Grimner

Du har hele veien fått gode råd her. Når du i utgangspunktet spør folk med mer erfaring enn deg, så er det i det minste høflig å late som om du hører etter. Her har du en pekefinger til: @Phanini har gitt deg rutene og ut fra kartet er ikke dette noe problem. Men mangel på a) trening, b ) erfaring og c) selvinnsikt, kommer til å ødelegge denne turen også. Om du flytter blikket litt østover til Huldreheimen (hvor jeg aldri har vært), så slipper dere de verste oppturene og kan roe ned dagsetappene. Det er ikke et nederlag, se heller på det som forberedelse til Den Store GG Turen. Jeg vil si at dere bør ta mange slike "mindre" turer først. Start gjerne med en dagstur i nærmiljøet med full oppakning og gå i tolv timer og se hvordan det går. De gode nyhetene er at det blir bedre og du får sett masse fin natur underveis. Den dårlige er at det tar tid. Gitt reaksjonene du hadde på forrige tur (og ikke et pip om at formen er bedre), så er det ikke bare tyngden på sekken som teller. Hør for all del på LightDan, men jeg tviler sterkt på at du har det grunnleggende for en slik tur inne. Å legge igjen telt og sovepose er en dårlig ide. Du fikk bruk for begge ifjor og hva får deg til å tro at noe er annerledes i år?

Følger #8, men dersom håret blir så møkkete på en helg, da gjør du antagelig noe galt

Da er det to gåstaver igjen. Tusen takk til @clyng!

Tre ting som ikke virket med turens pakkliste: 1) Det andre spørsmålet jeg får på Myromtjern er "Har du en sag?". Ja, min Letterman Juice har en liten sag, men den ligger hjemme fordi folk mener den veier for mye. Vel, heretter er den fast inventar i mine pakklister. Dessuten var den savnet hver gang vannet kokte. 2) Ikke dra til skogs uten myggnetting. 3) Når du lurer på om det er noe muffins med skoene, ta med paret du vet virker.

Har ikke funnet Det Ene Hanskeparet, men er fornøyd med kombinasjoner av følgende: - Mechanix Vent eller Classic - godt grep, gjør jobben i vind - engangshansker - vanntette, tynne og sitter som klistret - tynne ullhansker - varme Har Norrønas hasker og skulle gjerne anbefalt dem, for de er veldig bra, men de faller helt igjennom i regnvær.

Allerede en drøss råd. Mitt eneste er å lese til øyet blir stort og vått og lese litt mer. Uansett hva slags turgåer du blir (selvsagt velkommen hos lettvekterne, men det finnes mange andre dyr i skogen), så hjelper det med kunnskap på forhånd. Mange har gjort dumme ting før deg

Verden fikk nettopp et lite skjær av rosa og fuglene synger ekstra vakkert. PM sendt

