Grimner

SMD Skyskape Trekker. Ikke stort, men nok.

På leting i bokylla kom jeg over denne her: Veg og varde redigert av Odd Refsdal http://www.nb.no/nbsok/nb/331e35cf123fbebbfa805f68ed2bc3bd?index=144#0 Særlig første kapittel gav meg en god latter - ikke minst fordi så meget er likt i dag. Noterer at det norske ordet for poncho er regnslag, mens sommerpose er frysepose

Nå på søndag er det slutt med å være lysvåken ved soloppgang og beina har endelig skjønt at vi er nede på flatlandet. Hvitvin, hengekøye og sol anbefales for nennsom overgang til samfunnet. Begynner som smått å trippe etter neste tur. Avslutningen i fjor ble for mye asfalt. Med telt, dunteppe og bedre selvtillitt skulle jeg tro at det kan bli ryddigere i år...

Gå baklengs den siste milen Godt gjort at dere ikke har hatt nedtur før nå. Men å slutte på Brekken ville vært litt surt etter å ha kommet så langt. Hils de sikkert søkkvåte myrene fra meg

Ingen klar funksjon. Men i mangel av et flerbruksverktøy, så tar kniven den rollen. Trenger ikke være noen stor eller dyr kniv, bare noe som er klart til å gjøre de jobbene som dukker opp. Kan du greie deg uten? Sannsynligvis. Pluss en ikke helt ubetydelig psykologisk faktor. Jeg innrømmer gjerne at jeg liker å gå med et potensielt våpen lett tilgjengelig - særlig når det skumrer og det knaker i skogen.

@koffar2 godt poeng. For min egen del er tiden mellom beslutningen om at her skal leiren ligge til føttene dykker ned i sovesokkene såpass kort at jeg ikke rekker å bli spesielt kald på føttene. Men det blir annerledes når man skal fiske, ja. Sett litt om diverse "vanntette" sokker og jeg tviler på at de duger. Fristet til å si at det beste kanskje er et par gummisko/støvler m/ullsokker i sekken.

Nyss tilbake fra en 8-9 dagers tur. Mobilen ble bare brukt til livstegn til familien og et innlegg her fra Selsli. Batteriet litt over 90% da jeg kom hjem. Savnet ikke nettkontakt eller nyheter et sekund. Verden er gammel nok til å klare seg uten meg i noen dager. Men om jeg bare måtte ha det, så ville en moderne mobil og en liten batteripakke vært veien å gå. Godt nok til det meste og færre ting som kan gå galt.

Bestilte akkurat 30% fra over dammen - håper bare det kommer frem til neste tur (klør alt i beina). Dødsfall som helt sikkert kommer av DEET er en liten håndfull som har... drukket flere flasker. Personlig er jeg kortsiktig nok til å velge å beholde forstanden og gangsynet NÅ.

Nei på første spørsmål. Tja på det andre. Det later ikke til å være noen annen standard for DNT-bruer enn at de fleste kryper over uten bad, så dere kan komme ut for litt av hvert. Spørs på hunden - hvis den er trygg på å gå i terreng, burde det gå greit. Skulle også tro at det hjelper om de tobeinte holder maska når det svinger og knaker høyt over en frådende elv...

I stien før hanen galer og med telt så du slipper å vekke folk på hyttene når du ramler inn på natta - går fint Hadde kanskje tøyd "ca" til fire for en litt hyggeligere tur.

Kan ikke følges helt: Sør for Dyranut og Vetle Skiftessjøen er det et stikryss på en liten rygg. På kart går stien rett ned til Nybu. Det er merket med varder og røde T'er en ny sti som går i sørøstlig retning og kommer inn på en tidligere umerket sti ved veien ved Bjoreidalstjørna. Poenget er at mellom stikrysset og veien er stien ikke gått opp. Fint merket og lett å gå, så ikke noe problem. Ikke merket på kart, men her ser det ut som om DNT lager en ny sti og tar over en annen. Så derfor vandring i terreng og vannblemme. Vekta havnet på nesten 11,5 kg. Kuriosa: av observerte sekker medregnet min egen var 50% lettvektere.

Den delte flasken som først beskrevet er en effektiv vepsefelle, da bare med vann og sukker. Må ut på leting etter effektivt myggmiddel. Hadde en liten sprayflaske med 9,5% DEET på forrige tur. Virket som en drøm. I en halv time. Rundt 20% har gjort susen før, men det var ikke lett å finne dagen før avreise.

