Grimner

Solhatt. Skygge og lufting på hodet gjør at du svetter mindre og ikke går så fort varm. Hadde en aha-opplevelse på dette i pinsen da solen stekte i to samfulle dager. En stemme for skotøy. Trenger vi virkelig membran? Trenger vi virkelig støvler - hvis vi ikke skal klatre og ikke har fullpakket 100-liters sekk?

Enig med TurNerd. Nedpakket og ikke synlig på vei til friluftslivet. Knivgrensen går et sted mellom fjellet/skogen/vannet og Oslo sentrum. Det er ingen grunn til å være med på å gå opp akkurat den grensen.

Har en 10 år gammel Recon-dress. Den virker bra på varme dager - fordi jakka og i særdeleshet buksa er (var? Den nye buksa ser mistenkelig hel ut), utstyrt med god lufting. Jeg går god for slitestyrke, vanntetthet og Norrønas systue. Problemet med "pustende og vanntette" plagg er at ytterstoffet må være vannavvisende (regnet legger seg som dråper utenpå) og det er en egenskap som slites av med bruk og (skrekk og gru) vask. Selv om Recon-dressen antagelig er noe av det beste du får, så har den fortsatt det samme problemet. Tok omtrent fem år med mitt bruk før ytterstoffet sa takk for seg - og da er Gore-Tex "bare" vann,- og vindtett - altså like bra som regntøy til en brøkdel av prisen. Den forrige modellen har for øvrig et velfortjent rykte for å være et støyende plagg. Min vurdering nå går mer i retning av lett, vindtett tøy kombinert med Jervens produkter. Sistnevnte er alltid med uansett og førstnevnte er rimelig. Så kanskje det du liker av Fjellreven + Fjellduken Orginal kan være løsningen. På varme sommerturer er det lov å ta av seg ullgenseren eller allværsdressen...

Prøvde MH Kylling Tikka her om dagen. Overraskende godt krydret; antagelig nok til at andre ville ha skrevet "overraskende sterkt krydret". Jeg syntes den var god. Men som for alt frysetørret: ingenting hjelper på smaken som å være skikkelig sulten.

Stiene er der, men de er ikke markert som DNT stier. Jeg kommer til å bruke kartene fordi de er i plast, ikke fordi kartmakeren har utvist særlig inspirasjon. Helt lesbart, men grått og kjedelig. Er vel bare meg som er bortskjemt med Lantmäteriet, men kanskje noen på Statens Kartverk burde skifte ut 1812 kalenderen?

Verker i beina etter å komme avgårde, men så langt jeg skjønner er det godt med snø på vidda. Min egen tur er revidert fra start på Finse med en sving vestover til å starte fra Ustaoset og gå i kanten sørover. Webkameraet ved Dyranut er nede, men med mindre det har vært en kraftig hetebølge der oppe den siste uka, så er det fortsatt ingenting som påsketur...

Noe sånt? http://www.darntough...-ride-1409.html Bonuspoeng hvis du blir tatt bilde av i nikkers og "groovy green" Har et par lange, tynne ullstrømper som etter alt å dømme er norske, men har ikke sett slike i handelen på år og dag - kanskje ikke siden nikkersen forsvant fra motebildet. I parentes bemerket: Darn Tough lever opp til navnet sitt - meget høy kvalitet på strikkingen.

I hus med sot og titanium-regnbuer. 5 deler, men de passer sammen. Overraskende lett å sette sammen ovnen noenlunde raskt. Demontering enda raskere - nesten et spørsmål om "å stokke kortene" En kopp te med minste Esbit-brikken lot seg fint koke i litt vind - uten vindskjerm. Flammen var stødig og bare urolig i de kraftigste vindkastene. Jeg hadde satt brenneren slik at den ikke fikk lé fra omgivelsene. Brikken brant etterhvert også underfra og tilslutt med bare litt tørr aske og en liten bit Esbit som dryppet ned på bakken. Mitt inntrykk var at det var en bedre varmeprosess enn på standard Esbit lommebrenner. Ser for meg at vindskjermen nå bare blir brukt i kraftig vind. Stødig både med og uten kjele og/eller vann. Har ikke prøvd med kvist, men ut i fra hvordan Esbit-brikken oppførte seg, så vil jeg anta at det virker. Esken TPS kom i er akkurat for stor for min kjele, men ovnen har det like bra i en pose sammen med fyrstikker og brikker. Ikke bare artig - denne blir med på tur. Muligens ikke en helt objektiv rapport. Backpackinglight la ved en pakke Skittles og et håndskrevet kort...

I forhold til standard Esbit lommebrenner er det mange deler, men både mindre vindutsatt, lettere og boksen har runde kanter som ikke spiser lommer. Hmm, ser ikke bort fra at den der kan være noe å samle på, artig og ganske kjekk å ha. 11062012 I følge Royal Mail er min lommeovn på deres internasjonale postsenter. Så det blir en liten anmeldelse her innen noen dager. Kombinasjonen "gadget" + "Ti" + familiebedrift ble for mye

Er i overgang fra membrandress/overtrekk på sekken til vindtett tøy og fjellduk. To ulike måter å gjøre ting på med fordeler og bakdeler. For min del betyr det en mindre formue spart til membran som virker og utvidet bruk av sak jeg uansett har med. Fjellduk som poncho i regn og vind krever nok litt ekstra forberedelse. En lue/hatt med solid brem til å holde duken unna ansiktet og en reim utenpå rundt livet til å holde duken litt på plass hjelper mye.