De interessante bitene er markert med overskrifter og et kart ved siden av kan være greit. Muligens lese fjorårets rapport først, Nedtur i Østmarka. Start fra Tomter med kurs for Lillestrøm kl 0830. Grei skuring gjennom søndags,- og morgenstille tettsted. I stedet for å svømme i lysløype til Gaupesteinhytta skulle jeg nå gå veien helt inn. Veldig greit, bare pass på når veien gjør en sving og deler seg. Tenker du som meg at den som forsvinner ut til venstre er en sidevei for tømmer, så havner du pent på en av de lokale toppene, jeg frykter at det kan ha vært Høgbråten, altså nok et bevis på min berømmelige stedsans. Skylder på at det var tett skog og overskyet helt til toppen. Men det var i grunnen starten på en grei snarvei. Peiling på Mjærskaukollen og ned på tømmerveiene og så opp til nærmeste stikryss. De to golfspillere på Østmarka golfbane bommet på gressplenen, men traff grana ved siden av meg. Ytre Enebakk skal visstnok ha merket sti, men den så jeg fint lite til. Trodde lenge jeg var på riktig spor, men den forsvant i skiløyper og plutselig var det intet nordgående løp. Endte med å gå østover og kom ned på en nedlagt gård rett nord for Svenneby. Fin sti, med klopper og merking av historiske steder, men var den på kartet? Neida. Gamle stier Tøffer oppover veien forbi Granerud og denne gangen skal jeg finne veiskillet. Vel, første vei til høyre etter Granerud er en overgrodd bomvei – ikke en fortsettelse av «hovedveien». Så jeg er klar til å se at neste vei til venstre er like overgrodd, dog uten bom. I fjor så jeg meg blind på 'samme standard som hovedveien' og gikk forbi. Nå går veien pent over i sti gjennom litt myr og over en kolle. Så inn på stien til Sætertjerna som jeg fikk et lite glimt av denne gangen. Nå er jeg spent. I følge hukommelsen er veien til Vikstjernet lang og vanskelig og et sted der gikk jeg vill og endte natten på det første gjestmilde stedet jeg fant på høyde 230 litt sør for Vikstjernet. Tja. På kartet er strekningen fra Sætertjerna til Vikstjernet omtrent 500 meter. I praksis ikke særlig krevende med grei sti og litt myr. Vikstjernet ser jeg nederst i dalsøkket med masse grønt gress. Men hvor var det jeg tok feil i fjor? For dette er greit. Faktisk mangler store deler av minnet om fjorårets tur på samme plass. Ser at det går å rote seg opp til høyde 230 og at det kommer en bred sti derfra, men jeg gikk opp en slags renne – et tørt bekkeleie. Nå ser jeg bort på Vikstjernet og klokken er 14 og ikke 21 – er det virkelig så stor forskjell på natt og dag? Vel, med hodelykten på rødt er tjernet bare en svart skygge i natten. Stien fortsetter opp til høyre og det lille, utvaskede skiltet som med godvilje sier «Grusbekken» skal du ha flaks for å se i dagslys. Så på denne umerkede, men utmerkete stien finner jeg tiden og terrenget. Steinete, mer myr og jevn stigning... opp og bortover i nordvestlig kurs. Etter en liten halvtime går stien skrått oppover til venstre – steinete og tidvis trangt. Dette ser kjent ut. Dette kan være der jeg «gikk feil» - fortsatt på stien. Så kommer et skille. Steinet og trangt terreng fortsetter rett frem og ser ut som et gammelt bekkeleie. Men i en skarp sving oppover går stien. Og noen har nylig saget over et lite nedfall som har ligget i den svingen. Javel, vi burde kunne finne ut av dette raskt. En sving til og vi er på toppen av en åsrygg som allerede ser kjent ut og der har vi teltplassen. En rot som stikker rett ut i stien holdt teltpluggen til døra på plass og bakken var plan bare i dårlig lys. Så jeg var på Grusbekken, ikke Vikstjernet da jeg i fjor la i vei til Andersrudåsen. Ja, stemmer godt det. Mens jeg følte at hodelykta var fin og ting gikk greit, så var det altså egentlig ikke så bra. På tre punkter ville bedre lysbruk gjort en forskjell. I kryss og skarpe svinger er det verdt å ta en ekstra kikk på omgivelsene både nært og lenger unna. Det ville vært nyttig hundre meter unna Vikstjernet. Kanskje ville jeg ha sett tjernet, det gamle skiltet og at dette er et stikryss. Av disse ville tjernet ha vært mest til hjelp. Men et stikryss som ikke er på kartet seint på kvelden, sliten og sulten... Videre til Raudsjø og Øvresaga. Hvordan vet du at du snart er på Raudsjøen? Bikkjeglam. Her kom litt yr og ved rast under en gran dukket jammen knotten opp. Skjorta med permatin fikk være i fred, men ikke hodet mitt. Litt myggmiddel fortsatt nødvendig. En syklist og en gjeng kanofolk før jeg hoppet inn på første og beste sti nordover. Som var skiløypa. Som kan anbefales siden den er flat og rett til den møter blåstien. Samme kan ikke sies om første del av blåstien fra Raudsjøen. Rot og tap Et eldre turfølge inne ved Dælisætra. Følger skiløypa/bekken nordover til Søndre Kytetjernet... som jeg ikke ser... så når stien kommer til en vik i Søndre Krokvannet tror jeg at det er Søndre Kytetjernet. Forstyrrer en fisker og hans hund og vandrer helt ut på odden før jeg skjønner hvilket vann det er og hvor deilig er det ikke å klyve i bratta mellom kampestein og nedfall. Kommer meg tilbake til viken og tar den riktige stien gjennom sumpen og opp i fjellsiden. Kronglete er et greit ord på denne delen av stien. Tydelig, men jevnt med klyving opp og ned. På en sjelden flate tar jeg en pause og oppdager at den ene gåstaven er borte. Går tilbake og leter, men frykter at den falt av på andre siden av vannet. Så om du ønsker deg 1 stk Locus Gear CP3 med Gossamer Gear mod, så legger du turen til Søndre Krokvannet og tråler vestsiden av odden mellom berg og vann. Lykke til. Finner du den, så behold den og vær en mindre slumsete eier enn meg. Staven ble antagelig hektet i en grein, men feilen ligger hos han som ikke festet den skikkelig i sekken. Litt nedfor, men veien videre til Midtre Kytetjernet er dog grei. Stien oppfører seg pent etter splitt etter meget tydelig vik og veien går til leirplassen i nordenden av tjernet. Under intense angrep fra blodsugere kommer hengekøya opp og det er tid for middag kl 20. 'Sweet and sour pork with noodles' fra Fuizion smakte bedre enn jeg trodde og lover godt for årets turer. Oppdaget at jeg ikke hadde pakket sovesokkene. Trengte dem ikke for varmens skyld, men som føttene mine savnet ullsokkene sine likevel. Traff ikke helt med hengekøya denne gangen. Det ser fint ut (for en gangs skyld), men jeg endte opp langt nede i fotenden. Etter andre justering av lengden på hovedtauene var det sånn halvveis brukbart og gav hvile nok. Men lett å finne soveplass i skauen når jeg bare trenger to trær omtrent 4 meter unna hverandre. Mandagen kom med tiltagende sol og sjokoladefrokost underveis. Passerer verdens beste kantarellsted og noterer enda et gammelt navigasjonsmysterium som løst. Ingen å se før jeg kommer ut på veien etter Delingsmyra og prater litt med en kar som lager snuplass for tømmerbilen med duk og stein. Er visst på rett vei, som jeg følger opp til Setertjernstua, som stengte for servering i går. Ja, ja, har noen smuler i sekken og formen er god. Stien går forbi flere eksempler på hvorfor en sti er nødvendig for å komme frem i Østmarka. Ikke et terreng hvor du kan gå på tvers. En perfekt plassert fuglekasse er alt som er igjen av Ramstadseter – det er i alle fall hva jeg liker å innbilde meg – og et par unge ekorn minner om at det faktisk finnes annet enn fugler i skogen. Ramstadslottet er 300 meter unna, men får være for denne gangen. Topptur er ikke min greie, i særdeleshet ikke når toppen er full av furu. Oppe i Bjønnåsen dukker dagens første fotgjengere opp i form av dame med to små løshunder. Fint det, passerte akkurat et kull trostunger og de har såvidt greid å få dreis på flyvning i rett linje med full flaps og understellet ute. På den annen side, det er gaupe og ulv i området... Bjønnåsen er markert med varde, hus og sikteplate med utsikt til blant mye annet, Gaustatoppen med striper av snø ned hele siden av skroget. Godt det tar mesteparten av juli før jeg kommer så langt. Nå går det rakt nedover i en jevn strøm av folk på vei til toppen. Fra Sandbekken passerer jeg en fotballbane, en parkeringsplass og en skole inn i lysløypa og turens siste utfordring. Det mangler ikke på stier i Rælingsåsen. Her kan du gå i dagesvis uten å komme av flekken og aldri kjenne deg igjen, men takket være min nå så kjente retningssans er denne labyrinten null problem. Spretter ut av skogen på toppen av en samling hoppbakker og har hovedveien i sikte. Turens siste lærdom: bakken er glatt når den er dekket av fuskepels. Avsluttet på vanlig vis. Spurver er frekke. Vel hjemme var det rett i dusjen med klærne på. Gjørme, det er Østmarka, det.

