Henrik

Personlig har jeg ikke vært på Hedmarksvidda, men der må det da være noen muligheter? Dersom du reiser litt lengre nordover for Hedmarksvidda kan du jo dra til Rondane sør og videre nordover inn til Rondane. Da har du rikelig med plasser å kjøre opp fra i Gudbrandsdalen fra Lillehammer i sør til Dovrefjell i nord. I tillegg har du jo Huldreheimen som det er blitt forsøkt kalt (men som er blitt forkastet?), eller nærmere bestemt Gaudsdal vestfjell. De fleste av disse stedene jeg har kommet med forslag til ligger noe i overkant av 2-3 timer med bil, men noe ligger også innenfor. Men så har du også skrimfjella som @tronn nevner, som kan være en skjult skatt for mange. De alternativene som omfatter Rondane og Gausdal vestfjell er primært i høyfjellsområder.

Da må jeg si det er bedre å ta med godt med grovsalt og konservere fisken med det.

Lundhags syncro er en ren lærsko uten membran. Funker fjell, men er ikke vanntett. Husk bare på å behandle dem godt

Du skal nok fint kunne komme deg ned til Straumbu på en dag fra Rondvassbu. Fra enden på rondvatnet, etter du har gått av båten tenker jeg du bruker ca 4-5 timer til Bjørnhollia, men du trenger jo ikke å gå innom Bjørnhollia da, men istedenfor velge annen rute som du ser på kartet. Så du bruker nok omtrent like lang tid til Straumbu. Ikke at jeg har vært der før. Det er forresten vei inn til Bjørnhollia, men jeg er ikke sikker på om den er åpen for alminnelig motorisert ferdsel. Mulig det er en eksklusiv bom for eksklusive folk og fe.

Exped SynMat UL 7 LW og flere hilleberg Y-plugger.

Sender du dem en e-post får du fort svar på hvordan du bør måle

Kan fint anbefale roberts.pl så får du sydd posen som du selv vil ha den Der kan man fint velge forskjellig stoff også

Fine greier det her, setter pris på tilbakemeldingene Det blir nok isåfall austheiene ser det ut som. På sånn ca hvilken tid på året pleier det å være brukbart å gå til fots i setesdalsheiene, der det nå er snø? @Fenriken Får man ikke kjøpt fiskekort på butikkene i nærområdet da?

Traktorveien går hele veien fra Langeid? Den er ikke kjørbar med vanlig bil? Det med snømengdene visste jeg sånn delvis, men er det umulig å gå på beina der nå?

Mulig det blir noen dager i Setesdalsheiene om halvannen uke et par-tre dager. Så er spørsmålet om hvor jeg skal gå inn fra. Jeg tenker å komme veien fra Tjønndalen. Noen som vet om veien inn dit er holdbar nok til å kjøre på? @Dag G - Evje ? Og om det er noen som har noen forslag til steder som er verdt å gå innom, sier jeg også ja takk til dette

Jeg var i superlight utgaven, og der var det ikke noe feste utenom ved stangkoppene, men man må gå gjennom alle pluggene igjen når teltet først er satt opp. Edit: Det var ikke Rondane, men fjellheimen superlight.

Skal være feste til plugger på langsidene. Jeg testet det faktisk nå forrige helg også i vind. Når teltet først var oppe, sto det bra

Det hørtes fint ut! Jeg som ikke vet bedre og tar rene akademiske fag; Hadde dere noe teori? Hehe.. Eller var det kun 'learning by burning'?

