Grimner

Det er det nok, men må blandes grundig. Såpass mye væske at du føler deg god og mett. Til neste år blir det vel bare Soylent

Ingen anelse. Teller bare kartblad - 7

En tynn dunjakke fra KUIU. Liten og lett. Ingen priblemer med å få meg til å svette med ullnetting innendørs. Om duna faktisk tåler vann finner jeg ut til uka.

Silikon. Pensle streker eller prikker på teltbunnen. Hadde samme problemet i fjor; med silikonflekker i midten av teltet holder underlaget seg på plass. Alternativt ta med et vater.

Erfaring med Packit Gourmet så langt: Velsmakende og godt krydret, men mer arbeidskrevende enn bare varmt vann i pose og vent litt. Flott som godværsmat. Frokostpulveret deres er ikke så verst. Fruktig smak og ikke volsomt søtt eller kunstig. Ikke like mettende som egg & bacon, men kjapt å lage i stand og helt greit å få i seg.

Det skulle jeg gjerne gjort, @Dag G - Evje, men jeg finner ikke noen digitale, Internett-vennlige kart for den oppgaven. Håper hva du har av kart og mine skriblerier kan gi en viss pekepinn om ruta. 1) Storlien DNT-sti til Haasestugan (den nye på grensen - feil markering på kartet), maks 3 timer. Stien går heldigvis helt inntil hytta, ellers ville det blitt vanskelig i tåka. 2) Haasestugan Vestlig sving rundt Kluktjønna over til østsiden av Storkluken. Østsiden av Storrundhaugen. Vestsiden av Enlivola (bedre utsikt og mindre myr). Krysser Rangla rett nord for Trolltjønna. Runder Bustvola der anleggsveien til høyspenten tar en sving. Leir i et dalsøkk rett vest for Remslikleppen med utsikt over Storerikvollen. 3) Remslikleppen DNT-sti til Nedalshytta. Stiene i område er godt merket og skiltet, men kartet bør/kan/må taes med en klype salt. Her er det blanding av gammelt og nytt. 4) Nedalshytta Vei, ikke sti, helt til Sylsjön. Stien er merket, men sterkt preget av anleggsarbeide, så de ekstra svingene i veien er helt i orden. Pilgrim/DNT-sti mot Skarddøra til gammelt reinsgjerde. Denne stien følger Sylsjöen og elva i langt større grad enn hva som vises på kartet. Rett sør til stein vest for første Skarvdörrssjöen. Grunnet mye vann slår jeg litt retrett og krysser elva nord for vannet for å komme over på østsiden. Vestsiden er mer svingete. Tåka slår ut hjernen ved riksrøys 152 Aa og i stedet for å gå forbi det tredje vannet og over ryggen til det sørligste, så kommer jeg ned til Biskopssjön. Følger Biskopdalen/Hyddsjødalen til en utedo rett nord for Hyddsjön. NB: På Nedalshytta leser jeg at dette området er ment å merkes som en del av Grensesømmen. I Vauldalen hører jeg at dette ikke er blitt noe av pga reindriftsinteressene i området. På vestsiden av første sjøen finnes det rødmerking som krysser elva hvor jeg gikk over i år. Kan uansett anbefales for alle som tar en overnatting i fjellet og ikke har noe i mot lettgått terreng. 5) Hyddsjön Følger tidvise stier/tråkk ned til Hyddkroken. Her ligger det en båt i tau så du kan trekke deg over. Eieren av båten er ikke vant med trafikk, så båten kan meget vel være fortøyd i en ende. Hydda lar seg vade, men dyp nok til at buksene bør være i sekken. Utmerket (med unntak av to myrhøl) vei til Vauldalen. 6) Vauldalen DNT-sti til Storvigelen (ikke trykkleif, det er hva hytta heter). På kartet er det en liten flekk i krysset mellom stien og Tverrviglen-Storviglen. I regn og vind er det paradis. - etter grensepasseringen blir stien gradvis dårligere - mellom Ruvda og Rutfjället forsvinner den helt - jeg visste det fra tidligere, men det var ikke morsomt å stå der i tåka og se stien forsvinne. Kjære DNT: vedlikehold eller legg ned. - merkingen gjennom passet er utmerket: følger ski/scooterspor 7) Sorvigelen DNT-sti til Ljøsnåvollen for kaffe og lapper. DNT-sti til Svarttjønna sør for Røvollen. Svarttjønna DNT-sti til Elgåa. 9) Elgåa Vei til Hansbekkvollen. Omtrentlig DNT-sti (varierende merking, god sti) til Femundsenden. THE END Nå kommer det selvsagt tips om digitale kart....

I parentes bemerkes: håndbøker for amerikanske produkter er festelig lesning. Ja til mer vett til folket og færre advokater.

