Henrik

Vi var tilsammen 4 stk som skulle gå fra Teigekrysset ved Goppollen og inn mot Lyngen og overnatte på lyngbua som DNT har. Turen ble litt annerledes enn planlagt. Når vi etter hvert fikk startet var det relativt fint vær, og lite vind. Etter å ha gått bare 10 min ca, begynte vinden å øke betraktelig. Den økte jevnt opp til ca 15-17 m/s, og vi hadde heldigvis vinden i ryggen hele veien innover så alpint/ski-briller var godt å ha! Først gikk vi samme løype som jeg gikk tidligere i uka opp mellom Høgtind og Herratind, før kursen gikk i retning mot Jogrimshøgda. Etter å ha sett topografien med egne øyne, valgte vi å gå ned på sør-siden av Jogrimshøgda, forbi Tittersætra og følge Jogrimslia ned mot Skjelbua hvor vi skulle spise før vi gikk videre inn mot Lyngen. Skjelbua er en åpen bu som eies og styres av Øyer fjellstyre og er åpen for alle som ønsker å sove i eller gå innom på tur. Det er gratis å sove eller gå innom for en rast. Det er vedovn, og primus med gass som fritt kan brukes, i tillegg består den av tre senger. Etter å ha passert Tittersætra begynte vi å bli sultne, og fortsatte mot Skjelbua. Da vi endelig kom frem til skjelbua, måtte vi grave oss inn til døra. Vi hadde også med spade! Det er også spade der som kan brukes, men den stod i skålen like ved, og vi måtte grave oss inn der også. Når vi kom inn i bua, dro vi frem termosene, for å fylle opp i Real Turmaten som vi også tok med. I tillegg ble det en kopp kakao før vi skulle ut igjen. Mens vi satt inne i bua hadde vinden økt i styrke. Himmelen var imidlertid blå, det var ingen nedbør, men vinden var så kraftig at den dro opp snøkorn slik at det ble en hvit vegg på ca 5 meter, uansett hvor man så. I en slik vind var det ikke lenger noe poeng å fortsette, og vi valgte da å fyre opp i hytta og bli der over natta. Når vi gikk inn mot skjelbua var det kun snøkorn som ble dratt opp i knehøyde, og dere kan tenke dere hvor mye sterkere vinden ble når snøkornene ikke lenger var i knehøyde, men mellom ca 5 meter opp i lufta. Så var det å starte med snøsmelting og begynne å falle på plass i hytta. Vi var riktignok fire stk i en hytte med tre senger, så det ble litt trangt den kvelden. Jeg hadde riktignok god plass. Jeg dro opp Jervenduken min, og hang den opp på veggen, og ned på senga, slik at jeg slapp å få en rå vegg inn mot soveposen. På kvelden måtte også cognacen frem, men også mozellen var med på turen Og ute foran døra var det en god del snø, men det var en såpass stor vegg med snø rundt dørpartiet, slik at vi ikke var særlig bekymret for å snø inne. Døra er forresten todelt. Jeg tok desverre ingen bilder på turen inn til skjelbua, noe som igrunn var litt dumt, da jeg skulle tatt bilde av den høye veggen med snø som gjorde at vi måtte holde oss på Skjelbua. Jeg gjorde dette imidlertid på vei tilbake til bilen. Dagen derpå for Skjelbua i perfekte værforhold! Her er bilde av lyngkampen (vi skulle nesten til foten av fjellet). På vei tilbake mot Teigekrysset og bilen, valgte vi en litt annen rute. Vi valgte å gå opp ei li som kalles Skjæla, og i motvind på 5-6 m/s var det perfekt å gå tilbake på, hvor vi passerte Jogrimshøgda på innsiden. Når vi passerte Høgtind på vei tilbake, så vi det hadde gått noen mindre skred ganske så nylig. Nå var det bare nedoverbakke til bilen igjen, og jeg avsluttet med det beste bildet på hele turen! Helt perfekt!

Det er brøytet opp til Svarthaugen. Og så er det oppkjørte løyper fra der og inn til djupslia. Du gikk kanskje fra Brennlia?

Ikke noe problem med å kjøre inn til Teigekrysset. Bare kjør Goppolvegen innover. Koster 50,- i bompenger. Det brøytes regelmessig der inne.

Legger ved bilde som viser Teigekrysset og Trosviksætra. Står feil på kartet da det er noen pamper i Statens Kartverk som ikke tar hensyn til lokale skrive -og talemåter.

Jeg gikk den turen for en liten stund siden med etterfølgende turrapport. http://www.fjellforum.no/topic/26236-turrapport-alenetur-mysus%C3%A6ter-eld%C3%A5bu-venabutrabelia/#entry247093 Så skal det gå buss fra venabu til Ringebu. Usikker når, men sjekk opplands trafikk.

