-
Innlegg
773 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
8
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av Henrik
-
Oppdaterte artikkelen om sekken
-
Det stemmer jo det. 1x 190 2x185 2x180 2x175 2x170 Bare jeg som ikke har sett godt nok etter Men ja, dere har helt rett, for min del spiller disse målene lite, så lenge jeg enkelt kan justere sekken slik at den passer
-
To innstillinger som begge er 185? Må si jeg skjønte lite av den. På ryggskinna er det mulighet til å justere skulderreimene ut fra lengden til ryggen din. Det mest logiske - og etter hva jeg har skjønt - er det mulig å justere denne, hvor valgene er fra 170-190. Dette er vel sånn ca greier, men slik jeg ser det er disse tallene basert på kroppslengden din.
-
Her har jeg skrevet litt om sekken etter jeg prøvde den første gang. Skal oppdatere artikkelen fortløpende de neste ukene.
-
Da svarer jeg deg med et retorisk spørsmål. Hva "gjør" du når du kjører bil? eller når du går? Poenget er at du vet svaret like godt som meg Jussen er ingen heksekunst, det bare handler om forståelse. Opprettholder lovene? Tenker du da på å oppdatere dem og komme med endringer, eller håndhevelse av disse? Det er jo forvaltningen som i stor grad gjør dette. Akkurat som at politiet håndterer straffesaker og opprettholder ro og orden. Eller NAV som behandler søknaden din om barnebidrag. Og mange av disse lovene og forskriftene har gjerne slike avsluttende bestemmelser for hvem sitt ansvarsområde dette her er. I tillegg har man jo også rundskriv og retningslinjer fra storting og/eller regjering som sier noe om hvem sitt ansvarsområdet dette er sitt.
-
Gjør faktisk det ja Men én ting skal man være obs på! Man må legge til en viss fornuft, likevel om det ikke er et rettslig argument. Men rettskilder som f.eks. en lov er jo ment å dekke en alminnelig rettsoppfatning, så om en lovbestemmelse høres helt på jordet ut kan det også langt på vei stemme. Men da må/bør man angripe problemet på en annen måte. Men som trådstarter spurte om, hva som er åpen ild spiller vel det strengt talt liten rolle i forbindelse med forskriften om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Nå vet jeg ikke hva konteksten til spørsmålet om åpen ild er, så det må isåfall trådstarter gjerne forklare
-
Ved å se hen til 1. ledd oppstilles det en veldig generell regel og retter seg ikke etter konkrete tilfeller, men det blir benyttet vage ord og uttrykk som kan favne et stort område. Leddet tar sikte på at man skal unngå brann, men det er likevel ikke et uttrykk for at det ikke er tillatt å gjøre opp ild. I første delsetning føres det opp et absolutt forbud mot "å gjøre opp ild eller behandle ting", men i andre delsetning modereres det absolutte forbudet hvor det stilles opp krav som må være oppfylt for at det absolutte forbudet ikke kan fravikes. Dersom vilkårene er oppfylt(dvs. at ild eller ting må "representere en brannfare" og må være "utendørs" og "slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann.") Dersom alle disse vilkårene er oppfylt er det forbudt å gjøre opp ild. I den setningen er det 2 kumulative vilkår(absolutte vilkår som må oppfylles) og 2 alternative vilkår(kun ett av vilkårene må være oppfylt). Mange vil nok langt på vei lett oppfylle de to første vilkårene, men så kommer det til de alternative vilkårene. Det er ikke mulig å si at sånn og sånn er det, fordi disse alternative vilkårene må vurderes konkret opp mot en enkelt sak. I første ledd er det altså åpnet for at man kan "gjøre opp ild", men fordi det er skrevet i en negativ form taler det i den retning at det som faller utenom dette leddet(om man oppfyller kravene) må det foreligge nærmere bestemmelser for å kunne fravike dette. Et fint eksempel på det