Grimner

Hva slags tur er dette? Først og fremst fiske/kos eller gåtur m/fiske? Betyr litt for hvor nyttige kommentarene blir. Men: alt du har "x3" på kan med fordel byttes ut med "x2". Hva skal du med et nettbrett når du har en iPhone? Hadde heller spandert noen gram på å få ladet opp dingsen. To fleece jakker? En er fint, men to? Lar du vodkaen være hjemme, sparer du 1,5 kg og hodeverk. Tre uker er også en gylden anlending til å slutte med kistespikere.

Neida, bare de sålene som er i skoene. Har brukt litt forskjellig, så ifjor ville spørsmålet fått et annet svar. Men i dag krever jeg først og fremst at sålene tørker fort. Gått med støvler som tørker på en halvtime, men sålene er gjennomvåte hele dagen og krever lang tørking. Noe av vitsen med vått/tørt skotøy forsvinner da.

Gikk en del i steinur (vanlig gråstein i blokker) og langs bredden av et vann (rund sandstein og blokker) på siste tur. Med Inov-8 295. Det gikk helt fint. Jeg har gått i tilsvarende med høye og stive støvler og takke meg til sko. Grep og rørighet er i en helt annen verden. Nok et poeng til de av oss som pakker lett. Men det er nok, som nevnt, en nødvendighet å ha trent på forhånd. Tviler sterkt på at turen ville blitt like grei sett fra undersåttenes side uten at ankler og alskens sener og muskulatur var klar for det. Observerte for øvrig to tungvektere (digre sekker med alskens greier hengende utenpå), som skulle krysse en litt bred bekk. Antok først at de hadde pause, men etter at jeg hadde plasket over og var godt i gang med lunsjen, skjønte jeg at de skiftet til sandaler og gjorde klar til Operasjon Elvekryss. Det tok sin tid på begge sider. Nå var de rimelig klønete på vei over også, så antagelig ikke representative, men godfølelsen var på plass da jeg tok på meg sokkene, sålene og skoene som hadde tørket i sola under lunsjen.

Bestilte nå nettopp og de har fem ukers leveringstid. Må nok på en telttur en gang i september

Innertier på spikeren, @Martin HJ. De relevante tallene er "hvor mange drikker fra åpne vannkilder" og "hvor mange blir smittet av harepest". Eventuelt også "hvor mange får komplikasjoner av harepest". Jeg gidder ikke lete frem det første tallet; men bare besøkstallene til DNT i 2013 tilsier at faren for å bli smittet er godt under 1%. Legg til dagsturister og hyttefolk og risikoen synker ytterligere. Rensing av vann er generelt ikke nødvendig i Norge om man utviser litt vett og forstand. Jeg ville ha pakket med en rensemulighet om jeg visste at jeg skulle til et område med: - mye husdyr/smågnagerår - få og stillestående vannkilder - intet trevirke (koking av drikkevann krever mer drivstoff enn hva jeg vanligvis bærer) Denne typen situasjon finner man gjerne i populære turområder i USA. Jeg ser faren for å bli smittet av harepest som latterlig lav. Sjansen for at forkjølelse eller influensa bryter ut på tur er høyere og kan være verre. Et hakk høyere opp i alvorlighetsgrad er drikke av vann som har råtnende kadaver i umiddelbar nærhet, så som en to-tre dager gammel sau eller reinsdyr. Da går du ikke langt de neste dagene. Men sjansen for det er svært lav gitt "umiddelbar" og "vett og forstand".

Finnes neppe noen norm på hvor mange sekker det er "lov" å ha og godt er det. Synes vel at du burde kunne greie deg med en av sekkene du har, men det spørs hva slags hytte-til-hytte det er snakk om. Mellom betjente/selvbetjente DNT-hytter burde ikke 35-literen være noe problem. Trenger du sovepose og mat i tillegg hadde jeg jobbet med kompressjonsmulighetene til 90-literen og kost meg med bæresystemet. Selv har jeg fire: en jakt/dagstur på 35 + 10, en tredagers på 45 + 10, en 75 liter og en med hovedrom på ca 47 liter og totalt ca 70 ltr med lommer.

Der røyk det noen kroner på et olivenfarget Zpacks Hexamid Solo Plus m/netting og forlengelse over inngangen.

