Grimner

Mye markedsføring. Du trenger ikke ankelstøtte dersom du går på bar sti med lett til middels tung sekk og anklene er ok, dvs det store flertallet av turer. En smule psykologi. Høye støvler føles tryggere; 'vi gå rett på samma hva vi støter på'. Og det er folk som av ulike årsaker trenger ankelstøtte/forsterkninger. For min del har ankelstøtte forsvunnet de tre siste årene. I år ble det sko (nesten) hele veien. Anklene er uskadde og fine på slutten av dagen. Det er en annen måte å gå på enn med støvler. I vanskelig terreng er det mer bruk av fronten av foten for "grep" og balanse.

Midtveis nede på denne siden står det noe om Fuzion... og RT. Ser ut til at vi ikke trenger å klage på RT priser. http://www.backpackingnorth.com/blog/2014/11/8/sarek-gear-analysis Packit Gourmet er bra, men som @7homas skriver, så er det mer jobb enn å varme vann. Flott om du vil late som om du driver med kokkekunst i det fri eller bare har god tid i godt vær.

Litt mer om Fuzion i denne tråden: http://www.fjellforum.no/topic/24007-den-store-dehydrert-mattr%C3%A5den/ Jeg kan underskrive på at smak og konsistens er noe helt annet enn RT/NT. Til eksempel: du sitter midt ute på fjellet og en kjøttgryte er klar i posen sin. Åpne, rote litt rundt og hva stiger til topps? Et helt laubærblad... Men Fuzion har litt økonomisk trøbbel, så jeg vet ikke hvor lenge de holder seg flytende. Bare nevner at Grandiosa er en vannvittig salgssuksess...

Norsk Turmat kylling i karri mot Real Turmat kylling i karri Uavgjort Etter min smak er disse to like. NT er litt søtere, mens RT har litt mer karri. Det siste er egentlig ganske uinteressant ettersom ingen av rettene kan oppleves som sterkt krydret av andre enn de som ser på fiskeboller i hvit saus som en vågal rett. Kyllingen de deler på ble slaktet litt før påske. Jeg håper ingen franske kokker ble skadet i dette prosjektet. Jobben deres må ha vært å følge et stramt budsjett med RT kylling i karri som smaksmål. Sånn sett har de lykkedes, men behovet for å himle med øynene og mumle henrykt oh la la etter denne retten er akkurat like stort som etter Rts utgave. Mettende er det og det er tross alt det viktigeste med posemat på tur. Trekk for villedende reklame: -3. Ja, jeg er så gammeldags. NT har god merking av vannivået med fire røde, tydelige streker inne i posen. Les bakpå hvor mye vann din rett skal ha i nummer på streken og i milliliter. Klart plusspoeng til NT her. Ærlig talt RT; dette kan dere få til, dere også. Så min konklusjon på syltynt grunnlag er at maten er OK. Hater du RT, så vil du hate NT. Synes du RT er helt greit, så er NT like grei. NT posen er bedre enn RT sin, antagelig fordi NT har hørt på klagene på RTs poser. Men der Norsk Turmat taper hele slaget i mine øyne er markedsføringen. - antyder en bedre smaksopplevelse med sine "franske kokker", men er praktisk talt det samme som RT på smak - når en produsent slår seg på brystet og gauler "NORGE!" så blir det selvmål med et EU-produkt Mitt råd til Norsk Turmat ville vært å sparke designeren til fordel for enkle, lettleste poser, droppe påklistrede 17.mai-glis og brukt litt mer krydder i produktene sine. Konkurrenten dere sikter på er Real Turmat. Real Turmat tror at nordmenn spiser som på 50-tallet... Rådet til andre turgåere? RT er fortsatt godt nok. Vil dere ha mer smak, lag deres eget eller gå til Fuzion.