@afe du hadde nesten rett med snøen. Den var fast og fin også i kantene på den høyeste delen av turen. Hvilket gjorde at jeg måtte gjøre noen dansetrinn neste dag da jeg gikk rett ut i en ekte afefond @qwer993 det ville ha vært et problem, særlig da jeg trodde at Bolkesjø var mer enn et navn på kartet og ikke ville ha bunkret på Daggrø. Som det var, hadde jeg nok til å ha fest på Selsli.

Finse - Kongsberg 2013 Dumper noen notater. Ruta 1. Fra Finse stasjon til Helvetesgjelet. Videre nede Leiro til Kjeldebu. 2. Fra Kjeldebu til Dyranut videre forbi Stigstu. Leir ved første myra etter Holmtjønnbekken. 3. FmeH til Rauhelleren til Kosadalen. 4. Fra Kosadalen til Mårbu til Imingdalen. Går ut av stien ved Nutebekken og går slepa fra Solhøgde til leir ved Gryttjønnbekken. 5. Gryttjønnbekken til en veistump med halvveis tvilsom bru litt nord for Gavlen. R124 sør til Borgsjå og sti på sørsiden av vannet opp til slepa. Videre til Lufsjå og leir øst for Tuva. 6. ØfT til Daggrø og videre til Øvre Fjellstul. 7. Øvre Fjellstul til Eriksbu til Sigridsbu. 8. Sigridsbu til Bolkesjø til Selsli. 9. Selsli til Knutehytta til Kongsberg. Utstyr Alt virket, noen observasjoner: En lighter er mer praktisk enn fyrstikker når du må holde Esbit-brikken inne i vindskjermen (folie), mens du prøver å få fyr mellom vindkulene. Vindjakke med ullnetting under er allsidig og godt i alt unntatt sterk sol og vindstille. Fiksingen på teltet holdt bra. Ser for meg litt triksing med knuter for å gjøre det mer elegant, men jo, Spectre tråd og glideknute virket i vind og regn. Dunteppet og underlagene var varmt og godt. Slutt på å fryse om natta på tur! Bare pass på å prøveligge teltplassen først. Husk også at mykt gress kan skjule en steinrøys. Korte, tynne teltplugger i titan er skuffende. De kan nok gjøre en jobb i skogsbunn med masse røtter, men til fjells har de vanskelig for å få tak. Pluggene som fulgte med teltet er i kjedelig aluminium, men de gjør jobben uten tull. Nikkers var et interessant bekjentskap. Lett og luftig rundt leggene. Ikke for kaldt med ullstrømper. Føler (altså; ikke nødvendigvis fakta eller noe som bør taes for god fisk), at det gav lettere gange både med hensyn til vekt og strømlinjeformethet for støvlenes del. Det er så godt å gå med en sekk som passer. Mat Frysetørret middag holdt akkurat. Med syv dager gikk den siste posen på Selsli. Var litt lite første dagen, men etterhvert var det mer enn nok. På Selsli virket Drytechs Pasta Bolognese som et dobbelt måltid. Behovet gikk ned for andre måltider også. Kan være varmen. Bixit kjeks som frokost var ikke dumt. Tre munnfuller var greit nok. Sjokolade var godt å ha, men merket et større behov for tørket kjøtt. Posene med biff og fisk var meget velkomne. De forsvant, men jeg har igjen to Snickers! Steder Kjeldebu er en pen, moderne hytte. Hyggelig vertskap. Jeg ser åpenbart ikke norsk ut, hvilket jeg tar som et kompliment. Mårbu, den private hytta (først når du kommer nordfra), med hyggelig og grei betjening som før. Kortleseren i vinduet like humørsyk. Chilinøtter og en Munkholm på benken i sola. Det satt folk inne noe jeg så som en god grunn til ikke å oppsøke deres selskap. Fra Mårbu er det antagelig mulig å følge slepa i godt vær. Jeg tok av fra veien på det høyeste punktet i Imingdalen og gikk bortover dalsiden på utkikk etter spor. Fant fort en varde. Det var også flere antydninger til en sti, men det kan utmerket godt ha vært mitt ønske om å se noe som ikke var der og dermed leste naturlige formasjoner feil. Men jeg fulgte terrenget og prøvde å gå så effektivt som mulig. Belønningen var flere varder som dukket frem mellom einer og på små hauger. På et punkt var det for overgrodd av vierkjerr til at jeg orket å pløye meg gjennom. Skrådde oppover til jeg rundet nord for toppen av Gryttjønhovdun og slapp meg ned til Solhøgde. Her tok myggen vel i mot. Det ferske myggmiddelet var effektivt... i en halvtime. Hansker og netting. Men i siden på Solhøgde stod vardene på rekke og rad. Ned mot Gryttjønnbekken kommer stien stadig tydligere frem. Kvelden led på og jeg begynte å se meg om etter overnatting. Helst noe med litt vind så det var mulig å være litt utenfor teltet og gjerne med vann i nærheten. Det er flere grusrygger i området, så jeg kunne velge og vrake. Valget gav seg selv etter kryssing av Gryttjønnbekken. I øyekroken så jeg noe rart. På en grusrygg i en sving i bekken lå en ring steiner. Mot den hvite laven gav den mørkerøde fargen kontrast. Her hadde det vært folk før. Telt opp litt unna og middagen var snart klar. Lufsjå har fått nyhytta i sving. Trappen på enden av gamlehytta er borte og de er i gang med å gjøre det om til en vegg. Ny inngang på midten mot vannet. Øvre Fjellstul har mye sjarme og jeg kunne antaglig brukt mye tid på å studere vindushasper og lysekroner. Blomsterenga var penest sett innenfra, ettersom knotten var grå i lufta. Årsaken til den nye stokken i inngangspartiet er nedtegnet i hytteboka. Bemerker at jeg kunne ha overnattet her uten nøkkel i fjor, men ferden fra Daggrø i det regnet... vel, det ville holdt hardt. Sigridsbu har flott utsikt, men jeg tror det blåser der året rundt. Bolkesjø har naturskjønne omgivelser, men for den etterhvert fornøyde vandrer som drømmer om høye rekesmørbrød med et duggende glass ved siden av er det