Grimner

Amatør med 3... nei, det var den pinsehelga det lå is på vannpyttene... 4 og om et par uker er bikker jeg akkurat over i småproff. Regner med at det er mer komfortabelt å sove i telt enn i en liten, stappfull hytte.

Musikk er nevnt. Er ingen faktor i å få meg ut, men hjelper til å komme videre under traurige forhold - som for min del betyr regn & tåke og/eller asfalt. Verden blir lysere med Indiana Jones eller SGU i øregangene. Særlig en dancemix fra Los Angeles får utradisjonell sving på føttene

Hva slags støkkjegere? Snakker vi om 8-10 innenbygds som kjenner terrenget, går på linje og blåser vekk et kull så snart de får sjansen? Eller enkelt jegere uten hund? Jeg skal uansett våge den påstanden at hvis det er brukbart med rype, så kan en dyktig støkkjeger fylle kvota like godt som hundejegeren. Det er når det er tynt med fugl at hundejegeren har en fordel ettersom bikkja flyr over mye mer terreng enn oss tobeinte treginger. Tyranitar: Pausene er din venn. Stopp, hvil armer og håndledd, la tankene fly i noen minutter, observer, tenk over hvor du har gått og ikke sett fjøra, kanskje på tide å skifte beite? Og ikke les tull om "Hvor finner du rypa". Fugler kan ikke lese - kanskje med unntak av tiuren. Støkkjegeren har forresten også den fordelen at hun/han kan gi blaffen i hele jakta og stikke en tur opp på nærmeste utkikkspunkt for turens skyld - og slumpe på kull på hjemveien over bare rygger; altså ikke i bjørka som man har trålet hele dagen.

Hvis, og jeg understreker hvis, den artikkelen er korrekt, så er det spørsmål om de opptrådde forsvarlig etter at skuddet falt. Hvis de gjorde som i artikkelen og lot et påskutt, mulig såret dyr gå uten å kontakte viltnemda (dvs politet) så raskt som mulig, da bør det bli reaksjon på det. Stemmer fremstillingen av selve skuddsituasjonen (fortsatt med mange klyper salt), så var det klokkeklar nødverge - så etter boka at varselskudd ble avfyrt. Har bare vært i moskusland en gang og gikk da i stor ring rundt en flokk rett ved stien. Syntes så tydelig jeg hørte en av oksene hviske: "Do you feel lucky, punk? Well, do you?"

Foran lengre turer merker jeg at to strevsomme turer fra fortiden legger seg over dørstokken sammen med et litt eldre problem. Dagen før er gjerne tiden for å roe nerver, minne meg selv om at alt er klart og at jeg sannsynligvis overlever denne gangen også. Hjelper litt å gå gjennom pakklista for ørtende gang, pusse støvler og lese kart. Så fort første skritt er tatt, bokstavelig talt over dørstokken, så er det grei skuring - bekymringene blir andre og langt mer konkrete.

Nå er det dørstokkmila som er lengst og tyngst, så selv korte turer er egentlig ganske lange - særlig i forhold til de som bare snakker om tur

Og der var takseringsrapportene for gamleterrenget inne. Sånne bør taes med en solid klype salt, men dette er det dårligste av en rekke dårlige år. Normalt høster vi av overskuddet. Nå ser det ut som om man bør være forsiktig med uttaket - er du rypejeger og ikke ser kyllinger i høst, husk at det du da skyter er stamfugl.

Alternativet er å ta hensyn til stormvarsel og ellers være forberedt på "skiftende vær". Brukbare varsel finner du i ytterkantene: langvarig pent vær og kraftig uvær. Resten blir lokale variasjoner som du finner ut av ved å gå ut. Når det gjelder yr.no, så mistenker jeg at det den grafiske presentasjonen ble vedtatt på et møte mellom ledelsen, markedsførerene, grafikkmakerne og metrologene, hvor avstemningen ble 3 mot 1...

