Henrik

Sånn var det jammen også inne på Reinheim i vinter. Sent utpå kvelden kom det et følge med hund. Eieren ba om å få alles oppmerksomhet og spurte samtlige i klartekst om det var greit om hunden fikk ligge inne. Ettersom det var flere som sa nei, ble det rett og slett overhørt, og prøvde fremdeles å få hunden inn i hovedhuset. Det endte med at hunden lå i gangen i sikringsbua etter mye om og men. Tar jeg ikke helt feil var dette også en hund av den typen som klarer seg en natt ute på vinterstid.

Shimano exage 1000 FC (snelle) Shimano exage BX STC minitele (stang) sene og sluker

Jeg har jaktet flere år i Øyer statsalmenning. Hvor Øyer statsalmenning har avtale med Ringebu om at de som har kort i Øyer statsalmenning kan jakte i Ringebu i ukedagene, da det er bare blitt mindre og mindre rein der for hvert år. Når reinen trekker, trekker den fort forbi øyer kommune og over til ringebu. Problemet med å jakte i ringebu er at du gjerne står i konkurranse med en haug med andre jegere. En gang var det tilsammen 5 jegere som stillte innpå samme flokk. Det endte med at ingen fikk noe dyr. Dét er en av grunnene til at jeg så og si har sluttet med å jakte rein, og heller jakter dyr i et jaktlag hvor jegerne samarbeider i motsetning til å bruke albuer for å sikre seg fangsten. Jeg har imidlertid vært riktig heldig når jeg kun har holdt meg på øyer-siden, fordi man slipper alle jegerne som ødelegger for en. På øyer-siden har jeg virkelig fått oppleve gode stunder, men de blir det mindre og mindre av desverre.

Jeg er derfra. Er dårlig med å bruke elvene til å komme seg frem igrunn. Det har jeg ikke hørt om, og heller ikke prøvd selv, så da bør dere nok satse på et av vannene. Når det gjelder turmulighetene i området kan jeg fint anbefale å gå på lyngkampen og høgfjellet. Det er flere åpne hytter i området som driftes av øyer fjellstyre. Sjekk skjelbua, steinhytta og harlandshytta. Evt. bulona. kommer dere inn mot lyngen, lyngkampen og området der omkring kommer dere over tregrensa, og variasjonene i topografien er annerledes enn ved neråstvannet hvor det bærer preg av en del skog. Personlig liker jeg meg over tregrensen. Kommer dere opp til lyngkampen kan dere se langt inn mot østerdalen (fint med kikkert da). Gråkorphaugen er kanskje den nærmeste "toppen" dere kan komme for å se noe halvveis bra!

