elgen

Delvis enig og uenig! Jeg har som dykker inspisert utslippledninger med diffusere i sjøen. Er det helt krystallklart vann og ingen liv på sjøbunnen i forhold til forventet biotop, er det fare på ferde med et elle annet giftig kjemikalie fx utslippet fra en stor medisinalfabrikk som bl.a fremstillede "lykkepiller". Nei, ikke Nycomed! Er det normal biotop etter stedet, bør alt være ok. Eller det kan være organisk forurensning som setter fart på algevekst, eller slamlag som dreper alt som burde være der, men ofte en mengde sjøstjerner. (tenk Repparfjorden som skal fylles med gruveslamher!!!!!☠️) I fjellet er det jo ikke sådanne virksomheter! "Lykken" kommer fra å være derute. 😉 Så i fjellet ville jeg drikke fra "Klare" bekker helst med litt fart på, fordi vannet blir rensket mellem grus og stein. I rensning anlegg er det stor filtre av grus og sand. Mht dasset mellom 2 vann kjenner jeg et tilsvarende - hvis dette da ikke er Reinsbottenvannet? Her vil jeg mene at avstanden til vannet er så lang at dass avsiget blir renset underveis og vannet (resipienten) er så stor at det er ok å ta vann der. Sauene som ofte er der er nesten et større problem. Elgen

Hei Veldig vanskelig å svare på noe om støvler fordi passform er alt avgjørende! Min dessverre alt for ange erfaring tilsier, at det er varmere med en romslig støvle - særlig om forfoten - hvor tær og fot kan bevege sig. Mye bedre enn å stappe sig med flere lag tykke sokker. Man må rett og slett prøve med de sokker man tenker bruke. Pris?? Jeg bruker selv et par lette Alfa fjellstøvler som er godt brede med halvtykke sokker og filtsåle som vinterstøvler - også på hundesleden. Ryktet sier at Alfa er blitt smalere i passformen?? Overtrekkstøvler er bra på Skuter og slede, men ikke nødvendigvis sterke nok i sålen til lengere vandringer. Alfa Gaupe ser tillokkende ut, men har aldri prøvd de. Meindl fremstiller støvler av høy kvalitet, Jeg bruker selv Meindl Island Pro Wide modellen som fjellstøvler, men ikke til vinterture fordi de er i min vanlige størrelse og egentlig ikke varme i sig selv, men altså kjempebra til alle fjellturer. Meindl har ulike vintermodeller og mht til sokker ville jeg kanskje gå 1,5 størrelse opp her da Meindl kan være bittelite små i størrelsen. Ellers har https://www.widforss.no/vintersko-og-stovler et ganske bredt utvalg av vinterstøvler inkl. Meindl, men vær obs på bredden. Enkelt lags støvler som Lundhaugs fiolin kasser er sikkert også bra varme med en tykk filtsåle, da der er ganske romslige. Jeg hadde selv et par Baffin/Kamikk/sorell? støvler -husker ikke - på prøve, men kunne ikke en gang få dem på, selv om det var overstørrelse 47! Så støvler og føtter er vanskelig å rådgive om, fordi passformen er avgjørende. Elgen

Dette er "De Underjordiske" eller "Vetterne" i Hemsedalsfjell. Elgen

Hei Gammel tommel-regel: 1/4 l fuel pr mann pr dag. Kan også gjelde vinter, hvis ikke fyrin i telt. Elgen

Optimus Nova forever! Loddes kan den vel? Og reservedeler finnes. Lettest å regulere til simring - og så er det ikke noe så beroligende og betryggende som en primus hvesen i teltet. Jeg ville ikke investere i en dverg silencer, som kanskje har dårlig innflytelse på forbrenningen. I øvrig fyrer jeg med tennvæske - og forvarmer med samme tennvæske helt uten problemer i ned til -22C. Elgen

Hei Litt interessant å se videoene. Første tjekkiske telt var kanskje behandlet med flammehemmer? Men det var vanskelig å få fyr på ved "alminnelig" forekommende ildpåvirkning. Video #2 er vel noe misvisende, da de dynker godt med bensin på. For ganske mange år siden hendte en brann ulykke på en dansk speider jambore og et brannvesen ville da teste sikkerhetsavstand mellom telt (branngater) for sådanne speider aktiviteter. De testet både med "nylontelt" og med tradisjonelle speider bomullstelt, som de fortsatte med å bruke lenge. Konklusjonen var at bomullstelt meget lett tar ordentlig fyr med flammer og at "nylontelt" stort sett nedsmelter uten særlig flammer. Man får selvfølgelig også brannsår av å få smeltende nylon på sig, men et egentlg brennende bomullstelt var ganske mye verre. Ikke minst skulle sikkerhetsavstanden mellom bomullstelt være adskillig større. Jeg husker ikke avstandene nå lenger, men det skulle ihvert fall være slik at brennende telt ikke kunne velte over på nabo telt - og ved vind var det mye lenger. Så får man en utblåsing med primusen i teltet vil der sannsynligvis først og fremst bli smeltet et stort hul. Men teltet ikke bli overtent med en gang. Andre her kan erfaring og mer kompetanse enn jeg som blott husker denne gamle testen, som visst ikke er blitt utført så systematisk mange andre steder. Elgen