ingenting. Ikke en gang en møkkete bensinstasjon. Stien kommer ned på en søppelhaug med et pent hus og to bikkjer som aldri har sett folk før. Når du kommer ut på hovedveien bør du ha på deg de skarpeste fargene du har, for "veiens skulder" er en vits og bilene kommer fort gjennom svingene. Gul vindjakke er kult her. Veien til hotellet (og videre), er markert av to tykke portaler i tre med 3/4 tovtak. Noe om Bolkesjø hotell er risset inn. Ingen annen skilting samt dårlig asfalt, så den som ser etter et aktivt foretak, kan lett gå forbi. Om du tar en hvil på lasterampa (sval i formiddagsskygge og stein), så skal du bortover forbi et lagerbygg med mye glass og mange personaldører i førsteetasje. Altså ikke ned til eng og åker. Selsli utmerket seg med å ha en (1) mygg og en kort periode med knott på morgenkvisten. Fin og praktisk hytte. Vannet i brønnen var ikke videre appetittvekkende (sier han som har drukket fra hver bekk siden Finse), så jeg tok fra nærmeste tjern i stedet. Intet illebefinnende. Knutehytta har stengt på mandager, men ellers er det full rulle med overnatting og servering. Hyggelig interiør og fin terrasse. Ikke glade i gratisturister, så bruk noen kroner. For en som kom fra Selsli i sommervarmen var to vaffelplater med rikelig jordbærsyltetøy og en eplemost fulgt av et eggende karbonadesmørbrød og en halv pils en fornuftig meny. Hva du fortjener som går opp fra Kongsberg, må fuglene vite, men på den dagen hadde nok jeg vurdert en pils til dessert. Folk til fjells Ikke mange. På vei fra Finse passerte jeg to telt rett ved stien. Ett av dem kunne fått seg en brå start på dagen om hadde blåst opp. Siden det var grytidlig gikk jeg stille forbi. Gjennom Helvetesgjelet var det spor i snøen etter en eller to personer. Takk til hvem det nå var - dere gjorde ferden lettere. Møtte to andre vandrere på Kjeldebu. Far med datter på ni-ti år som kom fra Krekkja (sprekt - det er et visst håp for den oppvoksende slekt). Så var det noen turister rundt Bjoreidalshøgda og et større følge som gikk fra Rauhelleren i ni-tiden. Fire fiskere møtte jeg på vei til Kosadalen. Det unge paret hadde fått med seg hilsing og smil til fjells. Hytta til Drammen sportfiskerlag i Afdalen var som vanlig fullt bemannet. Tre stykker var på vei inn fra siste seter. En dame i blått i stikrysset over Borgsjå. Alene med telt som meg og klar på at lunsj skulle hun spise alene. Hvilket kanskje høres uhøflig ut, men vi går alle vår egen tur. Hyggelig møte, men vi har alle våre grunner til å gå for oss selv. Ingen før fiskedammen før Daggrø. Hva folk fisker etter der, vet jeg ikke, men de går nå dit. Flere fiskere mellom åsene sør for Daggrø. Et par gamle gubber rapte godt da jeg kom forbi nede i skogen, så jeg lot dem være i fred. Et teltende par etter Øvre Fjellstul. Far og sønn på fisketur på Eriksbu. God kaffe og duften av stekt ørret i hytta. Fin lunsj og måtte rive meg løs før det ble for sent på dagen. Mor og sønn på toppen av bakken ned til Eriksbu. Muligens litt bekymret for en som kom i t-skjorte, så jeg ble gjort oppmerksom på at det blåste. En skummel sau og en høyaktiv rypemor med tre små flyvedyktige. Godt besøk på Sigridsbu. Av de tre sist ankommene var det Anton som fulgte hyttereglene om ro etter 2300. Dagsturister og barnefamilie på Knutebu. Hyggelig dame med hund som kunne bekrefte at ja, dette er strake veien til Kongsberg. Vær Strålende sol og +3'C fra morgenen på Finse. Harde snøflekker. Grå skyfingre over gjeldet og økende regnbyger så fort jeg kom ut av det. Varmere. Vått resten av ferden frem til Kjeldebu. Neste dag overskyet og mye vind. Fredagen vind og skyet, men solen brøt gjennom og holdt seg fremme resten av turen. Bra med vind over Blefjell. Tiltagende varme og sommer. Helse En vannblemme. Den kom antagelig i gange i terreng. Samme sak på neste samme sted i fjor - gange i terreng med venstre støvelen som er ørlite grann for trang på høyre side. Samme triks; sytråd tørket den ut over natta. Litt sårt neste dag mot Rauhelleren, men siden fint. Merket mangelen på hviledag de to siste dagene. Overskuddet var ikke til stede de siste timene. Bein, rygg og hode ruslet avgårde. Selv regnet første dag la ikke en slik demper på humøret som i fjor. Føttene koste seg i sovesokkene på slutten av dagen, men de trengte nå en natts hvile fremfor full massasje og oljebehandling. Tiltagende, men særlig merkbart på de tre siste dagene: føttene gled fornøyd på plass i støvlene på morgenen. Vet ikke, men tror det er et godt tegn. Kjenner ennå varme i fotsålene, så det forgår nok arbeide der nede, men har ingen problemer med å gå. Solbrent. Mest merkbart mellom nikkersen og støvlene. Siden jeg gikk mest sørover, har ettermiddagssolen svidd godt på baksiden av leggene. Veldig mye stemte med denne turen. Utstyr, mat, rute, form og hele lettvekter/through-hiker tankesettet. Jeg er uerfaren på telt, men lærer fort (neste punkt på programmet; hvordan få ut ørten døde mygg i nettingen), og når resten virker, så er livet til fjells greit. Mangler ennå "slå-leir-i-storm" & "lage-krykke-av-lav-og-halte-ned-med-brukket-ben" før jeg kan nærme meg fullbefaren, men det kommer nok en dag (grøss). Må huske å meditere over ydmykhet overfor bilturister og hyttefolk. Trenger litt mer fart i beina og/eller bedre pauser. Lett for å gå til det er stopp.

