elgen

Høres ut som brutter'n til AH tispa min! 😜 Elgen

Hei Alt for mange tror med utgangspunkt i "Allemannsretten" at man kan gjøre nesten hva som helst hvor som helst i utmark. Der finnes jo enperson som er dr. juris i Allemannsretten og understreker både plikter og rettigheter med mange artikler på en hjemeside: https://allemannsretten.no/ Den blir ganske visst ikke ført ajour lenger, men artiklerne skal stadig være tilgjengelige og nyttig lesning. Det er dessverre nok ikke de riktige personer som leser dette. Elgen

Havtåke er skummel. Det er likedam som total white-out i snøen til fjells. Man aner til slutt ikke hva som er opp eller ned. Det er derfor fint å ha kompas med og vite , at hvis man seiler/padler mot fx øst, så kommer man til land (Norge og ikke på vei til Island. Jeg har opplevd skikkelig havtåke i trafikkert farvann. Selv hørselsretningen av tåkelurer/ klokker/gonger blir merkelig. Man hører motordurr fra store skip i alle retninger. Riktig skummelt blir det, når brovingen fra et stort skip pludselig passerer forbi. "Stå aldri til sjøs, la de andres stå!" Elgen

Takk, det er altså omtrent som jeg tenkte. Hvor fin vil du beskrive "tandingen" på mellom og grov fx sammenliknet med tanding på en fin baufil. Der er tandingen veldefinert med tenner pr tomme. Eller annet sammenlignbart?? Elgen

hei I tidens løp har jeg jo glidet familiens ski noen ganger - ikke spesielt avansert. Men har da "rubbet" med sandpapir under bindingen som hefte for heftevoksen og så siklet og glidet resten omtrent som Marius Engelsen. Det har såmen funket ganske bra. Men nå er det altså belegget på hundesleden jeg konsentrerer meg om. Det er faktisk omtrent det samme plast som skisålen. I hundekjørermiljøet har Kuzmin sikling fået et visst innpas. Men jeg har ikke "sett" en Kuzmin klinge i hånden. Noen her?? For jeg kan se på foto. at den er spesielt slepet. Har den fin tanding, så den gir litt struktur samtidig? Eller er den bare skarp? Så kan en vanlig stålsiklinge jo gjøre jobben like bra for ca.100 kr, i stedet for ca. 500 kr. Forleden skulle jeg kjøpe en stål sikling til male/snekkerarbeide, som den jo egentlig er beregnet for. Ekspeditøren i jernvareforretningen spurte først om det skulle være 10 ampere? -Nei -nei. Det er en flat metallplate til å skrape lakk og maling glatt med! Det endte med at jeg selv måtte finne den, for jeg visste, at det var Bacho som var merket. Min hund har også mye sikling, når den skal ha hundekjeks! Men man skal altså ikke stå og sikle over skiene og så polere! 😜Det er et tysk håndverker uttryk: zieh-klinge - altså dra-klinge. Elgen