Klistrelappene er der for en grunn. Slik som @eirikw sier vil det blant annet lettere bygge seg klosser av snø dersom de ikke er der. Dessuten er de der også for å forhindre i stor grad at det trenger vann ned i selve kjernen av skia. Dette er for å forhindre at det oppstår råteskader, spesielt på ski med trekjerne. Det er også viktig å huske på at når man skal montere bindingene på nye ski å ha oppi vannfast lim i skruehullet før man skrur ned skruen. Dette er også for å forhindre at det skal trenge vann inn i kjernen, og dermed forhindre råteskader. Ganske kjipt om man står langt inne på fjellet og bindingene har gått skia på grunn av slurv

De gjenværende skruene ligger under en klistrelapp på fotpartiet. Det står rottefella eller noe sånt på dem. Bruk en kniv eller noe skarpt til å vippe opp klistrelappen. Klistrelappen er dårlig til gjenbruk, så du kan stikke innom en sportsbutikk og høre om de har noe til overs, eller sende rottefella en e-post og be om å få nye. Rens også partiet hvor de gamle klistrelappene lå med white sprit eller noe annet fettløsende middel, og unngå at det er fett på dem når du skal ha på nye.

Til en liten huskelapp til alle; jeg håper alle kan være tolerante ovenfor hverandre hvor det er plass til både lettvektere, tungvektere, og de som ikke faller innenfor disse to kategoriene. Ved å være ydmyke og i det minste forsøke å forstå hverandre vil vi i hvert fall være et steg nærmere å oppnå harmoni fremfor konflikt

Jeg må si meg rimelig enig i utsagnene dine. Jeg kommer ikke til å skrive langt, men jeg foretrekker også å ha det litt mer komfortabelt på tur enn noen av lettvekterne her inne. Glad du tok tak i rota og røsket litt i den Selv har jeg også opplevd å være et lite utskudd på tur. Men til syvende og sist, så kan vi likevel ha det fint på tur sammen uansett hvilken profil man velger. Da kan heller jeg ligge på liggeunderlaget av dun, mens naboteltet kan spikke og spare på alt

Jeg har en recondress fra Norrøna. Den har fungert bra hittil. Jeg var imidlertid på en fjelltur litt tilbake tidligere i vinter med pulk. På innsiden av jakka oppstod det hull på det tynne innerstoffet pga. gnissing. Jeg sendte den tilbake der jeg kjøpte den, og de sendte den deretter inn til Norrøna. Jeg fikk den igjen i posten her om dagen hvor de hadde hatt på noen lapper hvor det hadde vært slitasje. Når man kjøper en jakke som har en veiledende pris på 5500, så regner jeg med at den skal tåle såpass av slitasje. Noe annet ville vært uholdbart når man ser pris opp mot kvalitet. Norrøna har imidlertid gått bort fra den delen av markedet hvor de ikke lenger fokuserer like mye på kvalitet som før. De har gått over til mer design og at det skal se hipt ut. Når vi da betaler dyre dommer for et plagg så regner jeg med at de har inkalkulert at de må foreta reparasjoner av ulik art, og at folk skryter sånn av servicen dems. Mine neste plagg kommer neppe til å komme fra Norrøna såfremt de ikke har noe med god nok kvalitet.

Du kan eventuelt høre med en skomaker. De er gjerne som poteter, de kan gjøre mye forskjellig som ikke nødvendigvis knytter seg til sko.

Jeg har selv Åsnes Nansen, og kan si meg godt fornøyd med den skia. Den er et kompromiss mellom Ingstad og Amundsen. Ingstad er en fin ski til løssnø og er således ganske myk. Nansen er en litt smalere og litt stivere ski, men likevel veldig myk. Amundsen er den smaleste og lengdestiv, og passer godt til langturer. Den passer også nede i skisporene. Nansen gjør til dels det også, men du skraper borti. Gamme vet jeg ikke så mye om, men har hørt noe om at den er lengdestiv og noe bredere enn amundsenskia. Kjøp gjerne litt kortere ski, fremfor lengre ski. Det gir det også bedre styreevne, spesielt i nedkjøringer. Hva med Nansen på 195 eller 200cm (om det er det som er de forskjellige lengdene)?

Stemmer det.. Special special! Skulle jeg ha den sånn jeg ville, anbefalte dem heller at jeg gikk opp til til 1400.. Hva det innebærer vet jeg faktisk ikke, men det er en reinspikka vinterpose i hvert fall.

