Kjell Iver

Og det er akkurat det vi ikke vil ha. Hverken der eller andre steder i Norge. Men dette blir vi aldri enige om, og egentlig har jeg gitt meg i denne debatten. Men det er en ting jeg lurer på: Om jeg kommer gående på ski med kamera og telelinse på magen (som jeg nesten alltid har) og dokumenterer din eller andres ulovlige kjøring. Eller sett fra ditt ståsted. Du kommer kjørende og en fyr begynner å knipse bilder/tar video av din ulovlige kjøring.. Hvordan reagerer du da?

Det har du helt rett i. Følelsen jeg hadde i de tidels sekundene det varte, kan sammenlignes med den følelsen man har når man kommer ut av en slik badeland sklie... Bare at denne gangen var det i snø, og jeg kom ikke opp igjen...men var låst fast... kommer til å tenke på det neste gang jeg er i et badeland...

Det er forståelig. Man blir jo selvfølgelig fort avhengig av motorisert mekanisk utstyr. Når man ser nytten i det er det ikke noen motstand mot det lenger. Det sier seg selv. Man trenger ikke akseptere den utviklingen. Tverdt i mot. Men der er vi altså uenige og greit nok. Så lenge 800 000 nordmenn drar på Påskefjellet (hvor nå det enn ligger) på ski, vil man ikke få allmen aksept for at noen kjører på fjellet....

Jeg definerer ikke scooterkjøring som vanlig friluftsliv i Norge. Gjør du? Om man åpner noen vinterstengte skogsbilveier for rekreasjonskjøring vil det med en gang medføre et press mot andre naturområder i nærheten. Mye vil ha mer! Gir man først lillefingern osv... Dette området vil bli meget lite atraktivt for skigåing, hundekjørere (som selvfølgelig ikke er noe problem) og annet friluftsliv. Derimot. Dispensajonskjøring for frakt av mat, utstyr osv til hytter kan kanskje være akseptabelt etter dispensasjonssøknad til enkelte fastboende som næring, men den må sitte langt inne. Jeg vet ikke om norske kommuner er "voksne" nok til å få et slikt ansvar. (Ref. f.eks frisleppet med hyttebyer inn mot nasjonalparker osv). Dette er uansett ikke rekreasjonskjøring, men nyttekjøring (tror jeg). Der er vi forskjellige altså. Tror de fleste nordmenn faktisk er uenig med deg... Når jeg ligger i telt f.eks og flyet dundrer over hodet mitt så ja.. det er irriterende, men det kan man ikke gjøre noe med... En kjenning av meg var på ski med pulk i Nord Sverige, og opplevde da det motsatte av det vi har i Norge. Alle stirret på HAN fordi han gikk på ski! Der satt de med sine bål rundt omkring i fjellheimen med scooterne sine og så rart på han som gikk på de to føttene som vi tross alt har fått utdelt for å bruke dem... Ikke rart svenskene gjør det dårlig på ski!

Enn om du da går der på ski og du allikevel hører en scooter hele tiden, hva da? Det er jo det som er problemet for oss i dag... Problemet vil alltid være de som ikke klarer å følge reglene. Det er det vi sliter med i dag, og det er det vi vil slite med i fremtiden i større grad. Om du har et område som er åpent for scooterkjøring, vil det automatisk bli en konflikt med det vanlige friluftslivet.

Rekreasjonskjøring vil aldri bli tillatt i Norge. Hvorfor skal vi ha svenske tilstander her? Når jeg går på ski en dag og hører duren fra scootere som surrer mellom fjellene hele dagen... Da er det et problem for meg...De som kjører scootere har det sikkert vel og bra for de velger det selv, men de ødelegger naturopplevelsen for de rundt seg i mils omkrets på en stille vinterdag! Jeg/vi snakker om rekreasjonskjøring... ikke nyttekjøring.. Om du ikke skjønner sammenhengen mellom lyd og luktforurensing fra scooteren og friluftslivet ellers er det jo et problem for deg.

Veldig bra innlegg Carl. Jeg støtter alle dine synspunkter 100%, og sammenligningen med røykeloven var bra. Scooterfolket som har uttalt seg her på dette forumet har oppnådd at i hvert fall jeg har blitt en mer bevisst scootermotstander! Oppfordringen jeg fikk fra Naturvernforbundet om å melde fra om ulovlig kjøring vil jeg nå følge opp... Dere som uttaler dere på vegne av scooterfolket må tenke dere om før dere poster innlegg, for det kan altså virke mot sin hensikt... Det åpne forumet deres som er henvist til før her, er jo ikke akkurat en invitt til å få sympati for deres synspunkter... Jeg tenker da på innlegg som "Hvem er blitt tatt av snuten", og hvordan unngå å bli tatt... osv.. og ikke minst utviklingen i den tråden som var linket til tidligere her.....