Vinter? Høst? Bortsett fra en uke i mars og tre dager i Trøndelag/Femunden har ikke sommeren begynt ennå! Når du må ha fleecegenser for å ligge i hengekøya, da er det per definisjon ikke sommer. Kalender, vik fra meg!

Jakter selv rype og har sett utviklingen de siste årene på "mitt" terreng: jevnt og bratt nedover. De siste ti årene har antall rypejegere økt og antall skutte fugler har i snitt sunket. Den faktoren som alle later til å glemme er været. Hva har f.eks en kald og våt vår å si for klekkingen? Hva med flere slike vårer etter hverandre? "Regnestykket" til høyesteamanuensisen er sterkt villedende dersom det presenteres uten å spesifisere at alle tallene er +/- ca, omtrent 25% med store årlige og lokale svingninger OG ytterligere faktorer som man enten ikke tar med eller ikke kjenner. Mitt ørlille bidrag i år blir 8 patroner pr dag og lengre pauser. Skulle gjerne sagt at jeg legger igjen børsa til fordel for kamera, men da kommer jeg på fotoutstyrgaleien rett etter å ha snekret Den Perfekte Fuglehagle og det blir ikke bra for økonomien.

OK, dårlig form ++, høy last og myke såler forklarer bråstoppen. Kanskje like greit. Om formen hadde vært god, så ville det bare betydd at du kom noen mil avgårde før problemene meldte seg. Det kunne ha blitt en mye lengre og vondere vei tilbake. Synes forresten at middagsløsningen din ser ganske god ut, men mengden er nok noe å tenke på. Heller du ut innholdet i en pose frysetørret, så ser det ganske puslete ut, men det holder.

Alt du spør om kan du få svar på fra flinkere folk enn meg - ikke minst fiskerne - men "jeg håper på en vakker opplevelse av overlevning"? Litt utdypning kan være greit her, ettersom utgangspunktet for turen er ganske viktig.

Uggen, ugrei og fullbefaren elglokker. Kebab er yndet avslutning på en tur gjennom byens lysløyper. Så får man vurdere selv om det er kebaben kl 0300 om natten eller store mengder styrkedrikker i timene før som er årsaken.

Ser at hvitløk er nevnt. Mens jeg gruet meg til myggen på neste tur undersøkte jeg blant annet hvitløk (ta med et par fedd på tur høres jo genialt ut), men dessverre, hvitløk er testet og det kan dampe hvitløk av ørene dine uten at myggen melder pass. Virker meget godt på mennesker som ikke spiser hvitløk - så det hjelper på de verste plageåndene Midler med DEET (diethyl-meta-toluamide), virker, men best effekt for en ved å dekke hud/klær helt. Hvilket forklarer hvorfor myggen er så glad i meg - har brukt myggmidlet som parfyme, ikke som deoderant. http://en.wikipedia.org/wiki/DEET

Ville ikke forbause meg om noen sa det samme om frysetørret mat da det kom på markedet. Kebab spises vel til fjells i andre deler av verden - uansett jeg tar heller en kebab enn en nistepakke med to kneippskiver med svett brunost... Spørsmålet man kanskje bør stille seg ved RT er om det smaker godt når man er sulten og ikke bekymre seg for mye om hva pakken presenterer seg som.

Katadyn lager flere utgaver av MyBottle. Den røde skal ta seg av bakterier og parasitter - altså ikke harepest. Blå og kaki skal ta bakterier, parasitter og virus. http://www.katadyn.com/usen/katadyn-products/products/katadynshopconnect/katadyn-water-filters-ultralight-series-products/ Et annet spørsmål er hvordan vannet flyter i disse. Små og kompakte, men vannet skal gjennom en del filtre. Spørs om dette er suge/klemme-flasker fremfor hva vi tenker på med "drikkeflaske".

