Gå til innhold
  • Bli medlem

elgen

Aktiv medlem
  • Innlegg

    1 720
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    10

Alt skrevet av elgen

  1. Hei Noe slitasje av sålen er sikkert bra så den får litt "småriper". Men Vibram gjør såler av ulike kvaliteter fra hard til myk gummi og jeg har i tidens løp hatt både harde glatte og myke og bra Vibram såler - så en kan ikke skylde på Vibram merket alene, men på såle kvalitetsvalget til støvlefabrikanten. Det er visst mulig å få anmarsjsko med "klatresåler" (og "skatersko") som står bra. Elgen
  2. Hei Mulig å huke tak i med en krok i snor?? Elgen
  3. Hei Marianne Reusch er dr, jus på allemannsretten og drev en hjemmeside til 2018 med tolkninger og FAQ om dette. Siden eksistere stadig, men blir ikke opdateret, men har stadig svar på mange spørsmål. Hun understreker i mange tilfelle pliktene i forbindelse med allemannsretten. Såfremt det ellers er korrekt som refereret i pressen både fra siste år og i år, så skjer telting sågar på kirkegårde på steder som Lofoten. Det er selvfølgelig hensides (også internasjonal) folkeskikk, Samme å bruke hager som do. Der ville jeg ganske aktivt kaste folk ut. På innmark finnes andre metoder: "Pass på sint okse går løs."- skilt. Hyppig møkkaspredning (ingen vil vel telte der.) I særlig provoserende tilfeller kjøre møkka sprederen inn mellom teltene. Løse geiter - de pleier å kunne spise telte og barduner i løpet av 20 minutter. 😉 "Svigeronkels" geiter spiste håndverkernes tegninger til en kaksehytte i Hemsedal foruten å trippe rundt i det nystøpte betongdekke en gang de slapp ut. Elgen
  4. Hei Jeg har som dykker byttet MANGE mansjetter, slag (krager/halse) av latex og glidelåser på Viking Tørrdrakter -opprinnelig norsk produserte i Stavanger, senere solgt til finske Nokia. Og andre tørrdrakter. For at det skal sitte pent uten folder er det viktig å spile ermet/halsen litt ut med "noe". I ermet kan en konisk flaske av passe størrelse duge. I halsen brukte jeg ofte en liten garnblåse av passe størrelse. Men vi hadde også noen spesialfremstillet tre- og plastkonuser. Vi limte altid med noe så enkelt som "Solution". Det samme som til å lappe sykkelslanger med. Egentlig er det bare naturgummi oppløst i bensin. Omhyggelig liming med rensning og matt-sliping av gummiflatene holdt normalt like lenge som mansjetten/halsen. Elgen
  5. Dumt, men så vidt jeg kan se er det da i det minste døde treer som felles. Jeg har et par ganger i Bærumsmarka sett noen som har fellet ferske treer i skulderhøyde til til bålved!! Det tar normalt minst et år å få tørret veden. Jeg la i sin tid foto ut her på FF av dumskapen. Mye uforstand og ingen har tydeligvis hørt om forhugg ved trefelling. Elgen
  6. Hei Hundekjøring er en livstil på linje med flere islandshester på småbruk. Min bilmekaniker gir ikke kreditt til hundekjørere og hestefolk.😉 Men man kan altså drive rasjonelt hundehold uten bruk av "bling"halsbånd. Elgen
  7. Hei Jeg har faktisk retro Nokia 3310 fra 2017 utelukkende pgr. av batterikapasiteten. Den holder minimum 1 dage med samtaler/SMS. Dårligt kamera oppløsning. Ved forstørrelse blir det snart "pixler." Men jeg har bragt fotos med det her på FF! Ikke vanntett, men kan jo legges i en plastpose. Kan ikke ta Yr værmelding og tilsendte fotos på MMS. Men det får jeg jo på PC'en. Fornøyd med ikke å skulle lade hele tiden -høyst hver 14 dag. Men det er selvfølgelig ikke en "Iphone" som teknisk anmelderen tror. Jeg gir blaffen i spill og sådan dill-dall. Jeg er ganske fornøyd. Har en annen gammel Nokia modell med ganske bra kamera og faktisk GPS med et Google liknende kart. Dette fungerre bra - også uten mobildekning og i utlandet dvs Europa. Men den har dårlig batteritid. det er altid lurt å ha et etui til mobilen. Det forlenger levetiden voldsomt og den er uten riper. Jeg har sydd et elegant etui i grøn oasegeite skinn. Fine kan det ikke bli, men Clasen har visst noen i ulike materialer. Elgen