Bra med lemmen mellom Finse og Rjukan, men kan ikke akkurat kalle det noe toppår. Så langt flere feite og raske lemmen enn døde, så drakk alt av vann - så langt uten problemer.

Men solbrent ble jeg likevel. Skylder på all snøen. Billig togbillett betyr at NSB stiller med god, gammeldags vogn hvor kjølingen skjer ved hjelp av vinduer... nede igjen: Ruta ble fra Finse til Rjukan og med litt justeringer ble den omtrent som tidligere beskrevet. 1 Finse - leirplass (siste flate flekken før toppen rett ved stien mellom to bekker), med god utsikt over Rembedalsseter, Rembedalskråka og Tresnuten 2 Leirplass - Liseth 3 Liseth - leirplass oppe i bakken fra Rjoto (rett før stien krysser en bekk under Hallaskarhalsen) 4 Leirplass - Litlos via Hårteigen 5 Litlos - leirplass et sted mellom Uravassbekken og Urdeggi 6 Leirplass - leirplass i vik ved Songavatnet før Smerheller 7 Leirplass - leirplass på Storhaug ved Bitdalsvatn 8 Leirplass - Rauland høyfjellshotell 9 Rauland høyfjellshotell 10 Rauland høyfjellshotell - leirplass øst for Vrangetjønn 11 Leirplass - leirplass ved Fikstjønn 12 Leirplass - Rjukan Justeringer 1 Omtrent halvveis kom jeg over en kar med sålehavari på sine M77. Siden han ikke var forberedt på overnatting, fant jeg det best å slå følge frem til Rembedalsseter. Min uselviske handling kostet minst to timers gange, men sånt gjør man for sine medmennesker. Skal heller ikke sees på som umulig at steinrøysa og oppstigningen fra Rembedalsseter kom som en hard overraskelse på slutten av dagen. 2 Varmt, så varmt frem til Liseth. 5 Noe stressende å finne ut at kartbladet for overgangen mellom Hellevasshytta og Uravassbekken ikke har blitt med. Det gikk med kompasskurs og hva jeg husket, men jeg gikk over to Uravassbekker og så to hytter jeg ikke husket før jeg vadet over rette bekken. Selv da var det først litt ut på formiddagen neste dag at jeg fikk sjekket med Songavannet og fjellene forut. 6 Fulgte lukten av grillede pølser til nordenden av Songavatnet, traff to gjestfrie fiskere og deres tre barn og fikk to av verdens beste pølser med brød. Valget var enten å gå i steinrøysa oppe i fjellet eller følge steinrøysa langs bredden av vannet. Gikk for det siste siden antallet båter gjorde sjansene for redning ved brukket bein ganske mye større. Fiskerne kunne også råde om ruta videre som viste seg å stemme godt med mine egne planer. Gå mellom toppen av fjellet og stranda? Vel, der var steinrøysa delvis dekket av inngrodd bjørk. 7 Det går en sti på vestsiden av Austmannspranget. Nesten overgrodd, men den er der ennå. Jeg skal vedde på at den har fulgt draget inn til Ivarsbui. Noen ganger hender det at det ligger en bukt bak bretten i kartet, hvilket er litt surt når du ser veien sørøst strekke seg bortover bare for å få en kraftig sving til nordvest... 8 & 9 Jeg har gått i åtte dager. Her er mørkt øl fra fjellbryggeriet.no og en myk seng. 10 Vrangetjønn etter en dag med mye gåing på stier som bare kartet viser… og et bad i Veisfitåi med skrubbsår og lett forstuet kne som resultat. 12 Varmt i går og like varmt i dag. Null vind. 1 km stigning på vestsiden av Gaustatoppen, kneet går ikke like lett og jeg vet ikke om stiene jeg hadde tenkt å bruke på østsiden av Gaustatoppen finnes lenger. Det er maks to timer til Rjukan, så gårkveldens beslutning står ved lag. Observasjoner Nei, jeg kom ikke opp på turens to topper. Hårteigen så for meg ikke ut som noe jeg burde gi meg ut på med hjelp fra stedets sauer og Gaustatoppen ble for langt opp i varmen i vestsida i stein uten skygge. Begge steinhaugene ligger der fortsatt, så jeg skal alltids nå toppen en annen gang. På vei ned fra Nedre Berudalen tråkket jeg nesten på en stor, brun huggorm. Den ble liggende i sola og jeg tok en sving utenom etter en kort fotosession. Rypemor på tampen av Bitdalen arbeidet hardt for å passe på ungene. Først med advarende klukking som sendte to av kyllingene på ustøe vinger inn i skogen. Så løp hun opp på siden av meg innen to meter og fikk av gårde en unge til. Mens jeg pent og forsiktig fortsetter på stien tar tre unger av rett foran føttene mine og rypemor gir seg nå til å lede meg bortover stien. Med hodet trukket helt inn, kroppen flat mot bakken og lav beinføring er hun under lyngen på begge sider av den grunne stien. Regelmessig stopp for å strekke på halsen og se at jeg følger etter henne og ikke ungene. Etter fire slike stopp er vi kommet femti meter unna og etter en sjekk går halsen ned, jeg hører det rasler i lyngen og borte er hun. To fiskere pakket sammen sakene sine ved Hatteskartjønn på en ypperlig leirplass. Jeg så nok litt sulten ut, så jeg fikk en pakke kjeks. Mange takk, det var tomt for småmat og sjokolade, så det var et velkomment bidrag. Fire kjeks ble feiringen i Hatteskar. Hatteskar er ikke allverdens topp der det ligger mellom to topper, men her fikk jeg følelsen av å ha gjennomført turen. Tidsplanen