Gnagsårstøvlene mine heter Alfa Hjerkinn. Kan virke som om stive membranstøvler ikke former seg særlig etter foten, hvilket er et problem med hæler litt utenfor lesten. Fikk nylig et par Zero Mass fra Bates. Navnet er villedende ettersom en støvel veier 480 gr (min vekt), men i forhold til Alfa'ene er det for joggesko å regne. De tåler regn, men ikke bekker, myr og våt vegitasjon (våthetsgaranti). Ettersom støvlene er tynne og fulle av hull i sidene og overdelen kommer vannet lett inn - men også lett ut. Tørker mens du går. Jeg bruker ullsokker med ankelstrømper i nylon (forbruksvare), en kombinasjon som virker godt i disse støvlene. Når støvlene er tørre, holder de seg godt ventilert. Ikke noe av varmen og klamheten fra membran - hvilket er godt for meg som normalt skal ha varme, svette føtter på tur. Sålene er flate, sitter godt på underlaget og har balanse mellom beskyttelse og føling med underlaget. Mangler alskens støtte, men det kan om nødvendig ordnes med andre innersåler eller trening. Neppe noe du har på beina med 30 kg på ryggen, til det virker sålene litt myke. Generelt er det mye interessant i militær/politistøvler nå som fjellstøvler er blitt synonymt med "pustende" membraner. Jeg synes løpesko i fjellet/skogen ser veldig interessant ut, men for konservative pyser er det godt at det finnes støvlealternativer

Veldig glad i GPS når tåka kommer, kartet spinner, kompassnåla lyver og hodet mitt blir til graut - da er det greit å tenke på at en drøss dyre satelitter, atomklokker, relativitetsteorien, radiosignaler og en liten dings forteller meg hvor jeg er. Veldig fin å ha i bakhånd. Litt som guder altså, bortsett fra at GPS virker. Men dagens bokser med knøttsmå skjermer som sluker strøm erstatter ikke kart - og i alle fall ikke kompass. Den dagen noen (gründere - noter!), tar en e-ink skjerm (som f.eks en Amazon Kindle), legger solceller på baksiden sammen med et godt batteri og en GPS-mottaker og masse plass til kartdata både i minne og på skjermen OG gjør den vanntett, robust og klar til å henge på brystet som en kartmappe - vel, det er ikke utenkelig at jeg står først i køen når den kommer i salg. Inntil da, kan jeg bare applaudere utsagn som: Og Columbus hadde riktig kurs til India, det lå bare et ukjent kontinent i veien...

Pepperspray skal være effektivt, ja. Har mer tro på at jeg greier å få bjørnen på bedre tanker med en sky av ubehag, enn presisjonsvåpen med kuler og krutt. Spesielt i en situasjon hvor stressnivået vil være høyt. Det mest ubehagelige du kan støte på i fjellet i Norge er et lite mindretall av reineierene - de uten et minimum av høflighet, null toleranser for idioter på tur og revirhevding på linje med en vårgal tiur.

Gratulerer med ny kniv. Venter i spenning på at noe skal fortelle at jeg tar feil, men Mora-knivene burde slå BG på flatmark.

Med utgangspunkt i at du tydeligvis mener at samekniven er god og en kikk på Bruslettos sider (http://www.brusletto.no/index.php?artikkelID=19904&ledd4=586771), så vil jeg gjette på 1) den er bedre til å hugge med - ser ut som om bladet er enda mer fremtungt 2) fulltange er langt bedre enn visse sameknivkonstruksjoner (litt tyngre vil jeg tro, men tåler mer juling) 3) skjeftet ser ut som om det er godt å holde i, men jeg ville ha prøvd det først - ser ut som om det kan være litt kort for store hender. Så langt, så godt. Men: Coccobolo er flott på staskniver, men kanskje ikke hva du vil ha når været blir vått. Blir omtrent like glatt som bjørk. 440C - æh, for kr 1750,- vil jeg heller ha gamle lastebilfjærer. Så vidt jeg kan skjønne, så prøver Brusletto her å lage fusjon av amerikanske altmulig-kniver og samekniven. God start, men kom tilbake med et skjeftemateriale som egner seg for bruk og en god forklaring på stålet (eller noe som er bedre), så snakker vi.

"Blek, gråaktig farge" - gjetter på at det er titanium uten et lag av titaniumoksid. Hvis det var klor i oppvaskmiddelet er mysteriet løst. Alt du trenger å gjøre er å la bestikket ligge i luft eller vann, så blir det omtrent som før.

