Kjell Iver

Tom Rønningen Alder 74 år. Sivilstand: Vi hadde sølvbryllup i fjor og jeg har tre barn - eldste blir 50 år nå. Yrke: Pensjonist (Alle bilder i denne artikkelen er fra Tom42 sine bilder) Først og fremst så må jeg må få takke for stort engasjement og inspirerende bidrag til forumet. Har bestandig lurt litt på hva de syns de unge om mine bidrag... Vi setter stor pris på det. Det er jo mange som er på forumet som er fersk i friluftsliv og erfarne folk som bidrar er jo veldig viktig for at vi skal få flere folk ut i fjellet. Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? Er det en interesse som du har hatt hele livet eller? Ja egentlig så har jeg det, og det som står aller høyest for meg var da faren min tok meg med på fisketur. Da kunne jeg ikke være mer enn 6-7 år gammel. Det var ikke så veldig lenge etter krigen, kanskje i 1949. Vi gikk i nærmeste orekrattet, fant ei stang, og grov mark i nærmeste dynge, hadde med sene og krok og så reiste vi på fisketur. Han bare begynte å fiske. Han tok fisk og jeg skjønte ingenting. Han så ikke på meg i det hele tatt! Jeg skjønte etter hvert at jeg måtte følge med på det han gjorde og så fikk jeg fisk. På kvelden overnattet vi på et svaberg. Vi hadde bål i mellom oss og granbar. Jeg hadde familiens sovepose. Han trakk en papirsekk over seg. Det var min debut som friluftsmann og det var en veldig opplevelse! Siden var han veldig flink til å ta meg med på turer. Var det ved kysten? Vi bodde i nærheten av Skien ved kysten. Familien har vært tilknyttet skog og sagbruk. Bestefar var skogsbestyrer hos “Løvenskiold og Fossum”. Friluftsliv var trening. Vi trente hele tiden uten å vite hva vi gjorde. Ut over 50 tallet fortsatt du med friluftsliv? Vi dro veldig mye på ski. Orrhaneleik som unger og i tenårene. Egentlig helt til jeg begynte i militæret da jeg var 19 år. Ja, du har en karriere i forsvaret…? Ja, jeg begynte på befalsskolen i Stavern i -62. Jeg var i tjeneste frem til 94, da var det slutt på den kalde krigen og da gikk jeg av med en pakke. Jeg er utdannet luftvernartillerist og hadde operativ tjeneste hele tiden. Har du vært i utlandet i forsvaret? Ikke i forsvaret. Det var via en misjonsorganisasjon som hadde tjeneste i Libera på 80 tallet. Det var rene frilufts og speiderlivet. Vi levde fra hånd til munn og kokte på bål store deler av tiden. Og det kom godt med at vi hadde frilufts-erfaring! Vi har sett at du er veldig nevenyttig. Har du alltid holdt på med det? Ikke på den måten som jeg gjør nå… eller egentlig har jeg vel det, men jeg har ikke vært så bevisst på det. Jeg har alltid forsøkt å finne løsninger. Det var derfor jeg ble bedt om å dra til Libera også. De skjønte at jeg kunne klare meg med litt ståltråd. Hvordan tror du at de visste at du hadde de evnene? De hadde vel fulgt med med da og de visste vel at jeg var løsningsorientert. Vann 1307 (Hardangervidda), er det en spesiell magnet eller liten greie for deg? Ja hele tiden. Jeg var der første gangen i 79 og hver gang jeg har bodd her sørpå har jeg vært der. Det er liksom stedet mitt altså. På forumet har jeg truffet han som har signaturen tklami og rauyn og vi har treftes faktisk talt flere ganger der oppe. Ikke ved 1307 med ved et par andre vann på Hardangervidda. Via forumet eller? Ja via forumet. Jeg holdt på oppe ved et vann, og plutselig hørte jeg bak meg “Er det Tom?” Han visste det var meg. I fjor traff jeg på to karer og vi kom i prat. Plutselig spurte han ene om jeg hadde rødt Akta telt. Plutselig skjønte jeg at jeg var kjent, eller beryktet. Det er veldig artig at folk treffes via forumet. Ja, vi har planer om å treffes til høsten. Må først se på dette kneet mitt. Kneet mitt kan være noe så enkelt som korsbånd, men det kan hende at jeg må sette inn en kneprotese. Det vet jeg ikke. Du poserer med en del fisk? Har du noen gode fisketips fra krigens dager skulle jeg til å si? Vi lå på øvelse oppe på Møsvann oppe ved inngangen til Hardangervidda i mange år når