Henrik

Utstyrstestene vil komme som artikler på forsiden. På samme måte som dere kommer inn på, og leser denne artikkelen. Vi har vært i kontakt med flere leverandører som sender utstyr til testing. Utgangspunktet er at utstyret blir returnet til leverandørene etter endt testing. Dette har også flere leverandører satt som krav og er et prinsipp som de vil etterleve. Dette vil tilslutt bli forklart i hver enkelt testartikkel om hva som har skjedd med utstyret. Dersom utstyret beholdes av testpanelet, sendes til frivillige organisasjoner, brukes som premie i konkurranse eller annet så vil det stå hva som skjer med utstyret etter endt testing. Vi skal være så objektive og transparente som mulig, derfor vil vi opplyse om hva som skjer med produktet etter endt testing.

Første gangen jeg møtte andre fjellforumere var på et forumtreff på Dovrefjell Mars 2013. Etter denne turen har jeg fått noen veldig flotte turkamerater som jeg fremdeles er på tur sammen med den dag i dag. Det startet med at jeg ble plukket opp i Trondheim stasjon før vi satte snuten mot Dovrefjell. Når vi kom dit vi skulle gå fra var det en annen en som kom med sørgående tog fra Oslo som jeg skulle hente på Kongsvoll stasjon. Det ble avtalt at de andre skulle gå i forveien og vi skulle forsøke å nå igjen de andre på vei inn til Reinheim. Vi kom oss i gang i skumringen, men det ble fort mørkt og kaldt, og kreftene holdt på å ebbe ut. Vi besluttet da å slå telt og legge oss i soveposene halvveis inn til Reinheim. Det ble en kald natt med rundt 20-25 minusgrader. Om morgenen pakket vi sekken og gikk siste stykke inn mot Reinheim hvor vi møtte de andre. Foto: @Kjell Iver For meg personlig er Dovrefjell mitt hjertebarn. Ikke bare fordi mitt første møte med de andre fjellforumerene var på dovrefjell, men til tross for at jeg vokste opp i gudbrandsdalen var jeg aldri på Dovrefjell før i voksen alder. Bare kjørt over med tog eller bil. Når man da kjører over dovrefjell så mange ganger ser man all den flotte naturen så langt øyet kan se. I tillegg har mine studier vært i Trondheim, og det har derfor også blitt endel togturer med dovrebanen. Det er litt vemodig her jeg nå sitter på dovrebanen over Dovrefjell når det er den 23. desember og vet at jeg ikke kan komme meg ut på tur før neste forumtreff som også skjer på Dovrefjell 22. til 24. januar 2016. Etter turen til Dovrefjell har det blitt flere turer, og jeg har blitt kjent med enda flere fjellforumere, noe som kan anbefales sterkt for nye og gamle medlemmer. De jeg har møtt gjennom Fjellforum har jeg så og si hatt utelukkende fine turer sammen med. Mange sitter inne med mye forskjellig kunnskap, og ikke minst røverhistorier. Det har blitt mye latter og flere timer med trasking i fjellet sammen med de andre fjellforumerne noe som har gitt meg veldig mye tilbake. Jeg håper også at flere ser verdien det er i å møte andre mennesker på denne måten. Om ikke nødvendigvis på fjellforum, men i fjellet uansett. En opplevelse jeg husker godt var i Rondane (naboen til Dovrefjell nasjonalpark) Der gikk jeg og en til ned på baksiden av Rondeslottet. Et par hundre meter før vi nådde elva som gikk lengre nede, var det tre personer som hadde slått leir og ropte til oss: "Kaffe?!". Hva i all verden er det som får folk til å ta av skyggelappene så fort man kommer til fjells? Jeg opplever mennesker som mer trivelige og bryr seg om andre enn det er ellers i samfunnet. I Oslo har det også vært noen pågangsdrivere til å ha treff i bynære strøk som jeg gjerne skulle ha vært med på. Jeg håper det lar seg gjøre for meg i tiden fremover å kunne ta del i disse treffene, men jeg håper også andre fra andre landsdeler starter opp med noe sånt, for her er mulighetene mange. Jeg håper flere kan se verdien av å møte andre mennesker på et slikt møtested som fjellforum og i fjellet. Det er virkelig hyggelig å være sammen med fjellforumere likevel om du har neglesprett eller er søkkvåt. Vi er der for hverandre og der hvor noen har behov for veiledning, trår andre til. Jeg håper også dette kan appellere til småbarnsforeldre som tror at det blir mye styr med å ha med de minste på tur, men jeg vet allerede at det er flere som forsøker å få til noe sånt. Å møte andre på fjellturer tror jeg kan gi veldig mye tilbake til alle parter, uten at man har noen spesifikke forveninger. Fjellforumturene har gitt meg minner for livet, og jeg ser frem til flere!