Selsli er ett flott sted. Hverken folk eller blodsugere. Solbrent og klar for siste økt i morgen.

Der den er helt borte: Rett under ut.no logoen er det kanskje en liten boks med tre vannrette streker? Klikk på den.

Jepp, det er sånn det skjer: 5-10 kg forsvinner på et blunk og før man vet ordet av det så plukker man ut enkelthår fra tannbørsten... først ned og så veeeeeldig gradvis

Takker for oppløftende snønytt, @afe! Værmeldingene er til og med gode - hva kan gå galt? Sparket nettopp ut 500 gr fra sekken ut i fra den enkle observasjon at jeg er flink til å spare på maten når jeg går. Om det er tomt når jeg kommer til Kongsberg, så er det ingen krise. Dårlig med posting underveis - det måtte bli om det er mobildekning i Blefjell. Telefonen er gjerrig når det er tale, men nevn "data" og halve batteriet er gåent på et blunk. Funnet verdens letteste whiskey: last ned og lytt til "God is not great". Siden det er forfattaren sjølv som les, så blir det passiv drikking 1930 Etter å ha møtt en "I ustand" billettautomat og en veldig hjelpsom, men hjelpeløs Narvesen-ansatt har jeg funnet svaret på alle krøkkete billettsystemer: en app. Vel, par timer igjen før jeg krysser dørstokken. Ønsker alle andre god tur i mellomtiden!

