Grimner

Vi blir nok gode venner - ristet akkurat på hodet og pekte på gjenvinningskontaineren bak Expert

Mulig du misforstod hva jeg sa - sånn i ettertid ser jeg at det er lett; frydet meg over at det alle MÅ ha, ikke var nødvendig for en skikkelig fjelltur. Noe jeg er helt enig i. Turene mine de siste årene har vært uten altmulig stoff og jeg har ikke lidd særlig nød. Rett nok er mye av det jeg bruker moderne ting, men ikke slikt som lover å være alt for alle. Er ikke bare negativ til membraner, har tro på at disse blir bedre og billigere i fremtiden, men i dag er det et misforhold mellom pris og ytelse etter et par ukers bruk. @NANOOK13 og @Lompa er inne på noe viktig her: kunnskap. Hvis du vet hva du gjør (faktisk, ikke tror at du vet - been there, done that), er du trygg selv med en utstyrsliste som ikke overstiger 500 kr. Eller; hva du har mellom øra er viktigere enn hva du har i lommeboka. Et grelt eksempel på det er vel kappløpet til Sydpolen.

Skal vi pirke, så får vi gjøre det skikkelig Den store tråden om dehydrert mat (alternativt: Den store tråden om tørka mat) Og tørket kjøtt er intet problem. Enten sjekkes det ikke eller så er det lov.

Strålende prosjekt! Mulig jeg så feil, men det var ikke antydning til "vanntett, pustende membran" noe sted i utstyrslisten? Minner om mine første fjellturer med Norrøna vindjakke og overtrekksbukse i nylon med glidelås langs hele siden. Overlevde. Er det Skomaker'n i Fredriksstad som tar sånne jobber? Har et par brune Alfa'er i tynt lær som det skulle vært morsomt å få på føttene igjen.

Den er meget bra, men det er vanskelig å sette fingeren på en ting. Mer et sammenfall av en rekke egenskaper som i sum gjør den god. Forgjengeren, Para, hadde flere mangler som gjorde den mindre ettertraktet. Nå som det er rettet... Vel, du skal ha håndtert endel kniver for å merke at den er mer enn "grei"

En mindreårig gaupe sammen med en matelsker og litt annet tilhørende småtteri. Nå er det ut og øve på muffins.

Helt korrekt og minner meg først om mine første møter med fenomenet gasskomfyr, men etterhvert er jeg blitt såpass ekspert at jeg kunne rettlede en kar i sommer med at nei, det er ikke elektrisk tenning, du må bruke fyrstikk.

Ah, vel, da blir det vekk med hele matlageret, da. Jeg tenkte at tapet på svinnet ville være størst på hermetikk og større ting. Men du har nok rett i rett i lomma. Real Turmat i salg på de betjente hyttene er hva vi snakker om. Sett ned farten på lesinga Vet ikke helt hvor få vi snakker om. Jeg finner det rart at kjeltringer (enig med Kikut), jogger rundt milevis inne på fjellet, så enten snakker vi om en liten gjeng som bor i fjelleheimen eller så er denne snyltingen mer utbredt enn vi liker å tenke oss.

Begynner å sirkle inn noe nå, ja Bruker Para2 til det du tenker på. Gjør jobben og splitter treverk uten problemer. Prisen til Outnorth.no på Fällkniven F1z er bra. Jeg har prøvd en F1 og syntes den var litt i tykkeste laget for trearbeide, men det gikk. Men sliping av den kniven krever tålmodighet. 3G stålet er ikke lett å arbeide med, derav prisen. Men VG10 har en god balanse mellom arbeide og vedlikehold. Hmm, kanskje jeg endelig får en Fällkniven i samlingen... Men nevnte SOG Northwest Ranger er antagelig bedre.