"Blandingshund og blandingshund"? Trådstarter stod visst overfor valg mellom 2 svært ulike hundetyper: Hvitgjeterhund: stor og Dk/S gårdshund liten og nevnte blandingshund - og så gik debatten av gårde. Morfaren min hadde DGS i Danmark i begyndelsen av 1900-tallet. Den gang ble den beskrevet som gårdshund blandet med glathåret Foxterrier. Siste ord må ikke nevnes for DGS folk! I min ungdom var jeg noen ganger til hundeutstilling med mutterens terriere. Det er i "småhundeklassen". Jeg undrer meg allerede den gang over de små hvite teppetissere ble frisert og ondulert med curlere og alskens kamme av damer som lignet på Eli Hagen - og var de ikke hvite nok fik de potetmjøl eller talkum i pelsen. så dommerne ble fornøyd. Om det var en hund innen i pelsen og dens egenskaper var visst ikke relevant. Det hvite fra talkummet kom vel heller ikke med i genene. Jeg kjøpte selv en svart buhund med rabatt, fordi den hadde en ekstra fortann, så den ikke umiddelbart kunne utstilles, men avleren mente jeg kunne trekke tannen og utstille den. Gene for ekstra tann blir formentlig ikke trukket med tannen. Deler av Buhundmiljøet mener, at svarte buhund bør bannlyses. Derfor var denne norske avler flyttet over grensen til de dype svenske skoger. Buhunde som ikke har renfarget pels duger heller ikke uansett, hvor bra kvaliteter de ellers har. Jeg var kjempefornøyd med denne hund i 17 år. En lenger oppe eier et herligt gatekryss, som er blitt tilfældigt til ut fra flere hundetyper uten noe mål eller motiv. Det bør prinsipielt ha en ganske stor genpool med varierte gener, hvilket skulle være bra for helsen. Andre konstruerer "blandingshunder" for å få "søte, snille/allergivennlige hunder som fx labradoddle. Der kan de så foredle og drive linjeavl til det sykelige. Avle wolffdog, tjekkisk ulve hund og finske Saarlos for at de skal ligne på (snille) ulver er etter min mening formålsløst, når flere huskytyper uansett ligner nok så bra og tross alt har kjente egenskaper. Hund er hund for i prinsippet er alle hunde samme rase, da de bla. kan få yngledygtig avkom. Det kan fx hest og esel ikke. De kan få muldyr eller mulesler avhengig hva som er far og mor, men de er golde og kan ikke få avkom. Så det er vel egentlig hybrider. Kanskje zebra og hest er en mulighet med litt genmanipulatsjon? Jeg vokste ved siden af hestestall med alt fra merkelig ponyer, Fjordinger og fullblods galopphester. De sistnevnte kunne sikkert få føl sammen, men det var selvfølgelig uønsket. Det er nesten grenseløst, hva de fint (inn)avlede hester kan ha av sykdommer. Man bør gifte sig med en veterinær, hvis man vil holde rasehest. (svigerdatteren ha ikke mindre enn 2 danske varmblod. Sønnen er dessverre ikke vet.) Hybrider er for meg noe med de unevnelige ulvehybrider, som iblant dukker frem i ulvedebatten og de er ikke ønskverdige. Men ulven er altså så tett på hunden, at de kan få yngeldyktig avkom. I USA kan formentlig hund og cyote også yngle. Jeg har 2 Alaska husky nå og bruker de som trekkhunder. Da både sibir, malamut, samojed og grønlandshund er NKK registrerte rasehunder er eksteriør riktig der. Det betyr så at i hvert fall for sibir, samojed må man sikre sig at de faktisk kommer fra hundekjører. Samojed sis i hvert fall i andre land - også sibir -, at være sledehundene, som har glemt at de er sledehunder. Utseende på AH er fullstendig underordnet! De fås med hengeører, oppstånde og et av hvert, samme med blå øyne. Noen ligner hyener og Inger Marie Håland hadde en som lignet på en engelsk setter på steroider. Bra de kan trekke! Og ikke er beheftet med sykdommer som hoftedysplasi. Hd vil bli luket ut med en gang. Inne for AH er det kommet typer med mye polarhund, tykk pels mm til langdistanse. Nordisk og Sprintmiljøet har krysset inn både jakthunder (pointer og evt mynder for fart). De er så korthåret og ikke så utholdende og springer til de falder om. Det er vel relativt få grønlandshunder i Norge og på et tidspunkt i forrige århundre ville noen ta inn hunder fra Grønland for å spe på genmaterialet. Men nei, NKK og deler av spesiaklubben ville ikke ha det for nå hadde man avlet frem en fin norsk Grønlandshund. Hundene på Grønland var ikke stamboksførte og ikke ordentlige grønlandshunder. Det skal sis at det er importforbud mot hund på Grønland nettopp for at hundene skal være som de er. "Innavl øker sjangsen for mutasjoner i genene" ? Njah, det vet jeg ikke om er riktig? Gener muterer tilfeldig (jf corona) og så hyppigere ved eksterne påvirkninger - fx. kemiske stoffer, radiaktiv stråling. Det skumle er ressesive gener som individet altså skal ha i dobbelt porsjon både fra far og mor. Jeg vet ikke om HD arves sådan, men man kan gennomlyse på kryss og tvers på en hund med 1 ressesivt gen for sådan for det vil ikke få sykdommen, men bære genet videre til det får avkom med en annen hund som også har dette gen - og så har vi et sykt avkom. Hos menneske arves blødersykdom sådan. Ganske sjelden i den almindelige befolkning, men bløder har herget i de inngifte europæiske royale slekter. Så innavl/linjeavl øker altså muligheten for mye dårligdom. Derfor ble jeg skremt, da jeg så at 2 damer med opphav i annen hundeavl hadde kastet sig over hundekjøring og Alaska Husky. De startet med så bra og søt hann og tispedatteren var like fin så de parret altså far og datter! Jeg håper, at dett er et isolert tilfelle i AH/hundekjører verden, som har stillet sig utenfor NKK. AH'er blir ofte stamboksført i det som hetter "stamtavlen". Ellers vil jeg anbefale, at man graver de 2 BBC dokumentarer frem om nedavlede hunderaser. "hundred years of breed"imrovement" Schäfer, alle kortsnuter mfl. Noah har jo her gått til sak mot disse spesialklubber, litt amerikansk kanskje, men en måte å gjøre oppmerksom på det. Mange vet. støtter det. Det finnes også en hjemmeside med gamle malerier og viktorianske fotos av hundetyper tilbake fra slutt 1700-tall. Man kan se hvordan disse spretne hunder er blitt nedavlet til karikerte trekk. Elgen