røk, men ruta ble stort sett fulgt og der er Gaustadtoppen og vel… ting stemte i Hatteskar. Av en eller annen grunn fant jeg to ubrukte tamponger; en i Bitdalen og en rett øst for Hatteskar. Setervoller ved vann betyr kondens i teltet. Utstyr Nesten alt virket! Unntaket var DG gamasjene som bruker biter av borrelås til å feste gamasjene bak på hælen. Limet/festet holder på Inova-8 295 så lenge det er tørt, men faller av i vått terreng. Prøv med bedre lim eller en fast løsning. Poncho og kilt fra Zpacks var innertier. Fikk regn og vind rett i mot på det høyeste partiet mellom Lufsjo og Hellevassbu. Hva mer kan du si om en poncho når den er behagelig å gå i? Lang nok til å dekke til halvveis på lårene (når jeg går med sekk med underlaget utenpå og Ribz vesker foran), kort nok til ikke å være i veien. Hette, armer og justering var midt i blinken. Litt trøbbel med å få den på siden den hekter seg i underlaget bak på sekken, men hvilken poncho gjør vel ikke det? - Må finne på noe med underlaget. Kilten var grei. Jeg skulle gjerne hatt den litt lengre, siden den rekker bare litt nedenfor knærne, men merkbar forskjell da det stod på som verst. Posen til X-Frame er kanskje vanntett, men åpningen er ikke det. Legg den i posen til dunteppet, det er nå likevel der den hører hjemme. Et par ekstra teltplugger av typen kort gjeterstav skal med for fremtidige turer. De er vel verdt vekten når bakken er hard. Bør oppgradere teltet. SMD Skyscape Trekker er svært mye telt for pengene, men: - trenger to staver for at det skal stå - hva skjer den dagen jeg knekker en stav? - se etter telt som bare trenger en stav - festet for stavene i toppen er en løs del som kan forsvinne - se etter telt som har færrest mulig løse deler - ikke veldig romslig i dårlig vær eller når bakken er klumpete - litt mer plass? GG Mariposa blir med til den er utslitt og jeg må ha en ny. Synes som om den liker sovepose under, de tunge ting oppå og klær øverst. Spyderco Dragonfly gjorde jobbene som trengtes - som ikke er så mange. Jeg bruker snorer, ikke rep. Kvist, ikke tømmer. Osv. Et halvt sko nummer større. Dagens passer utmerket til venstre fot, men høyre godt kunne hatt mer plass. Nå har jeg gått i fjellet i ti dager dager i alt av terreng, på snø, rullestein, grus, sand og myr. Med litt robuste småsko og selv om føttene er klare for ullsokker og null belastning på kvelden, så er de klare til dyst dagen etter. Ingen gnagsår eller vannblemmer, snarere godt grep og trygg gange hele veien. Buksene var utrettelige og tørre på ti-femten minutter etter et bad. DWR-behandlingen er en dårlig vits, men siden de gjør en utmerket jobb ellers, lar jeg det passere. Man har da kilt/regnbukser/chaps/lange gamasjer for regnvær, må vite. Varmen grei å forholde seg til så lenge det var et vindpust å spore, men i lange perioder var det sol og stille. Nokia 5100 med ramme til mikro-SIM-kortet. Virket og jeg var ikke et øyeblikk redd for at den skulle få mer vann og juling enn den tålte. Ganske langt steg tilbake når man ser på brukervennlighet, men den gjorde det den skulle. Et lett fiskesett frister. Småfisken i både Songa og Bitdalen ville nok ikke sagt nei til en pent presentert flue... Gåstavene var gode å ha i oppoverbakker og på vei. Var forsiktig med å bruke dem i steinete terreng siden de holder teltet oppe. Kart Kartverket og jeg er i øyeblikket ikke gode venner. Ja, de har plassert fjelltoppene, elvene og dalene riktig og bekkene er sånn noenlunde på stell, men stiene? Hvis en sti er litt utenfor allfarvei og går mellom tidligere setre, så bør du ta den informasjonen med en stor klype salt. Det skal ikke mer til enn at dagens hytteeiere er døde, bare bruker hytta om vinteren eller innbilder seg at båt er et alternativ til å traske en eller to mil, så gror stien igjen på få år. Men oppdaterer Kartverket kartene sine for det? Nei. Så “tydelig sti” kan være “uklar, stedvis borte” uten at kartet gjenspeiler det. Jeg lar det gjerne gå sport i å finne stiene siden de gamle seterstiene følger terrenget på utmerket vis, men det blir litt kjedelig i lengden når du hadde regnet med å rusle på autopilot langs brukbare stier - ikke trampe rundt i dvergbjørk og vier. Enda morsommere er stier som ikke finnes på kartet. Hvor går de, hvor kommer de fra? Gjerne fra nærmeste bilvei og til fiskevann, men hva og hvor er nå det. Merket og skiltet er noen av de også. Men jeg har funnet ut at DNT pent må gi fra seg førsteplassen for å holde stier ved like. Den utrettelige, utskjelte (ofte av undertegnede), ulønnede sauen går dit det er godt gress og da følger den de gamle seterstiene. Etter å ha fulgt sauens spor og perler i timesvis og ytt mitt lille bidrag til å holde stiene oppe, vil jeg gjerne lage tittelen æressau. Kjennetegnes på en bit saueull bak på hatten/lua og en vilje til å gå på gjengrodde stier. http://www.fjellforum.no/gallery/album/331-/

