Grimner

Lenken, som oppgitt er http://... det er med andre ord nettleseren som advarer mot en mulig usikker forbindelse, ikke selve nettsiden det er noe galt med. Som det jo kan være, men her er det røk uten ild.

Når myggen rømmer, blir det plass til flere knott Netting er tingen.

Med så lett sekk (gratulerer!), så kan du bruke lette løpesko kombinert med noen enkle gamasjer. Om du bør gjøre det er en annen sak. Du bør ha trent deg opp med "småsko" på forhånd. For min del gikk det to år før det var aktuelt. I kupert terreng er lett sekk og sko utmerkede parhester. Fot og ankel i fri bevegelse gir en smidighet som mer enn veier opp for beskyttelsen du måtte få fra tunge støvler. Men det krever at føttene er vant med den type arbeide. Jeg hadde ikke gått rett fra støvler til sko på en ukestur i Rondane.

De to foregående talere befinner seg i majoriteten hva gjelder hagle i Norge. Tillater meg å gi motlyd. Våpenkjærlighet er et godt ord (dog forbudt i norsk lov), men for meg er det noe som kommer med bruk og ikke med prislappen. Dette blir kanskje hagla du skyter din første fugl med og det minnet kommer du til å ha lenge. For å ta et eksempel; min gamle far kjøpte seg en tid en tung, stygg og slarkete Star for kr 1500 (det er en stund siden). Den skjøt han sine første fugler med og hadde mye moro som grønnskollingen som "traff alt". Siden solgte han USSR-hagla og har skaffet seg en Miroku til 25.000,- og en italiensk sak til enda noen flak (på "ikke-si-noe-til-noen"-budsjettet; hemmeligere enn det velkjente "ikke-si-noe-til-kona"-budsjettet). Begge sistnevnte er flotte våpen både innvendig og utvendig. Hvilken av disse haglene er det han mimrer om og den dag i dag lengter etter? For min del ble det kjærlighet på tredje våpen. En lett mishandlet (eller "pent brukt" som selger sa), Winchester 1400 som i sin tid var definisjonen av b-b-b-b-billig halvautomat komplett med detaljer i 60-talls leketøysplast og med en trekvalitet hinsides det billigste av dagens tyrkerhagler. En ting er jakt, en annen ting er gleden av å sette mekanismen i stand og rette på feil og skader. Kollisjonen mellom løpet og kassa gjør at den aldri blir vakker, men den er en glede å skyte med. Så finnes det pene våpen med høy pris og kvalitet? Absolutt. Er det en garanti for kjærlighet? Neppe. Er det noe som blir overkommunisert så er det "tilpasning" av hagla. Her er det forskjell på jegere og konkurransefolk. For jegere er det lengden på kolben som spiller størst rolle - heller kort enn lang siden det er fare for at du skal bære sekk og en kolbekappe er grei å ta av eller på. Resten av de ulike målene og justeringene koker bort i jaktsituasjonen. Vi snakker om så små mål at hvorvidt du går med bare t-skjorte eller undertøy og jakke spiller inn. For ikke å nevne reima på en sekk. Eller underlaget eller hvordan du har stokket beina når du finner det for godt å skyte. Eller hva du har på føttene. Eller hvordan du reagerer når du står der og skal drepe. Eller, eller, eller. For konkurrasefolk som jager ørsmå marginer i en kontrollert situasjon, ja, kanskje har børsemakerhokuspokuset en effekt. Hva som er ganske sikkert er at en konkurranseskytter er godt trent i skyteteknikk og dermed vil skyte godt med nær hvilken som helst hagle... på en leirduebane. Utfallet på jakt er i det blå og peker kanskje på at det er andre ting som spiller inn. Muligens fysisk form, smidighet, kroppsbeherskelse og hva det nå er som foregår i hodet rett før skuddet går. Hvis man skal justere noe på en hagle uansett prisklasse så er det to ting som mangler: et godt avtrekk - her slipper produsentene unna med alt, spør alle andre våpenklasser - og skikkelige sikter - nei, ikke kikkertsikte, men noe enkelt og billig som gir mer hjelp til øyet enn ett lite korn i andre enden. Om ikke annet, så vil et slikt sikte gi klar melding til skytteren om at nå har du fomlet deg ut av alle muligheter for treff.

Til det bruket duger Sabattien i masser. Ta noen av tusenlappene du sparer på Berettaen og bruk dem på trening og instruksjon på leirduebanen, så blir du fornøyd. "Billighagler" finner du helst under ca 5000,-. Det finnes kupp der, men risikoen for diverse problemer er i høy grad til stede. Med innvilget søknad kan du handle hvor du vil, ja. Betyr også at hvis du skulle falle for en kaliber 20 (eller noe mer eksotisk), så blir det ikke noe problem å bytte.