USD 132 for den dyreste versjonen jeg kunne finne, så for all del kjøp i utlandet. Men på den annen side, Para2 er sterkt etterspurt, så bare det at du har den i en butikk i nærheten teller jo litt. Digicam, ikke camo Jo, Izula II er et stykke gjennomgående stål. Ja, den tåler sikkert mer juling, men den er såpass liten at det er begrenset hvor mye vold du får utøvd. Hvis du skal ha noe lite og idiotsikkert, så er Izula'en utmerket. Det er mange kniver i samme klasse som ikke kommer i nærheten av den. Du kunne ikke tenke deg å prøve å definere hva du skal bruke kniven til? Ellers kunne en billig måte å finne ut av det på være en kniv fra Mora - den gjør jobben, og du slipper å "finne ut av det" med ymse forskjellige kniver. To eksempler fra min egen familie: en Cold Steel Master Hunter kjøpt for tyve år siden viste seg å være ubrukelig til å spikke treverk med. Fordi den er laget som jaktkniv med flåing og slakt som hovedområde. Den er i tillegg et slit å slipe. En kort Hellekniv flittig brukt til spikking fikk plutselig jobben med å gjøre opp en hare. Det gikk, men seint.

Spikeren på hodet. Full eremittstatus er det nærmeste vi kommer en garanti mot forkjølese. En bedre halvdel, unger, arbeidskollegaer, venner, tilfeldig forbipasserende - alle er potensielle smittekilder. Det beste er at du på det viset også unngår en mengde andre smittsomme sykdommer. Konjakk og Jägermeister er antagelig den beste medisinen som ikke hjelper. For min del sklir forkjølelsen over i influensalignende symptomer, spesielt dagen etter, ved inntak av den typen placebo. Andre remedier har ikke annen verdi enn at man kanskje føler seg litt bedre og det er jo bra. Te, sympati og en varm seng er også å anbefale. Forunderlig nok er det at "Jeg er forkjølet, men har det godt tross alt" er en bedre følelse enn "Livet er for kjipt og jeg er forkjøla" et sterkt undervurdert faktum. Det eneste som hjelper (bortsett fra hule på hemmelig adresse), er tid. Du blir kvitt forkjølelsen etter tre-fem dager (eller det sklir over til en annen bar i øre-nese-hals og fortsetter festen der etter å ha blitt kastet ut av den første).

Kikket på en Helsport Fjellduken Pro. Den var lang nok til å gå under sekken og har en god hette, men fikk ikke helt godfølelsen av antallet glidelåser og sømmer. Sysler med tanken på å få sydd noe selv. Hatten i hetten glemte jeg Ja, det går så lenge været ikke blir for galt. Da kan regnet fort finne veien inn og bak i nakken... Ull er gull, men jeg fryser lett på hendene, så i vind ville ull bli for lite vindtett, bare arbeidshansker i regn blir for vått... vel, det har tatt meg tid og mange fine hansker å finne noe som virker. Likevel heter det seg at jeg har varme hender

Lurer på om ikke dette kan være en fornuftig omlegging. For meg ville salg av f.eks Real Turmat på de betjente hyttene være midt i blinken. Bedre enn Kvikklunsj og øl - i alle fall for meg. Skjønt chilinøtter og Munkholm smakte veldig godt utenfor Mårbu i sommer. Selvbetjeningshyttene kunne redusere utvalget til te, kakao, buljong og suppeposer samtidig som DNT gjorde det klart at måltidene bærer man selv. Mulig at selvbetjeningskonseptet var bedre den gangen alternativet for folk flest var hermetikk eller ferskmat. Så noe av problemet på en svensk hytte på norsk side. Det er en nødbu med ved og et lite proviantlager. Man har klare og tydelige oppslag om at ved og mat er til nødsfall. Likevel var det klart at veden nylig var brukt (sånt folk koster ikke engeng) og proviantboksen var brutt opp - tross en låsemekanisme som ikke gjorde det nødvenig å bruke makt.

Så Spyderco Para2 "virket grei". Ja, ja det er bra du stiller høye krav. Hva var prisen? Zero Tolerance går for å være bunnsolide kniver, men de er tunge, ja. Akkurat hvilken Gerber er det du har? Høres nesten ut som en av machete-sakene deres? Izula II har jeg og sammenlignet med Para2, så er den kortere både i blad og skaft. Lett, forbausende komfortabel og meget skarp. Det er vel en av de mest anvendelige småknivene som er, men av de to så er det Para2 som blir med meg på tur - den ligger så mye bedre i hånda.

