erge

Dette har jeg fra mine hjemmetrakter, nærmere bestemt fra Telelab i Telemark som har forsket på flåtten på Langøya utenfor Langesund i en årrekker.

Får man fjerner flåtten før 24 timer skal risikoen for smitte være svært liten. Det geniale med flåtten om jeg kan bruke et slikt uttrykk, er at den bedøver huden før den biter seg fast. På denne måten forblir den uoppdaget lenger. Ganske så utspekulert, eller med andre ord; vel tilpasset.

Det er en eksplosjon av flått på mine trakter også (som mange andre steder), og etter en skogstur er det ikke uvanlig å finne opptil 10-12 flått kravlende rundt på klær og innerst på kroppen. Riste og endevende klærne - ved endt tur - er nok råd nummer 1 for forebygging av bitt. Et artig fenomen med flått er hvordan de slipper seg i vinden og svever av sted. Har vært utfor det spesielt en gang, hvor det nærmest regnet flått. Jeg skyr unna de nymotens giftgreiene når det gjelder råd mot flåttbitt/mygg, men kanskje noe annet fungerer like bra. Har fått et tips om inntak av Øljær, skal vist gjøre noe med blodet så i hvert fall myggen skyr unna, kanskje det hjelper mot flått også? Skal prøve det i sommer. Noen som har andre tips?

Flott liste, men hvorfor må man begynne å dele disse stakkars skogstoppene også opp i biter. Skal det bli noe topp ut av det til å putte i samlinga, må vi vel vare mannfolk nok til å mestre større utfordringer enn pf 20 - i hvert fall for en skogstopp. Måtte bare nevne det .

Jeg skjøter alltid bildene manuelt i Photoshop, fungerer med perfekt resultat om man kjenner til et par enkle funksjoner. Det er viktig at bildene overlapper hverandre. Med ”Eraser Tool” visker man da ganske enkelt bort skjøtene ved at lagene smeltes i sammen. Bruk lav ”Opacity” (gjennomskinnelighet), da for man en fin og jevn overgang av himmelfargen. Det er viktig at bildene overlapper hverandre med god marginal. Litt øvelse her blir dette et mesterverk. Husk at alt er mulig med Photoshop, det er bare oppfinnsomheten som setter grenser, og tålmodigheten da

Jeg har lest et par bøker av en nordmann som utvandret til Amerika på begynnelsen av 1900-tallet. Han endte opp som gullgraver alene i Alaskas villeste ødemark, temmelig ung og uerfaren. Begge disse bøkene er erindringsbøker, skrevet på en svært spennende og fengende måte. Men det kommer jo an på hva slags spenning du ser etter. I alle tilfelle heter mannen Harald Eide og bøkene heter ”Etter gull i Alaska” og ”Mine venner i ødemarken”. Begge oversatt fra engelsk. Apropos Fønhus: Tror ikke noen skal kalle Fønhus fiksjon. Faktisk er alt han skrev virkelige hendelser, det er bare snudd litt om på rekkefølgen. Men jeg føyer meg til Robinson og anbefaler Fønhus, på det sterkeste.