Turen begynner lenge før du passerer dørstokken, så rapporten starter kvelden før kvelden. Regner med at været nådde lavpunktet for en liten stund på lørdag, men ser bekymret på vannpytten på Finse stasjon. Har et lite håp om å gå over Helvetsnutene, men snøen ligger vel dyp der ennå. Tyngste del av lasten er posen med frokost/småmåltider. Middag for syv dager er nær halve vekta takket være frystørring. Støvler smurt og anslått til å være klare for tur. Det blir nikkers med lange ullstrømper og gamasjer i bakhånd. Formen er god, men hodet trenger helt klart noen dager med lange horisonter. Onsdag starter med tidlig frokost på Finse.

Gratulerer med tur Tilvenning er nok med i bildet, men for at den perioden ikke skal bli for lang & smertefull, kan det være en idé å få ned vekten og øke gradevis. Alternativt, bare så jeg ikke skal høres for splittet ut, få ned vekten og senke den gradvis.

Siden du egentlig hører hjemme i lettvekttrådene, @opas (ultralettpakking er for de som ikke bare har sett lyset, men driver aktiv soltilbedning), så kan jeg prøve å si et par ord. Du er på god vei, men teltet er møllesteinen her. Akkurat hva er det med komfort og løsninger som er så nødvendig? Det finnes 2'er telt rundt 1,5 kg. Med teltet du har blir det vanskelig med maks 10 kg på ryggen - regner likevel med at du har en hyggeligere bør enn mange andre "Åpen kjele" - den har vel lokk? Dårlig økonomi å fyre for kråka bare for å spare en håndfull gram. Dunpose kan du spare litt med, men med mindre du virkelig vil inn i U-gjengen og/eller utvide komfortsonen, er det ikke noe å mase med. Argumentet om fuktfare frafaller med romslig telt og vanntett pakkpose. Såpe og håndkle? Hva er galt med vann og sol? Klærne høres det ut som du har orden på, men "undertøysskift"? Hva er det? Hvis du er streng med deg selv og setter 10 kg som en absolutt grense, så er jeg redd du må svelge dun, telt og optikk fulgt av en støyt alkohol (du bruker en Omnifuel til å koke vann, ikke sant? Da kan du like gjerne ta konsekvensene av det og gå til en liten alkoholbrenner). Eller du kan si deg fornøyd med der du er - din tur, ditt valg.

Litt verre, men ser ut til å gå bra: http://www.aftenposten.no/incoming/Sea-King-sendt-til-hollendere-7243745.html#.Uc8MkJzPbPo

Fem stykker og ikke en av dem har brukt kort & kompass eller GPS? Det var litt spesielt.

@ sier i grunnen alt som trengs om sekken, men et poeng som kanskje bør gjøres klarere: Skuldersreimene skal først og fremst holde sekken inn mot ryggen. De skal ikke ligge oppå skuldrene, men ligge an foran mot brystet. To ting hjelper med å få til dette. For det første må sekken ikke være for kort i ryggen. Du har sikkert justeringsmuligeheter for dette - som kanskje er riktig. Hvis du har riktig lengde og får hoftebeltet på plass, så er det ikke mye justering som trengs på skulderreimene. For det annet har du "løfterne" som er to reimer mellom sekken og toppen av skulderreimene. De trekker høye lass inn mot ryggen, men gir også en litt skarpere vinkel på skulderreimene og hjelper til med å få dem opp fra skuldrene. Jeg kan garantere at hvis du kjenner det i nakke og skuldre hjemme i stua, så blir det ikke bedre etter et par kilometer. Har gått med tyngre sekk uten å ha filla peiling på innstillingene. Det er ikke å anbefale. 20 kg er mer enn hva jeg liker, men sekken er god og med riktige innstillinger så blir du sliten i beina fremfor ødelagt i nakke, skuldre og rygg. Synes du bør få litt av vekten over på samboer. Det et ørlite sikkerhetsspørsmål: hvordan går det med henne om dere kommer fra hverandre i dårlig vær? Har hun mat og kan hun holde seg tørr og varm?

Neppe Skardtjønna - for lite bratte fjell i bildet. "Sørøst for hovedtoppen"... kan være en av Ørsjøene.