  8. Ja, det skal ikke være nemt å finne passende støvler😉 Elgen
  9. Som flere andre: Håndtaket! når den skal plukkes opp eller evt. med snor i, så du kan vinsje den inn. Elgen
  10. hei "Tungen" på 75 mm skisko har etter min mening litt lett for å hekte sig i lyng og tuer - sådan litt "snabelsko"-aktigt. jeg har faktisk lykkedes med å få et par gamle Kandaharbindinger til å fungere med et par vanlige fjellstøvler med litt justering foran. Det krever dog at støvlen har litt "kant" både foran og ba, men det har en del støvler til steigeisen. Elgen
  11. Vel. egentlig er det ofte greit å få noe varmt i sig? Skal noe bløtes med øl finnes et dansk pulver produkt: Øllebrød!! Ja, Dansk selvfølgelig. Danske barn blir opfostret på det1😜 Elgen
  12. hei jeg har ganske høy vrist og det går greit med Meindl bl.a pgr av snøringen. Kjøpte jeg nå ville jeg kjøpe Wide modell str. 46,5 men har hatt 46 i en del år - og de holder flere år fremover. Også noen av de eneste sko, hvor GTX faktisk holder - formentlig støvlens levetid! Bare våt, når vannet går oppover støvlekanten Føttene burde få en 100.000 km servise med bytte av slitedeler likesom forstillingen på bilen får byttet gummiforinger og kuleledd. 😀 Elgen
  13. @ZIMWALKER Mfl. Ved netthandel kan man jo returnere, men ofte må man betale returportoen, som kan bli en hel del. Best er å prøve skoene i butikk, men fx. Meindl vet jeg ikke hvor jeg kan få - jo i Tyskland og Danmark - men ikke her i Oslo området. XXL hadde en kort periode. Passform er jo vanskelig og en del fjellstøvler er ikke særlig "fotformede". Forgjengeren til danske Jacosko og evt Ecco gjorde en gang både fjellstøvler og beksøm skisko, men det er mange år siden. De tyske er nok beste bud og evt. Alfa. Min fotlengde tilsir nå str. 45, men bredden altid str. 46. Skal det være vinterstøvler med tykk raggsokk blir det sikkert 47, men da blir de ofte for lange. Bruk av ulik type innersåle er ganske avgjørende. Mine føtter blir til stadighet noe mer "uttråkkete". Jeg har et par Keen sandaler, som er bra fotformet. Men jeg trodde amerikanerene var store og feite og derfor også hadde feite føtter! Her må jeg bruke str. 47 bare for å få dem på. Når de er på er de så egentlig litt for store. Det kostet et par returer i sin tid. Elgen
  14. Hei Jeg har Meindl Wide i str. 46, som er det samme jeg bruker i vanlige sko og de er veldig bra som 3-sesong støvler. Skulle jeg bruke de om vinteren med tykke sokker ville jeg gå til 46,5 evt. 47. Men dette varierer også mye med hvilke innleggsåler du bruker. Om sommeren er det med en Viking innleggssåle. som jeg ikke klarere å få lenger. Dessuten har støvlene varmefølsomt skumfor som tilpasser sig til foten likesom slalomstøvler. jeg har et par Alfa svært lette "stoff" støvler (husker ikke modellen) - også str 46, som er så romslige i bredden i forfoten at jeg bruker de om vinteren med relativ tykk sokk på hundesleden. Egentlig var de kjøpt som lette sommerstøvler. Men brukes altså om vinteren evt. med en tykk ullfiltsåle Om sommeren med samme viking innleggsåle - da får det svesnke ordet: "trampdynar" en betydning. Håper, at dett var oppklarende, men føtter er jo forskjellige. Elgen