Hei Et råd til trådstartere ut over diverse stabilitets teorie,r kan jo være at melde sig inn i en kajakkklubb og utprøve ulike typer innen kjøp av egen kajakk?? Elgen

Yeps! fx. Rapido et svært ustabilt fartøy! Og tenk så på kapp-kanoer, helt runde i bunnen, hvor man tilmed ligger på knæ me meget høyt tyngdepunkt. Helt korrekt med farten og fartspotensialet. Lang vannlinje er bra for alle ikke-planende båter. Jeg forsøkte åvære litt generell. Elgen

Hei Sådan litt overordnet iflg. den danske kajakk konstruktør, Jørgen Samson som designet alle de førende kapp-kajakker: Hunter, Glider, Ranger mfl. dengang de ble bygget av Struer kajak i formspændt mahogny og var verdensledende Han designet også adskillige turkajakker. For å unngå sylsmalle kajakker ble dog en min. bredde på 51 cm fastsat målt på dekk bak cockpit og konkav skrog forbudt av det internasjonale kajakkforbund. (måleregel bedrøvere) En lang vannlinje gir bedre fart (også på seilbåter!) ca. 5.20 m ble standardlengde. Et "rundt" skrog gir minst "våt" overflate i cm, men er likegyldig (u)stabilt - tenk trestokk!. En bred U-form i skroget midtpå gir bra stabilitet, men trenger ikke være mer enn de 51 cm. Retnings stabilitet oppnås med en noenlunde rett kjøllinje, og en viss V-form og med en smal-skarp forstevn og akterstevn. Motsatt finnes elve/white-water kajakker som har "skjestevn" i begge ender og kan snurre på en tallerken. De er også bred og flat på midten, og har løftet, rundt dekk, men er fremragende å rulle med. Dette er tommelfinger reglerne, hvor man så må kombinere nogenlunde bred U-form midt, kanskje med et lite V- i kjølen med skarpe stevne for å få et bra stabilt og retningsstabilt kompromis. En del havkajakker har sådan omtrent denne form - en del originale grønlandskajakker har det også, men da de er bygd av drivtømmer med selskinn/lerret har de "knekk-spant". jeg har bl.a. prøvd en umanak-kajakk bygget til en person i omtrent min størrelse. Den var omtrent både like begyndelsesstabil og sluttstabil som min egen turkajakk. Som @seawater sir er undervanns skrogformen avgjørende. For meg er det vekten på 20-25 kg som er grusom ved de fleste standard havkajakker. Min egen turkajakk veide vel ca. 14 kg. Kapp kajakker min. vekt 12 kg den gang. Elgen