Gikk fra Teigekrysset ved Goppollen i retning av Trosviksetra og videre opp mot herratind og høgtind. Kanonvær! Skyfri himmel, utsikt til rondane og skareføre! Til helgen skal jeg inn til Lyngen og gå samme vei opp mellom høgtind og herratind, som jeg gjorde i dag. Blir ikke mye skriverier i dag, men legger ved noen bilder fra dagens tur! Høgtind, toppen bak varden Lyngkampen, høyeste hvite fjellet i bakgrunnen Rondane

Planen var uansett å ikke ligge ute, så derfor tok jeg ikke med telt når jeg vet jervenduken likevel går bra en natt om det er krise.

Når jeg gikk fra Mysusæter - Eldåbu - Venabu og kom meg inn på hytta var det fire nederlendere, en danske og to normenn der. De to sistnevnte hadde dagen før gått opp til Eldåbu med 50kg i pulken som de delte på å gå med - en time hver. Den ene av de to ble helt utkjørt, og hadde ikke klart å komme seg det siste døgnet. Mangel på næringsinntak var nok det største problemet. Når jeg kom på hytta, var han fremdeles dårlig, og Røde Kors skulle komme senere samme kveld. En klassiker når man ikke kjenner sine egne begrensninger.

Egentlig var planen at jeg skulle gå ruta Mysusæter - Eldåbu - Venabu(Trabelia) fra lørdag til søndag. Istedenfor ble turen lagt fra søndag til mandag. På lørdag, når jeg egentlig skulle gå tok jeg et bilde av hælene mine for å se før - etter bilde av beina, og det var faktisk ikke den store forskjellen. Jeg hadde imidlertid utrolig vondt i venstre hæl de siste par kilometerne ned til Trabelia. Likevel var jeg utrolig god og varm, og frøs heller ikke noe på beina. Og noe særlig større gnagsår hadde det heller ikke blitt. Riktignok hadde hælene en god del belastning med 20 kg på ryggen, og slik at man går i variert terreng, så den belastningen kan nok sikkert være en av forklaringene til at jeg hadde så vondt de siste kilometerne. Søndag morgen stod jeg opp kl 05.40, dusjet, spiste mat og fikk alt inn i bilen og ble kjørt opp til Mysusæter. Kom på parkeringsplassen ca kl. 07.30, og begynte å gå ca 07.45. Temperaturen lå på ca 10 minus, ingen vind, og ingen andre rundt meg. Herlig! Etter start fra Mysusæter gikk jeg nedover pungdalen. Når jeg hadde kommet meg bortover et stykke, men før jeg nådde pungen tok jeg meg en 5 minutters pause, tok frem kameraet og knipset bilde av soloppgangen på Gråhøe og sekken min. Etter å ha fått av meg fleecegenseren, tatt en slurk med mozell tok jeg skiene fatt ned mot Furusjøen. På vei ned mot Furusjøen gikk jeg på utsiden av den lille dammen nord for Furusjøen og forbi Furusjøbu og videre ned til Furusjøen. Jeg fulgte da scooterspor som gikk på isen, ca 20-50 meter fra vannkanten. Passerte Glittervika og til Glitteroset hvor jeg tok meg en 10 minutters pause med mozell og bilder av soloppgangen. Hittil hadde jeg sett flere hytter hadde fyrt opp i ovnen, og jeg så også et par stk på motsatt side av Furusjøen som hadde startet dagens isfiske. Etter sekken igjen var pakket, og satt på ryggen igjen fortsatte jeg langs Trolløypa i retning Eldåbu. I overkant av en kilometer lenger inn stoppet jeg opp ved et nytt skilt i Frylia og tok bilde. Etter et kjapt stopp fortsatte jeg videre mot der løypa krysset løypa som går fra Rondablikk til Eldåbu. Satte meg ned der, for da var det en god del timer siden sist jeg spiste. Så i krysset satte jeg meg ned, fant frem primusen, kjel og forsvarets stridsrasjon. Etter å ha spist var det bare å kaste sekken på ryggen og labbe i vei videre. Jeg gikk så mot Kvamsnysætrin. Lenger nedenfor kvamsnysætrin delte løypa seg, og jeg gikk da på vei oppover. Etter å ha passert Kvamsnysætrin ble tilslutt scootersporene borte, og bare gamle skispor etter andre som har gått der var det jeg brukte for å komme meg videre frem. Endelig kunne man slippe unna disse nymotens skispor, og man endelig fikk brukt