er legalitetsprinsippet som sier man må ha hjemmel i lov for å utføre en bestemt handling(eks. frihetsberøvelse). Har man ikke en slik hjemmel oppstilles det da et forbud mot å gjøre en bestemt handling. I 2. ledd er også et perfekt eksempel på dette, her oppstilles det da et unntak fra hovedregelen i 1. ledd. Siden man ved "flatebrenning eller brenning av hogstavfall" allerede har oppfylt alle vilkårene i 1. ledd(ved at flatebrenning eller brenning av hogstavfall i seg selv representerer en brannfare, den er utendørs og at det kan føre til brann). Men for å i det hele tatt svare på spørsmålene dine tar 3. ledd sikte på en enda snevrere tolkning enn 1. ledd. Da må vilkårene "gjøre ild", "i eller i nærheten av skogmark" det må også foreligge i perioden mellom "15. april - 15. september". Så er spørsmålet hva skal defineres som "skogmark" . I lov om skogbruk (skogbrukslova) § 2 definerer denne hva som menes med skogmark. Tar man utgangspunkt i dette vil det være stor forskjell mellom tregrensa hvor det er bjørk som er krokete og der hvor det er planet skog for utvinning av materialer. Nå skal jeg likevel være forsiktig med å trekke analogier mellom forskjellige lover, da det kan være mulig at "skogmark" har en annen definisjon tilknyttet forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn som er en videre utledning fra brann- og eksplosjonsloven. Men med tanke på at "skogmark" har en nær tilknytning til skogbrukslova vil det være rimelig å anta at samme definisjon også gjelder her. Da også forarbeidene gir en nærmere presisering (ot.prp.nr.28 (2004-2005)) Poenget er å ikke oppfylle kravene som er nevnt i 1. ledd. Dersom man gjør dette er det uansett forbudt å gjøre opp ild. Dersom jeg da ikke oppfyller kravene som nevnt i 1. ledd vil jeg ikke ha noen betenkeligheter med å tenne bål, primus eller lignende. Begrepet "åpen ild" derimot må vel ligge om det er noen ytre fysiske avgrensninger mellom ild og omgivelsene. Som eksempelvis en vedovn. Ilden vil jo være tilsluttet i en ovn og er ikke en "åpen ild" i så måte, slik jeg tolker ordlyden. Bål, primus, lighter, har forsåvidt ikke en fysisk avgrensning på samme måte som en vedovn. Fjellandskap går vel heller under begrepet utmark. Det står ingenting om forbud mot ild i utmark(husk den negative formen i 1. ledd) Det er vel også tilfelle i noen kommuner, at de har laget kommunale forskrifter som gir et totalforbud mot å gjøre opp ild innenfor denne tidsperioden. Dette uavhengig av om man oppfyller kravene i den sentrale forskriften som her menes.
- 19 svar
-
- 1
-
I går falt valget tilslutt på Norrøna recon synkroflex pack 125L. Det var igrunn kun denne sekken som satt skikkelig godt på meg og valget gikk deretter. Fra og med i morgen skal jeg faktisk på tur, så da får jeg endelig prøvd ut sekken! Skal gi en tilbakemelding på den når jeg har testet den ut
-
Hehe, joda, det blir da et pent lite område vi må dekke, men som jeg også sier, så tar vi det ikke så høytidelig igrunn. Det er igrunn mest for turen sin skyld, og får vi skutt et dyr, er jo det bare en bonus Jeg skjønner det er litt mer texas på vestlandet og lenger nordover. Litt mer kamp om plassene, og mer penger involvert, men det var da dette vi fikk tildelt av statskog da, og det er blitt felt hjort der så og si hvert år. Og det blir da til at vi sitter ute i 2 uker inntil det kommer et dyr. Har du noen generelle tips for å finne ut sånn ca hvor trekkveiene går til en hjort(hva foretrekker hjorten), eller må vi bare undersøke dette selv for å finne ut hvordan hjorten oppfører seg i det aktuelle området? Nå vet jeg jo at ingen kan forklare meg akkurat hvor hjorten går, men om den (på generelt grunnlag) har noen områder den foretrekker/ikke foretrekker å gå?