Bredde: 17,9 cm Høyde: 20,5 cm 7 millimeter breiere enn Real Turmats pakninger. Vakumpakket. Av de to pakkene er Kylling karri ganske flat, mens Pasta carbonada har samling i bånn. Første plusspoeng til Norsk Turmat: tilbredningstid er angitt til 10-15 minutter. RT liker å friste med fem minutter, noe jeg svært sjelden ser. 10-15 minutter er mer realistisk. Jeg prøver å gi blaffen i nasjonalistisk tullball, men innpakningen er utstyrt med norske flagg foran og bak samt 17.mai-sløyfe over fronten. Fjell, ski, kaffekjele og pene, blonde mennesker preger resten. Om pakken kunne, så ville den sunget 'Ja, vi elsker...' av full hals. Så 'Produsert i Frankrike' klinger ikke helt godt. Du får legge inn pluss eller minus for eget forgodtbefinnende. RT har ett norsk flagg og det er bare fordi de har instruksjoner på seks språk på baksiden med åtte flagg til sammen. NT har norsk og engelsk. RT leverer derved et mye bedre språkkurs på de virkelig trøstesløse dagene. RT får 1 plusspoeng for å drive språkformidling. Takk fyrir hjálpina! Innholdet? Ut fra tabellene om næringsinnholdet er det lite som skiller. NT har ørlite mindre salt og fett enn RT, men det er så små forskjeller at om dette er noe du bekymrer deg om, så er ikke NT svaret. Maten? Kylling i karri testes til kvelden...

Møtte en - 1 - labradoodle på min vei og den var svært snill og høflig. Alle joggerne som skvatt ut av svarte skauen og inn i lysløypa, derimot... Om noen forteller om ny pers på hva-den-nå-heter-lysløpa-ved-Ulsrud, så kan det være på sin plass å spørre om det er med eller uten snarveier tvers over alle svingene. 7homas strekker forfatterlisensen til nye lengder. Intet sted er det så tydelig som i beskrivelsen av "de to ivrigste". Han purket til kl 10 fredag. Rotet rundt hele dagen for å kjøre bil nesten helt frem. En annen (riktignok håpløst naiv), deltaker hadde da gått i fem timer rett inn i hjertet av mørkeste Enfold og pådrar seg blodige vannblemmer og kjemper en desperat kamp mot uoverstigelige hindringer før dagen er omme... bare nevner det sånn i forbifarten. Overhodet ikke en smule bitter over å stå på verkende føtter på Sarabråten lørdag eftermiddag. "What a mistak-a to mak-a"

Folkens, vi har tatt dette for alvorlig. Listen i e24 er "Livsstil/redaksjonell reklame", dvs at listen må inneholde to-tre ting som faktisk er lure og dermed gir et skinn av troverdighet, mens resten er diverse luksusartikler. Så jeg tar meg den frihet å plukke fra våre lister: 1 Duct-/gaffa-/sølvtape 2 Tynt tau 3 Tørre sovesokker 4 Salt og pepperbeholder ink. noen riskorn (for å unngå klumper) 5 Kindle 6 Lommelerke med VSOP/single malt 7 Sprettert 8 Stormlighter 9 Leirsko 10 Høytaler til iPod Hyr inn en fotograf, skriv maks 100 ord om hver ting, kjør design og trykk på glanset papir - ferdig artikkel/reklame.

Ofrer meg for fellesskapet. Pasta Carbonara og Kylling Karri bestilt. Minirapport kommer.

Hælene roer seg fort nå og mellom tærne begynner de første lagene hud å dette av. Størknet blod under... Fottøy er skummelt, men skulle tro at jeg hadde skjønt at asfalt ikke hører hjemme på tur i skog og mark.

Helt klart mest kniv for pengene

Så det ble - langsgående vannblemmer på begge sider av begge hælene - knudrete blemmer mellom stortærne og neste tær Første er kort og greit på grunn av en innersåle med høye kanter som har blitt for smale. Begrenset skaden ved å skjære til sålene og bytte til tykkere sokker første kvelden, men når hesten har rømt hjelper det ikke å lukke stalldøra. Hva som skjedde mellom tærne aner jeg ikke. Gikk en tur i går med tynne såler og lette støvler. Kunne kjenne det gro for hvert skritt...