Det første er det helt grunnleggende man trenger. Det er beskyttelse, væske, mat og redning. Beskyttelse: Teltet har du, det samme med klærne dine. Jeg forutsetter at man ikke har vanntette klær ettersom det ikke er skrevet noe om det, og det er derfor ikke holdbart å antyde det. I tillegg har du sovepose og liggeunderlag. Væske: Her har du primus til å varme vann ettersom det er fullt med sprit. Det står ikke at man har med kjele® til primusen, og det kan heller ikke være holdbart å trekke noe mer ut av det heller. Du har riktignok 2 kopper (1 som hører til thermosen, og en ekstra). Her må det være mulig å bruke den ene koppen til oppvarming av vann eller thermosen. Mat: Ettersom man har igjen kun en halv kopp igjen med ville jeg spist risen tørr. Snøen ville jeg bare smeltet slik at den hadde gått over til flytende form(ikke varm, men kanskje opp til kroppstemperatur). Redning: Målet er å redde seg selv. Utgangspunktet er jo at du rett og slett er blind, og må gjøre ting ved å ta og kjenne på. Herunder å få i seg væske og mat, og det som må gjøres for å få til dette. Jeg hadde så tatt å revet opp toppen av soveposen(avhengig om det er for kaldt eller ei), der hvor man har hodet, brukt sportstape eller sysakene(alt etter hva som er mest fornuftig) til å lage en provisorisk lue. Resten av soveposen kan man krabbe nedi dersom man må dette. Videre ville jeg brukt kompresjonstrekket sammen med sportstapen for å lage øyebind, slik at ikke noe lys slipper inn på øynene. Det mest oppsiktsvekkende med det som er forklart, er at fuglekvitteret er nevnt to ganger. For å komme seg tilbake må man først stake seg ut en kompasskurs. Treet uten kvister vil da kunne være til stor hjelp ved å bruke skyggesiden av treet. Fjerner man øyebindet vil lyset falle på øyelokkene, kommer man seg på skyggesiden av treet og markerer hvor hvor skyggen faller akkurat der og da har man et referansepunkt. Etter 15 min gjør man det samme igjen for å markere hvor skyggen faller da. Om man ikke nødvendigvis ser så vil man likevel kunne klare å oppfatte en skygge/lyst på øynene. Da vil man får en øst-vest akse. Treet vil da være i sørlig retning. Og midten av øst-vest aksen vil være nord. Problemet med dette her er å telle disse 15 minuttene, og om man da teller det høyt for seg selv vil det være et avvik mellom det faktisk korrekte og det man selv tror er. For å redusere avviket, ville jeg også brukt en annen metode for å kontrollere som også er nevnt. Her ville jeg da tatt den dype tallerkenen, lagt den i midten av øst-vest aksen, fylt den med vann, hvor jeg deretter hadde lagt synålen på noe flytende. Ut fra den magnetisk nord kursen ville da nåla ha beveget seg i den nordlige delen av tallerkenen. Da ville man kunne kjent og ta på nåla som indikerer hvor nord ligger. Deretter ville jeg funnet medianen mellom midten på øst-vest aksen og der nåla hadde dreid mot. Når medianen så er funnet (ved å ta og kjenne) har man funnet den nordlige retning. Sør vil da være der hvor treet står. Da har man altså en kompasskurs. Som nevnt gikk man hele veien i nordlig retning, og man må da komme seg sørover. Jeg hadde på en eller annen måte fått ned treet slik at jeg kunne bære det i den ene hånda (det er vel dette som er kalt svenskemetoden?) for å unngå å havne på helt feil kurs ved å lettere gå i ring, ettersom en staur (eller i dette tilfellet et tre) vil lettere kunne korrigere dette. Uansett vil man nok komme seg ut av kurs, men ettersom man vet man må gjennom en dal for å komme til bilen vil slingringsmonnet i kompasskursen ikke bli så ille at man kanskje ikke treffer dalen. Når man så har kommet seg inn i dalen, vil man merke om man går opp eller ned og man har da visse referanser å gå etter. Det skal vel tilslutt sies at når man står oppe i en sånn situasjon vil mange ha problemer med å tenke klart. Alt blir bare kaos, noe som kan føre til beslutninger som ikke er basert på fornuft, men følelser med fatal utgang. Det er riktignok en del punkter jeg stusser på. Hvorfor presiseres det at man har "hvitt ullundertøy". I tillegg, som jeg synes er kanskje det mest oppsiktsvekkende er fuglekvitteret som blir nevnt to ganger. Dette kan jo indikere tid på døgnet, men jeg ser egentlig ikke at tid har noe særlig å si, etter som man ikke kan bruke tiden for å stake ut kompasskurs. Fuglekvitteret, må vel heller bare være et referansepunkt til treet som du kan bruke?

Mange har sikkert hørt om det før, men han her har nok lært etter turen i 2004. http://www.nrk.no/nyheter/1.7977573 Dersom man ikke gjør noe, vil det også være større sannsynlighet for å omkomme i fjellet.