fjellskiene til noe. Deler av sporene var blåst over, i tillegg var det ca 3-5 cm med nysnø i sporene etter nattens snøfall. På vei opp siste stigningen gjennom skogen og opp mot høgfjellet begynte det å bli bratt. Da var det bare å ta av seg skiene, for å så sette på fellene. Etter fellene var påsatt, var det bare å gå rett opp, hvor andre hadde tatt av seg skiene og gått opp på beina. Når jeg så kom meg opp fra skogen og all løssnøen var det av med sekken og fellene. Etter å ha knipset noen bilder, tatt av fellene, tatt en slurk med mozell, var det bare å kaste sekken på ryggen igjen og gå videre. Etter å ha gått ca en halvtime til begynte jeg å bli sulten igjen. Så var det ut med primusen og siste del av stridsrasjonen. Etter å ha spist, lukket jeg fjellduken, la meg tilbake for å slappe av i 5 min, og plutselig kom det en danske forbi som også skulle til Eldåbu. Han var imidlertid lett kledd i motsetning til meg. Han løp i lette fjellski og staver med trinser beregnet til oppkjøre løyper, med treningssko og vanlig SNS bindinger. I tillegg gikk han i tights og en lett jakke pluss en sekk på ca 10 kg. Etter å ha slått av en prat med ham, fortsatte han videre, mens jeg la meg tilbake i 5 min til. Etter det var det bare å pakke sekken og gå det siste stykket mot Eldåbu. Jeg ankom da Eldåbu ca kl. 15.00. Når jeg kom inn da var det bare å finne sengeplass. Dansken var imidlertid ikke til å se, for han hadde valgt feil rute inn til Eldåbu. Han fortalte han hadde gått ned i juvet, og rullet ned snøen 2-3 meter. Jeg gikk også riktignok også ned i juvet, men jeg brukte en bro som ligger der til å komme meg over. Og så var det delvis traversering opp til hytta og gjennom skogen. Litt tungt, men jeg ville neppe brukt særlig mer ved å gå vinterløypa rundt hele juvet, likevel om det er anbefalt. Jeg burde kanskje valgt den veien istedenfor. Inne i hytta satt det også fire nederlendere som var ved godt mot! I tillegg var det to nordmenn der, som også var brødre. Disse hadde gått fra Mysusæter dagen før meg med 50 kg i pulken som de delte på - en time hver. Planen var at de skulle være en uke på fjellet. Men det viste seg at den ene av de hadde blitt helt utkjørt etter turen opp til Eldåbu. Røde Kors var kontaktet og de skulle bli fraktet ned med scooter senere på kvelden. Nettopp en slik hendelse minner meg på tråden om "Nordmenn gidder ikke gå ned fra fjellet selv". Ut fra hva jeg forstod hadde de heller ikke tatt noe særlig med pauser og mat under turen opp til Eldåbu, begge var slitne, og de hadde nok de samme forutsetningene, men det var kun den ene av dem som ble helt utmattet. Videre forstod jeg det også slik at han også hadde det vanskelig med å innta næring etter han ble helt utslitt fra turen. Likevel om de ble liggende inne på hytta hele dagen etter de gikk opp, var han fremdeles helt ødelagt. Ca halv 9 på kvelden kom røde kors med to scootere, og kjøre avgårde igjen mot Mysusæter. Hvor de skulle ligge over på Rondane Spa. Dansken må jeg si var sprek. Han feiret sin 58-års dag på Eldåbu, og løp som om noen var i hælene på ham. Han hadde startet ved høvringen, og skulle bruke fem dager på ski til Lillehammer sentrum. Nederlenderne var litt mer forberedt og virket som at de var godt rustet til tur i høyfjellet. De hadde vært her i Norge flere år for å gå på ski. Vi snakket om alt fra 22. juli, kart, vær og vind og utstyr. Som allerede nevnt fikk jeg et litt rart blikk når jeg kom med storsekken min. Etter hvert var det sengetid i 10-tiden ca, og vekkerklokken ble satt til 06.10. Da var det å fyre i ovnen, vaske opp etter seg, og forlate hytta. Når jeg kom til Eldåbu ble det ikke tatt mange bilder, men fikk da høre forskjellige historier Når jeg våknet snødde det ute, men ikke så mye. Det var heller ingen tåke når det lysnet, men