1. Duct-/gaffa-/sølvtape Selvsagt. 2. Pocket chainsaw Trådutgaven er rimelig ubrukelig 3. Tissetrakt for jenter Ikke dum for jenter/damer/kvinner, men ikke nødvendig for min del. 4. Gladpack Aldri hørt om. 5. Stekeovn Og hvor mye veide den? 6. Plaststrips Et par stykker i tilfelle. 7. Espressomaskin Veier for mye, men fersk espresso er nå godt på tur. 8. Grillpinner Så du har bål å grille på, men ikke nok kvist til å spikke pinner? 9. Tynt tau Jepp. 10. Eggeholder Bære egg... i en eggeholder... tungt, høyt volum, tar heller med 11. Tørrmelk Bland med "ferdig" kakao og få en feit og søt drikk. 12. Flerbruksverktøy Kan like gjerne være en lommekniv med verktøy. Føres på kontoen for i tilfelle. 13. Sjokolade I alle varianter. 14. Nøkkel til DNT-hytte Forskjellen på innendørs og utendørs en mørk og stormfull natt. 15, Hals/skjerf/tørkle Mange variasjoner. Kan svale så vel som varme. 16. Kart i plastmatriale Holder koken lengre enn papir.

Har lyst til å bli med på julehenget – med telt, skjevt ut med en gang – men liker ikke tanken på tog og bane nesten helt frem. Hva om turen kan starte på dørstokken? Joda, det går med varierende grad av asfalt. Så klokken fem fredag morgen er jeg på Linja på vei til Solbergfoss. Mørkt og kaldt, men jeg har truffet på klærne, så det går unna uten problemer. Skremmer opp et par rådyr i jordekanten før kraftstasjonen og traver så ut på hovedveien. Godt jeg har refleks og ikke altfor dårlig tid. Jevn trafikk tidlig på morgenen og ikke en kjeft som blender ned for en stakkars fotgjenger. Om det er billister blant Fjellforums lesere som ikke skjønner dette; når eneste lyskilde er fjernlysene på en bil, så blir det svart langs bakken lenge før blir lyst. Det er ikke bra når man allerede balanserer på «veiens skulder» (del av vei satt av til fotgjengere og sykkelister; omvendt proposjonal med størrelsen på veisjefens bil). Tett fulgt av flaskesamlerne, hopper jeg til en sidevei og over på en gammel lysløype. Ikke noe lys, men bred og fin og helt uten biler. Begynner som smått å notere hvor mye snø det egentlig er. Går gjennom et hyttefelt i sørøstenden av Lyseren. Forstyrrer romansen mellom en skogsfugl og en vekkerklokke, virrer litt på en av de hundre små stiene i området og tar første pause på trammen av den siste hytta før Svartebekken. Lefse og medbrakt vann. Det siste er jeg glad for, for de bekkene jeg har passert til nå har vært gule, fulle av skum og med en emmen bismak ved smaksprøver. Over bekk og hogsflate, så er starten på en lang veistrekning klar. Her er det på sin plass å si noe om fottøyet. Denne gangen er det ikke det letteste av det letteste. Jeg vet det blir mye gåing på vei og flere kilometer på asfalt, noe som ikke er å anbefale med flortynne såler. Dessuten er det noe som sier meg at det kan være ganske vått i terrenget. Så det er tykke Vibram-såler, fancy system for demping, stive innersåler og Gore-Tex. Halvhøye er de også. Skrekkelig? De gjør en utmerket jobb i gjørme, fin og kram snø og på den fryktede asfalten. Fantastisk grep på sålene. Men... vel, fortsettelse i et senere avsnitt. Følger en tømmervei, nå anleggsvei for ny vannledning, nord til Holt, hvor jeg må ut på hovedveien. Her er det flere busstopper og det er stadig en buss som skal til Ski eller Oslo... og jeg har masse tid til å være med på fredagskvelden på Hauktjern. Klokka er knapt passert 11 da Enebakk Sentrum dukker frem bak en sving. Men jeg har ikke planlagt å utforske stedets herligheter, så jeg svinger opp Eikebergdalen, hilser på endene i elva og trer etterhvert gjennom portene til Børter. Som er et spesielt område. Glad det var elektrisk lys og noen biler å se, for ellers ser det veldig 1800-talls ut; stor gård, husmannsplasser spredt langs elva. Grå himmel, hvite jorder, grå hus og ikke et menneske å se. Sikkert fint på sommeren, men i slutten av november satte jeg på litt ekstra fart før det plinget i banjoer. Her går ruta parallelt med DNT-stien fra Tobøl. Jeg takket nei til den stien fordi jeg ville ha mest mulig fart (dvs vei) og minst mulig svinger og opp og ned som den stien leverer nok av. Svinger