Hengekøyer er for litt spesielt interesserte og når du legger til "UL" så blir det for langt ute for en vanlig butikk til å ha på lager. http://www.exped.com/norway/en/dealer Flust av forhandlere i Norge. Ser at Gammeltorget sport på Gjøvik i alle fall har Scout utgaven, så kanskje en telefon om at her er en kunde om de tar inn en sånn køye?

Det aller, aller, aller viktigste når det gjelder frysetørret mat? Den smaker godt når du er skikkelig sulten. Hvis kroppens fryd over fett, proteiner og karbohyderater ikke overstyrer hjernens drøm om mors kjøttkaker, da bør du gå en mil eller to til. Eller skifte til Fuzion

Solkrem? Det er lang bukse og vindjakke midt på dagen, det. Litt mer alvorlig: hatt med brem hele veien rundt er tingen for sola, brente ører og svidd nesetipp er et minne etter at at jeg møtte me wee boonie @Larsdx: Notert i listen over norsk/svensk fjellheim jeg har til gode å gå i. Det er et glass som er langt over halvfullt Billett til Finse bestilt til den nette sum av kr 250 hvilket betyr at jeg setter danseskoene på perrongen på Finse litt før tolv torsdag. Det skal bli deilig å puste noe annet enn ertesuppa her nede i øst. Pakkingen ferdig og det vanskeligste var å finne riktig kniv - jeg må skrive en eller annen betrakning om emnet kniv og lettpakking...