denne kom etter hvert. Jeg spente på meg skiene ca halv 9, dansken var ute i løypa noen minutter før meg, og jeg fulgte ham, noe som skulle vise seg at jeg ikke burde ha gjort. Han hadde navigert feil og var på vei ned mot Eldåseter hvor en scooter hadde kjørt tidligere. Etter vi hadde kommet ned i skogen, fant vi ut at vi måtte gå tilbake. Han valgte å gå tilbake til Eldåbu, mens jeg valgte å navigere meg inn på trolløypa igjen fra der jeg var. Da slapp jeg også å ha et "press" på meg, og jeg var heller helt overlatt til meg selv. Noe som også viste seg å kanskje være det beste alternativet. Ut med GPSen, kart og kompass for å finne ut hvor jeg var hen. Så var det å se på høydekurver for å unngå å gå nedi et juv, så var det å stake ut kompasskursen og labbe i vei. Tilslutt så jeg trolløypa som var oppstikket, og jeg gikk inn på den. Heldigvis var det lagt seg halvveis skare 5 cm under topplaget med snø, og fjellskiene viste seg å holde utrolig godt. Det var kun få steder jeg gikk dypt gjennom. Men med tanke på navigasjonsrotet var dette min egen feil, og jeg har i hvert fall lært å ikke stole på andre å bare følge etter. I tillegg til alt rotet med navigasjon i begynnelsen kom også tåken, vind, snø, og utrolig flatt lys. Jeg hadde allerede tatt frem googlesene mine som gir et mer gulaktig skjær for å lettere se konturene i snøen. De hjalp faktisk en god det mot det flate lyset og snøen som pisket i ansiktet. Etter å ha kommet inn på trolløypa var det igrunn ren plankekjøring et godt stykke. Jeg gikk riktignok tregt pga. vekten på sekken, og dansken nådde meg fort igjen ettersom han var såpass lett på bena. Han fortsatte forbi meg, og det var igrunn like godt å gå for seg selv for da kunne jeg regulere mitt eget tempo istedenfor å bli presset av en annen person, som jeg heller ikke kjente. Etter å ha gått ca et par-tre timer satte jeg meg ned, hvor jeg da begynte å bli sulten. Frem med primusen, liggeunderlaget, og alt for å få i seg et godt varmt måltid med militærets stridsrasjon fra august 2001. Dette bildet tok jeg når jeg satte meg ned. Alt ettersom hvor jeg var, ville det vært umulig for min del å navigere dersom jeg ikke hadde hatt noen referansepunkter. Hadde det ikke vært for den oppstikkete løypa, jeg ikke hadde hatt GPS, og kun måtte ha navigert etter kart, måtte jeg rett og slett satt meg ned mer permanent i jervenduken/sovepose etc. enn å fortsette å gå. Noen ganger under den oppstikkete løypa var det bare hvitt rundt meg. Ikke engang skog i nærheten. Det ville vært helt umulig å fortsatt dersom jeg ikke hadde hatt med GPS. Etter jeg hadde pakket sammen sekken min igjen, og gått et lite stykke til møtte jeg på, antakeligvis en bestemor og barnebarn, langt inne på fjellet. Kun iført typisk treningsdress ala SWIX eller Dæhlie. Jenta var sikkert ikke mer enn 7-8 år gammel. Og inn dit var det langt fra spidsbergseter. Sprek jente må jeg si! De skulle riktignok ikke gå stort lenger, og det var heller ikke langt fra oppkjørt løype ned til Spidsbergseter. Når jeg da kom til indre Uksan, startet løypene igjen, og dette var den tyngste biten på turen. Løypene var helt forferdelig, skiene begynte å klabbe på Spidsbergseter, og begynte å ise på Venabu. Så den siste biten ned mot Trabelia gikk jeg rett og slett på trass. Så var det rett inn på en hytte, og fikk servert øl og finnbiff med potetmos! Dét var en fin avslutning på turen! Når jeg kom inn i løypenettet i området rundt Spidsbergseter fikk jeg så utrolig mange blikk, sikkert mest pga. den store sekken jeg gikk med og ski-brillene. De som ellers gikk i løypene hadde på seg for det meste treningsklær og tynne pinneski. Lærdom av turen: Stol på deg selv og ikke følg etter pga evt "press". Og mtp. de to nordmennene som måtte bli hentet ned: Vit dine begrensninger.