Sitter her med årsrapporten for 2012 til Trondhjems Turistforening. Her har de flere prosjekter på gang. Eksempelvis står det om Nauståbu: "Bvk har jobbet fram et prosjekt for ny selvbetjen hytte ved Naustådalsvatnet. Prosjektet er godkjent av områdestyret for Trollheimen, men reindriftsnæringen og Naturvernforbundet har påklaget vedtaket til departementet. Behandlingstid for slike saker, kan i verste fall trekke ut to år i tid." Ramsjøhytta: "Sikringshytte og uthus. Igangsetting av 1. byggetrinn ved Ramsjøhytta 2012, møtte på flere utfordringer. Begrensning på helikopterflygning i kalvingsperioden for tamreinen i området, samt kommunalt vedtak med begrensning på bruk av egnet gravemaskin. ... Prosjektet ble derfor utsatt ett år til 2013, tilpasset trekktider og kalvingsperioden for tamrein i området. Dette er jo klassiske eksempler som viser en nedbygging av fjellet. I tillegg er det også andre småprosjekter på gang, og det er videre ønskelig med å oppføre ytterligere flere hytter rundt om i landet, der hvor hvermansen ellers ikke får tillatelse til å bygge. I tillegg er det jo gjerne den berømte turen over besseggen som ligger midt mellom Gjendesheim og Memburu hvor to kommersielle aktører har full kost og losji. SNO punget ut ca 1,2 mill. kroner for å kunne restaurere stien. Dette ble riktignok gjort i samarbeid med fylkesmannen, DNT og fjellstyret i Lom og Vågå. I forvaltningsplanen for området står det at restaurering av stiene vil kreve offentlig tilskudd. Synes det er noe påfallende at det offentlige ikke setter nærmere krav for de kommersielle aktørene ved å faktisk pålegge disse de utgiftene! Det som omtales om DNT var mer eller mindre dugnadsarbeid. Mye annet om bessegen og jotunheimen kan dere finne her! Bare at Trondhjems turistforening sitter med egenkapital på over 10 millioner sier sitt. De har riktignok gjeld på omkring 10 millioner også, men det er jo bare enda mer gunstig for dem ved at man får skattefradrag for store deler av egenkapitalen. Men tilbake til det som er allerede nevnt. Graden av tilrettelegging må begrenses for å verne om det vi har av uberørt natur! Men det går vel for døve ører for mange...

Må si jeg er virkelig imponert! Og spesielt å ha med barn på en såpass lang tur! Har dere fastlagt noen steder for ny tur enda da?

Helt enig med deg at man skal betale for tjenester man benytter, men jeg setter et særlig spørsmålstegn ved den enorme kommersialiseringen til DNT. I stor grad er det nok som du sier at diverse fjellstyrer tar inn beløp for jakt og fiske. Men du skal huske på det at de respektive fjellstyrene har sitt arbeidsområde som ligger under kommunen. Kommunen eier altså fjellstyrene, og dermed må det også bevilges penger til disse. Jakt og fiskekort er det jo inntekter til kommunen, som igjen fordeles og som du sier faller nok i hvert fall store deler av disse beløpene tilbake til fjellstyrene. Helt stålkontroll på hvor pengene går og ikke kan jeg ikke si å inneha. DNT er virkelig en millionbedrift med over 110 millioner i omsetning i fjor og driftsinntekter i overkant av 91 millioner, hvor adm. direktør har lønn i overkant av en million. http://www.proff.no/selskap/den-norske-turistforening-dnt-oslo-og-omegn/oslo/reiselivstjenester/Z0I8V0G1/ http://purehelp.no/company/details/dennorsketuristforening/979469241 Så ja, DNT har virkelig gjort jobben sin for å virke som at de ikke har særlig mye administrasjonsutgifter.

