvarde. På Høgvarde er det liksom en kam man skal over og ser snart DNT hytta. Det kan likne litt på et vulkan krater, hvor man kommer over kammen med et vann i bunnen med hytten noe ovenfor og selve Høgvarde toppen på den annen side av vannet og DNT hytten. Det er helt korrekt at dett er værhardt og tåka kan legge sig i "krateret". Også værhardt om vinteren i 22 blå med vind! Hilsen Elgen

Hei Bare nudler eller en håndfull nøtter om dagen høres litt sprøtt ut. Skal det presteres hardt arbeide over lenger tid må det være sund og nærende kost - tildels i rikelige mengder! F.eks. Husmanns kost som til våre hardt arbeidene fjellbonde forfedre. Hilsen elgen

Hei Norefjell vet jeg om plasser normalt med passende snømengde og snøfonn. Men blir vi velsignet med en snørik vinter er det jo mulig i Nordmarka? For noen vintre siden hadde jeg fin snøhule for enden av terrassen i hagen forholdsvis tett på Marka! Hilsen elgen

Hei Til og med svart buhund som min gamle!! Husk at det er babyhund du får, når den bare er 8 uker gammel. så gå langsomt frem og forlang ikke for masse. Hilsen elgen

hei Ull er fint, men muligens er det bra å ha en nylon bokser under - så'n sykkelbukse aktig, men uten rumpe paddingen?? Jeg går så bare med ull om vinteren, men bruker sådanne nylon boksere om sommeren. Tørker rask og kan fungere som badebukse, hvis en skal bade ved befolkede steder. Hilsen elgen

Tjoh, Det kommer nok mye an på hvordan man kjører, rensker og smører!? Kranklager (og styrlager) holder meget lenge for meg. Men lånte en gang sykkelen til sønnens kamerat, stor og tung gut på min egen størrelse selv om han bare var 15. Etter 2 ture i skogen var den vrak! Både styrlager, krank og bakhjulslager var gåen. De hadde "så'n hoppet over noen grøfter" Det har så vært noe trøbbel med noen av de nyere typer kranklager. Stål holder selvfølgelig lenger enn alu. En del kranksett kan en jo bytte klinger på enkeltvis. Jeg kjører mye på midterste med 2 huskyer foran og bytter oftere den. Det er riktig at kassetter må byttes oftere enn klinger foran, men holder flere kjeder for meg. Bruker kjedemåler og bytter vel 1 gang i året, men mange kjører sikkert lenger enn meg. Hilsen elgen

Hei Har man en sykkel av god - bedre kvalitet er det ingen tvil om at spyling, vasking og ikke minst smøring av vitale deler forlenger levetiden av slitedeler betydelig og årlig vedlikeholds kostnad blir svært liten. Bytte slitedeler er rimelig, hvis det handles fra nett (flere eksempler er nevnt) og få utvalgte butikker. Men deler er mye dyrere her i Norge en fx. Danmark. Men Biltema har faktisk Shimano kjeder og gear. Jeg har bygget noen sykler helt fra grunn og nylig renovert en bra, men dårlig vedlikeholdt sykkel -( container funn!) til en velfungerende hytte sykkel for ca. 1500 kr. inkl. nytt forhjul som manglet. Det tok noe tid da den ikke hadde sett olje i sin levetid, heller fett fra de som hadde samlet den, så mye som skulle tas fra hverandre var "frosset" sammen. Skivebremser bremser betydelig bedre enn felgbremser. Dette merker jeg med 2 huskyer foran. Men med hydrauliske skive bremser må det byttes bremse klosser regelmessig - enkelt- men være sikker på rett modell! Dessuten finnes de i ulike varianter: Resin eller sintered metall. Sintered metall holder lenger, men kan bråke. De fleste downhiller bruker vel metall pgr. av holdbarheten. Skiver holder meget lenge. Skiver fås i ulike diametre - stor hvis mye bremsekraft kreves (Downhill) Det er enklere å justere/vedlikeholde felg/Wire bremser. Blir det trøbbel med lekkasje eller luft i hydrauliske bremser, må det tettes, luftes likesom bilbremser. Kan være litt plundrete og krever noe tynne plastslanger og en stor injeksjonssprøyte. Shimano bruker en spesiell olje, som bare fås i sykkelbutikker. De fleste andre bruker vanlig bremseveske DOT som kan kjøpes hos Biltema, tankstasjoner. Hilsen Elgen

Hei Nå vet jeg ikke hvor du holder til, men det finnes skomakere ennå. Hvis du finner en skikkelig skomaker -ikke hele bar, så vis ham støvlene og snakk med ham både om det er mulig, lønner sig mm. Jeg fik forsålet et par tursko -ikke støvler for ca. 500 kr. i Oslo på Kirkeveien ved Majorstuen. Skoene fik dermed 1-2 sesonger lenger levetid. men den myke støtdempende mellomsåle begynner å bli "trådt ned" Moderne sko/støvler er så ikke helt bygget til forsåling, da de ikke har en tradisjonell mellomsåle som var skoen ryggrad. F.eks beksømstøvler. Det skal være en dugelig skomaker et sted til fjells (Valdres??, husker ikke), som tar mot tilsendte sko Hilsen Elgen