Jeg skal skrive en turrapport om turen jeg hadde fra i går til i dag, i morgen hvor jeg gikk alene. Mulig du kan dra noen tips ut av det. Men som allerede nevnt god tid, nok med mat, riktig utstyr.

I dag våknet jeg ca i 9 tiden, stod opp og fikk utfordringen av pappa om å gå opp til Rokfjellet, og videre til Våsdalsknappen mtp. han ikke trodde jeg kommer til å klare turen fra Mysusæter til Venabygd som jeg skal gå i morgen tidlig. Jeg tenner på utfordringen, og rett etter han har sagt det kaster jeg i meg tre brødskiver, pakker sekken, setter meg i bilen på vei til fjellet. Jeg tar bilen opp til veslesetra på Tretten, parkerer bilen på parkeringsplassen. har på meg alt utstyret og begynner å labbe i vei. Først følger jeg veien som er brøytet et stykke til, inntil jeg kommer til enge fjellseter. Da starter løssnøen å virkelig vise seg. Det er bare å ta av seg sekken, av med skiene og finne frem fellene. Dra over skisålen for å fjerne snøen som har klabbet seg. Etter skifellene er montert er det bare å starte på første stigning. Heldigvis er det noen som har gått der, enten dagen før eller et par dager før meg, slik at noe av snøen har festet seg, og jeg lettere klarer stigningen. Men uansett hvor mye det er gått før meg er det likevel mellom 10-20 cm med nysnø som jeg må tråkke meg gjennom. Skiene synes bare såvidt under snølaget. På veien opp mot Rokfjellet må jeg opp en relativ bratt stigning, som jeg må gå på kryss for å komme meg opp. Etter å ha gått opp gjennom skogen, begynner ting å åpne seg opp. Og snøen begynner å blir mer kompakt pga. vinden som får bedre tak enn den gjør nede i skogen. Å gå i løssnø i skog er bare helt forferdelig, man bruker så utrolig mye mer krefter på det enn når man har halvveis oppgåtte løyper. Som sagt begynner ting å åpne seg opp, og jeg ser mot varden på Rokfjellet. Herfra og opp er det igrunn bare plankekjøring, og fellene sitter bare enda bedre. De siste par hundre meterne opp til toppen på Rokfjellet er null stress og jeg tar et bilde av en skikkelig hunk med googles. Uten slike briller hadde jeg avbrutt turen for lenge siden. Hadde kommet til å vært snøblind, slik at jeg ikke kan gå på tur i morgen også. Når jeg så har kommet meg opp på toppen av Rokfjellet, knipser jeg så et bilde av et flyfotomerke som brukes til kartbilder etc. Som dere ser på bildet, blåser det litt, og man blir fort kald av å stå der oppe. I tillegg er det en god del snø i lufta så googles er alltid å anbefale å ha i sekken, om man likevel ikke bruker dem. Så kommer neste utfordring. Det er å ta ut kompasskurs fra rokfjellet og til Våsdalsknappen. I snøfokket/tåken er det ikke så lett så langt i fra. Noe annet ville det vært dersom det hadde vært sommertid og fint vær, da jeg er kjent i området. Likevel kan jeg se våsdalsknappen langt der ute, men er det toppen til høyre eller venstre? Kompasset og kartet gir ikke et klart svar, så jeg følger uansett kompasskursen i retningen av begge fjelltoppene. Og får heller finnavigere når jeg nærmer meg. Rett utenfor toppen av Rokfjellet kan jeg se ned i en dal, hvor det er vann/myr, og velger derfor å gå denne veien. Når jeg kommer meg ned fra Rokfjellet og beveger med over vannet/myra kjenner jeg det plutselig blir utrolig tungt å gå i snøen. Det viser seg at jeg har gått nedi vann, slik an snøen klabber seg skikkelig på skiene. Jeg må derfor gå på siden av vannet/myra, ta av meg skiene og få bort alt som har festet seg før jeg kan labbe videre. Bilde av meg igjen, hvor jeg akkurat er ferdig med å få av snøen som har festet seg på skiene. Etter hvert som jeg kommer meg gjennom løssnøen og bortover myra nærmer jeg meg begge toppene som jeg så fra Rokfjellet. Jeg tar igjen frem kartet og finner ut hvor jeg er sånn ca og ser at jeg har skinnfjellet på min høyre side som igjen har en rygg omtrent helt bort til Våsdalsknappen. Våsdalsknappen er da toppen til høyre og jeg staker ut kursen. På vei over den store, siste myra ser jeg langt bak meg at det ser ut som det har gått en full sjømann over der Skisporene etter meg er riktignok ikke rett frem. Jeg kommer meg omtrent til foten av Våsdalsknappen og prøver å finne meg en vei opp mot toppen. Utgangspunktet mitt er å finne sommerstien som går der om sommeren. Jeg tar av meg sekk og ski, setter på fellene og begynner å vasse oppover i snøen. Etter å ha tullet meg inn i skogen finner jeg tilslutt sommerstien på vei opp mot toppen. Jeg må riktignok traversere på vei opp i dypsnøen. jeg fant ut at snødybden der var opptil 160cm. Stavene mine er 155cm, og jeg nådde ikke bunnen med staven. Så det ville ikke forundret meg om det var opptil to meter med snø noen steder. Men snø er jo bra Etter å ha kommet meg et stykke opp i lia ser jeg endelig toppen, og jeg har bare kort vei igjen opp til toppen. Jeg går videre opp til toppen og forsøker å knipse noen bilder, og tilslutt begynner mobilen min å fuske. Noe som også blir noen av de siste bildene av turen. På neste bilde ser dere Våsjøen fra Våsdalsknappen. Dette var også det siste bildet fra turen da mobilen ikke lenger ville være samarbeidsvillig. Jeg gikk ned fra toppen igjen og til foten av Våsdalsknappen hvor jeg hadde satt på meg fellene. Her dro jeg frem primusen, kokte vann av snø, fant frem forsvarets stridsrasjon med oksegryte fra 90-tallet en gang, og et par sukkerbiter til dessert. Siden det var sånn halvveis kaldt å bare sitte der i snøen med bamse underlaget mitt dro jeg også frem jervenduken som jeg kunne sitte å varme meg i! Noe så herlig og smart! Etter å ha tatt pause i halvtime-tre kvarter labbet jeg tilbake i de samme sporene som jeg kom i. Foruten når jeg kom til foten av Rokfjellet igjen. Her valgte jeg å gå rundt fjellet, mens jeg passet på å holde samme høyde for å finne igjen sporene mine når jeg gikk opp til toppen. Jeg brukte Endomondo for sporing av hvor jeg var, men dette varte ikke lenger når mobilen fusket. Ruten kan dere se her. Den siste halvtimen ned mot bilen var klokken blitt ca 5/halv 6 og det begynte å bli mørkt. Jeg hadde riktignok med meg hodelykt, slik at det uansett ikke ville vært noe problem om jeg gikk litt i mørket.