Hvordan skal det trekkes? Blir det videofilming av lapper som blir puttet oppi en bolle, og rørt rundt?

Hensikten er å bruke det på primus. Men firetaktsbensin er omtrent det samme som vanlig bensin 95 som man får på ei bensinpumpe.

Er det noen som vet om hvor man kan gå til anskaffelse av renset bensin i et større kvantum enn en litersflaske som man får kjøpt på en sportsbutikk?

Flere er sikkert klar over at hunder også kan bli snøblinde, ikke bare mennesker. I tillegg undrer jeg meg hva hundenes øyne tåler mtp. vind og snøfokk. Mange har sikkert kjent på det at det blåser sukkersnø i øynene fordi det er ubehagelig og vondt, noe som igjen medfører at vi begynner å myse. Er det også slik at hunder også gjør dette? Dersom det er tilfelle, vil også solbriller være det beste alternativet ved snøfokk etc.? Jeg ser jo eksempelvis ikke at sledehunder løper med briller over vidda. Er dette raseavhengig kanskje?

Det skal passe i begge versjonene, men den som heter HD er noe større enn det eldre, slik at man får bedre plass. Jeg har HD selv og får fint plass til Exped 9 LW.

Forutenom dette, har dere noe eget forum som brukes innad i hundekjørermiljøet?

Nå skal vi ha en fjelltur i midten av januar på Dovrefjell. En mulighet er jo at du slenger deg med http://www.fjellforum.no/forums/topic/37582-vintertreff-dovrefjellhjerkinn-22-24jan-2016/ Nå var det litt off topic, men du kan jo hente erfaringer fra der

Voilé T6 telepro snøspade og Piteraq arctig beddig HD og pulkbag HD

Se omtrent nederst til venstre i kartet.

Har Nansen selv og de går sånn akkurat i sporet/ikke i sporet. Det er ikke helt optimalt. Følger opp forslaget om Amundsen eller Gamme da Skal du ha både for skispor og løssnø er nok Nansen den beste allrounderen, hvis ikke ville jeg gått for Ingstad som er mye bredere igjen.

Nå er ikke jeg sikker på hvor grensene går akkurat, men områdene innover der er strengt regulert. Dette på tross av at veiene fra forsvarets tid ikke er fjernet enda.