Ser i adresseavisen så står det om en snyltende tysker som har vandret fra DNT hytte til DNT hytte uten å gjøre opp for seg. Må si jeg humret litt når jeg så denne artikkelen. Riktignok er jeg av den oppfatning at man skal gjøre opp for seg etter å ha benyttet tjenester. På den annen side synes jeg det er litt negativt, men ikke feil at man skal ta betalt for at andre skal få et sted å sove. DNT er jo riktignok blitt skikkelig kommersielt, noe jeg igrunn ikke liker tanken på. Til tross for det er jeg betalende medlem i DNT og har benyttet noen av hyttene deres. Problemet - synes jeg - er at man må gjøre direkte betalinger til slike bedrifter som DNT. Jeg vet at flere fjellstyrer i oppland fylke har åpne buer med både gass, ved og overnattingsplass for de som måtte ønske det. Her betaler man ikke direkte, men indirekte gjennom diverse skatter og avgifter som kommunen pålegger bolig/fritidseiendomseiere. Disse innbetalingene til kommunen, overfører så en gitt sum til de respektive fjellstyrene som vedlikeholder de åpne buene, og ser at det er ved og gass tilgjengelig og at hyttene er i god og grei stand. Man kan kanskje spørre om det er en rettferdig fordeling at bolig/fritideiendomseiere skal finansiere dette. Jeg personlig synes det er en god fordeling, som kommer disse bolig/fritidseiendomseierne også til gode. Spørsmålet så er hvordan dette kommer dem til gode. Dersom det eksempelvis ikke er brøytet vei vinterstid, vet jeg at noen fjellstyrer ikke har noe imot å kjøre proviant etc. på scooter når dette trengs. (spørsmålet om scooterproblematikken i fjellet faller utenfor denne diskusjonen. Se heller denne tråden). Likevel vil dette kunne ekskludere de som faktisk har brøytet vei til hytta, men på en annen side ikke. Der hvor det er åpne buer kan hvem som helst komme. De som ikke kommer fra kommunen, eller de som faktisk bor i kommunen. Om man faktisk velger å benytte seg av de åpne buene er en annen sak. Det blir den samme diskusjonen om bompenger for hvem som skal finansiere dette. Er det de som bruker bommen daglig, eller er det hele samfunnet som skal betale for akkurat den bommen. Jeg vil si at det er dette spørsmålet som er kjernen i problemstillingen om det skal tas direktebetaling, eller om en slik betaling skal pulveriseres(fordeles) på flere enn akkurat de som benytter seg av tjenestene. De som bruker DNT aktivt og bare går fra hytte til hytte uten noen særlig oppakning(som gjør seg avhengig av hyttene) har jeg liten sansen for. Det står proviant på hyttene som naturligvis har blitt kjørt inn. I tillegg er det hyttevakter på de større hyttene for at organiseringen skal gå greit, er man også heldig tar hyttevaktene på seg oppgaven for å smelte snø for å få vann, hente ved, fyre i ovnen og tilrettelegge alt for den enkelte som kommer på besøk. Det er tydelig at dørstokkmila blir kortere for hvermansen, noe som i og for seg er bra, men at man skal gå i kø i forskjellige stier for å så komme på hytta som gjerne er ferdig oppvarmet, og finne frem tøflene man har med seg i sekken(ja jeg har sett dette flere ganger), synes jeg ikke hører hjemme. En problematikk er jo å bevare naturen og ikke forstyrre dyrene. Et velkjent problem er jo Snøheim på dovre, hvor det kjøres busser inn til Snøheim som ligger nesten ved foten til Snøhetta. Hvor skal reinen gjøre av seg? og det finnes mange andre eksempler. DNT i seg selv har jeg ikke noe i mot, men det er den kommersialiseringen som er problemet. Hvorfor betale(direkte) når man er i fjellet? Jeg beveget meg en del utenfor artikkelen, men synes problemstillingen er interessant.

Driver å ser på ny primus til vinteren igjen da min primus multifuel EX drikker alt, og det er ikke bare bare å regulere temperaturen såfremt jeg ikke bruker gass. For en liten tid tilbake skulle jeg forvarme primusen med parafin i 20 minus. Det var lettere sagt enn gjort når temperaturen på parafinen også var 20 minus. Så bensin på primusen jeg har nå bør prøves i den samme temperaturen. Jeg tenker på å kjøpe en brenner kun tiltenkt bensin og gjerne muligheten for å regulere temperaturen. Har du testet denne brenneren ned mot disse temperaturene?

Ville gjort som Leif A. Hadde jeg også gått amundsen race over vidda ville jeg også valgt amundsenskiene pga spennet. Selv har jeg Nansen skiene som er litt mykere i spennet, men er et ypperlig kompromiss mellom amundsen og ingstad. I tillegg går jeg med BC magnum bindinger og Crispi stetind. Over vidda slik som leif gikk, ville jeg nok også brukt BC sko/bindinger. Hadde det vært mer løssnø og nedoverkjøring tror jeg at jeg ville valgt ingstad med et par kandahar bindinger. Når du går med sekk, går du lettere(fortere) enn om du går med pulk. 30 kg +/-5 kg for min del med sekk er igrunn maks for meg med mine 65kg og 188cm lengde. Trener jeg mer vil jeg nok også kunne klare oppunder 40kg i recon packen min. (Veldig viktig å ha en slik sekk da når man bærer såpass tungt). Hadde det vært meg ville jeg så langt det lar seg gjøre, gått med sekk. Passerer jeg 30kg ish ville jeg personlig gått med pulk. Jeg har riktignok liten erfaring med pulk. Hva du putter oppi sekken/pulken er opp til deg, men ville ikke gått i kompromiss mellom kvalitet/sikkerhet og vekt på lengre turer. At larsdx er mer eller mindre gramjeger, eller vektbevisst om man velger å bruke det ordet får være så, og i diskusjonen lenger opp her om telt/jervenduk og vekt bærer jeg heller en kilo mer enn at absolutt alt skal være marginalt. Selv har jeg også den erfaring som Leif at væromslag kan skje på 5-15 min, også på sommeren! Da kan det være smart å ha utstyr som kan fort tas i bruk.