-
Hei! Etter mye om og men, med private grunneiere, budrunder, og tilslutt trofaste Statskog, fikk jeg og jaktlaget endelig tilslag på et jaktområde på østlandet med et fritt dyr fra Statskog. Vi er i dag tilsammen fire jegere, med en mulighet til at vi får med en siste jeger om vi vil det(kanskje noen vil på jakt ). Vi har alle forskjellig erfaring med forskjellige typer jakt. En blanding mellom elg, hjort, rein, rådyr og annen småviltjakt. Noen har jaktet mer enn andre, og vi har nok alle forskjellige erfaringen vi kommer til å dra nytte av. Vi er alle av den holdningen at vi ikke kommer til å stresse med selve jakta, og dersom vi ser en hjort og har mulighet til å skyte denne er det en bonus. Vi tar jakta som en tur rett og slett, og har et avslappet forhold til denne. Ser vi et lite dyr tidlig i jakta, blir det nok til at vi skåner dette, og venter heller litt mer. Vi skal imidlertid til et område hvor ingen av oss har vært før, så vi skal ta et par dager i juni for å ta kartrek, og tar ut poster og sektorer, slik at vi ikke skyter hverandre i ryggen. Jeg har imidlertid ikke vært på en sånn type posteringsjakt før og - heller ikke hjortejakt -, hvor jeg må ta hensyn til mine medjegere på en annen måte enn tidligere. Jeg har vært på reinsjakt og hatt noen fine opplevelser med det, inntil siste gang jeg var på reinsjakt for et par år siden. Det endte med at vi var tilsammen 6 eller 7 jegere som stillte innpå den samme flokken som var på ca 100 dyr. Ingen fikk skutt. Etter den gangen har har jeg ikke syntes det har vært fristende å gå tilbake på reinsjakt. Det er jo det rene sirkuset! Men tilbake til hjorten. Jeg har fått med meg at den er litt slu, og er lett å skremme bort. Området vi skal jakte i har en god del skog, med åpne områder til myr og mindre tjærn. Høydeforskjellen er varierende med det laveste punktet på ca 250 moh. og 450 på det høyeste. Men stigningen er neppe så bratt ut fra hva jeg har sett på kart. Kanskje rundt middels(hva nå enn det betyr). Vi har et meget stort område å dekke(synes jeg) på ca 14 kvadratkilometer. Så da er spørsmålet igrunn hva bør vi se etter når vi skal ta ut kartrek, poster og sektorer? Når bør vi være på plass på posten, og når bør vi dra for kvelden? Hvilke type spor bør vi se etter for hvordan hjorten beveger på seg? Går den(bukken) i sirkler innenfor sitt revir, eller hvordan oppfører den seg? Og hva med kollene, løper de rundt på måfå og venter på at brunsten skal komme? Og har dere noen andre tips? Alle tips mottas med takk
-
Nå ligger jo dette, ikke så langt fra den klassiske drinken screwdriver som inneholde Vodka og appelsinjuice og gjerne isbiter.
-
Har ikke kjøpt den enda. Eksamene er ikke over før i begynnelsen av juni, og jeg kommer meg ikke ut før da uansett. I tillegg ser jeg nettbutikken til XXL har satt ned prisen ytterligere, til 4000,- Tror dere den kommer til å bli satt ned ytterligere? Erfaringer fra tidligere år? Jeg har imidlertid kjøpt meg en fjellduk hunter fra Jerven til 1580,- inkl. frakt (noen jeg kjenner som har militærrabatt). Den koster opprinnelig 2370,- pluss frakt Jeg har ikke testet Berganssekkene enda, og jeg må gjøre det snart. Skal prøve de før jeg bestemmer meg, men mye trekker i den retningen for at jeg velger norrøna sin Recon syncroflex om prisene holder seg sånn Om jeg kommer til å velge en av alpinistsekkene, tror jeg nok at det beste valget for meg vil være 110L sekken. Men jeg ser at Bergans også har to pakkrammesekker. PowerFrame på 130L og Finnmark på 100L. Får kanskje prøve disse og. Men jeg tror det skal mye til før noe overgår syncroflex systemet til norrøna. Det var bare helt magisk å ha på seg. Så får jeg prøve Trollhetta og kanskje Rondane. Prisen for alpinistsekken var i hvert fall ikke noe å si på
-
Kjøp den på amazon Le dernnier trappeur/The last trapper Du får vel neppe norske tekster til denne om du kjøper den der. Du kan jo alltids laste den ned.