Fra moderator: Jeg flyttet denne tråden over til gruppen padling, men klarte å slette et svar du har fått. Beklager det så mye!

Jeg har selv Alfa Skarvet og er storfornøyd med dem.. Oppdaget i dag følgende på Sportsnett sine sider... Alfa Skofabrikk har valgt å legge ned produksjon av skisko og er nå helt utsolgt for Alfa Skarvet. Det vil ikke komme mer på lager fra dem. Nevnte sportsbutikk kjører samtidig en kampanje på disse skoene, så da er vel det meste sagt

Det var flatt ja. Hadde kommet meg 40-50 høydemeter opp fra vannet og tenkte jeg rennte rett frem, men så skrådde det altså, og jeg ble ført en 20 -30 meter, fort. Høyden jeg falt var sikkert ikke mer enn 7-8 meter. Når jeg så meg tilbake etterpå så jeg en 3-4 meters fjellskrent på siden av der jeg hadde blitt dratt, men jeg tror ikke jeg ble ført utfor denne. I grunnen er det en del ting og detaljer som ikke helt fester seg. Var opptatt av så mye annet, og det var tett snødrev og sterk vind. Alle åpninger i jakke, sekk, gamasjer, sko, lommer, innerlommer, rygg, lue og hette var fulle av tettpakket snø. Hadde heldigvis slalombrillene som var gull verdt da for i det hele tatt å se noen ting Det området jeg måtte passere på veien opp over ryggen til der jeg hadde bilen var 200 høydemeter med slakt skrånende svaberg-stein, med delvis is og fokksnø og våt snø oppå det igjen... Det er egentlig utrolig hvor etterpåklok jeg er blitt!

Etter snørike vintre ligger isen til langt ut i Juli her.. Også ut i August mange steder. Dette bildet ble tatt mot Elgviddvannet den 4 Juli i fjor.. Grunnvassdalen som Elgviddfossen renner ut i er jo bare helt rå. Det er ikke mange som går der i løpet av et år! Jeg var forøvrig ikke tenkt meg helt dit på min tur http://www.kjiver.no/images_lomsdal2005/DSC_0850.JPG Ruten du gikk den gangen er ikke så helt ulik den trase'en jeg skulle ta. Den turen du beskriver står også på Turistforeningens sine sider... http://www.turistforeningen.no/turplanlegger/trail.php?tr_code=she11

Jeg tror nok det må kalles et våtskred, men det er jeg ingen ekspert på. Toppen av skredet var klumpete, med fokksnø under. Enkelte klumper var på over en halvmeter.. flak.. og skredene gikk langt ut.. De hadde stor fart selv ved liten hellning i terrenget. Temperaturen var rundt null.

Takk for tilbakemeldinger! Jeg legger inn et kart så du kan se. Legger også inn et bilde tatt på sommeren mot det samme området. Forøvrig ser man et flott oversiktsbilde på Arnt sin side over samme området. Omtrent der han har skrevet N Jordbruvann skjedde det. http://impact.ii.uib.no/arnt/pics/rismal_13ridgerouteH.jpg Samme område på min side http://www.kjiver.no/images_rismaalstind/DSC_1527.JPG Er i tvil om jeg skal det Arnt. Får se hva dagene bringer. Skal begynne på den så får jeg se. En kompis av meg sa umiddelbart "heller dø enn å ringe etter helikopter!", men når man da nesten dør blir slike ordtak bare tomme ord. Men jeg føler meg selvsagt ikke særlig smart etter en slik historie... Det må jeg innrømme. Jævlig flaut... men jeg vet med meg selv at det var rett å bli hentet ut.