To ukesturer gjennomført i år. En fra Finse til Kongsberg og en fra Storlien til Femundsenden. Finnes som egne rapporter. Dette er mer enn oppsummering over hva som virket og hva som kan forbedres - for mine turer. Klær Nikkers ble prøvd med blandet resultat. Overraskende greit i regnvær, men ikke spesielt heldig i sol. Strømpene må være laaange og det ser ikke ut til at de jeg har er lange nok. Mine nikkers (fra Klatremusen), er antagelig ment for vinterbruk. Stoffet er i tykkeste laget på sommeren, men det var bare et problem på de varmeste dagene. Satser til neste år på noe enkelt og vindtett i kunststoff, kanskje med avtagbare bein. Tynn vindjakke sammen med ulike kombinasjoner av ull (netting og t-skjorte), var utmerket selv i kraftige vindkast. Forholdet mellom vekt og nytte her meget god. Poncho... vel, jeg fortsetter jakten, men det er tydeligvis vanskelig å lage en poncho som duger i ruskevær. I år vekslet jeg mellom Jerven Orginal og en USGI-kopi. Begge har sine sider, men en poncho må i det minste ha en brukbar hette og være lang nok til sekk. Tørt nok, men mye arbeide med å holde kontrollen på dette "enkle" plagget. Hansker ser ut til å være noenlunde løst for sommerstid. Kombinasjoner av tynne ullhansker, vanntette engangshansker og tynne arbeidshansker holder hendene tørre eller varme. Hatt, eller i mitt tilfelle, boonie, er tingen. God beskyttelse mot sol (360 grader) og regn, passer godt til myggnetting, bolle for småting i teltet, vannkopp og kjøling på varme dager. Bæring Sekken gjorde jobben hele veien. Jeg kan bare glede meg over å ha en sekk som passer og plasserer mesteparten av vekten på hoftene. Etterhvert blitt flinkere til å finne meg til rette med løsningene på sekken. Ribz Frontpack er like smart som i fjor. Med litt forsiktighet når jeg tar den av og på samt bruk av glidelåsen under lagring, så slipper jeg å løse 3D-puslespill i grålysningen. Like god på stien som i teltet til å ta vare på småtteri. Telt Fremdeles pysete ved tanken på å slå opp teltet i regnvær. Foretrakk å overnatte på utedo fremfor å slå leir. Vel, dels fordi været var vått og doen tørr, men også fordi terrenget var rotete så langt jeg kunne se. Trikset med silikonprikker i bunnen virker. Sklir ikke lenger rundt så lenge bakken er noenlunde jevn - det bør den være. Fikk en natt hvor begge sidene kunne stå åpne. Siste resten av solnedgangen på høyre hånd mens månen står opp til venstre... De egenproduserte linene var en betinget suksess. De holdt i vind, men knutene gled etterhvert heller dårlig. Usikker på årsaken, men holder en knapp på at Spektra kanskje ikke er så godt egnet - som alle sier. Erstattet med liner med trekantede låser i plast. Lange, men da får jeg litt ekstra å gå på når teltet skal opp i steinrøysa. Turteppe Virker godt og savner ikke soveposen. Trenger noe på hodet for natten, men det har jeg jo uansett med. Varm nok i masser, men må riste på den før og etter bruk slik at dunene fordeler seg. Bruker ull under og sokker på natten, men det er like mye for å spare posen for kontakt med hud og beinharde føtter. Lot til å trives godt i søppelsekken på bunnen av sekken. Tror den løsningen gir bedre utnyttelse av plassen enn kompresjonspose. Underlag Brukte to halve skumgummi underlag på første turen. Det var varmt, men ikke særlig behagelig. God føling med den lokale topografien på kvelden. På andre turen var Klymit'en reparert og