Tja, jeg har ligget i telt og er for tiden i live. Regner også med at det er en og annen ellers her på fjellforum.no som ennå lever og har ett og annet teltdøgn bak seg. Så den 100% din spøker det for. Eller vi kan si at når vi snakker om statestikk, så må man holde tunga rett i munnen og velge sine ord med omhu. Derimot kan vi argumentere for at telt (hengekøye, tarp, bivak), redder liv. Strengt tatt redder de ikke liv, de utsetter døden

Kjenningen din vil nok elske denne, da, @Dag G - Evje: http://www.dailymail.co.uk/news/article-2403355/Teenager-wakes-wolf-chomping-head-camping-trip-Minnesota.html Advarsel 1: Daily Mail Advarsel 2: Bilder med blod Uten å sette i gang noen ulvedebatt; dette er antagelig en tenåringsulv med sans for hårprodukter.

Tja, den hunden jeg har mest kontakt med logrer og hilser pent på alle fremmede. Fersk bjørnelukt fører til interesse for baksiden av støvlene mine.

Telt på gammel vei eller sti bør unngåes, ikke på grunn av tro, men fordi disse gjerne brukes av dyr. Kanskje du fanger ett reinsdyr eller en elg i bardunene en tidlig morgen

Tenkte litt over dette på siste turen. Jeg er alene ikke bare på tur, så risikoen ved å skli på badegulvet eller å skli på en stein er omtrent den samme hvis det kommer til alvorlige skader. Skal man dø, så kan man like gjerne gjøre det i naturskjønne omgivelser. Svak følelse av at "den farlige aleneturen" først og fremst er fantasi fra diverse sofagriser som finner på alle mulige unnskyldninger for ikke å våge seg over dørstokken.

For å snu litt på det: jeg skulle gjerne hatt en god del mer elektronikk med meg og brukt det aktivt, men føler ikke at batterikapasiteten, vekten og soliditeten er godt nok til å forsvare arbeidet med disse sakene. Pluss at skjermteknologien ikke er på plass ennå. Siste turene har jeg brukt kamera. GPS'en har vært med, men ikke brukt til annet enn fartsmåler på siste dagen. Mobildaten har vist hva den kan, men uten oppladingsmuligheter blir det med drømmen.

Kvesse en kniv.

Vel, ut fra min skarve erfaring vil jeg si at @REs har rett så lenge vi snakker om føtter som kommer rett fra kontoret og andre polstrede rom. Da trengs antagelig litt hjelp fra støvlene. Føtter som er vant med å få juling, er trent med tynne såler og ikke har medfødte skavanker, kan utmerket godt gå i steinur og variert terreng uten problemer. Vil også hevde at en tynn såle gir bedre kontakt med underlaget og dermed kan være tryggere i ura. Om de to nevnte støvlene. Har ikke prøvd dem, men Trekker CL som jeg gjerne vil like har mye sømmer. Kan gå bra, men det er gjerne sømmene som ryker først. Skjønner ikke helt hvor all vekta kommer fra. 1 kg på foten er lik 5 kg på ryggen er en grei tommelfingerregel, men tallet kan variere både opp og ned, blant annet på hvor lang du er i beina.

Søren óg, knapt hjemme igjen, så er jeg som smått inspirert til å utforske Femundsmarka nærmere i stedet for å fly lavt gjennom

Uansett hvilke krav som blir valgt, kunne vi få et tillegg? Krav X... i regn og vind. Jeg vil hevde at da hever vi kravene opp til "villmark" og legger lista noe høyere. Bål i øsende regn. Overnatting med eller uten telt i storm Kart og kompass i tåke. Med sånne krav kjøper jeg både Donald og Villmarksliv og bærer knappen med stolthet.