Har nok glemt det ja, men i størrelse 44 W er en sko på 281 gram

Vil gjette på for lite vann. Varierer med innholdet, men det er bedre med ekstra saus, enn antydning til at det knaser mellom tennene. Nærmere 15 enn 10 minutter for svelling. Generelt for frysetørret, så er gjerne både vann og tid litt optimistiske. Eller, ut fra personlig erfaring (noe nær verdiløst); hold dere unna Real Lapskaus

Da er det endelig tid for en tur på fjellet, denne gangen med anledning til å stikke innom to topper jeg har hatt i synsranden tidligere. Årets første tur starter på Finse med en sving rundt til Rembedalsseter og litt lengre før kvelden. Ferden går sørover til Hårteigen, Litlos og Hellevassbu. Ukjente stier for meg, men det er ved Hellevassbu det blir interessant. Svinger øst over Urevassbekken og følger Songavassdraget ned til Våjordsvollen. Derfra kommer det an på været om jeg følger Bitdalen eller går over fjellet til Sveigen. Uten å vasse for mye i myr er det videre mot Lifjell og Grotvatni. Hatteskard og Gaustadtoppen neste. På det tidspunktet har jeg antagelig gått i ni dager og kan med noenlunde god samvittighet tusle ned til Rjukan og bussen. Men ferden kan også gå videre til Tinnoset, Selsli og Kongsberg. På Kongsberg er det tid for tog... eller proviantering og noen mil videre til Drammen. I avdeling for utstyr er det noen få nyheter. - først er at i år blir det sko i steden for støvler. Inova-8 295 m/gamasjer. Så langt har de vært fine på føttene med og uten last. Dette blir den første lengre turen med sko. - gåstaver i form av et par Locus Gear CP3 med GG håndtak. Ser for meg at disse blir hengende på sekken på flatene og kommer frem i bakkene og når teltet skal opp. - regntøy i form av poncho og kilt fra Zpacks. Vanntett og en god del mer behagelig å gå med enn Jerven Orginal. En tredjedel av vekten også. - garderoben har et par endringer. En ulltrøye fra Brynje har lenge ligget gjemt nederst i tøyposen. Den blir nå hovedplagg og T-skjorta i syntetisk utgår. I og med at ulltrøya har armer som lar seg brette opp, samt hette og tommelhull og heller ikke stinker etter en dag, så er det et greit valg. Blir det uhorvelig varmt får jeg ta sjansen på følge og bruke nettingtrøya. Stilongsen i syntetisk har fulgt meg lenge, men erstattes av en i merinoull som er skarve 20 gr tyngre og... går an å gå i. Ja, også en Montane Terra bukse - gitt all luftingen og det tynne, vindtette stoffet tror jeg den er omtrent ideel for gåing til fjells. Utstyrsliste finnes her. Bortsett fra litt lunsjmat og noen små sjokolader som nok sniker seg med på togturen til Finnes, er den komplett. https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AvAcONQs8mcAdDZta25pdUh2Q09TN2VMZ1dhSHk5R3c&usp=sharing ...fortsettelse følger når turen er vel i havn.

Ingen spesielle importregler på telt. Ser langt på det teltet selv, ikke minst fordi jeg har poncho fra Zpacks som passer inn som bunn. Eneste negative jeg har funnet er at åpningen er litt lav, men det kan jeg nok leve med.

Stikkordene, @Espensa42, er "forlengelse av turen": Så som begrepet tur blir utvidet for at sjokoladen blir spist på tur, så må begrept natur utvides til det indre av et kjøleskap. Dersom papiret blir liggende igjen, blir det derved liggende i naturen. Enkelt og greit. Om absolutt alt annet skulle svikte har jeg heldigvis en teologisk løpebane å falle tilbake på - tursjokoladeargumentasjonen hviler ikke på logikk, men ett ønske om å overse upassende deler av virkeligheten Hvordan folk kan finne på å legge deilig sjokolade i kjøleskap, det krever mer forklaring enn hva jeg greier...