jeg tok bare med et halvt skumgummiunderlag. Nå ble det komfortabelt, men bare halvveis varmt. Hjalp å legge sekken og ekstra tøy under fotenden, men ikke helt bra når Klymit'en ikke akkurat kan sies å være vindtett. Planen for neste år blir et tynt fullengde skumgummiunderlag sammen med det oppblåsbare garnet. Varmt, behagelig og lett. Multimat Superlite er tynt, men holder i masser for sommerstid. Går nok for XL versjonen - ikke mange grammene ekstra, men litt mer varme og ørlite mer underlag. Elektronikk Den gode nyheten er at Nexus 4 tåler tre uker til fjells helt fint. Den dårlige er at batteriet forsvinner på et blunk ved litt bruk. Selv med alt av går det fort. Må se å få fatt i et tvillingkort til min eldgamle Nokia (som er lettere selv med ekstra batteri). GPS ble brukt to ganger for å sjekke snitthastigheten - som later til å være på 3,8 km/t på god og plan sti. Så det er fristende å la den være hjemme. Kameraet går på tredje året og trenger en linsepuss. Ellers er det helt greit selv om det ikke påstår å være vanntett eller spesielt robust. Men når jeg ser på bildene savner jeg detaljer. Uten bruk av zoom forsvinner ting som skulle være i bildet. Et kompakt kamera med RAW-format står på ønskelisten. Form Stort sett bedre enn i fjor. Føttene tålte daglig julig godt og gå sakte aksjon i motbakkene er vellykket. Takket være bedre sekk og enda litt lavere vekt er resten av kroppen ganske lykkelig på kvelden. Sliten, men ikke skadet. Fikk problemer med motiviasjonen på siste tur. Jeg ser to mulige løsninger. Enten hvile rundt fjerde dag eller mer ukjent terreng. Tåke til tross, veien fra høyden ved Solheimsstulen til Femundsenden krevde ikke stort av mine tvilsomme evner uti navigasjonens kunst. Rett og slett for kjedelig. Halvtimen hvor jeg gikk i tåka teller ikke. Det var ikke noe problem på Harddangervidda, ettersom nok av turen gikk på ukjente eller gjengrodde stier. Spennende til siste hundre meter - hvor blir det av Kongsberg? Mat Frysetørret til middag er greit, men eksperimentet med en pose cheyennepepper trenger jeg ikke å gjenta, i alle fall ikke uten en lett tilgjengelig vannkilde. Outdoor Gourmet smakte godt, men bør ha rene posemåltider i bakhånd. I dårlig vær er det veldig greit å koke vann, åpne og lukke posen og være ferdig med det. Frokost går i retning av salamipølse og lignende. Fett, salt og proteiner på morgenen synes å være godsaker. En klatt smør til frokost eller middag kan også være lurt. Forbruket av sjokolade (Snickers) gikk klart ned i år. Muligens fordi frokostene var bedre, det vil si, ikke havregryn. Til neste år... Som sagt, et par enkle, lette nylon bukser fortrinnsvis med avtagbare bein. Og fullengde skumgummiunderlag sammen med det oppblåsbare. Av helt nytt utstyr blir det antagelig et par gåstaver. Ikke fordi jeg trenger dem, men fordi slikt passer utmerket godt til teltet. Hva jeg har nå er staver som bare kan brukes i teltet, hvilket ikke stemmer helt med flerbruksfilosofien. Hvem vet, kanskje jeg blir glad i å bruke dem ellers også. Sko, tja, kanskje et par Inova-8 295? Jeg har ikke lidd noen som helst nød med Bates Zero Mass, så hva kan gå galt? Ja, altså, det glemte jeg: mulig det vil være fornuftig å redusere egenvekten. Det finnes utvilsomt litt lettere utstyr, men der det ville monne mest er en reduksjon på sideflesket. Den siste iskremboksen har fått hedersplass i kjøleskapet som påminnelse.