Sånn, tilbake i siviliasjonen med fulle postkasser. Skal vi se, hva lærte jeg denne gangen? 1) På Hardangervidda sov jeg varmt, men ikke så behagelig. På denne turen sov jeg halvveis kaldt, men svært behagelig. Så neste gang blir det et helt skumgummiunderlag under luftmadrassen. 2) Tåke er dårlig nytt. De som vil, kan finne riksrøys 152 Aa (noter dere den bittelille bua litt vest som ikke står på kartet), og tenke seg lettgått fjellterreng med litt stein. Hvis noen skulle være omtrent et kvarter for sent ute med å finne frem kompasset her og i mellomtiden vandret oppover i stedet for å holde høyden langs vannet, vil kompasskurs rett sør fort føre over kanten - noe som i tåka virker som en god idé og helt riktig. Det var det jeg skulle, men ikke riktig så fort. Så fort jeg kom ned gjennom tåka og fikk oversikt over Biskopsjön var det greit. Ingen tvil om hvor jeg var og heller ikke om at jeg burde gå videre sør gjennom dalen. Tåke = kart & kompass med en gang. 3) Når det regner og blåser og bakken er steinrøys avbrutt av myr, vurder en pent brukt utedo som ly for natten. Faktisk mer behagelig å sove her enn i NSBs stoler. Kort fortalt: i sørenden av Biskopdalen svingte jeg vestover for å unngå vannet. Passerer en liten, men markert topp og der ligger det jammen en hytte. Heller ikke den på kartet. Som nevnt ble det middag i le av hytteveggen. Siden klokken var åtte på kvelden fant jeg det best å tenke på å sette opp teltet for natten. En perfekt plass lå rett ved hytta: litt ute på en grusrygg skjermet av en halvsirkel tett fjellbjørk. Bare det at plassen var opptatt av en utedo som så ut som et lite vakttårn. En pinne i låsen... hmm. En fordel ved å gå litt utenfor sesongen var at det digre vepsebolet over døren var fraflyttet. Vi kan konkludere med at ingen hadde vært på denne hytta i løpet av sommeren både på bakgrunn av nevnte bol og den totale mangelen på lukt. 4) På lengre turer bør et hviledøgn eller to med i beregningen. Jeg holdt god fart med godt mot de seks første dagene, for å få en smell med ømme føtter og "naturkjedsomhet" på de to siste. 5) Svenskene fortjener ros og støtte for buene de har satt opp i fjellene sine. Klukstuen og Storvigelen er begge tørre og vindtette byggverk som åpenbarte seg i tåke og blest. Jeg følte meg litt stakkarslig på sistnevnte, men motstod fristelsen til å fyre med veden - man har da sovepose, underlag og mat med i sekken. To-tre timer til Ljøsnavollen til tross, jeg følte det ikke som spesielt forsvarlig eller lurt å gå ut på Støvleskaftet når regnet smeller i vindusglasset og vinden brummer i veggene. 6) Apropos svensker: de to med absolutt beste fottøy for forholdene møtte jeg på vei til Nedalshytta. Gummistøvler. 7) Turen hadde to dagsmarsjer utenfor sti (Storkluken - Remslikleppen, Skarfjella/Biskopdalen). Her kom en lett, men godt tilpasset sekk til sin rett. Samme med lette og inngåtte støvler. Jeg har gått ned Biskopdalen før med bly i sekken og på føttene og da var det ikke snakk om å "kutte svinger" eller "gå over den lille toppen der." Ei heller nå Hyddsjøen for mørket fallt på. 8 ) Regnbukse er en nødvendighet, poncho kanskje ikke like mye. Vel, bedre enn ingenting, men noe herk i vind. Føler meg kallet til å designe en poncho som virker i fjellheimen - how hard can it be? Den skal ha en hette som ikke klapper sammen i lett bris, baksiden skal være lang nok til å dekke baken selv med sekk på, et sinnrikt system som gjør at den kan ligge oppå sekken og trekkes over uten plunder og heft og for all del ikke idiotiske trykknapper i sidene - toveis glidelås, takk. 9) Ull er gull; men det tror jeg andre har sagt før meg 10) Søppelsekk nederst i sekken for sovepose og klær? Helt ypperlig. Fikk mye bedre plassutnyttelse enn med bare "pølser" (pakkposer), og i sekken min virket det som om det ble enda mer stabilt også.

Den perfekte 'Beef and Ale stew' laget og spist med glede i ly av en hyttevegg nord for Hyddsjøen i går. Regn, tåke og vind. Redder meg til Femunden i morgen.

Stemmer nok at den linken ikke virker lenger. Har lett hos Statens Kartverk, men finner den ikke. Kartbutikken.no hadde hva jeg trengte, men mindre pene løsningen til SK var ganske god. Ja, ja, hvis man på død og liv skal rote med mellomledd...

Tar selvsagt med rådet om å hoppe i det - ingen tvil om at man lærer best når man ligger bak en fonn, fryser og gnager på stivfrossen proviant Alvorlig talt, det var ikke gøy mens det stod på, men jeg ville i ettertid ikke vært de mindre heldige turøyeblikkene foruten. Opplevelser man overlever, kalles erfaringer.

Alltid ullsokker, mer om nødvendig.

Da blir det tur igjen om NSB vil (de ville ikke i forrige uke, eller jeg var for sent ute med å kjøpe billett), Storlien i morgen med kveldstur opp til grensa. Legger opp til å bruke teltet mest mulig, men har hytter og hus nok på ruta om været blir for ille. Regner med å være i Skarsfjella senest den 16. I år må det være orkan om jeg ikke skal svinge innom Sølen de siste par dagene. Uten "ordentlige" fjellstøvler blir en dag på asfalt en grusom avslutning på turen. Sekk på 9 kg, Ribz på 1,5 kg. Siden sist er - to pakkposer for klær og sovepose fjernet til fordel for en søppelsekk - poncho og regnbukse erstatter Jerven Orginal og gamasjer - underlag er skum og luft (reparert Klymit) - nye støvler debuterer på langtur - vel, inngått og samme som før, bare et halvt nummer større - flerbruksverktøyet kommet med - jeg skylder på 400.000 års evolusjon

Nesten så vi burde samle nybegynnerråd i en egen tråd for oversiktens skyld.

Finse - Kjeldebu har godt merket sti, selv med snøfonner over Helvetesnutene, men de er kanskje borte nå. Stiene er bra, men du bør/må ha med kart og kompass - ta en kikk på et kart og legg merke til hvor langt det er mellom spor av folk. Mer enn nok plass å gå seg bort på i dårlig vær. Selv med et enkelt kompass og et 1:100.000 kart er du godt hjulpet. Kartet gir også svar på hvor hytter og stier er. Skjønt, ikke alltid like godt til å gjøre oppmerksom på bølger i terrenget - der du går opp og ned, opp og ned, opp og ned, salig i troen på at over neste haug...