4 års "regelen" er bare å glemme. Mye lokale variasjoner og harepesten er der hele tiden. Hold heller øynene åpne der du er og vurder vannet fortløpende. Drakk vann som vanlig i fjor selv i områder med mye lemen uten å bli syk, men det var en drøy kilometer hvor jeg ønsket meg "romdrakt" og ikke stoppet ved en eneste bekk - selv ikke den gamle damen med sopelimen greide å friste med en duggfrisk kopp vann.

Mestringsfølelse når du sleper med deg utysket over flerfoldige mil - og greier deg bra. En ikke så rent liten dose stolthet når folk måper i nesegrus beundring over oppakningen og gleden over å ha kjøkkenbenk langt over tregrensen. Det er stas. Hva som er mindre stas, og som jeg tror grunnen til ditt spørsmål, er når vekta bikker over bæreevnen. Det er vondt. Så vondt at neste gang jeg møter en sekk med støvler, så vil jeg spørre om hvordan det går - egentlig.

Kommer vel ikke utenom at du tenker annerledes til fjells og generelt ute i naturen (sarkasme: om du ikke er av de som konstant babler i telefonen, følger med på GPS'en, fotograferer hver varde og blogger for hver mil). For min egen del er det en dempet veksling mellom "situational awareness" og alt hva som ellers måtte ramle rundt i bevisstheten. Helt uten mas og stress så lenge jeg ikke har rotet meg bort (det finnes to vann på hver sin side av den norsk-svenske grense som ser like ut - på avstand og når du er på grensen til solstikk). Folk som tror kjedsomheten tar deg har antagelig aldri vært så mye alene og er ikke fristet til å prøve.

Har en mye enklere Casio med solcelle-systemet - virker fint. Langt fra sikkert at den blir med på tur neste gang - synes soluret virker best, da.

Nytt medlem av gribbeklubben. Den blir med på et par lengre turer i år. Av ekstra dill er det en Janus (lomme på reima til hoftebeltet) og en Admin. Liker å ha småtteri lett tilgjengelig - rart hvordan lommer på tøy blir ubrukelige straks du tar på en sekk. Y-stroppen er fantastisk Reimene på sidene er komprimeringsstropper. Men med et MOLLE panel burde det være greit å finne feste. En sak om Maxpedition: festereimer til MOLLE er ekstrautstyr og må kjøpes separat. NB! Maxpedition lager, så vidt meg bekjent, ikke primuser...

Konstruksjonen på en del samekniver er som på tollekniv: det av bladstålet som befinner seg inne i skaftet er tynt og lite. Så blir spørsmålet om hvor godt festet det er og hvordan treverket var/er behandlet. Fordelen er mindre stål, hvilket betyr mindre vekt... og der ligger mye av sameknivens popularitet. Mange andre kniver i samme bruksområde (ESEE, Ontario, Buck, Grayman, Swamp Rat osv, osv), lar mest mulig av bladets bredde fortsette helt bak. Så skrur de på skjefter på sidene. Det gir solide verktøy, men du betaler i gram, med mindre de har laget hulrom under skjeftene, f.eks Buck Hoodlum. Ja, dårlig kniv. Det du gjorde er en god test på en alt-mulig-/overlevelseskniv.

Når jeg tenker etter så har jeg ikke møtt så mange jenter/damer/kvinner på tur alene i fjellet, men de som har passert på min vei har for det første vært i meget god form og for det annet med alt utstyr (i alle fall utenpå), fullstendig på stell, dvs ikke noe slinger i valsen. Syltynt grunnlag å spekulere på, men de legger kanskje lista noe høyere enn herrene - som utviser en til tider bekymringsfull varisjon over temaet "guttetur".

På de fleste foldekniver er det fort gjort å ødelegge låsen hvis du klubber dem gjennom treverk. Løsningen er en "ordentlig kniv" uten ekstra mekanikk, en av nevnte foldekniver fra Cold Steel, eller: Slå midt på knivbladet til det sitter fast i treet. Lås opp kniven og hold godt fast. Klubb deg gjennom. Gjelder alle foldekniver, men denne kniven virker som om den er laget med dette i tankene - tommelen får godt tak og det er ingenting som klemmer eller kutter fingrene under. Dette er ikke ideelt (ikke minst fordi effektiv bladlengde blir ganske kort), men langt bedre enn ingenting eller en ødelagt kniv.

<spark meg> Legg på $6, så har du Ontario RAT Model 1. http://www2.knifecenter.com/kc_new/store_store.html?ttl=Ontario%20RTAK%20Folders%20Blades&cat=ONT&k=rtak&a=folder& Like greit å styre unna de med svart maling på bladet ettersom det visstnok holder dårlig. Ligger godt i hånda, solid og kompakt. Stål og bladform slår GB med mindre du har spesielle preferanser. Hele kniven er ment for bruk - du kan spikke fint og grovt, kløyve ved (ulåst), gå løs på grønnsaksdisken, osv. Eneste er at den ikke er noen lettvekter... vel, omtrent samme vekt som den store GB'en. Ja, her får du mer for pengene til ditt bruk.