-
Nå har jeg riktignok ikke spist Real turmat som har vært utgått på dato, men jeg har spist forsvarets stridsrasjon, og det er vel ikke så utrolig stor forskjell på disse. Både med oksekjøtt, torsk, og vegetar. I tillegg har jeg spist kjeksene som også har fulgt med, og kakaoen hadde ingen smak lenger, men sjokoladen derimot var like fin. Men kjeksen hadde så å si ingen smak lenger. Alderen på forsvarets stridsrasjon som jeg har spist har vært mellom 12-15 år gammel, og smakte ikke dårlig, kun litt lite smak. Og jeg ville nok føye meg til resten om å avstå fra vakumposer som det har seget inn luft, og ikke vært tette.
-
Jeg lurer på hvorfor det nesten er ingen som nevner Ajungilak Sphere 3-season når denne type spørsmål dukker opp, men viser heller til Ajungilak Sphere Spring. Nå er jeg også klar over at Sphere 3-season har en komfort temperatur på -6, mens Sphere Spring på 0 grader. Likevel om det disse temperaturene står i de tekniske spesifikasjonene for posene, er det jo likevel relativt på hvordan de oppleves å sove i, og hva den faktiske komforttemperaturen er. Noen som har erfaring med en 3-season mot en Sphere Spring?
-
Ja, en kilo er en kilo uansett hvordan man vrir og vender på det, men slik jeg kjente at synkroflexen satt på ryggen, er jeg av den oppfatning at det veier opp en god del. At det er en pakkrammesekk, vil den virke mer stabil ved tyngre bører, og kanskje føles lettere, likevel om en kilo er en kilo.I tillegg er jo muligheten til å fjerne sidelommene en til stede. Bare å fjerne disse vil nok redusere vekten med noen hundre gram, til tross for at dette ikke utgjør alt. Jeg skal nok prøve flere sekker før jeg finner ut av riktig sekk. Nå så jeg på nettsidene til XXL at de har satt ned synkronflex sekken ytterligere til 4100,-
-
På torsdag var jeg og prøvde ytterligere to sekker fullstappet med klatretau for å få litt tyngde på sekkene, og en mer jevn balanse av vekten. Jeg prøvde Gregory Denali Pro 105 og Arc'teryx bora 95,men de skilte seg klart ut fra hverandre. Og ingen av dem kunne matche Norrøna Recon Synkroflex på 125L. Bora 95 sekken fikk jeg aldri til å sitte noe særlig godt på ryggen til tross for flere muligheter for å justere dette. Den føltes ikke riktig på ryggen min rett og slett. Dessuten var hoftebeltet altfor stort i forhold til min slanke kropp. (65 kg, 188cm) Det gjorde at sekken begynte å henge, og skuldrene måtte etter hvert ta av for vekten som hoftebeltet egentlig skulle ta. Gregory sekken derimot, satt mye bedre, men den hadde altfor mange muligheter til justeringer, og kompliserte løsninger. Men den kunne heller ikke matche norrøna sin synkroflex, det ble tungvint, men om man virkelig vil ta seg tid med å justere sekken, så tror jeg nok at den sekken får et kjempepluss! Men den trekker ned grunnet alle de kompliserte justeringsløsningene. Men. 6000,- for sekken er altfor dyrt i forhold til det overnevnte! PS. Gregory sekken er ikke så stygg i virkeligheten som på bildet.
-
Hva slags overgang er det? Er det trangia eller optimus som fører den overgangen? Og hvor kan jeg finne denne?