Hei Du har vel fått 0-svar for her i sommervarmen blir det litt utenfor sesong😉 Men det er vel flere her på forum, som er så gamle, at de oppfostret på treski? Jeg hadde som tenåring noen Kongsberg/Blefjell "fjellski" nettopp med lignostonekanter (hardt tre) og med Kandahar binding. Til og med med en krok til wiren under helen, så den fungerte som "slalombinding". Rene beinbrekkeren! Men foreldrene kjøpte jo støvler til å vokse i, så ved grusomme styrt er jeg føket ut av støvlene. En annen form for sikkerhetsbinding. Tjærebrent ble de også, og jeg har da en liten flaske stående, men det er egentlig bare en bra tretjære. Rønning selger sikker sådan. Det funket greit alene på "blå swix" føre, men det var også mulig å smøre med alminnelig (Swix) smurning oppå . Det finnes vel ikke andre treski enn Rønning, som har et bra navn - muligens noen svenske. Senere ble det et par smalle Bonna turlangrenn med Rottefella, som jeg en gang stillet opp med i et 25 km mosjonsløp. Dessverre i 0 - klisterføre, men jeg smurte med rødt. Rett før start var det en av klistergutta, som kom til å gå over en veltet søppeldunk. Da starten gikk stod han og pirket sjokolade- ispapir og -pinne av skiene!😀 Og her er det treskiene kommer til kort! Bakglatte var de og det ble de lengste 25 km jeg har gått. Og så kan treski samle kladder som Jostedalsbreen ved klabbeføre! Er treski breie nok går de jo fint i dyp og usporet snø, Bratt og flatt terreng er vel mest avhengig av dine skiferdigheter! Utfor i Ulendt? Skiferdighet, og så mister man litt skarpheten fra en stålkant i hardt føre Lignostone kanten er rundere og blir tross alt slit etter hvert. Elgen

De kunne bytte bunnduk på hilleberg Unna for 995kr for meg. Og de kunne modifisere slik at jeg har mulighet for myggnetting i hele åpningen for samme prisen. Sømhuset (er vel hilleberg service senter?) skulle ha 2500kr, for å bytte bunnduk! Så ja, det barents man må bruke… Hei Jeg antar at det er Sømhuset, Hosle, Bærum du taler om?! OK, her er de litt dyre - men kanskje innenfor "norske" priser? Bare tenk på bilmekanikeren! Men jeg har været innenom et par ganger bl.a. fordi fruens symaskine tok fyr! Så knelapper ikke kunne sys på. Det er faktisk noen hyggelige og meget servise vennlige damer, som er der. Etter en lenger samtale om aftenens damehåndballkamp mellom Dk og Norge ble vi enig om for lang ventetid på syarbeidet, så de gav meg rett og slett gratis et ganske stort rest stykke "kevlar" stoff til å sy på. Der er til flere par kneforsterkninger. Elgen

Ja, så er det at Barents/outdoor kan få sig en nisje her med servise på telt - gjerne alle telt inkl. Hilleberg mm. Kan man selge løse stangledd og ende-dupper og andre småsaker fx bra plugger, så har man jo et konsept til en nisje utover syarbeider. Elgen

Ja. Vy servicen blir dårligere: Noen mener at Vy skal uttales med tysk V = F(au) Hva var det nå logo byttet kostet? Elgen

Hei Jeg bruker den multifunksjonelle poncho som liten tarp og har også et gammelt overseil fra et A-telt med godt med barduneringer. Ponchoen er vel ca. 2,25 x 1,80 m og overseilet ca. ca. 2,30 x 3 m vekt ukjent og har det ikke i nærheten. De kan jo brukes på ulik vis. Ponchoen er av gammel Nato-type, hvor 2 kan kneppes sammen til knappetelt. På vinterfoto er ene hjørnet løsnet! og så et sideverts? Elgen