Som jeg nevnte i chaten; sportstape i kryss. Legg den horisontale tape-biten først. Deretter den vertikale.

Har de samme skiene(Nansen) som mindviruz med BC-magnum binding og crispi stetind sko. Og kan forøvrig følge anbefalingen som mindviruz har. Jeg kjøpte pakke og fikk det til ca 4800,- på obs sport lade. I andre sportsbutikker må man fort opp i 5500,-. Jeg visste hva jeg skulle ha, så jeg trengte ikke særlig stor veiledning fra butikkselger og coop obs funket fint det da.

Ja, jeg husker det passerte buss forbi der når jeg hadde kommet meg litt opp i høyden så så jeg en buss som kjørte på hovedveien. Usikker på hvilket nummer det stod på bussen. Du må forbi vassfjellet, og da kan du ikke ta vassfjellet-bussen.

Ja, merket det selv når jeg kom meg til foten av fjellet. Og siden jeg ikke er kjent i området visste jeg ikke helt hvor stigningen mot toppen gikk.. Var liksom ingen sti merket på kartet heller. Vet du sånn ca hvor denne sommerstien går?

Stemmer.. hadde igrunn ikke behov for å ta med de på turen. Hovedrommet var stort nok. Har forøvrig aldri hatt noe problem når sidelommene har vært påmontert.

Var sånn halvveis ment som en treningstur for en litt lengre tur jeg skal ha første helgen i mars. Så derfor pakket jeg opp sekken til ca 15 kg. Så mye som ikke ble brukt for å si det sånn! Men fulgte da i hvert fall fjellvettregel nr. 4 - Vær rustet mot uvær og kulde, selv på korte turer. I tillegg er det rettet mot fjellvettregel nr. 1 - Legg ikke ut på langtur uten trening, mtp. turen jeg skal ha første helgen i mars.

Stod opp kloken 7 i dag tidlig, spiste frokost, pakket sekken og kom meg ut i bilen. I Trondheim var temperaturen ca 10 minus. Tok da bilen videre inn mot Klæbu og Brungmarka. Når jeg kom på parkeringsplassen var det 22,5 minus! Etter å ha gått rett frem der veien deler seg begynte stigningen som jeg gikk på mandag. Litt enklere å gå opp denne gangen, da jeg allerede hadde tråkket spor, og fellene satt bedre på. Men før jeg kunne gå, måtte jeg finne frem festevoksen. Det ble derfor Swix polar. Etter å ha kommet opp der hvor det flater ut, var det av med fellene og fortsette med hardvoksen. Slik så det ut etter å ha kommet opp fra stigningen. Etter å ha gått et stykke og brøytet vei, fant jeg så frem termosen med kaffe, og tok meg 10 minutter før jeg fortsatte. Videre var planen å gå opp på Brungfjellet. Riktignok ingen 2000 meter topp, men slitsomt nok å gå inn dit når man må brøyte vei, og ikke er kjent i området. Jeg kom meg til Damtjønna som ligger nedenfor brungfjellet, men jeg var ikke der før i 13-tiden, slik at jeg tenkte jeg ikke ville komme til å rekke å gå på Brungfjellet og komme meg ned til bilen igjen før det begynte å bli mørkt. Så istedenfor tok jeg frem primusen og kokte vann til real-turmaten, og termosen med kaffe. Etter å ha spist maten, begynte jeg å gå tilbake til bilen, og kom til bilen ca 15.10 hvor bilen viste 16,5 minus. Har riktignok ikke bilde av dette. Så turen tok meg i underkant av 6 timer. Skal jeg opp på Brungfjellet igjen, bør jeg nok komme meg ut enda en time tidligere. Turen ble i overkant av en mil med variert terreng, opp og ned og nysnø.