Alt du trenger er å holde deg unna AUTO (såkalt automatiske kniver som har en knapp som utløser en fjær som sender knivbladet ut). Resten av foldekniver er lovlig i Norge. USAs forskjellige stater og England har flere sære knivregler som går på låstype og bladlengde. Noe som f.eks gjenspeiles i Spyderco Chicago... Hva du ser på de videoene er resultatet av godt balanserte, nøyaktig produserte mekanismer samt litt øvelse. Selv noe så tungt og tregt som CS Recon 1 kan vippes ut i beste 60-talls stil. Det er også helt riktig observert - det er ikke noe poeng med "springkniv" når vi har haugevis av raske foldekniver i markedet. Ei heller noe særlig annet enn en morsom greie for de av oss med en viss knivinteresse. +1 på ESEE - veldig bra saker, men hvis du ikke skulle ha så bredt blad, blir det kanskje i største laget. Men jeg tror ikke du bør bruke BG-kniven som mal.

Vet ikke helt hva slags kniv du tenker deg, men greie friluftskniver: SOG Northwest Ranger (veldig mye kniv for pengene, lærslire) Cold Steel Recon 1 (foldekniv, men meget solid lås) Ka-Bar USN Mark 1 (fin, men baktung) Bark River Knives.... god konkurrent til Fällkniven om du ser på den prisklassen. Smith & Wesson, Bear Grylls er neppe noe å kaste bort tiden på om du har tenkte å bruke kniven.

Det går. Tanken bak er at to egger ikke er egnet for annet enn å drepe folk. Sag derimot kan brukes til andre ting. En annen sak er hvorvidt du vil ha noe sånt på en brukskniv. Til samling er det jo greit, men jeg tror det er langt mellom "sag-på-toppen" kniver som har en praktisk funksjon.

Det er ikke noe problem så lenge du holder deg unna kniver med egg på begge sider av bladet, og de akk så skumle "springknivene" (på amerikansk 'auto', men 'assisted' går fint). Bortsett fra det er det bare å kose seg med prisene.

Kutt ut grensa og gebyr - høres ut som løsningen med minst arbeide på alle kanter. Personlig bryr jeg meg katten om beløpsgrenser og gebyr så lenge prisen eller tilgjengeligheten her til lands er hinsides.

Vanntette poser inni sekken er mer effektivt enn regntrekk på halve sekken. Selv har jeg brukt en søppelsekk og det virket utmerket. I tvil om hvor lenge den holder siden dere nok går lengre enn en uke. Hjul er ikke dumt, men hvor mye veier det og hvor mye nytte har dere egentlig av det? Som sagt før en gang: å gå med tung sekk burde være en olympisk øvelse. Klær... det er to hovedveier her. - Ett sett membrantøy som virker brukbart til alt mulig vær. - Ett sett vindtøy og ett sett regntøy. Jeg har etterhver landet på siste alternativ. Det er mer behagelig å gå i over tid, veier og koster mindre. Poncho (eller fjellduk), kan brukes, men dere bør finne ut om det er noe dere vil bruke i regn OG vind. Pakklista ser ikke så veldig tung ut. Sånn helt omtrentlig og uten krav på å være fasit: alt over 20 kg krever mye grunntrening. Området 10-15 kg er mindre krevende (fysisk sett), og kanskje hva dere bør sikte på. En detaljert pakkliste hvor dere veier hver enkelt ting er et godt verktøy uansett. Det er flere ting her jeg kan plukke på, men det er deres tur Hvis f.eks "turbestikk" inneholder gaffel, kniv og skje så ville jeg beholdt skjeen og brukt "en skarp kniv" i tillegg. Vips er noen gram borte og litt færre ting å holde styr på. Men om skikkelig bestikk er en viktig del av turen, behold det. PS Voll - Svorkmo - ser behovet for å gå på asfalt. Det er nok også den mest "autentiske" ruten, men om ikke været var for ille ville jeg svingt litt østover og nordover ved Grajelfjellet. En tur i turen. Nå skal det sies at jeg har skikkelig asfaltskrekk...

Endelig dunjakke: https://store.kuiu.com/products/clothing/superdown_zip_t/?category_name=insulation

+ 1 på tredamers telt og deling av utstyr. Med tre til å bære burde dere ha gode muligheter for å få en komfortabel vekt. Fire mil på asfalt... jeg hadde lett lenge etter en alternativ rute. En skikkelig pakkliste bør dere ha uansett for å få oversikt og system i sekkene. Om dere veier hver enkelt ting er neste skritt, men kanskje ikke nødvendig. Bare det å vite hva som finnes i sekkene hjelper når "de fort blir TUNGE!" (been there, done that, got the scars).

"Mitt" lille hjørne på Hardangervidda var om mulig verre enn ifjor. De på laget med hund så ett - 1 - lite kull med lirype. Vi uten hund hadde mer situasjoner med fjellrypa, men her var det ikke akkurat plagsomt mye å se. Hører fra flere steder at kullene er større i år enn på lange. Men det vil ta år før bestanden er oppe på gamle høyder.

Bør virkelig testes av folk som er sultne. Chilien til RT kan forbedres kraftig med en pose cheyennepepper. Det holder med en halv pose. En hel krever en liter kaldt vann ved siden av... har jeg hørt.