Hadde håpet at du skulle dra frem en halvkilo rambokniv eller noe, men du er smartere enn meg for fire år siden 8 dager middag + 8 dager frokost + 1 nød (skjønt frysetørret som nødmat er kanskje ikke det lureste) = 17 pakker frysetørrete middagspakker (for anledningen Fuizion) á 110 gr er 1.87 kg. Den store fienden når du pakker mat er vann. Når vekten på normal mat går ned, så kan du ta med mer smakfult, kompakt, høyenergi fór - alias "snop". Foreslår at du går noen helgeturer og ser hvordan kroppen reagerer på det. For min egen del slår det om på timeplanen for mat. Middag og frokost, ja. Men lunsj går ut til fordel for flere småmåltider gjennom dagen. Tror nok at støvlene er helt fine, men det høres ut som om sålene er for myke i forhold til lasten. Til 26 kg bør du ha såler som i høyden har antydning til bøy, langt fra brette. Gjett hva det var som fikk svi hver gang støvlene nærmet seg en brett? Ren gjetning ettersom jeg ikke kjenner støvlene, men kom ned til ca 15 kg og verden underveis blir litt mer koselig. Et lite filosofisk innspill her. Lasten og svarene dine kan tyde på at du legger stor vekt på leiropplevelsen? Da kan det være en tanke å bite i seg den tunge sekken, gå slik at du kan slå leir noen dager og gå dagsturer derfra. DNT-rutene er lagt opp med hytte i hver ende og turopplevelsen i midten. Da kan man gå langt med lite på ryggen. Noe som passer for de av oss som ser på gåingen som et mål i seg selv. Jeg tror mange av svarene du får vil være farget av vandrere og lettpakkere - i alle fall er mine svar det. Om målet er å gå langt, så må sekken ned i vekt eller du må kraftig opp i form og ha andre støvler. Å gå med tung sekk over langt tid er en sterkt undervurdert idrettsgren.

Rennende vann hvor grønne ting gror er ganske trygt. Vann av litt størrelse like så. Rennende vann med bar stein skal være greit, men kast et blitt oppover og ikke drikk om det ligger reinsdyr/sau/lemmen/møkk fem meter unna. Greit å ta vann overfor der sti og bekk krysser. Vann fra stillestående pytter og myrsig vil jeg helst koke. Vann med slim/belegg som ikke er grønt... nei takk. Drakk vann fra nesten alle bekker på turene både i fjor og i år og er like frisk.

Drøyt matlass Den gode nyheten er at du kan ta med mer snacks/energi/kos neste gang. Lurer på om de vonde føttene kan komme av to ting: for mye på ryggen og støvlene. Kjenner ikke Typhoon GTX, men de er visstnok ikke beregnet for de tyngste børene. Kanskje for myke såler i forhold til lasten. Ikke en oppfordring til å skifte støvler, men snarere til å få vekten ned. Tre små vektbomber: 1 x kniv 1 x førstehjelp 1 x sanitær Her kan det være ting å hente. Min personlige favoritt (fra egen erfaring) er "1 x kniv"

Kjenner ikke de to sekkene, men hvis du leter etter en lydløs tursekk, så kan letingen ta tid. Men i jaktsekkmarkedet er det småsekkene som regjerer. Gratulerer med vekttap! Er du kommet så langt at du sitter med liste og vekt eller går det fortsatt litt på gefühlen?

Har ikke peiling på telt, men hadde vært solgt på "tørkeloft".

"Kurere Parkinson"? Nei. Så langt har man gjort fantastiske ting med å operere inn "pacemaker" i hjernen til folk med Parkinson og det hjelper for noen år - til celledøden blir for omfattende. Placebo her kan, som for en haug andre sykdommer med nevrologiske sider (MS er en av dem), dempe symptomene og gi midlertidig lindring, men sykdommen går ikke bort, med mindre man har en solid porsjon flaks. Lurer på om det er en viss type hjerteoperasjoner du tenker på her. Husker ikke helt hva det var, men ingen objektive målinger viste noen som helst forskjell før og etter operasjon, men en stor andel av pasientene var vesentlig sprekere etterpå. Der placebo virkelig har en plass, er på psykosomatiske lidelser (som er reelle og ikke, som diverse alternative hevder, legespråk for 'løgn'). Ja, det er alt Snåsamannen gjør, når han ikke forteller fiskeskrøner og selger bøker. For bedre virkning burde han anlegge langt skjegg (muligens også gå med kappe, vandringsstav og holde seg med et par ulver og ravner...).