Hmm... Mente det var sånn før jul i hvert fall. 4 gamle inn og ett nytt ut. Men sjekket det selv nå på statens kartverk' sider. Så da har nok jeg i hvert fall ikke ny og oppdatert informasjon.

Den Tiny M3 radioen som borgern og chalshus viste til fanget virkelig oppmerksomheten min! liten og lett, AA batterier, gummiert overflate, FM, dab og dab+. I tillegg kan man kjøpe den i gult! Gult er kult!

Jeg kan i hvert fall bekrefte at kartbladinndelingen er mer fornuftig i Statens Kartverk sine kart i motsetning til Nordeca. Nordeca tar ikke like stort hensyn til der hvor det er populære turområder som Statens Kartverk gjør. Dersom man ser på Dovrefjell/Snøhetta skjærer Nordeca bare kartbladene uten å ta hensyn til evt. populære startsted som kongsvoll. Dersom Kongsvoll også skal være med må man kjøpe to kart, istedenfor ett. På den annen side synes jeg kartreferansene i margen til Nordeca sine kart er mer brukervennlige enn Statens kartverk sine. Leser at Krokann synes at referansene er bedre i Statens Kartverk sine kart enn Nordeca. Det blir vel igrunn bare en smakssak. I tillegg har Statens Kartverk en panteordning med kart. Levér inn 4 gamle papirkart, og motta ett nytt i retur.

Som sikkert mange er fullstendig klar over så fjernes etter hvert FM nettet, og dab/dab+ overtar. I den forbindelse lurte jeg på om noen har gode radioalternativer som tar inn dab/dab+ signaler og som benytter seg av batteri. Disse batteriene bør da isåfall være av den typen hvor man kan bytte de ut med andre, og at man ikke er avhengig av en batteripakke. Eksempelvis AA eller A batterier. Er jo gjerne en fordel om radioen er lett og liten, men at den også tåler litt støt og er robust. Har så vidt sett på tivoli audio sine radioer som eksempelvis PAL+ eller iPAL. Problemet med disse er at det ikke er AA eller A batterier som kan brukes.

Rugbrød som allerede er nevnt her. Knekkebrød er jo også er alternativ.

Tenkte å få et litt personlig preg over det. Noe som ingen andre har. Det veier nok noen gram ekstra enn om man skulle kjøpt originaltrekk fra Norrøna, men jeg synes det er verdt det! Regner ikke med at det er noen andre her på forumet som har et lignende? Jeg laget forresten regntrekket i fjor sommer, men har ikke laget tråd om det før nå