Gode råd allerede gitt En natt i telt uten skikkelig liggeunderlag er ganske pyton. Du mister mye varme til bakken og Catwomans beskrivelse er alt du trenger å vite om resten. En mulighet er rett og slett dobbelt lag tykk skumgummi - billig, varmt og komfortabelt så lenge dere ikke ligger midt i en steinrøys. Fest til sekken så det ikke slenger. I Kongsberg området har dere jo Blefjell - fint fjell med et knippe selvbetjente DNT-hytter (nøkkel fåes hos DNT), om ting skulle gå på skakke. Sogner selv til to sett yttertøy - ett for vind og ett for regn. Det er en kombinasjon som er billigere enn dugelig membrantøy (som finnes, men langt fra er like perfekt som reklamen kan gi inntrykk av). I regn kan det være lurt å ta av et annet sett klær. Dette for å unngå for mye varme, som fører til svetting, som fører til kondens, som gjør deg klam, kald og ukomfortabel. Regntøy holder bedre på varmen enn rent vindtøy. Varme er forøvrig noe man bør være obs på. Under gange med sekk lager du mye varme. Kan være greit å starte litt kald for etter en halvtimes tid ta på mer tøy hvis det da er nødvendig. Pass på vekten av sekkene. Det er svært lett å ta med seg alt mulig rart (f.eks øks...), noe som kan bli vondt. Lag en pakkliste og hold dere til den, evt. etter å ha postet den her. Gå en dagstur hjemme med full sekk og kjenn på om dette er noe dere vil dra på i to-tre dager i lett kupert terreng. For en ren fjelltur hadde jeg neppe brydd meg med mer enn en liten lommekniv, helst med saks og en fil. Stormkjøkken... tja, det finnes billigere og lettere alternativer så lenge dere "bare" skal koke vann. http://andrewskurka.com/2011/how-to-make-a-fancy-feast-alcohol-stove/ Det er folk her på forumet som sysler med sånt - søk og dere finner antagelig noe

Siden det er en burger med høyt fettinnhold vi skal gjenskape, så er tanken å la det trekke i det flytende smøret. Nei, jeg har ikke prøvd oppskriften

Tursjokolade er spist i det turen starter, men selve handlingen kan være utsatt i tid. Det som skjer i kjøleskapet ditt, REs, er en forlengelse av turen. Derav følger at noen åpenbart kaster søppel i naturen.

Ingen dyrespor i søla - vel, da utgår både bjørn og mårhund. Siden det var akkurat sjokolademusli som ble tatt, så får jeg tanker om noen fiskere med noe annet i pipa enn tobakk...

Hjemmelaget, tørket, Le Big Mac: Krutonger Tørket kjøttdeig Smør etter ønske En persilledusk Salt & pepper Smelt smøret (på varme dager er dette ikke nødvendig). Bland inn krutonger, kjøttdeig, salt og pepper. La trekke i ca 20 minutter. Klipp opp persillen, strø over og server.

Mumlende bjørn vet jeg ikke noe om. Nå er min kriminelle løpebane sørgelig kort, men skulle jeg snike rundt i en fremmed leir på morgenkvisten, så skulle jeg nå prøvd å lage minst mulig støy. Dog, tyver flest er vel ikke de skarpeste knivene i skuffen, så tobeinte er mulig. En mumlende tyv er vel også en person som ikke spør pent om mat. Men det med mumlingen... har hørt om en observasjon av mårhund. De kan visstnok være mer pratsomme enn vi er vant med fra ville dyr. De sier neppe nei takk til en pose sjokolademusli og er ikke spesielt redde for folk. Så kanskje dere har hatt en gjest som ikke bare er ubuden, men også uønsket. http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5rhund

For aktiviteter hvor det er om å gjøre å trykke i seg mest mulig drivstoff på kortest mulig tid - triatlon, lange løp, moderne kroppsbygging - ja, ikke så borte i natta. Men når en Big Mac veier 216 gr og en RT Kylling i Karri veier 138 gr, så kommer RT ganske godt ut. Og det er før vi snakker om volum og annet næringsinnhold. Redigert: strøket over de aktiviteter jeg ikke har noe som helst peiling på, se under for bedre kostholdsråd i den forbindelse.

Langt fra noen vitenskapelig test, men rent bortsett fra kravene til ventilasjon, beskyttelse og jevn overflate, så er vel dette med ultrafiolett stråling et problem med tanke på klær. http://arstechnica.com/gadgets/2013/03/the-internet-demanded-partially-scientific-testing-of-ultraeverdry-in-hd/