Bilde av fiskebua vår i Øyerfjellet ved Lyngsjøen(Lyngen) Kamera Nikon D5000 Eksponeringstid 30 sek. Blenderåpning 3.8 ISO-200 Originalbildet er mye klarere

Nansenskiene går ikke nedi løypesporet forresten. Har disse skiene selv.

Har ikke så mye erfaring med garmont, men derimot crispi. Du kan jo kanskje se på Crispi Besseggen? Jeg har jo riktignok en crispifot, og trives best med crispi.. Men kan jo godt være at du har en annen fot som passer bedre til et annet merke. Det viktigste er at du prøver den. Jeg liker forøvrig best skinnsko hele veien. Husk også på at når du kjøper fjellsko, så ikke kjøp de sånn akkurat.. la det gjerne være igjen noe plass i dem. Når man går flere timer hovner foten ofte opp.

Må nok nesten følge med resten her. Thermos Light & compact er å anbefale! Det er riktignok ingen pølsetermos, men holder godt på varmen. Og som allerede nevnt selger jernia disse i forskjellige størrelser. Og av og til med gode kampanjer.. ca 250,- for 1. liter

Silva expedition eller Expedition S... Litt dyre, men ellers gode og greie.. Nå har jeg ikke hatt mitt expedition i mer enn et år, så ehm...

Som regel er jeg av den erfaring at å kjøpe billig er dyrt. Amundsen skiene tror jeg nok at jeg ville valgt hvis jeg var i din situasjon. Disse er akkurat passe brede til å gå ned i skispor. I tillegg er det kvalitetsski, og er litt kraftigere enn flere av de andre modellene du har lagt frem. Skal du utenfor løypenettet med skiene ville jeg personlig holdt meg unna smørefrie ski. Du bruker kanskje ikke skiene så ofte, men plutselig en dag vil du ut på en litt annen tur som krever litt annet utstyr. Da er jo igrunn amundsen skiene perfekte. Så mulig du kjøper et billigere par nå, men så kommer du i den situasjonen som jeg nettopp nevnte at du må ha nytt utstyr. I tillegg er ikke 3000,- for et par fjellski dyrt.

Det endte med at jeg kjøpte disse: http://www.xxl.no/Root/Vintersport/Langrenn/Staver/MT-202-Fjellskistav-1213/p/1085040_1_Style Nå koster de bare 400,- også!

Bladet er helt kurrant igrunn.. Tror jeg får det bladet fordi jeg er ungdomsmedlem i NJFF eller DNT.. husker ikke helt. De har alltid noen fine artikler med, og forskjellige utstyrstester.

Jammen står det om dere på side 8 i bladet friluftsliv som nettopp dumpet nedi postkassen min!

Ser du også hadde bra skareføre i helgen Helt perfekt å gå når det er sånn! Og hvordan opplevde du vinden på sitt sterkeste på lørdag? ca kl. 16.00

Går forøvrig en dokumentar på NRK2 om snøskredet i Vassdalen fra mars 1986 hvor 16 stk. omkom. Programmet starter kl. 20.50 og heter "Den siste marsjen - Vassdalen".

Til mitt forsvar var vel dette den andre litt lengre turen etter jeg fikk nye fjellskisko Går bedre med gnagsårene mine nå om dagen.

Du kan se på vedlagte bilde Er en mulighet å starte fra der, og så går man rett inn i skisporene inn mot djupslia.