Egentlig er lista bra, den, men om du skal ned i vekt så er det de tre første på lista som kan slankes med ca 1,5 kg uten for store utgifter: tanken er å komme på maks 3 kg for de 3. For din del er det mest å hente på teltet. Doruller og drikkeblærer blir flisespikkeri når målet ditt er å komme under 15 kg - noe jeg ikke tror du greier uten utskifting av de tre store og en grundig kikk på matbudsjettet. Behold dunmatta - har prøvd en sånn og hvis du synes det er verdt vekten og volumet, så skjønner jeg deg godt Men med den i bunnen og fullt ullundertøy kan du trygt satse på en lettere sovepose. Og det kan være interessant for deg å prøve de alternativene som alt er foreslått - mye bra for oss som ikke orker en centimeter skumgummi. Teltet er ikke "superlight" andre steder enn i Helsports katalog. Her kan du spare et sted mellom 1 til 1,5 kg, men du må nok selge Ringstind først. Vanskelig å gi noe råd uten å vite hva du må ha i et telt, men nevner dette her som et eksempel http://zpacks.com/shelter/triplex.shtml - palass på 650 gr. Støvlene er 800 gr pr stykk, altså 1600 gr for paret? Det er tungt, men om det har seg slik at du har prøvd dem og vet de passer og du ellers har trøbbel med å finne gode støvler, greit. Hvis ikke, ut å prøve og veie støvler. Burde gå greit å bli kvitt 2-300 gr her, noe som betyr betydelig mer for turen enn noe annet. Vekten av 1 støvel x 2 x 5 = tilsvarende vekt på ryggen. Sånn omtrent. Ser poenget ditt med drikkeblæra, har brukt en sånn selv og det er veldig kjekt helt til den skal fylles opp. Ut med blæra, behold Imsdal og legg til en av iste-flaskene til Tine. Stor åpning, liten nok til å få plass i en sidelomme og veier mindre. En hel rull dopapir for fire dager? Med mindre du vet det blir diaré, mål opp normal bruk pluss litt og legg i noe vanntett. Ved krise er ormegress og mose gode alternativer. For å være sær, det er en ting jeg ville lagt til: en billig engangslighter. Verd sin vekt i gull når fukten har tatt ripeflata på fyrstikkesken.