hei Så langt jeg vet fra lokalavisen Hallingdølen er det ikke bestemt noe konkret ennå. DN's bortskyting av rein i Nordfjella er lokalt sterkt omdiskutert - og likedan naturforvaltningen disposisjoner på Hardangervidda. Elgen

Hei Du sir ikke noe om hvor gammel hunden er? Alle hunder elsker å snøbade. Jeg ser iblant hundespann, som ruller sig når det er stop og pause. Mine 2 huskyer gjør det også. Men med en nomesele med trekkpunkt ved haleroten er det sjeldent at det blir surr. Men noen hunde er mer surrete enn andre. Som regel lærer de med alderen (hurtigere eller seinere) å surre sig ut igjen. Noen få ganger må jeg inn og hjelpe det ene surrehode. Den annen surrer sig nesten aldri i linene. Det pleier å komme sig med trening og hundens erfaring. Elgen

Yep, bøy sugeslangegen eller drej den så den sitte opp mot Siden/bunnen av trykkfalsken. Pump ca. 22-25 slag. Bytt evt. filter i messingdingsen for enden ab sugeslange og evt. filet ved innløp til selve brennere. Riste brenneren har samme effekt som å bruke magneten. Du kan høre rensenålen rasle frem og tilbake. Og jeg fyrer altså konsekvent med parafin dvs. tennveske på min Nova av hensyn til brannfare ved bensindamp. Elgen

Møbel👍 😜 Elgen

hei Hvis det stopper etter ca. halv tørn inn, så tyder alt på at man har gått fra tommegjenge til millimeter gjenge. Ikke bruk verktøy, men skjer evt. de gamle gjenger om til millimeter med et gjengeverktøy. Det pleier å gå bra. Elgen

Hei Selv om jeg ikke er lettpakker er der grenser for hva jeg vil bære med. Derfor blir det mest te og litt pulver kaffe. Enig i at te-poser stortsett er oppfei fra teplantasjen. Man kan ha te blade og evt. et te-egg/-sile med. Men så bruker jeg sterk te, som får et lite oppkok - tvert mot all te religion. Det er Sibirsk Taiga te, gjerne med litt tørrmelk, sukker/honning evt salt i stedet for sukker. Det er litt dårlig med Yak-smør her i Norge. Jeg har ennå ikke funnet den perfekte kaffe her i landet. Beste jeg har fått er på cafeer i Amsterdam: ikke for mørkbrent og aromatisk - og så får man som regel en fin krydderkake til. Elgen

Hei Uheldig med snøfonn rett foran inngangsdøren😜 Nå er det vel litt forskjell på levegg til kaffen på terrassen og levegg for anti-snøfonn og-rusk på og i teltet? Der kan jeg stadig se at huller kanskje kan ha en funksjon. Jeg har bare bygget snøhule i hagen😉

Ja, det er mange variabler og jeg har ikke den største erfaringen i dette, Buet lævegg har sikkert noe for sig.Men hvis man ser på de snø læhegn som står langs veier mm, så er det altid med huller eller tremmeverk. Elgen

Hei Silikone spray/grease eller U-båtsgrease bør altså hjelpe! Elgen

@ESW har i sin tid redegjort for aerodynamikken i tekning ovenfor, som stemmer ganske overens med fokk dannelsen omkring min hytte. Ca 1 m frigang i vindsiden! Og en liten drive på baksiden og så megadrive et stykke derfra. jeg ville nok bygge levegg med huller i. Hvis mulig med snøblokker ellers kansjke grave huller igjennom? Men allerhelst slippe jobben med levegg og har da bare gjort det et par ganger. Elgen