Da kom soveposen Everest 1400 fra Robert's

Mesteparten her er allerede sagt, men jeg vil presisere litt mer. Det første er å rubbe festesonen med fint sandpapir på en ren såle. Det kreves ikke så mye å gjøre det. Det flere tilnærminger mtp. smøring: grunnvoks, vanlig hardvoks og klister. Jeg er selv klar over problemstillingen med skareføre, og synes det er irriterende at smøringen faller av etter kort tid. Scenario 1: Dersom det er eksempelvis -30 grader, kan man bruke vanlig hardvoks, slik som swix sin polarvoks. Den voksen er steinhard sammenlignet med andre hardvokser. Dersom voksen holder -30 grader og skia holder -30 grader, vil nødvendigvis sålen også være -30 grader. Når voksen og såla på skia er så kalde fra før av, vil de ha de vanskelig for å feste seg med hverandre. Har du mulighet til å ta med skia inn i varmen, og det samme med hardvoksen, vil det være lettere for at voksen fester seg lettere til sålen. Når du så tar med skia ut i -30 grader, vil voksen fremdeles ha et godt festegrep på sålen. Når du uansett går på skareføre, vil voksen uansett slites av. Jeg har imidlertid opplevd det at den vil holde lengre om voksen allerede har godt feste til sålen. Og det viktigste på skareføre er å vedlikeholde voksen. Har du da på ny hardvoks før den blir helt borte, vil den nok også holde lengre. Scenario 2: Du kan bruke grunnvoks og varme inn den voksen med strykejern. Da vil grunnvoksen feste seg enda bedre til sålen. Bare pass på her, som ovenfor, og påfør ny voks før du har slitt bort alt som er på sålen. Da vil det kunne holde lengre. Scenario 3: Du kan gjerne bruke klister, men hvor praktisk det er, dersom det er -30 grader er jeg usikker på. Klisteret vil nok være ganske så hardt dersom det holder -30 grader, og sålen gjør det samme. I tillegg blir det jo bare kliss med klister.

Slik du forklarer, hvor bruken i hovedsak er tiltenkt deg og dattera. Bruken endrer seg så fort man skal ha inn én eller to til i samme telt. Og det gjelder også vekt på teltet og valg av telt. Jeg tenker som så: når bruken hovedsakelig skal være vår, sommer og høst, ville jeg gått for et lett telt. Spesielt når du forteller at bruken - til å begynne med - blir med bil langs sjøen. Jeg tolker dette som at dere drar ut når det er forholdsvis fint vær. Men det kan godt være jeg også tar feil. Telting i skog krever heller ikke like mye av teltet, da skogen - langt på vei - vil fungere som le mot nedbør og vind. I hvert fall til en viss grad. Så fort du kommer deg på høgfjellet, kan kravene til telt endre seg. Her er man mer sårbar for nedbør og vind. Og de som har vært en god del høgfjellet, vet at været kan endre seg uten forvarsel. Dette betyr likevel ikke at man uansett må ha det beste utstyret for å være der. Det har jo de siste årene gjerne vært slik at man må ha det beste utstyret for å i det hele tatt komme seg på tur, og det kan diskuteres, men det er uansett en annen diskusjon. Som du sier, så vil muligheten til å bruke DNT-hytter være til stede, også hvis dere velger å være på høgfjellet over flere dager. Igjen så havner valget mitt på et lett telt ut fra dette. Så over til neste spørsmål, hva gjelder størrelsen og kvaliteten på teltet Her kommer dine personlige preferanser inn. Spesielt med tanke på vekt og komfort. Lettvekterne her på forumet har sikkert noe lurt å komme med. Jeg vil ikke gi deg noe eksakt alternativ, men Exped, Hilleberg, Helsport og andre merker har mye bra. Noen telt kommer i en ultralite versjon, andre i en lett versjon, eller i en tyngre versjon. Det er gjerne teltduken som har høyere vannsøyle og tåler mer vann som gjør at duken og totaltvekten blir høyere. Avhengig av hvor stor plass dere er avhengig av kan du og dattera di velge enten et tomannstelt som er lite og har liten plass. Eller et tremannstelt hvor dere har større plass å tilbringe tid dersom det eksempelvis regner ute.

Er det ingen såle i snowbootsene? De kraftigste altså