Primus og gassboks - litt sent å gjøre noe med den før fredag kanskje, men her er det noen gram å hente. Ellers ikke noe særlig, men jeg lurer på hva Teddy kommer til å tenke når han ser de andre teltene rundt Myromstjern

Pakklista er ferdig her også, med unntak av maten. Må lage ny vindskjerm siden den gamle etter to år har fått noen hull og jeg har greid å bruke skjermen på begge sider.

Turgudene krever blodoffer i form av gnagsår, så du må nok gå litt mer før de svarer I denne tråden stiller @Zombiecat et tilsvarende spørsmål (side 9 eller deromkring): http://www.fjellforum.no/topic/35162-lettvektstreffets-listetr%C3%A5d-2015/page-12 Nå er det en tråd for lettpakking, men skogsområdene på det sentrale Østland i sommermåneden krever ikke all verden. 4-5000 burde holde i masser, men det er fort gjort å bruke mye mer. En grei regel kunne være å si nei hver gang selgeren kommer trekkende på "membran" eller "Gore-Tex" i enhver form. En annen regel er å ta selgeren med en klype salt og ellers ta ting med ro. Du må ikke kjøpe bare fordi du står i butikken. Primuser er nok for viderekommende. Heldigvis finnes finnes det enkle gassbrennere eller rødspritbrennere (som du kan lage selv), som er bortimot idiotsikre. Hva du trenger av kokekar spørs helt på hva du skal lage av mat, men du kommer langt med en kjele og kanskje en panne. Ville kjøpt sekken til slutt. Da vet du hva som skal ned i den og hvor stor den må være.Jeg tviler på at du vil trenge de største sekkene. Du bør også satse på å få mest mulig ned i sekken. "Tjore alt på utsiden" kommer til å bli ubehagelig å bære. Lette ting som underlag og regntøy er greit, men en sekk som ser ut som et vandrende loppemarked er enten en spesiel tur eller et skikkelig surrehue Uansett størrelse, når hoftene bærer vekta og skulderreimne nesten ikke gjør noe mer enn å holde sekken inntil ryggen - da har du en sekk du kan gå på tur med. Kvinne og erklært frysepinn - da utgår de letteste og billigste soveposene, muligens også de enkleste underlagene. Posen bør greie en håndfull kuldegrader selv om gradestokken neppe kommer dit Nordmarka i juli. Kanskje spe på med en lakepose i silke eller fleece. Uansett bør du lage en liste over hva du skal ha med. I lettpakkertrådene finnes det flere slike lister slik at du ser hvordan folk tenker, men det er helt opp til deg hva du fyller listen og sekken med. Snekre sammen listen før kjøping, så slipper du bomkjøp.

Interessant og all ære til Gaaren for hva han gjør, men jeg er glad det ikke lenger er en heldagsjobb å overleve. Han kunne klart seg uten fiskegarn - det er teknikker fra steinalderen for dette med en slags ruser av flettede kvister. Børsa blir det verre med; pil og bue er ikke godkjent for jakt i Norge (i alle fall ikke den typen buer han måtte ha laget seg), og andre gamle jaktmetoder medfører mye lidelse for viltet. Det kan ikke sammenlignes, men det er en parallel til lettpakking med hensyn til spørsmålet om hva trenger jeg egentlig på tur. Regneark for hjemmet... hmm...

Krav om FG-godkjent våpenskap for sentral våpendel (sluttstykket eller forskjeftet på hagler), ja. Jeg er kriminell ettersom nedlåsingen ikke er godkjent, men jeg vil bli meget overrasket om en (annen) kjeltring rekker å få løs våpenet før den FG-godkjente alarmen har tilkalt et knippe vektere.