Hei Det som har irritert mig mest er diverse dytt i humpete utfor kjøringer i kombinasjon med slark i drag oppsettet. Best som det er en liten skavl oppover for dig, så er pulken på vei utfor et par meter bak dig. Hvis man så også har langfeller på som lugge som bare det, så er det lett å bli dyttet overende. - Jeg er i hvert fall blitt det et par ganger. Jeg holder derfor ofte med den en hånd på draget i utfor bakker for å motvirke bl.a. dette. Med en et par fartsgale huskyer foran blir det helt gæli.😜 Elgen

Hei Nå er det vel ikke innbygd fjer i Fjellpulken pulkdrag til å oppfange rykk og napp?? Jeg ville i hvert fall gjøre strikkestroppene så korte, som praktisk mulig og vurdere om "strikkevirkningen kunne plasseres annet sted i systemet. Men det er vanskelig med stivt drag, som ellers er best etter min mening. Det er nok heller ikke uten grunn at Fjellpulken bruker små karabiner - før var det BGB kroker- ved D-ringen. Jo mindre slakk frem og tilbake der er der jo mindre rykk-napp og dytt blir ved skavlete terreng. Derfor har jeg periodevis brukt en liten linestropp gjennom beltet fremfor D-ringen som vipper frem og tilbake. Men enig i at de originale karabiner er vanskelige med votter. Stagkroker har typisk mye dårligere bruddstyrke enn karabiner. Men noen er bedre enn andre. Og de kan som nevnt ise til. Mange stålkarabiner har svært skarpe kanter og hakk, som dog kan files til. Jeg ville fravelge stålkarabiner (jeg har brukt en del av disse i forbindelse med dykking) Jeg bruker klatre karabiner. Elginnen er gammel klatrer, så vi har huset fullt av ulike karabiner, 8-tall, tau mm. Men ved "dårlig" PP-tau bruker jeg den type karabiner som har "kule" i stedet for "hakk" til "tungen". De hekter sig ikke opp i PP hulflett liner, som ofte brukes til hundekjøring. Denne typen: https://www.fjellsport.no/petzl-am-d-screw-lock-karabiner-1.html?q=karabiner. Skruekarabin vil være over-kill. Så liten som mulig og så kan du kanskje finne en måte å fetse den til pulkdraget/eksisterende karabin uten for mye slark. Elgen

Flott, så har du prøvd dette! Jeg syns, at du har disponert fornuftig og riktig i forhold til vind og vær. Og du får sikkert mulighet en annen gang. I sådanne situasjoner vil jeg mene at det er innafor "nødrett" å bryte sig inn i hytte uanset om privat eller turisthytte. Det kan jø gjøres med minimum skade, som man selvfølgelig må erstatte. Ellers funket jo al utstyr bra. Jeg bruker selv 50 cm snøplugger, men de sitter løst inntil etter en stund, hvor de fryser fast. I nødens stund var vel både Fagerheim og Dyranut "flukt"muligheter. I øvrig går der en oppkjørt/preppet løype direkte fra Krækkja til Haugestøl, sikkert også staket. Den ble preppet nå for 23 timer siden, så det ville vel ikke bli å famle sig ned helt i blinde? Pulke, ski, staver kan meget lett fly av gårde i blæst, så det er bare å sikere de! Jeg plejer å tre ski ned gjennom pulk-sidesnorene og så front hovedbardunen. Akterenden av teltet mot vinden med den andre ski. Staver bruker jeg ikke som plugger, da håndtaket kan fryse fast. Dårligt å miste remmen på den konto. Stavene trer jeg derfor på skiene helst ned under bindingen. Alt kan blåse bort, så det er bare å sikre. På vinterture har jeg som regel fulgtes med Elginnen, så er man jo 2 om problemene. Tilsynelatende har du ikke frosset, så sovepose, klær mm har vært tilstrekkelig bra? Elgen