Dessverre. @Memento mori var raskere på avtrekkeren og i år ser det ut til at min meny blir en blanding av diverse rester. Vi får håpe at @Memento mori har overlevd prøvesmakingen og kan komme med en rapport

Joda, de har økser i USA. Batonering i "alle" videoer er mer en testing av kvaliteten på stål og konstruksjon enn noe annet. Nyttig når misforholdet mellom markedsføring og fakta blir for stort - en situasjon som muligens kan sies å ha vært til stede i første generasjon av 'Bear Gylls' linja. At Gerberkniven over kan brukes på den måten betyr bare at den antagelig ikke brekker ved lett belastning. Størrelsen gjør at den ikke er egnet til batonering.

... eller et tog som ikke så lenge siden noen hundre meter unna mitt krypinn. Merket overgang med lydsignal og tuting fra toget. Rett nok var det sent og han var på hjem fra fest, men hodetelefonene var det eneste som kom over til den andre siden.

De folka jeg skremmes av i trafikken enten de er i bil, på sykkel eller går, er suppegjøkene som har hodet nede i en mobiltelefon mens de svirrer rundt i trafikken. Det er på sett og vis greit nok når jeg ser at de er fullstendig i sin egen verden, men god flyt og sikkerhet avhenger av at flest mulig er våkne på veien. For øvrig er veiene her i Indre Enfold laget av bilister som hater sykelister. Maks ti centimeter asfalt til høyre for den hvite stripa og de centimeterne er gjerne fulle av sprekker der asfalten skilr ut i meterdype grøfter. Trenger ikke presse mye før fordekket er fanget i en sprekk og bilisten får et vakkert skue i bakspeilet. Skjønner godt at billisten vil forbi, men ofte er det kort og greit ikke mulig å slippe forbi med en gang. Skyld på generasjoner av ingenører som ikke kan lage vei. Takke meg til en smal grusvei full av vaskebrett - der må alle ta det pent.

God legionæroppakning, det der Som nissen sier, liste og veiing er løsenet. Siden annet utstyr ikke er aktuelt, vil "bare" liste være til hjelp. Når du har lista ferdig, sammenlign hva du hadde i sekken med hva dere brukte. Fra observasjon av egen familie, så er avdelingen for "ekstra klær til barn" unntatt alle regler samtidig som ungene er rimelig hardføre så lenge de får grille pølser på bål. En annen haug er hva dere trenger... i tilfelle. Den haugen eser fort ut. Det klassiske er å dra med 1 kilo førstehjelpspakke - du trenger antagelig ekstra plaster og et par bandasjer. Alt annet kan vente eller utholdes til dere kommer tilbake til folk. Samme med diverse ekstra utstyr og klær. Ja, dere skal ha det fint på tur, men hva trenger dere for å klare det? Så har vi saker og ting dere kan gjøre annerledes. Kan for eksempel de to minste dele sovepose og underlag? Trenger de et fullengde underlag? Er med på at barna ikke bør bære seg ihjel på tur, men kan de ta de mest omfangsrike tingene som samtidig er lette? Om 7 åringen kan ta teltet eller et par soveposer, så hjelper det i mors sekkemonster... som vi burde få bilde av.

Finse - Kjeldebu går vel gjerne over Helvetesnutene og selv om de ikke er like ille som de høres ut til, så er det noen mindre sjarmerende partier, særlig hvis det forsatt skulle ligge snø. Og om det skulle regne, så blir du gående i et område med mange navn som begynner på Leir(e). Det er ikke uten grunn. Men du ser under skjørtekantene på breen, noe som er verdt turen. Har gått Finse - Remebedalsseter - Liseth - Hedlo - Hadlaskard - Litlos (Hårteigen) - Helvassbu (altså ikke til Haukeliseter), med lett sekk og telt. Går fint på fire dager (om du ikke blir rammet av sommerhete), men det blir lange dager. Ville nok regnet fem dager på turen. Helvassbu har et romslig spiskammer.

Gikk gjennom en snøfonn (bekk under) i fjor og strakk en sene i ankelen. Det hang ved resten av turen. Lett å se i etterkant, men overraskelse da det skjedde. Hørt og sett et snøras i slutten av juli på Hardangervidda for et par år siden. Dundret bra og store snømasser i bevegelse, men også den bratteste snødekte lia i mils omkrets.

En gjøk som påberoper seg noe som minner om politimyndighet uten fnugg av legitimasjon? Få det skriftelig og anmeld fyren. Men jeg applauderer trådstarters reaksjon. Gjør som jeg sier og ikke som jeg gjør - skulle ønske jeg gjorde det samme med fettmopsen av en konduktør som skulle ha beskjed om hagla (i følge NSBs regler skal vognfører visstnok ha det), og låse den inn (i strid med våpenloven og ikke nevnt i NSBs regler).