Listene kommer opp her også.

Et pussig fenomen det der: "alle" kjøpte i sin tid Star som første hagle og traff sånn omtrent hva de siktet på. Så blir økonomien bedre, man "må ha" en bedre hagle og etterpå er det ikke måte på bom. Selv skyter jeg bedre med en helt strak amerikaner enn med diverse finjusterte kolber - men det varierer fra person til person; og børsemaker til børsemaker. Den var jo smekker.... til Star å være

Ett av de tyngste spørsmålene innen lettpakking Samme tankegang her som @LightDan har: stavene er kritiske for teltet, langt fra nødvendig for gåing, dermed regnes de sammen med resten av teltet. Bakvendt for noe som vitterligen heter gåstaver, men sånn er det for min del.

Du har et mye bedre utgangspunkt enn mange andre førstegangskjøpere siden du vet de viktigste tingene. I tillegg til finn.no, kanskje finne frem til nærmeste våpenhandler (fortsatt noen igjen), og høre hva de har i hyllene. Når du står der med børsa i hendene, bruk god tid. Kom tilbake gjennom en uke og prøv. Spør om du får lov til skyte noen prøveskudd. Vekt mellom de letteste (alt for ofte mye følt rekyl) og de aller tyngste (pyton etter et par timer i fjellet, eller en halvtime i skogen uten hund), høres fornuftig ut. Et sted mellom 3 og 2,7 kg. Av merkene @REs nevner er det bare en ting å tilføye: Star Baikal kan være et godt kjøp, men det skjedde mye rart etter at CCCP (et stempel du eventuelt kan se etter), fallt sammen. Kvaliteten på 1990-tallet er ujevn. Hvis du skal på leirduebanen for moro og trening, så vil du klare deg fint med jakthagla. Hvis ordet "konkurranse" skulle dukke opp, glem det eller begynn å spare til banehagle.

Hadde vært greit om du kunne henvise til hvor du tar det fra. Sånn i tilfelle jeg tar helt feil (fortsatt en mulighet), så er det flere pakklister i denne tråden: http://www.fjellforum.no/topic/35162-lettvektstreffets-listetr%C3%A5d-2015/page-12#entry328936 Der er det ingen som har med seg mer enn ett knivblad. Hvis du vil mene at lettpakking er dumt, så gjerne det, men her har du lagt ut en konkret påstand og det er noe annet. Tør jeg foreslå at du har blandet to grupper: "lettpakker" og "knivsamler"? Det er flere her som er i begge grupper. Og det kan ganske riktig føre til latterlige situasjoner.

Jepp, du er sprøere enn ostepop, Larsdex, men du er i godt selskap Er det ikke bare å omfavne galskapen, samle likesinnede og starte 'Den Store Teltsamlertråden (inkludert hengkøyer, tarper og lavvoer)'?

En stemme til på pute. Sammenrullet jakke/genser flater gjerne ut i løpet av natten. Av trening kan et kvarter pr dag rett på gulvet ha virkning - muligens mest ved å flytte smerteterskelen

Og det tar du hvorfra? Hverken trådstarter eller andre i tråden har nevnt "lett", bortsett fra en antydning om at de største sameknivene kan være i tyngste laget. For øvrig er kanskje jeg eneste kjente lettpakker som har med tre knivblad på tur. Hvilket jeg får velfortjent pepper for. Uansett duger ingen av dem som brødkniv og har ingenting i tråden å gjøre. @Larix Sant nok, den trenger ikke å veie spesielt mye, men hvis kniven skal brukes mye, så er det vel verdt med noen ekstra gram. De mest skrapa designene er veldig spesialiserte - eller nesten ubrukelige.

Så lenge trådstarter ikke sier noe om hva kniven skal brukes til, er vel alle forslagene som er kommet like gode. Bruksområde, budsjett, hva har du nå som ikke funker...?

Da er det to av oss. @Vrimmel; kommentaren/spøken min gikk på at du sa noe positivt om Pizza Grandioza, derav uthevelsen. Tenkte ikke på det da, men alt av Real Turmat er langt bedre enn oppvarmede pappstykker. Så om du mot formodning skulle lide av Pizza Grandiosa, så ville RT være en del av avvenningen Og, for å spore tråden tilbake, hjemmelaget turmat er best.

Artig å lese om forsøkene, blir nødt til å finne på ett eller annet - om ikke annet så for moro skyld. Vrimmel, du trenger profesjonell hjelp (og en forsiktig innføring til god mat).