I dag klarte jeg det helt store... Nemlig å bli tatt i snøskred! Det er ikke så mange som overlever slike hendelser, og i ettertid er jeg bare så glad for at det gikk bra! Værmeldingene for Sørhelgeland var veldig gode, og jeg tenkte å være 3-4 dager oppe ved Tosenfjellene. Jeg hadde observert fine snøforhold der da jeg passerte på mandagen. Fast og fin sne, men noe is. I går la jeg i vei som planlagt. Delvis skyet og fint vær.... Men i natt kom det store mengder snø, og det slo om til plussgrader og blåste opp til Sørøstlig sterk kuling. Når jeg våknet i teltet bestemte jeg meg for å gå tilbake til bilen - ca 5 timers gange. De toppene jeg hadde tenkt meg på fikk vente til en annen gang. Når jeg da gikk fra teltplassen i 8 tiden så jeg at det hadde gått en del ras, og var særs forsiktig med valget av trase. Men det var total "white-out" og avstandsbedømmelse var veldig vanskelig. Jeg blåste overende to ganger, men jeg fulgte ryggene bortetter. Etter en pause legger jeg i vei i det som for meg ser ut som en hvit slette. Jeg merker at skiene går fortere og at jeg er i en unnabakke, og før jeg får kastet meg ned skjer det! Sneen brytes opp i flere lag og jeg merker at føttene dras unna meg. Jeg faller med kroppen til høyre mens føttene peker nedover og merker at det går fortere og fortere, og at føttene mine dras ned i snemassene og vrir kroppen motsatt vei. Jeg forsøker et lite byks men det er håpløst. Mens jeg dras ned i snemassene kommer jeg på noe jeg har lest en plass, om å prøve å "svømme" mot overflaten og bevege armen foran ansiktet. Jeg tar å løfter høyrearmen og det er det som berger meg. Skredet stopper og jeg har en liten lomme foran ansiktet. Jeg ligger i 45° vinkel, helt fastlåst som i en skrustikke, men jeg har høyrearmen fri. Med den klarer jeg å få ryddet unna ansiktet. Jeg blir liggende slik lenge og kjenne etter, og hvile, før jeg møysommelig klarer å rydde meg løs av snømassene. Når jeg får løsnet sekken finner jeg spaden og da er det greit å spa ut resten. Etter denne hendelsen fortsetter jeg min ferd. Jeg ser nå at det fjellpartiet som jeg dagen før hadde passert med letthet, var dekket med store snøheng. Det blåste fortsatt sterk kuling og snøbygene og fokket gjorde at det var særs vanskelige forhold. I stedet for å ta noen sjanser på steder jeg er usikker på, tar jeg av meg skiene og bærer dem opp, men steinene er isete, og etter bare 60-70 høydemetre ser jeg at jeg må passere flere store snøfelt før jeg er oppe på toppen som jeg må over for å komme ned til bilen. Andre alternative ruter ut er på mange dagsmarsjer. Jeg tar frem mobilen for å sjekke om det er dekning og jammen er det litt dekning! Nå er gode råd dyre. Jeg setter meg ned og tar en lang diskusjon med meg selv. Veien videre er så usikker at etter den opplevelsen jeg hadde ikke tør passere de store snøhengene. Jeg finner ut at jeg skal ringe 112 og spørre dem til råds. De sjekker opp kartposisjonen min, og etter en lengre rådsslagning (hurra for ekstrabatteri til mobilen) bestemmer de seg for å undersøke med redningshelikopter. Når dette er ordnet får jeg en skikkelig nedtur. Jeg hadde hatt all fokus på å mestre oppgaven med å komme meg hjem, men når det nå så ut til å finne en løsning gikk det for fulle opp for meg hvor utrolig flaks jeg tross alt hadde hatt! En slik "nær døden" erfaring..... For å gjøre en lang historie kort: Kl 1430 i dag ble jeg da plukket opp fra min håpløse situasjon/posisjon. Nødrakettene som jeg kjøpte etter råd her på forumet kom til sin rett. Piloten sa de hadde hatt problemer med å se meg uten dem. Så ble jeg altså løftet over fjellryggen av et helikopter. De parkerte like godt helikopteret på riksvegen, rett ved bilen min, og tilbød seg å hente den for meg til der de parkerte, mens trafikken over fjellet ventet. Service det! Denne hendelsen vil sitte i hos meg i lang tid. Sikkert hele livet. Jeg vil også spørre meg selv om det var nødvendig å bruke helikopter for redning? Jeg var ikke skadet annet enn en vridd ankel, som fungerte da (men ikke nå!). Men mest tror jeg nok at jeg hadde fått en knekk psykisk. Det var ikke lenger et blivende sted for en ensom fjellvandrer, og jeg anså risikoen for snøskred som veldig stor. (mens jeg ventet på helikopteret gikk det 2 snøskred i området) Uansett: Jeg vil dele denne historien med dere mens den er fersk. Ikke så mange som overlever skred, og den følelsen det var å være fullt bevisst men helt fastlåst vil aldri slippe. Heller ikke den følelsen det var når jeg kjente at høyrearmen var fri! Det var det som berget meg. Kjell Iver

modererte bort en del innlegg Om noen savner "sitt" innlegg, så ta en titt her https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=27 Vennligst bruk folkeskikk og hold dere til saken sånn noenlunde i hvertfall.

Jeg hadde årets første padletur i dag i typisk Sør-Helgelandsk vær. Nemlig snø, hagl og regnbyger, med enkelte sol-gløtt inn i mellom. Dørstokken er ganske høy på slike dager, for ikke å snakke om å tenke tanken på å padle kajakk. Men når man er underveis og sitter der tørr og padler i vei, mens snøbygene kommer inn, så er det ikke så verst allikevel. Det er bare rett og slett kjempebra! Så mens vi venter på den store sesongstarten legger jeg ut et par bilder fra min kjappe tur, på ca 10 km her utenfor Brønnøysund. Kom gjerne med flere vinterpadlebilder

Jeg slettet to innlegg på grunn av personkarakteristikkene dine. Les dette først.. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=27 så kan du gjerne gjøre et nytt forsøk...