Til Rabs forsvar kan sies at de i annonsen sier at det er snakk om "Damemodell med ekstra varmesoner rundt føtter, hofte og bryst!", hvilket jeg utlegger til at de har gjort noe med standardmodellen av Ascent - kanskje lagt til tre rom - og latt resten være. Kanskje har de erfaring for at det holder? Jeg har ingen problemer med å se kritikken uansett dato, men annonser for soveposer må siles for fakta (materialer, mengde, vekt og volum), og ønsketenkning (såkalte "temperaturgrenser" og "komfortsoner"). Så kanskje gjelder ikke dette bare "RAB Ascent Lady" (eller hva den nå heter), men soveposer generelt? Og disse annonsene innholder ikke på langt nær nok opplysninger til å tilfredsstille en nerd

Om jeg ikke hadde en dunjakke, så ville vinterundertrøye i ull med en tynn vindjakke over vært tingen. Vind bidrar til følt kulde, så noe som demper den effekten vil gi mer varme.

Litt nede på denne innelivssiden: https://www.w3schools.com/css/css_image_transparency.asp

Det er når ryggen og beina strekker seg med fem centimeter hver og skuldrene starter arbeidet med egenmelding? Husker den. Fjernt minne nå som sekken er så mye lettere

Jeg har en mistanke om at "sår i stumpen" (am.,sl.; "monkeybutt" - ta en kikk på baken til en bavian; det er sånn det føles), kommer av manglende tørk bak. På tur med improviserte tørkemidler finner jeg det best å gjøre en grundig jobb med minst tre tørk av hva det nå måtte være å finne av naturlig, kortreist og resirkulerbart toalettpapir.

Blir kanskje som de av oss som bor i byen og sjelden/aldri er innom alle attraksjonene som folk utenfor gjerne forbinder med byen. Jeg har f.eks bodd noen år i Oslo og var aldri innom Munch muset, Nasjonalgalleriet osv. Som fjellene, så er de der For å ta en annen side; de verste natursvina jeg har vært borti og vet hvem er, er "lokale" altså folk som bor midt i naturperlene. Antagelig ikke vond vilje bak i de fleste tilfellene, mer en likegyldighet.

Bare de prisene du ser hos lyofood.com. Når euroen står i 9,05 blir det omtrent kr 80 pr pose, men det er før frakt, toll og moms. Sportsnett skal jo gjerne tjene noen kroner også, så prisen blir høy, men ikke urimelig. Prisene synes jeg er greie nok, men webdesignen...

Sammenliknet med Real Turmat er dette svindyrt, ja. Men det er en stor forskjell i produksjonsmetode og (antagelig), smak. Som salige Fuzion, ser det ut til at Lyo lager hele måltidet før de frysetørrer og så pakker i pose. Sikkert med allehånde triks for å gjøre det så effektivt som mulig, men dette må bli dyrt. RT, Mountain House m.fl. frysetørrer f.eks kokte poteter, kokte gulerøtter og noen kilo kjøtt pluss litt annet småtteri og lar noen gram av hvert dette ned i posene som passerer på et samlebånd. Det ferdige måltidet oppstår først når du heller oppi kokende vann. Enkel masseproduksjon gir lav pris og produkter som fungerer utmerket så lenge man er sulten nok. Kommer til å prøve Lyo, men bestiller direkte fra produsenten. Sparer neppe på det når staten har ranet fra seg, men litt flere produkter (deriblant "Polish sauerkraut" ), og... to størrelser. http://lyofood.com/collections/main-meals/products/mexican-dish

Ser sånn ut, 😥 De posene jeg har blir spist med andakt.

Riktig god jul og godt nyttår - med litt hell blir 2017 året med støvler på!

Trodde ikke jeg kom til å like denne epsisoden (å nei, saltvann...), men det var artig med noe helt utenfor min allfarvei. Den søte farkosten heter visstnok seilkajakk: https://www.visitnorway.no/listings/halvdagstur-med-seilkajakk-utenfor-allfarvei-%26%238211%3B-69-nord-sommarøy-outdoor-center/139688/ http://www.hobiecat.com/mirage/mirage-adventure-island/ Litt senere på kvelden var det Waterwold - Monsen hadde det mye morsommere i sin trimaran enn Costner. Med referanse til flåteepisoden: det feite surfebrettet var omtrent det Monsen først prøvde å lage. Seilkajakken er bortimot det flere her tydeligvis tror det er mulig å få ut av tørr smågran og et tau

Det har du jo rett i 😳