  15. Hanwag skal visst ha en Hallus Valgus modell. Dette er støvler av bra kvalitet, men om de passer for deg er en annen sak. Elgen
  16. Ja, men det blir litt flisespikkeri. Mitt point er å påpeke, at de blå UTM linjer på kartet ikke nødvendigvis går rett Nord, som veldig mange tror. Misvisningen er heller ikke av praktisk betydning i Sørnorge. På sjøkart vil ingen drømme om å trykke UTM ruter. Der bruker man selvfølgelig L/B. Man må så lære sig å regne annerledes enn med 10-tall system. Jeg har et yrkesmessig forhold til British Admiralty sjøkart, som jeg har oppdatert i 5 år etter kurs i England. Elgen
  17. Hei Stakkels Mercator presenterte sin projeksjon i 1569, så han skal da ikke ha skylda! Fra wikipedia: Nord i UTM-projeksjonen er ikke sann nord, altså retningen mot Nordpolen. Avviket ved 60° nord er 3°. UTM-systemet i sin nåværende form ble utviklet av U.S. Army Corps of Engineers etter andre verdenskrig, men Wehrmacht utviklet et lignende system i 1942–43. Systemet har lenge vært brukt på militære kart i Norge, men til sivil bruk har ulike lokale koordinatsystemer vært vanlige. NGO1948 var et nasjonalt norsk koordinatsystem, men de store byene hadde egne koordinatsystemer. I første halvår 2009 ble EUREF89 UTM det offisielle koordinatsystemet i alle norske kommuner. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Hensikten med målestokksfaktoren er å minimere projeksjonsfeilene over hele sonens bredde. En kan likevel få et avvik på opptil 4 cm pr. 100 m mellom målt avstand i terrenget og avstanden i kartplanet. Denne feilen spiller som regel liten rolle, men kan ikke aksepteres der en bruker prefabrikerte elementer i oppføring av store bygg eller lange bruer. Statens kartverk innførte derfor i 2013 en sekundær offisiell kartprojeksjon i Norge, EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator). Det finnes en del ulike kartprojeksioner til ulik bruk, som hver har sine feil og ulemper bruk. På British Admiralty sjøkart brukes en "modified Mercator". Hele verden i klassisk Mercator gjør fx.de polare områder uforholdmessig store. Elgen
  18. Har det noe med "skjeteknikken" å gjøre??😉 En lang skje skal vel inn omtrent rett forfra som sabelsluker. Sideveis gir slitasje munnviken. Men vanskelig å huske, når man er sulten på tur. 😄 En gang kunne man få barneskjeer som var vinkelbøyd sideveis, så det er enklere å ramme munnen, men jeg klarer ikke å finne foto av de nå. Kanskje de er gått av moten. Men kan vel bøyes i skruestikken, gjerne av Hærens modell. Elgen
  19. hei Exped syn- og downmat og tilsvarende oppustelige underlag er i prinsippet "bare" en luftmadrass med isolerende fyll. Det er en gammel kjent sak at man ikke bør pumpe luftmadrasse knall hardt, for så blir de for harde å ligge på. @espen øruds tommelfingerregel høres bra ut og svarer vel omtrent til min: hvis jeg sitte rett opp ned på baken går jeg i akkurat "bunn". Jeg sørger altid for å ha ventilen oppe ved hodet, så jeg kan justere litt. Blir det sluppet for mye luft ut, må jeg så opp og pumpe litt. 7 cm holder fint for meg - også om vinteren- , men long wide - ellers dumper armene ned på den kalle bakken. Elgen