Ousland gikk til Nordpolen, mens Rune Gjeldnes og Torry Larsen krysset hele polarisen - fastland til fastland. Ousland gikk samme ruten i 2000, og han prøver seg nå på det samme vinters tid. På sypolen kryssingen gikk Ousland 2845 Km, 2000 km kortere enn Gjeldnes..

Da var Gjeldnes i mål... "– Det har bare blitt ett truseskifte på meg siden turen startet, opplyser Gjeldnes til Aftenposten." Truseskifte eller ikke.. Gjeldnes er en verdig representant for en av de mest ekstreme nordmenn noensinne synes jeg. Han stikker ikke trynet for langt frem den karen, men prestasjonene er jo bare helt ekstreme og nesten ikke til å tro! En av top 10 i hvertfall. 4804 Km.... Norge på langs blir jo en lek i forhold... http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/02/03/456770.html

Jepp.. jeg er enig med Panda.. Og enig med miljøvernministeren.. Det finnes alltid alternativer, og jeg er villig til å betale for å få et produkt som er miljøvennlig. Uansett. Kjell Iver

Var en luring på en butikk som fortalte meg at grunnen til at Boreal vant den testen var at mannen som utførte den også er importør... Testen var også gjengitt i bladet Padling. Var borti kajakken på et kurs, og på akkurat den var det lekkasje inn i luken og også mellom akterrommet og cockpit, men det kan jo være bare en feilproduksjon. Ellers lignet den veldig på Hasle sin, men med annet rorsystem.

Her er vi på tur, med 4 båter.. 2 på taket og 2 på slep... Ja og rorene peker feil vei..

Fordelen med Hasle sine kajakker er at de ligger stødig på et vanlig takstativ. De har forholdsvis flate dekk, så det er problemfritt å legge dem på stativet uten å bruke bøyler. Du har sikkert et gammelt liggeunderlag du kan ofre. Surr fast biter av liggeunderlag med tape eller borrelåspatent e.l. i takstativet. Jeg gjorde det de første gangene, men nå bruker jeg ikke noe beskyttelse i det hele tatt, men så kjører jeg heller ikke så langt. Om du vil kjøre med bøyler må du kjøpe trekk for å ha over åpningen, så de ikke fylles med vann når du kjører i regnvær. Husk roret bakover. Synes det ser "harry" ut med roret pekende forover på bilen.. men mulig det er bare noe jeg synes.. De selger sånne paraply strikker på Europris til kanskje 19,99 kroner (for 8stk), og disse splitter jeg ringen av og de rekker akkurat over en Hasle kajakk. Vanlig tau er også et must selvsagt. Foran og bak, og jeg sikrer alltid med tau fra kajakkens holdetau og rett i stativet. Da blir den der uansett. Kjipt å kollidere og miste kajakkene som et prosjektil... Når det gjelder det med at plasten sprekker med tiden, så tror jeg ikke det kan være tilfelle. Jeg har sett leketøy laget i lignende materiale som er like mykt og fint, selv om det har ligget ute både vinter og vår... Polyetylen er rimelig hardført, men det er stor forskjell på produsentene... KI

Plastkajakk er heavy duty og trenger utrolig lite vedlikehold men: - Akkurat dette med sol-lys er litt viktig ja. Det er er noen som falmer mye og om man må lagre dem ute lønner det seg å pakke dem inn i plast. (ref for eksempel plastleketøy som ligger ute en sommer.. falmer fort) - Har også sett enkelte som bungler seg om de lagres med få punkts understøtte, men mine (Hasle) gjøre ikke det. - Har også hørt av noen at de har frosset i stykker, men det synes jeg egentlig er litt rart. Må ha vært lagret med vann i da Mine kajakker er særs herpet og stygge under etter mange ut og innstigninger og grunnstætinger på fjæra og steiner osv. Om de blir for ille har jeg fått til råd å slette dem med pussepapir, eller rett og slett bruke strykejernet.. Har aldri prøvd det, men funker sikkert... KI

Jeg har brukt både selskinnsfeller og Montana sine, og begge har sittet veldig godt, uten noe feste bak på skia. Selv ved våte ski sitter de på. En kompis av meg har Montana feller som er lengre enn skia, og festet i bak-kant med borrelås. Altså oppe på skia. Funker utmerket. Om det løsner kan man jo legge på nytt fellelim. Åsnes har en kortfelle variant som jeg ikke har prøvd, med egne fester som visstnok også er OK. Godt vist på Åsnes sine sider Kjell Iver