Det er vel alltid greit med en varm sovepose!? Men den jo bli for tung. I fjellet i Sør-Norge er det ikke uvanlig å oppleve temperatur omkring frysepunktet om sommeren og selvfølgelig noen minusgrader om høste. Så min 3-sesongpose har en omtrentlig komf temp å ca. (- 5)-8C. Siste sommer frøs jeg inderlig i sommerposen +3C? en nat hvor det kom rim på bakken. Med litt ekstra klær har jeg brukt dem sammen i 2-pose system ned til ca. -20C Elgen

Hei Du har brukt smeltelim?! Det er ok, men kan jo varmes igjen og glattes mer, hvis du syns det. Det var entråd her på forum om rep. av Pariser Pulk, som er fremstillet av samme type baljeplast. Det finnes spesial varmluftpistoler med lite "rør" og digital temperatur innstilling som "proffene" bruker til slike reparasjoner. Men nå er du vanntett og holder deg flytende!🙂 Elgen

Hei Fargen kanskje? Jeg har et gammelt gult Karrimor liggeunderlag. Den klare gule fargen gjør, at det virker som en gedigen insektfanger. Grå ligge underlag ved siden av er insektfri. Elgen

Hei Jeg har da krysset et par hengebroer, som jeg syns var uhensiktsmessig konstruert særlig med meget høye "trin" - dårlig tilgang opp til selve broen - særlig med hund og til dels tung sekk. Og så har jeg sett en del wire-klemme som var montert feil vei. Men det gjorde de jo også, da de tjoret fregatten Helge Ingstad til land. Nå er det jo ikke stor vekt av et par personer på en sådan hengebro - og så skal man jo ikke gå i takt eller huske på sådanne. Vidje-hengebroene i Sør-Amerika og Himalaya er kanskje mer skumle? De er i hvert fall ikke Veritas-godkjente. Bolte på stående part - og så finnes der altså bedre modeller en den på tekning : clamps til kran wire Elgen

Hei Jeg hadde noe nærkontakt med moskus med hund på Dovre. De lå ca. 12 stk og tygget drøv ved broen i Stropsjødalen over elven fra Stølådalen ovenfor Kongsvoll - Reinheim. De var veldig oppmerksom på hunden og de tygger drøv i flere timer. Så vi rakk først Reinheim ca. 24.00. Det var ganske mye flere spredte moskus opp gjennom Stropsjødalen det året. Men ved passe avstand (200 m anbefales) gikk det bra. Men man skal være obs på store stein med hår, som plutselig beveger sig i skumringen. Jeg har så aldri hørt om moskus som har trampet gjennom telt-leir. Det farlige er vel å gå brått på dem i et sti sving eller i småskogen fx. opp fra Kongsvoll. Eller gå tett på for å fotografere eller gi dem en kvikk-lunsj, som en turist visst en gang forsøkte. Men du har jo vært i Dovre før. Hvis du kjører Sykkel tour de Dovre tror jeg det er få om noen moskus der, men de flytter jo på sig? Det er jo på den annen side av E6. Muligens noen på forum, som er mer oppdaterte. Jeg har ingen gode råd om teltplasser eller fiske der. Hvis dette er til beroligelse da! Elgen

Hei Jeg har fortynnet vanlig "eddik" luktende baderoms silikon med white spirit til "kremfløte" konsistens. Mye røring og risting for å løse opp. Men det funket som impregnering! Elgen

Hei Mitt foto er altså helt perfekt horisontalt på min egen PC, men gikk vertikalt ved overføringen til Fjellforum. Nugatti og peanøtt smør duger ikke om vinteren! - kanskje med ostehøvel? PS Jeg hører altså til dem, som ikke syns at Polarbrød metter noe særlig - for så vidt heller ikke knekkebrød. Her tenker jeg ikke på kalorier pr. vektenhet, men metthetsfølelsen i magen - også over tid. Grovbrød er bedre. kanskje svensk rugbrød enda bedre, men dansk rugbrød allerbedst. Merkelig nok hører Norge ikke med til den nordtyske/baltiske rugbrødstradisjon? Rugbrød i ulike varianter i Nederland, Tyskland, Polen, Baltikum, Finland, til dels Sverige (som regel ikke så massivt der) Men ikke Norge? Hvis rug kan gro i Finland, så kan det vel også gro i Norge? Har noen kyndige agronomer, landmenn, kostfolk her en troverdig forklaring? Jeg har spurgt rundt omkring, men så langt bare fått litt tåke bortforklaringer. Elgen

Jeg er for så vidt enig i dette. Husmannskost som kunne mette en slåttekar gjør vel stadig susen? På tur spiser jeg gjerne havre(grøt) dvs. havregryn blandet med tørrmelk, litt salt sukker og rosiner overhelt og oppbløtt med kokende vann, Gjerne med kanel og smørklatt. Blir mye mindre klissete enn kokt havregrøt og gir enklere oppvask! Kanskje et par stykker knekkebrød i tillegg. Bake Bannock-brød/grovbakst av en type går fint både på Trangia panne eller panne på vedovn. En eller annen passende grovbrøds blanding (fås ferdig) tørrgjær (krever hevetid) eller bakepulver som Irsk Brown-bread. Billeder sir alt, men insisterer på et vertikalt format!? Elgen