- 23 svar
-
- primus
- kokesystem
-
(og 1 andre)
Merket med:
-
I dag var jeg en tur innom XXL for å kikke på sekker og litt annet snacks, men det de hadde var blant annet norrøna svalbard synkron på 80 liter, og det blir igrunn lite, så denne prøvde jeg ikke. Men jeg så de hadde Norrøna synkroflex og para ranger inne. Jeg prøvde begge, og til tross for den noe høye egenvekten til synkroflexen, var det uten tvil den beste sekken av disse to, og skulle jeg ha valgt mellom synkroflex og para ranger, hadde jeg gått for synkroflex, til tross for den noe stive prisen og egenvekten. Jeg skal fremdeles litt rundt for å teste flere sekker før jeg endelig bestemmer meg for hvilken sekk jeg går for. Men synkroflex var under tvil verdt prisen. På XXL(i butikk) var prisen 5000, men i nettbutikken 4300 + 100 i frakt. Så det blir nok isåfall på nett jeg bestiller den, dersom jeg velger denne.
-
Siden det er snakk om hovedsakelig deg og hunden kunne kanskje Fjellduken Thermo King Size være noe? Den er på ca 2kg, og koster ca 2500,- I tillegg så er den vattert. Da slipper du teltstenger, men du er vel mer avhengig å henge opp duken til noen trær eller lignende, og du vil nok ikke få den rette og fine duken som man får inne i et telt, og det blir kanskje litt rotete. Man kan vel heller ikke regne med å få plass til både sekk, og det ene og det andre inne i den største fjellduken til Jerven. Trangt blir det, men vekt og lommeboka gjør kanskje opp for det? Man får alltids plass til to personer inne i jervenduken. Men det er kanskje ikke det mest praktiske i et skikkelig regnvær.
-
Ville anbefalt å tatt en titt på buckknives.com
-
Er trangiasettet og Optimus Nova+ kompatibelt ovenfor hverandre, eller har du holdt på med DIY?
- 23 svar
-
- primus
- kokesystem
-
(og 1 andre)
Merket med:
-
120-130 liter blir litt overkill akkurat nå. Kanskje senere! Men hvilke utenlandske merker er det verdt å se på mener du? Som jeg har nevnt har jeg vært inne på tanken av Arc'teryx Bora 95, som er under 100L. Hva med Tatonka Bison 90? Haglöfs Sumo 95? The North Face? Deuter Aircontact 75 + 10? Jack Wolfskin? Lowe Alpine? Gregory? Osprey? Berghaus?
-
Går Åsnes Nansen ned i nypreparerte spor?
Henrik svarte på mindviruz sitt emne i Ski og vinteraktiviteter
Jeg har igrunn sett meg ut fire skipar fra åsnes, og har problemer med å velge. Men jeg har igrunn helt mer over til Nansen på første og Amundsen på andre. Jeg har også sett på Sondre og Ingstad. Det følgende er påstander fra min sin side, og er kun slik jeg har forstått at disse virker. Er det noen som kan forklare meg om mine påstander i det hele tatt stemmer? Nansen: Slik jeg har forstått det er dette en ski som er en kompromiss mellom Ingstad og Amundsen pga. spennet til Amundsen og innsvingen på Ingstad. Den har en god allroundegenskap, men er kanskje ikke like god på høyfjellet hvor det er Amundsen som regjerer(hard snø), og styreegenskapene er ikke like god som Ingstadskiene, men har likevel en god bæreevne pga. bredden på skiene. Amundsen: Denne skien er kanskje ikke den beste i løssnø, men har gode gåegenskaper på relativt flatt terreng. Den er også noe stivere enn Sondre skien, og vil kanskje passe bedre til en på 100kg, enn hva Sondre skien gjør. Pga. bredden har den kanskje ikke like god flyteevne som Nansen, og i hvert fall ikke like god som Ingstad. Velger man lange ski, vil dette kanskje kunne kompensere for flyteevnen. Sondre: Dette er så og si den samme skien som Amundsen? Bare at den ikke har et like stivt spenn som Amundsen? Slik at denne passer bedre for lette personer, som kanskje ikke bærer så tungt heller? Ingstad: Dette er vel skiene med best flyt og svingegenskaper, men neppe så gode på hard snø. Ut fra innlegg jeg har lest om denne skien tidligere har flere nevnt at den begynner å vingler frem og tilbake dersom man går på hardt underlag.