rett nord før Breidsjøhøgda og kommer til en fin snuplass for tømmerdrift. Var det senere på dagen enn litt før 1400, så ville det vært en grei teltplass. Herfra er det skarve 400 meter over til DNT-stien og et par kilometer til Bøvelstadsætra. Lett! Nei. Terrenget er Oslomarka på sitt beste; små koller skilt av bratte kløfter og søkkbløt myr. For å unngå en myr som du antagelig kan fiske i, må jeg litt vestover og opp. Finner etter litt leting en vei opp en skrent full av fjell og kampestein. Er fornøyd med meg selv på toppen, men har bare gått noen få skritt før det bærer rett ned igjen på andre siden. Aker ned trinn for trinn. Synker ned i tettvokst smågran. Her er det heldigvis nok å holde i de siste to meterne. Puh. Nå er ikke stien langt unna. Sjekke kompasset, ja, bare å gå rett nord... pang. Full stopp fra hoftene og ned. Midt inne i den ville jultreskogen går det et nettinggjerde. Får bare være glad det ikke var piggtråd. Over kommer jeg ikke uten å hugge ned trær. Mellom skrenten jeg kom ned og gjerdet er det en knapp meter fylt av smågran og det å klatre opp ser ikke innbydende ut. Vel, jeg er heldigvis ikke superduperultralettpakker og ti meter lengre bort slipper jeg ut på stien. En bakke og litt vading i Støttumfjorden senere er Bøvelstadsætra i sikte og klokken er 15. Her er lukten av nyvasket gulv og pipingen fra en nesten tom brannalarm det første som møter meg. Passer på at de gjørmte støvlene ikke slipper inn over dørstokken. Vel skal jeg gjøre rent etter meg, men ingen vits i å lage merarbeide. Flott husvære. Forrige gjest var tilsyn, så det forklarer hvorfor alt er på plass... unntatt giro. Bruker omtrent to sekunder på å velge mellom hytte og telt. Fyrer nok til at det er litt lunk i hytta før middag - RT Kylling i karri og en sjokoladeplate til dessert. Seng i ni-tiden. Planen for lørdag er å komme avgårde kl 0900 og dermed være på Hauktjern rundt fire. Vel, med en ekstra kopp kakao og flisespikking og huslige gjøremål på morgenen bikker klokka ti før jeg låser vedskjulet og tar fatt på stien. Helgrått vær med innslag av tåke og lett antydning til nedbør. Svinger inn på kjent sti ved Dælisætra og ser de første ferske sporene av folk ved Strutsåsen. Beine vegen over Vesle Tonekollen og ned til Røyrivannet. Her møter jeg stadig flere folk. Antar at Losby er et populært utgangspunkt. Følger veien opp til Halsjøen. Bortsett fra flere fotfolk, summende kraftlinjer og skudd fra skytebanen er det blikkstille. Artig å se så mye spor av bever ved drikkevannskilden Halsjøen. Mørket er i ferd med å komme, farten er ikke hva den var i går. Skullerudsetra ser ut som de seterruinene jeg ble vant med på Hardangervidda i sommer – en ordnet steinhaug – men ganske mye mer gjenngrodd. Derfra bærer det ned gjennom en kløft hvor to bekker sloss om å grave bort veien og så blinker det i mange lys. Jeg kommer inn på lysløypa og følger den via Mariholtet og bort til Sarabråten. Klokken er 1745. Nå kommer vi tilbake til støvlene. De er på alle måter perfekte... bortsett fra vannblemmer og kraftig irritasjon på sidene av hælene. Jeg mistenker innersålene, men muligens også endringer i føttene i løpet av min tid som lettpakker. Noe har enten blitt mindre eller større og jeg tror det kan være føttene mine som har blitt litt bredere i kantene. Hvorom det er, stien opp til Hauktjern fristet ikke, selv der den blunket forførende i skyggen av lysløypa. Sorry, neste år... Hadde nok med de siste kilometerne ned til Ulsrud T-banestasjon. Praiet en kar med sekk på Østmarksetra. Han skulle til Hauktjern, men var ikke en del av gjengen, så det var nok mer enn ett bål i området. Ingen ulv observert. Ingen større feilnavigering. Utstyr testet? Tja, en vanlig lommelykt oppe på skulderreima til sekken gjør en like god jobb som en hodelykt når du går. Resten av utstyret virket som jeg er blitt vant med. Noterer at ullnetting under softshell var akkurat passe for å gå i under disse forholdene. En ekstra ulltrøye ble for varmt. Smarttelefon med GPS og kart er tingen for navigasjon når man kommer til sivilisasjonen og 50:000 kart glipper i detaljene.