Njah, Det var ikke flaks før i tiden! Helsport hadde et veldig bra servise-nivå! De tok selvfølgelig betalt for noe, men ganske rimelig. Nå er Helsport solgt, så det er nok det gamle Helsport team i Barents Outdoor/utigjen man bør spørre først. Elgen

Hei Høres ut som en grei pris, hvis inkl. reservedel. Min sønn er i sykkelbransjen og har for en god stund siden fortalt, at det mangler særlig MTB sykler og en del reservedeler. bl.a. Shimano er vanskelig å få. Dette skyldes Corona, hjemmekontor med økt etterspørsel på sykler og mer sykling og dermed slitasje og sykler som har stætt en stund blir støvet av og må fikses. Elgen

Hei Det er vel slark i kranken du beskriver? Ja, så er lageret nok slitt. Noen gamle kranker kunne etterspennes og få litt ekstra liv, men de ny må byttes. Det er for så vidt kurant å gjøre selv, men kan kreve ulikt spesial krankverktøy alt etter type/modell. Elgen

Hei Jeg føler litt som trådstarter. Jeg fisker litt i ny og næ, men får svært sjældent napp i ferskvann. Gjedde på wobler er det da blitt til. Jeg har fisket med ulike sluk og spinnere og mark - også steder, hvor jeg har sett fisken vake - eller direkte sett den svømme rundt. Det siste en gang i Sverige med mange gjedder rundt om kajakkene i vannet. Etter mye strev fanget vi en liten medium, som vi så måtte dele 4 pers. for vi hadde ikke annet mat. Så jeg vil aldrig planlegge min turproviant på fiske. På sjøen og særlig fra båt er fiskelykken bedre. Nok fordi jeg da kan oppsøke rev og skrenter, hvor jeg antar eller vet at fisken står og liker sig i strømskifter. En gang fylte vi en jolle godt og vel med torsk. Dvs. han med det dyre fiskeutstyr fanget nesten ingenting. Vi 2 andre som bare hadde Colaflaske med snøre og pilk fanget voldsomt. En uforglemmelig fisketur. Men selv ferskvannsfiske kan da være bra rekreasjon. Elgen

Vel, Staver ble lenge set på som noe unorsk for turister og gamle folk. Nordmenn- damer har vel balansen og sterke bein! En jeg leste en gang en artikel av en Østrigsk "fjellprofessor", som hadde beregnet avlastingen på kneer spesielt i gåing nedover - og det var ikke lite. Jeg har ikke kilden lenger. Derfor har jeg selv brukt staver lenge for å skåne kneer til fremtiden, hjelpe ved vading av bekker og elv og kronglete terreng, Jeg mener at de er til stor avlasting og berger en mange ganger i litt vanskelig terreng. Kan man bruke staver til skigåing er det ikke noe problem med teknikken. Dessuten går jeg som regel med 2 huskyer foran. Ser de en katt/sau/elg/rådyr/lemmen eller annet jaktbart er stavene helt prima til å holde sig oppreist med! Jeg har noe billigstaver stående på hytta - litt tunge og ikke så bra, men funker da bl.a til gjestelån. Containerfunn (fra en Bærumfrue, da stavgang var moten!) staver hjemme: lette med et bra korkhåndtak, som er veldig behageligt. Til ordentlig turbruk har jeg et par 2-delte Charlet staver. 2-delte for så er det et ledd mindre, som kan gå i stykker. Spissene kan byttes på disse, hvis de knekker eller slites. Spisser fra skistaver. Disse har et velformet plast håndtak, men kan være litt glatt (og klamt) i regn. Alle har faktisk skrueledd, som jeg aldri har problemer med sklir. men mange mener at flipp-lås er bedre?? Normalt bruker jeg stålspisser som det beste på de fleste underlag, men har gummi dutter til å tre på til bybruk på asfalt (og parkettgulv), hvis man vil unngå for mye klikk-klakk. Men jeg er ikke i tvil om at staver avlaster beina - og gir sterkere armer. Kanskje man også holder varmen bedre,da man bruker armene? Elgen

Hei Joh i prinsippet,, hvis forbrenningen skjer uten tilstrekkelig tilgang av oxygen - og det gjelder alt som brenner: tre, trekull, gass, parafin, bensin, diesel mmm. Derfor lufting med bra tilgang på oxygenet. Elgen