Haglöfs Endo.......... http://www.haglofs.com/sv-SE/produkter/klader/lager/skallager/dam/endo_q_jacket_sv-se.aspx "DWR-behandlad utsida." Jada. Her kan du ikke slurve med impregnering. Jeg ville også fulgt Haglöfs råd for vask til punkt og prikke... hvis du finner sånne råd, da. Hmm. Kanskje like greit å holde seg til NikWaxs prosedyrer for skalltøy (hard shell). Gore-Tex membranen skal slippe ut vanndamp (svette) og stoppe regn fra å trenge inn. Slipper gjennom små vanndråper, men ikke de store. For at dette skal virke (noenlunde), må ytterstoffet være såkalt vannavvisende - dvs regnet legger seg som små perler utenpå og triller av uten å trenge inn. Blir ytterstoffet gjennomvått, slipper ikke vanndampen ut i særlig grad - eller den kommer bare ut i din personlige vanndam. Når DWR'en (en kombinasjon av impregnering og fysiske egenskaper), gir seg (hvilket den gjør med tid), er det kanskje mulig å friske den opp ved å følge produsentens oppskrift for vask og reimpregnering. Så her kan følgende skjedd: 1) Regnet kom helt gjennom, dvs du har en jakke som klart kan byttes (feilproduksjon). eller 2) Du har slitt bort DWR'en gjennom mye bruk (helt OK), eller du har utøvd vaskemaskintortur mot jakka. Typisk vil da ytterstoffet være gjennomvått, Gore-Tex'en virker bare en vei og svetten legger seg klam og kald på innsiden av jakka.

Larsdx: hoftebeltet på Sec ser veldig likt ut som på OXO, men dårlig med bilder på nettet av ryggen. Ingen garantier, men jeg skulle gjerne ha telegrafert til meg selv for to (og fire) år siden: OBS KORT RYGG STOPP IDIOT STOPP Logrus: ja, 10% skal man ikke kimse av, men jeg lurte egentlig på om det finnes noen vedtatt sannhet her? Sekkevekt mot sekkekomfort. Rammesekkene har jo tapt den kampen, men det er vel mer fordi løftebehovet er blitt lavere Edit2: du har PM. Ja. Ikke så nøye på de minste og letteste tingene, men alt annet har blitt veiet og funnet lett nok. Se der, ja. Vulture liker klær i bunnen, så går det bedre å laste tyngre. Lurte på det - oppfører seg annerledes med bare vannflasker i enn med ordentlig last. Ser ut som om det stiver av/retter opp bunnen. Merkbar forskjell. Legger vi til at amerikaneren er mye kulere enn svensken og passer bedre til akkurat denne turen, så blir det vel Vulture denne gangen også.

Ja, OXO har bedre skulderstropper, men det er nesten uinteressant i forhold til hoftebeltet og lastestroppene - den lille vekten som kommer på skuldrene kunne like godt vært ordnet med et par nylonreimer. Vulture er klart utklasset der - men den er god nok for den aktuelle vekten. Bedre veiing gir en vekt på ca 10,5 kg for lasten. Det går greit i begge sekkene. Men for moro skyld la jeg på 3 kg til. Da vil gribben ned på bakken (hoftebeltet sklir), mens OXO bare er litt tyngre; ellers uforandret. Dermed ingen tvil om hva jeg tar om vekten (tvi!) skulle øke. Pakking og komprimering av OXO'en gir en høy og flat sekk, noe som vel også er gunstig... Problemet er fortiden. Jeg "vet" at OXO kommer til å ødelegge meg før jeg er halvveis, mens Vulture nylig har vært på generalprøve og gjort jobben sin godt innenfor hva jeg forventet. Vel, en uke til avgang, så nok tid til flikking og vurdering.