jeg var stasjonert på Stavern. Oppe på selve fjellet, så var det en liten myrbekk. Fra 10 cm og større bekker til noen kulper, og der brukte jeg å fiske. Der hadde jeg bonusen fra fisket jeg lærte som guttunge. Det største trikset er vel egentlig å smyge og gå sakte og bevege seg stille. Og siden du spør: da jeg var på Hardangervidda var jeg på et sted der jeg kunne kaste over til andre bredden. Neste dag sto jeg på den andre bredden, da gjorde jeg mitt beste å kaste over til andre siden der jeg sto dagen i forveien. Da slo det meg, hvorfor drive å anstrenge seg når man kaste når man kan kaste fra egen bredd! Vi snakker om løst og fast. Litt skryt av forumet vanker her også. Mitt opphold på Andøya var vel noe av det som formet meg mest som friluftsmenneske. Både i tjeneste og ikke minst på fritiden. Hvis vi skulle ta hensyn til været hadde vi ikke kommet oss på tur. Vi hadde jo mye vær, men vi reiste på tur selv om det var liten kuling. Vi var der fra midten av 70 tallet og til 92/94. Da bedrev jeg et utrolig friluftsliv. Det var stort sett veldig mye fiske i innlandet på Andøya. Jeg har aldri vært interessert etter laksen. For meg var det ørreten. Der hadde jeg mange flotte turer. Særlig i slutten av august og september, hvor det begynte å bli mørkt og vi fikk disse fantastiske solnedgangene og soloppgangene. Andøya står for meg den dag i dag som det store. Bedrev du alt den gangen å sove ute under åpen himmel? Det har jeg drevet faktisk talt så lenge jeg kan huske, helt fra slutten av 60 tallet. Når ungene var små, så jeg måtte begrense meg litt, men jeg tok meg gjerne en tur fra fredag til lørdag. En natt ved bålet. Reiste jeg eller lå under en liten presenning. Det kunne være langt ned mot 20 kuldegrader. Der satt jeg og koste meg og fyrte bål og frøs litt og sov litt. Det har jeg holdt på med hele livet. Var det vanlig den gangen. Det var veldig for spesielt interesserte. Det begynte helst med escape-øvelser. Jeg hadde 3 escapeøvelser. Man skal helst være nedskutte fly-besetninger som skal ta seg gjennom fiendeland til egne linjer. Man har bare en stridsrasjon og de klærne man sto og gikk i. Bare feltjakke og blå battle uniform. Opplevde at man kunne fryse så mye... Det var så kaldt... Vi var to mann som våknet på en vedstabel.. Hermann som jeg dro ilag med sa “Hvem er du”. Det var så kaldt at han kjente meg ikke igjen! Hvor var det? Det var i nærheten av Kongsvinger. Det har vært en utrolig inspirasjonskilde. Ingen ting som ikke går an når man har vært med på noe slikt.. Det friluftslivet som du bedriver i dag, har det blitt slik som du forventet når du ble pensjonist? Ja, egentlig så har det det. Det som er blitt litt av problemet mitt er at jeg klarte å pådra meg en del skader i forsvaret. Jeg var veldig aktiv i stille høyde, håndball og fotball og jeg sto i mål. Stille høyde var en veldig eksplosiv idrett. Sto i mål og frøys mange ganger. Det gikk ut over achilles-senen mine. Skaden har hindret meg veldig mye i ettertid. Akkurat nå er jeg satt ut av en kneskade. Så nå sitter jeg mest med beinet i ro. Jeg er ikke den som er ute hver uke, men jeg prøver så godt jeg kan. Min største greie er å få en natt ved bålet, det er det største for meg. I 2000 skulle jeg på Lifjell på tur. Jeg skulle bare ut å lufte bikkja før jeg skulle sette meg i bilen og kjøre. Mens jeg er ute å går da får jeg hjerteinnfarkt. Det ble ikke noen fjelltur og havnet på sykehuset. Jeg kom inn der på sykehuset. Første tanken som slo meg; hvor mange har dødd i den senga her sånn..men plutselig slo det meg. Er det slutt på Hardangervidda nå? For meg var det naturlig å kjøre til Synken, ved Mår, og begynne å gå. Kan jeg klare å gå et kvarter innover så er jeg på vidda, og kanskje neste gang en halvtime. Og sånn begynte jeg å tenke positivt og snu det hele. Det har vært en utrolig inspirasjon for meg, også når jeg drar på tur alene. Kanskje vi råkast en gang. Lykke til med kneet ditt Tom og tusen takk for praten.