  20. Ja, et UTM koordinatsystem, som egentlig er litt dumt, når man nå har et utmerket lengde, breddesystem, som faktisk er tilpasset jordens runde form, hvor lengde går fra de 2 poler og derfor altid er rettvisende Nord. Lengde går altid Øst-vest. Så vidt jeg vet bruker fx. Luftambulansen bredde/lengde, men kan selvfølgelig omregne på GPS'en. Lengde/bredde er som regel markert med en liten svart strek og tall i kanten av kartet. Streker du lengden opp med blyant, kan du se/måle, hvor mye UTM avviker fra Nord. Som regel ubetydeligt, men visse steder (nord og Femunden og kanskje Sylarne av noen betydning) i sammenheng med misvisning noe. Så er håndholdt kompass ikke det mest nøyaktige å gå etter heller, men mer enn bra nok. UTM kan sammenliknes med å klæde jorden med flate takpanner, som derfor ikke passer helt og derfor er delt i hovesoner. Selvfølgelig en amerikansk oppfinnelse av landkrabber (ingeniørkompani). (man har vel sine fordommer, før Trump dog!) Elgen
  21. Hei Det har tidligere vært diskutert i denne tråden, hvis det kan hjelpe deg: Elgen
  22. Da må denne artikel omtrent had samme utgangspunkt som Aftenposten, hvis det er noen år siden. Uten å starte en for-debatt, så blir jeg ganske mistenkelig, når jeg nå om dager ser dyrt spesialfor for engelske settere, spesialfor for pointer mm dukke frem. Og de utrolig mange tilfeller av for-allergi hos hunder. Det er samme rovdyrfordøyelse, ellers skal man kanskje heller se på avlen. "Jeg har svigerforeldre som har tre Bernere. De får kiropraktorbehandling ved behov, akupunktur, den ene har gullnål i den ene poten mot smerter og tror den ene fikk noe healing også (trøste og bære). Glad vi har hamster..." Med al respekt for dine svigers, så antydet jeg noe om overbehandling. (Guld implantater i rygge på hunde med prolabser var på mote en periode hos "Fiffen". En av mutterens siste hunder fikk prolaps i ryggen og lam i bakkroppen. Hun prøvde 1. gang med veterinæren. Da det kom tilbake var det avliving. På det tidpunkt var mutteren en gammel "hundetante" dame, men visste altså, når tiden var inne. Pommeraninen fra Thailand?? Det blir litt feil å sammenligne priser derfra. Og jeg er egentlig motstander av både rasehunde og gatehunde import fra utlandet.Pgr. av sykdommer og falske sertifikater. Det er masser omplasserings hunder i Norge, og endelig vil jeg da promovere de norske hunderaser, som det er for få av: Lundehund, Buhund, Halden støver mm. Elgen
  23. Jeg mener heller ikke, at alle varer produsert i billig land nødvendigvis er av dårlig kvalitet. Hvis produsenten klare å spesifisere og fastholde kvalitetskrav - kontroll kan det være nok så bra. Eller bedre enn engelsk slurvet bilproduksjon. Made in Japan er jo blitt kvalitetssymbol, men var det ikke tidligere. De asiatiske arbeidere er heller fingerferdige og raske! Materiale kvaliteten blir vel som produsenten spesifiserer - og ønsker denne billigst mulig sluttprodukt blir det kanskje knepet på materialerne. For en del år siden var Polen og de Baltiske lande "billigland". Jysk hadde dengang noen tre klappstoler med "polsk" lakk som ikke tålte fukt eller regn. Nå blir de produsert i Kina med bra lakk. Vi hører jevnlig om fabriks branner i Østen, hvor mange arbeidere brenner inne, ekstremt lange arbeidsdager, og så kommer ofte totalt manglende miljø og forgiftningskatastrofer forhold ofte i forbindelse med tekstil produksjon. det var en nylig i India. Jeg har sett dokumentar om beaching og opphugging av skip i Pakistan, Bangaladesh, India som er forbudt nå av IMO men stadig foregår. Hvis man forestiller sig skipsopphugging med skarpt metall, glass, asbest iført lendeklede og tåneglene som vernesko, har man bildet. Jeg har gamle kollegaer som har beached tankship i Pakistan og mente, at det var en sælsom opplevelse. Norge og Nederland er flinke på skipsopphugging under ordentlige miljøforhold. Men ellers er vi jo dypest set enige. Elgen