Tråden tar opp mange viktige tema og problemstillinger tilknyttet menneskelig ferdsel i naturen. Spesielt rettes det en kritikk for hvordan DNT driftes og utvikles i utvidet forstand. Når jeg mener utvidet forstand tar jeg ikke hensyn til Den Norske Turistforening som paraplyorganisasjon og de enkelte lokalforeningene. Tråden startet med et innlegg fra @Landsem om en reportasje som NRK hadde om familiebedriften som kjørte båt på Gjendevatnet, med et avsluttende spørsmål om DNT har utviklet seg til å bli en miljøtrussel. Jeg kan ikke helt se relevansen mellom familiebedriften som kjører båt på Gjendevatnet og DNT. Tråden utviklet seg etter hvert og kom på riktig spor for jeg oppfatter nå at trådstarters intensjon var å se nærmere på hvilken retning DNT går i spørsmål om videre drift og utvikling. Jeg vil først starte med å stille spørsmålet: Hva assosierer den gjengse normann med DNT? Tråden har nevnt veldig mange momenter som høyfjellshotell, selvbetjente og ubetjente hytter, ulike organiserte turer, barnas turlag etc. Det er mange forskjellige, men det som jeg synes er aller mest fremtredende er den ikoniske rødfargen. Det kan være en malt rød dott på en stein langs en sti, eller en rødmalt T. Det kan være skiltingen langs stier som gjerne nå i dag, langt på vei har en standardisert utforming med benevnelse av hvor denne stien fører hen, med rødfarge på. På de ulike hyttene i utvidet forstand, om det så er de betjente, selvbetjente og ubetjente hyttene så møter man igjen den ikoniske rødfargen, men man vil også finne den ikoniske DNT logoen, om det så står DNT, Den Norske Turistforening eller bare en T. Dette går igjen både hos paraplyorganisasjonen og lokalforeningene - dersom jeg ikke tar helt grunnleggende feil. Denne rødfargen og stiliseringen som viser seg gjentatte ganger gjør det for oss mennesker trygt og forutsigbart. Når vi går i den norske fjellheimen blir vi gjentatt minnet på at denne stien er merket av DNT, og vi kan derfor mest sannsynlig trekke den slutning at vi kan stole på at vi kommer dit vi har tenkt oss. Jeg byr forresten ikke opp til en diskusjon om man skal stole på stier som er DNT-merket, og bruk av kart, kompass og GPS. Ja, vi mennesker er vanedyr, og dersom det er noe som er ukjent og utrygt foretrekker vi heller det gode gamle trygge. Et lignende eksempel fra helga mi sør i Trollheimen var Fagerlidalen. Der lå vi under åpen himmel i høyfjellet, og den stien som var merket der var ikke vedlikeholdt noe som rødfargen på steinene bar preg av, men også stien var så og si borte. Tar jeg utgangspunkt i problemstillingen til @Landsem igjen om DNT har utviklet seg til å bli en miljøtrussel, så kan dette illustreres på flere måter: Hvorfor skal DNT innrette seg etter det samfunnet vil ha? Går det ikke an å ivareta gamle tradisjoner og verdier? Skal det tilslutt bli slik i den norske fjellheimen at vi ikke lenger sier hei til de vi går forbi, slik som det er i mer sentrale strøk? Å kunne snakke med helt vilt fremmede mennesker synes jeg er toppers, og flere mennesker i fjellheimen vil også skape større avstand mellom folk - gesellschaft. På den andre siden mener jeg riktignok at når det først skal bygges nye hytter, bør det gjøres med dagens metoder som er muligens bedre enn det som var. Dette her synes jeg berører et viktig poeng, og det er som jeg nevnte innledningsvis med hvordan vi assosierer slike betjente hytter med DNT. Vi må også huske på at det er en rekke andre Høyfjellshotell rundt om i den norske fjellheimen, men disse kritiserer vi ikke. Hvorfor ikke? Jo, jeg tror mange har en forestilling om at DNT skal ivareta vår kultur og verdier om et enkelt friluftsliv som ikke berører naturen i så stor grad. Sammenblandingen mellom DNTs høyfjellshotell og DNTs selvbetjente og ubetjente hytter fører til en forvirring om hvordan vi ønsker at DNT skal fremstå. Spesielt finner man den ikoniske rødfargen og logoen til DNT uavhengig av hvilken hytte man befinner seg på. Når det gjelder forurensning er jeg også av den oppfatning av vi også langt på vei bør ha så liten motorisert ferdsel i fjellheimen som mulig. Både på land og i luft. Når mat skal inn på de selvbetjente hyttene vil det nødvendigvis også bli mer søppel der, men dette tas vel som regel med på helikoptertruren tilbake. Men vi hadde sluppet denne forurensningen dersom det ikke hadde blitt kjørt inn mat med helikopter og scooter. Problemet da er at det ville vært færre folk i fjellheimen, og jeg tror det er en rimelig stor konsensus her på forumet at det er ønskelig at folk skal komme seg ut i fjellheimen. Så spørsmålet blir da hvor langt skal dette gå med tilrettelegging? En annen problemstilling er at DNT også ekskluderer gruppen under betegnelsen fattige familier. Tar jeg utgangspunkt i førsteposten om reportasjen om båt over gjendevatnet så blir den nærmeste DNT hytta Gjendesheim turisthytte. Turen over Besseggen har en nær tilknytning til Gjendesheim i tid og avstand. Det samme gjelder ved Preikestolen, Gaustatoppen, Rallarvegen som har flere DNT hytter langs ruta som noen få eksempler. Felles for disse eksemplene jeg har kommet med nå er at i umiddelbar nærhet ligger det en betjent hytte. På disse betjente hyttene får man gjerne en tre retters middag og en pils før leggetid. Disse betjente hyttene har gjerne et vertskap som jobber der i perioden det er åpent der. For overnatting varierer prisene ut fra hvilket rom du ønsker å ha, og som det er nevnt tidligere i tråden er egentlig ikke prisene noe særlig å si på dersom man skal sammenlige dem med alminnelige hoteller. Den store forskjellen er at disse betjente hyttene ligger i den norske fjellheimen. Ser man hen til selvbetjente og ubetjente hytter er prisen på overnatting noe mindre. Jeg er forsåvidt enig med at prisen i utgangspunktet er latterlig lav dersom man sammenligner med et vanlig hotell: La oss si en familie på fire, to voksne og to barn som ikke er medlem i DNT, skal overnatte på en betjent hytte. Dette blir nøyaktig 1120 per natt for disse fire, dersom de ikke allerede er medlemmer om man skal følge prisene som står på nett. For en langhelg blir det 3360. La oss så si en familie på fire, to voksne og to barn som ikke er medlem i DNT, skal overnatte på en selvbetjent hytte. Dette blir nøyaktig 1000 per natt for disse fire, dersom de ikke allerede er medlemmer om man skal følge prisene som står på nett. For en langhelg blir det 3000. På nettsiden til DNT står det blant annet at "DNT skal ha et turtilbud der alle føler seg velkomne, også de som ikke kjenner oss fra før". Allerede her er det noe som skurrer: Det er blitt slik som det er skrevet tidligere i tråden om at samfunnet og reisevanene endrer seg. Istedenfor å dra til syden, drar vi istedenfor på fjelltur og ligger gjerne på en DNT-hytte. Spørsmålet som dukker opp er hva med de som ikke engang har råd til å kunne dra på en slik tur, typisk de familiene som blir omtalt som fattige. De vil jo ikke engang ha råd til medlemskontigenten. Tenk litt over det: det er jo ikke så veldig billig, egentlig, spesielt ikke når DNT er tiltenkt å være en ideell organisasjon, og skal være tuftet på frivillighet i stor grad. 3000 kroner for en langhelg ekskluderer jo mange fattige barnefamilier. Hvilken profil, og hvilken vei tenker DNT å ha videre fremover? Skal det være en stor miks av høyfjellshoteller, selvbetjente og ubetjente hytter, stimerking, fellesturer, kurs, barnas tulag, fjellsportgrupper, DNT ung, og mye annet. For meg virker det komplette tilbudet til DNT veldig uoversiktelig. Hvorfor skal DNT ha monopol på fjellet for fjellvandrere? Hva med andre aktører? Jeg personlig kunne tenkt meg at DNT kun har ansvar for merking av stier og selv- og ubetjente hytter i den norske fjellheimen. Det ville definert DNT bedre etter min mening.