Beklager å helle salt i sårene @Dag G - Evje, men med moderne skogsmaskiner og en halvveis våken skogseier, så er ikke sånt hærverk nødvendig. Litt planlegging og plotting på GPS-systemet og alt som trengs er litt kvistrydding og fylling av en håndfull hull etterpå.

Aldri hørt et vondt ord om Fällkniven - bortsett fra prisen. Men du får hva du betaler for. F1 tror jeg at jeg har brukt og slipt en gang, så... god i hånda, tålmodighetsprøve å slipe, men så holder eggen seg tilsvarende lenge.

Jevnt lys skal ikke starte redningsaksjon. Men blinkefunksjoner på en del nyere lykter... tja. Litt refleks på teltet er ikke dumt - vises godt selv på avstand.

Blir som @tronn sier, Leatherman har 25-års garanti for sånt noe. Jeg regner med at du får en ny uten diskusjon. Det var jo en pen samekniv. Lime og henge på veggen? Hvis du ellers likte den, så ser det ut som om du kan være i markedet for en ESEE 6... http://www.bladehq.com/item--ESEE-Knives-ESEE-6P-B-Knife-w-Black--10383. Meget mulig at den brekker hvis du hugger gran i -40', men småraier burde gå greit. Er nok best å holde senga over helgen, ja

Spennende lesning og eksempel til etterfølgelse... nei, det blir feil Eksempel til ettertanke. Nevnt det før, men jeg ser med skrekk tilbake på mange, lange dagsturer uten sekk. Gikk jo bra, men noen timer tåke og en skade... GPS kunne nok vært til hjelp, men tåka gjør rare ting med folk. Ser ikke bort fra at jeg, i @REs sko, ville ha sittet nede i søkket, slått på GPS'en, sett på det fine fargekartet og sagt "Ikke søren om jeg sitter to hundre meter bortenfor stien. Jeg har gått der hundre ganger før og har aldri sett et gjel som dette. Var det ikke spådd solstorm i kveld?" GPS'en er ikke bedre enn hjernen som tolker informasjonen. Så for min del betyr tåke leir. Moren til speidergutten har jo rett i påstanden over kortere avstander, men ikke over flere timer i terreng. Da blir selv den letteste sovepose tung å bære i hånda. Pussig nok er det fortsatt noen som insisterer på å bære tungt på føttene, som jo blir noe av samme greia. @7homas: Lurer på om jeg skal skifte navn til Kengurumamma...

Hvis jeg hadde kjeller, ville jeg nå vært på vei ned for å skifte lås etter @REs' innbrudd... Har maken. Der har også messingringen løsnet, men jeg har satt inn noen kiler, så nå drar den ingen steder. Lakken på skaftet flasset av, så etter en rolig omgang sandpapir, har den slurpet i seg en liter linolje og ser bedre ut nå enn da den var ny... for tretti år siden. Krever en del jobbing for å få noenlunde kvass.

Tror denne Lundin og @afe er ganske enige om en ting eller tre. Har aldri sett noe av disse greiene, men om noen med kamera skulle fulgt meg på tur, så ville det blitt dørgende kjedelig. Skjønt, det finnes visst et publikum som ser på en haug med stein som kanskje faller ned, så kanskje det er håp for "Grim Survivor".

Alle sånne skap er trange, men for denne gruppen må det være ekstra ille... Kom dere ut - første halvpart av "loud and proud" er jo på plass...

Markedet er enormt...

Innerteltet igjen hjemme, bokser og aluminiumspanne - tror det gjemmer seg en liten lettpakker under lasset, likevel, jeg

Den var ikke dum!

Fin rapport og en fornuftig beslutning. Har gått ned i snøvær derfra før og det var ikke helt lystelig. Men det var mer snø i juli...