  24. Hei Aftenposten hadde en artikkel d. 8.6.2020 s. 19-20: Et hundekjøp kan bli rådyrt: https://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/i/b5A9ze/et-hundekjoep-kan-bli-raadyrt-denne-familien-gjorde-alt-riktig-mener-e (Krever abonnement for å lese!) Artiklen kan skræmme enhver potensiell hundkjøper på økonomien! Med mellomrum kommer tilsvarende artikler om prisen på en baby det første året. Premissen er altid at det anskaffes en høyglansforkromet Emmaljunga luftgummihjuls pelsforet barnevogn fra ny og tilsvarende med annet barneutstyr og -merkeklær. Babyen er selvfølge fullstendig likegyldig overfor dette og ligger like gjerne i fetter Antons avlagte barnevogn! Nå, men hund: Altså valpe/hunder fås fra 0 kr for blandingsvalper/omplasseringshund til iflg dagens Finn.no: 28.000 kr. for en pommeranian valp! Blandingshunden Labradoodle skal visst være ganske dyr selvom blandingshund - uten at jeg dog har funnet prisen. Nevnte familie har anskaffet en Bichon valp (normal pris iflg Finn.no ca.10.000 kr, men opp til 20.000 kr). og det har så kostet dem rett under 40.000 kr de første 4-5 måneder med seng, tepper, skåle, bur hjemme og i bil samt veterinær!! Vet. er selvfølgelig ganske dyr, men det er store prisforskjeller!! Så finn den riktige. Og de første måneder bør det bare være en vaksinasjon, som valper normalt leveres med. Vet. foreningsleder Moseng påpeker ganske riktig at mange - alt for mange - raser er befængt med innavlsproblemer: alle kortsnuter, utstående øyne, KingCharles med for små hoder til hjernen mv. og der av følgende Vet.utgifter. Se endelig BBC's skremmende documentary og oppfølgeren om innavl, hvis dere kan finne den på nett/youTube via: https://en.wikipedia.org/wiki/Pedigree_Dogs_Exposed I oversikten oppgir Aftenposten veiledende pris for Valp: 15-20.000 kr. kanskje litt i overkant. Utstyr startpakke: tepper, 2 bure, seng, halsbånd, bånd mv. 6.000 kr. Løpende pr. månedtil hundeposer mv. ca. 200 kr. ?? Hunde bæsjer ca. 2x dagen a max 0,5 kr = hundeposer for ca. 30 kr/mdr Mat: i gjennomsnitt 800 kr./måned Forsikring: ca. 500 kr/mdr = 6.000 kr i året? I alt ca. 1100 -1.600 kr pr måned. ved levetid på 10 år: 130.- 200.000 kr. iflg Afteposten Jeg burde jo være ruinert nå med 2 huskyer!! Jeg kjøper Vom i den lokale hundebutikk, fordi jeg ikke har stor fryseplass for ca. 25 kr/500 g pølsen, som holder 3 dager til 2 hunder + kraftfor: Pr måned for 2 huskyer: ca. ca. 700 kr inkl diverse snob. dvs. 350 kr for 1 relativ stor og altetende hund!! I hundebutikken kan jeg jo se priser på halsbånd med swarowsky diamanter og hundeklær mm. til exorbitante priser. Hunden bryr sig faktisk ikke om det. Slett ikke klær! Tynnpelset hund skal selvfølgelig ha et dekken, men det kan jo være lurt å kjøpe hund med pels tilpasset norsk klima uansett! Kjøper man hundetepper, seng mm. hos fx Biltema, Jysk, Jula, så kan man kanskje diskutere kvalitet, men jeg har faktisk noe derfra og kjenner holdbarhet - også fra min gamle buhund som ble 17 år. Den hadde 2 lærhalsbånd og 2 sporseler gjennom livet. Jeg syr så selv bånd av nylonwebbing eller spleiser av fortøyningstau med BG kroker eller svirvel karabiner fordi jeg ikke kan kjøpe det ferdig, som jeg vil ha det. Bur fås