Vi har gått gjennom tråden fra A til Å hittil, og vi har blant annet fjernet noen innlegg hvor relevansen til selve tråden er så stor, og evt. redigert bort off-topic innhold i poster. Det som nå nylig er blitt skrevet, har det vært en liten diskusjon om hva denne tråden egentlig handler om. Dette er også fjernet. I tillegg er det kommet noen innlegg med kommentarer om person, og ikke sak. Disse er også blitt fjernet. Sånn, nok med pekefingeren! Fint om dere holder dere til tråden som sådan Fortsett med debatten

Jeg kjøpte meg akkurat en 64s, men fikk en 64st istedenfor 64s da de ikke hadde den inne på lager likevel. Uansett er det ikke store forskjellen mellom de to modellene. 64st har et forhåndslastet kart over europa som ikke finnes detaljert i det hele tatt, og den har 8 gig internt minne istedenfor 4 gig. Jeg ser ikke poenget med å kjøpe en 64st. Men nå skal jeg ut på tur fra i morgen til søndag og teste den ut

Jeg kjøpte ikke hanskene før nå i dag. Jeg endte opp med Sealskinz all season. Jeg kjøpte størrelse L. Hendene mine er ikke spesielt store heller.

MSR Dragonfly MSR Dragonfly rep kit MSR flaske 0.88l Garmin 64st GPS - Fikk en 64st til samme pris istedenfor da 64s ikke var på lager. Led Lenser H 7.2 160 meter bardunline med refleks Eagle 1.5l bålkjele Sealskins all season hansker Togbillett til villreinsjakta 2015 + noe pjatt. Og i tillegg fikk jeg en tarp i gave for noen dager siden

Denne forskriften har hjemmel i brann- og eksplosjonsloven § 5. Brann- og eksplosjonsloven samt tilhørende forskrift har ingen definisjon av "skogmark". Fra ordlyden kan man trekke den slutning at skogmark inbefatter noe som gjelder trær av en viss mengde på et avgrenset område. Når dette ikke er nok må man istedenfor se over til andre rettskilder. Eksempelvis står det i skogbrukslova § 2 "Med skogmark forstår ein i denne lova grunn som er skogproduserande, eller som etter ei samla vurdering er best eigna for skogproduksjon, og som ikkje er nytta til andre formål." I skogbrukslova forstås definisjonen av skogmark slik, men det er ikke til hinder for at den kan forstås annerledes. Slik som Rt. 1958 s. 573 kom Høyesterett til at "Man antar at lovens uttrykk «udyrket jord» også omfatter skogmark, som kreves avstått for å skaffe dyrkningsjord." Trekker man da en antitetisk slutning så vil også skogmark kunne omfatte udyrket jord, men som muligens har formål til å bli dyrket. Eksempelvis vil det ikke lenger være skog når trærne først er hogd, men det er like fullt skogmark fordi. Edit: Med sunn fornuft skal det meste gå bra.

Har akkurat kjøpt slik bardunline på Ebay. Så får vi se hvordan det går

MSR Pocket Rocket

Hvorfor gjør en multifuel som også går på gass, en dårlig jobb?

Tro meg, jeg har jo laget regntrekk til sekken min i samme format også

Har erfaring med recon dressen til Norrøna. Jeg må si jeg er godt fornøyd med jakka sånn ellers, foruten at Norrøna har gått ned på kvaliteten av produktene de har. Det oppstår fort slitasje, og jeg er sikker i min sak. Jeg kommer ikke til å kjøpe Norrøna neste gang, dersom de virkelig ikke gjør noe med kvaliteten på produktene sine. Hva du gjør med sekken din og jakka di, må bli opp til deg for hva du skal satse på.