Hei Hadde ofte mus inne i mit ordentlige hus, ca. et par uker etter kornet ble høstet i nærheten. En del besvær med dem, da de gnaget hul i bunden av søppelposen i kjøkkenskapet så når man åpnet skapsdøren datt all søpla på gulvet. En stjal hundekuler og transporterte dem bak reolen. Men da ble den skutt med luftgevær i stuen! Det kom ganske visst et lite hull i tapet ved bomskudd, men næste gang ++++ Men aldri i telt på tur. Strengt tatt kan de gnage si igjennom plastbokse, men Biltema evt. flere har en fin liten matboks i rustfri stål det det viktigste. Ellers 2 huskyer i teltet. Den ene knertet en stor mus i ettermiddag på helt vanlig luftetur. Den eneste gang jeg har fått gjennomrotet al mat på tur var i en fjellstyrehytte av en røyskatt. Den holdt mye baluba, mens jeg så på fra køyen. Men det var tur uten hund. Elgen

Hei Vanskelig å svar entydig på. Et er din dødvekt, men også hvor flink du er på ski. Grønlandshunden og de andre "polare raser" er stort sett "traktorer" i forhold til AH, som er raskere. Til gjengjeld er de kanskje litt vanskeligere å håndtere pgr. av størrelse og forhold til andre hunder. Alle er stort sett bandhunder, da de har stor jaktlyst etter alt fra mus til elg. AH er nok noe letter å håndtere og skræmmer ikke tante Agathe i samme omfang. Er du fx flink på skøyteski kan du få mye hjelp og mer FART av Vorstehere/pointer eller AH avdelingen som betegnes Eurodogs (sprint). Derfor brukes de nettopp til sprintløp med snørekjøring eller nordisk slede, dvs hund-pulk- skiløper bak. De er som regel tynnhåret og må ha "klær"/dekken - i hvert fall under hvile. Men de springer altså kortere distanser og til de stuper. Langdistanse AH med god pels og de andre polare raser slutter å trekke, når det blir for tungt eller langt. Derfor holder de til lange distanser 500 - 1500 km løp. Disse løp forgår for en stor del i "ulvetrav" ca.ca. 10 km/tim, men så kan de altså trave 100 km i dette tempo. Du kan nok ikke forvente å stå med slalomstøvler og -ski etter hund, som samene gjør etter rein til konkurranse. Man må som nevnt ha mosjonsopplegg for resten av året uten snø. Sykkel eller sparkesykkel er bra. Du må være oppmerksom på at det sikkert er større individ forskjelle i "trekk kraft" enn rase-. Dette handler om motivasjon. Men en spændende hund langt foran, kan mine AH trekke mig opp hvor som helst - ellers gidder de nødvendigvis ikke. Sau foran på vei om sommer setter også fart på sykling oppover med bremsene på!. Endelig er der opplæringen. Får du valp som du skal trene alene til trekkhund kan det være vanskelig. Den vil sikkert springe, men ikke nødvendigvis trekke. Best resultat vil nok være å få en unghund som har gått i spann og trent med andre hunder. Endelig trives disse hunder best i flokk dvs. 2 hunde sammen. Derfor har jeg selv 2 Alaska husk, som jeg kjører lett slede/kickspark med. men der må jeg hjelpe mass i alle oppoverbakker, men føret hat mye å si! Tispen (28 kg) er halvt sibir og traktoren (men også litt doven). Hannen (26 kg) er godt pelset AH og sprinteren - og lederhunden, som forsøker å holde den andre på sporet, når jaktlysten slår inn. Men pgr. av vektforskjelen ofte med stort strev.

Hei Hvis du pakker med ryggsekk i pariserpulken med remmene liggende opp kan du rask ta helegreia på ryggen! Det ser litt skilpadde-aktig ut men går bra. Finn en måte å surre pulketrekket. Prøv hjemme først Elgen