fra ca. 500 kr til småhunder, men veterinærer har da nylig kritisert utstrakt bruk av bur hjemme. Mine huskyer beveger sig fritt rundt i huset har et par sacco senger og har hule under sofabordet. Bilbur er selvfølgelig bra sikkerhet og kan gjerne være ganske dyre, hvis man ønsker det. Jula priser: Hundeseng: 250 kr, teppe: 100 kr, hundeposer 240 stk 60 kr = 0,25 kr /stk (Voksen bæsjer ca 2 ganger dagen, valper hele tiden!) Bra klotang 60 kr.. kam, børste 30-50 kr. Jeg kan godt finne spesialkam i hundebutikken til 500 kr!! Jeg tror ikke at den er bedre. Halsbånd i lær 100 kr. Kobbel i lær 300 kr. Avlær hunden å bitte i kobbel! Det er en uting! YoYo kobbel hvis man liker det - husk, at det er stoppknapp på det! Faktisk originalt Flexiband hos Jula: 200 kr. Rustfri mat og vannskåler 25-30 kr stk. Hunden vil like gjerne ete av en plastskål/isboks, gammel gryte, som du kanskje har i forveien. Min startpakke blir altså ca. 2.000- 2.500 kr. Jeg har selvfølgelig trekkseler og -liner og karabinkroker til huskyene, men det blir likesom noe annet enn vanlig hundehold. Men trekkseler til ca. 500 kr bruker de kanskje 2 av i levetiden. Da elginnnen er gammel klatrer har vi huset fylt med merkelige karabiner. Hundeforsikring. Da jeg fik huskyene sjekket jeg og det ble veldig dyrt og de har mange unntak og dekker som regel ikke i hundens siste leveår, hvor de sikkert blir mer syke like som oss andre. Anskaffer man sig sunde hunder/raser kommer man til å betale mer til forsikring enn til veterinæren. Jeg spurte veterinæren, da jeg fikk hundene. Hun svarte: du fik dem fra Petter? Så trenger du ikke forsikring, sett mindre av til vet. hvert år enn til forsikring. Jeg sørger for vaksinasjoner og tannrensning. Gjennom 7-8 år har det ikke vært annet enn en tjuvparring, hvor det ikke passet med valper. Kloklipping bør man som hundeeier kunne klare selv. De misliker det som regel, men det går bra. Hunde lever lenger nå enn før, bl.a pgr av bedre foring, men også fordi mange kanskje får overbehandling hos veterinæren. Det skal man nøye overveie, hva som er et verdig lengere hundeliv- og en hund skjønner ikke alle pinslene den må igjennom ved store operasjoner, hvor den kanskje ikke får det bedre. Altså vil jeg avvise artiklen som skremmende vås, hvis man bare tenker sig litt om. Elgen
  25. Hei De fleste var vel kinesiske produsenter for Helsport!? Men de skal ha, at de så langt har veldig bra servise. Så hun telt-sydama må Tobakks Andresen altså ta vare på. Globaliseringen har vært omtalt noen ganger av økonomer og journalister nå her i forbindelse med Corona og vanskelighet med leveranser av bl.a medisin og for noen land matvarer. Da har globaliseringen stort sett vært omtalt som i prisippet positivt, fordi i lærebøkene om økonomi står at "produksjonen finner sted der, hvor man er best og mest effektiv til det" Også i min gamle lærebok om Nasjonaløkonomi. Men vi kjenne vel alle eksempler på voldsomt fall i kvalitet når produksjonene legges til billig land i Østen. (fx. Optimus Nova brenner de første Kina år) Altså ikke fordi dette er best, men billigst, fordi arbeidene får luseløn, ofte under nesten slaveliknende forhold og evt. barnearbeide og endelig elendig miljø behandling. Transport med containerskip er billig og produktene blir stadig solgt til til ganske høye priser i Vesten. Dette kalles vel profitmaksimering. Sådan er kapitalismen. Eller var dette nå for politisk for FF? Elgen
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.