I fjor sommer kjøpte jeg denne sekken, og ble rimelig oppgitt da jeg prøvde sekken første gang i regnvær. Jeg regnet med at sekken skulle klare å frastøte seg noe regnvann, men tydeligvis ikke nok. Innholdet i sekken ble da vått. Heldigvis var bestemmelsesstedet på en fiskebu i øyerfjellet som vi har. Jeg tenkte som så at jeg måtte kjøpe et regntrekk/impregnere sekken, hvor det sistnevnte jeg uansett burde gjort før jeg tok den med ut i regnværet. Jeg impregnerte sekken i etterkant av den første turen og det hjalp noe, men ikke nok. Så tenkte jeg å kjøpe regntrekk fra Norrøna som ville passet sekken, men jeg ville heller lage noe selv. Etter å vært godt fornøyd med jerven sin fjellduk, ville jeg kjøpe jerventekstil etter å ha lett litt. Det viste seg da at jerven selger jerventekstil i metervare. Så jeg kjøpte 2 meter. Bredden på metervaren var 1,5 meter. Ettersom sekken er på 125L med sidelommer, måtte jeg også ta høyde for å kunne montere liggeunderlag(Bamse extreme) og telt utenpå sekken. Jeg sendte en e-post til jerven og spurte om metervarene kom i meter for meter, eller om de var sammenhengende. Svaret var at de sendte det i ett sammenhengende stykke(heldigvis). Etter kort tid kom jerventekstilet i posten, og de to metrene jeg hadde bestillt viste seg å være to meter og tjue cm. Bra jerven la på litt. Jeg måtte også ha sytråd til trekket jeg skulle lage. Jeg gikk derfor til innkjøp av ekstra sterk tråd, som også var tykk, som igjen ga meg noen problemer med syingen pga. løkkene i stingene ble for store. Men etter en del innstillinger på symaskinen fikk jeg det endelig til. Det skal også nevnes at bestemor hjalp meg en god del. Spesielt til syingen. Istedenfor å risikere å måtte kassere de to meterene jeg hadde bestilt, måtte jeg lage meg en mal. Jeg fant derfor et gammelt dynetrekk på to meter, delte det i to, slik at jeg fikk 1,5 meter i bredden der også. Etter å ha målt opp 2m x 1,5 m, tok jeg dynetrekket og dro det rundt sekken slik at jeg kunne fjerne overflødig stoff. Det overflødige stoffet ser dere på bildet nedenfor at dette gjaldt kantene på stoffet. Etter å ha funnet ut hva som måtte bort av stoffet, la jeg stoffet dobbelt, markerte hvor jeg måtte klippe, og vips så var begge sider av stoffet klippet likt. For lett kunne finne igjen midpunktet senere snittet jeg opp topp og bunnen av malen. Dette ser dere på bilde nr. 2. som viser bunnen. Når jeg så hadde klippet bort overflødig stoff, snittet midtpunktet, var det frem med knappenålene for å lage en slags renne hvor jeg kan tre strikken gjennom, slik at regntrekket enkelt vil kunne strammes til rundt sekken avhengig av om jeg har på liggeunderlag, telt og sidelommene. Det viser seg denne strikken ikke vil være nok, dersom sidelommene, telt og sovepose ikke er fastmontert på sekken. Regntrekket blir noe posete, men mer om det senere. Det overflødige stoffet ble klippet slik at stoffet på toppen av malen/regntrekket på begge sider ble det samme, og bunnen ble det samme. Det ble ikke klippet slik at topp og bunn er like, men hver av sidene på trekket er like avhengig om det er topp/bunn. Som man ser på det siste bildet har regntrekket en spiss formasjon, slik at det passer bedre til sekken. Når jeg fikk satt i alle knappenålene rundt hele, var det å starte med å sy, slik at knappenålene kunne fjernes og strikken kunne tres inn. Og tilslutt at malen kunne prøves på sekken. Jeg har desverre ikke bilder av malen fastmontert på sekken, men det ble bra resultat! Malen for regntrekket ble dermed en suksess, og det samme måtte gjøres på jerventekstilet. Samme fremgangsmåte som malen. For at regntrekket skal lettere forme seg rundt sekken, måtte jeg også brette deler av stoffet for å lage en slags trekant. På bilde nr. 3 er det enkelt å se hvordan jeg formet trekanten. Det som imidlertid er viktig å huske på et at man husker å brette stoffet riktig vei i forhold til hva som er opp og ned på regntrekket. Bretter man feil vei, vil det bli en lomme inne i trekanten som kan samle opp vann, og man får dette neppe aldri tørt igjen dersom man ikke spretter opp igjen tråden for å få luftet dette. Denne trekanten måtte jeg også lage før jeg begynte å sy renna til strikken. Det er tilsammen fire slike trekanter på sekken. To på toppen og to i bunnen. Trekanten er laget omtrent der jeg fjernet det overflødige stoffet. Som dere ser på bilde nr. 3 er det noe overflødig stoff som ikke ble med når jeg sydde. Denne flikken ville ha hengt nedover dersom jeg ikke hadde sydd den fast. Det kunne jo da resultert i at den ville bli revet av når man tar på/av trekket, og det var derfor nødvendig å feste denne. Slik at denne overflødige flikken venter oppover på bilde nr. 3 vil da bli riktig inne i trekket. Den vil da bli motsatt utenpå trekket. Dette kan dere kanskje se på bilde nr. 4. Det vil være litt vanskelig, men dersom dere ser den øverste sytråden på bilde nr. 4 er det den samme øverste tråden som på bilde nr. 3. Den nederste tråden på bilde nr. 4 er åpningen til trekanten og det av fuktighet som evt. kan samle seg inni der. Det er ikke så særlig smart å gjøre feil her. Prøv derfor med en mal! Når det kommer til å sy renna til strikken la jeg stoffet slik at det ble tredobbelt der hvor man måtte sy. Det ser dere enket på bilde nr. 5. Når renna skulle sys måtte man fjerne hver enkelt knappenål og komme med korrigeringer av stoffet underveis slik at det ble riktig. På grunn av at dette trekket får et ganske så stor omkrets ville det derfor bli vanskelig å kunne ha strammemulighet kun ett sted på trekket. Ettersom jeg kjøpte strikk på jernia på 6 meter(ble litt overflødig med 6 meter) Måtte jeg sjekke hvor mye strikk jeg faktisk trengte for å tre inn i renna. Jeg husker ikke hvor mye jeg måtte bruke, men tror jeg brukte tilsammen 3 eller 4 meter. Så skal du lage noe lignende selv er dette noe du selv må sjekke. Som jeg nevnte overfor måtte jeg snitte midten av malen/trekket for å enkelt finne igjen midtpunktet på trekket. Jeg brukte da disse snittene for at strikken kunne komme ut på topp og bunn. Som man ser på bilde nr. 6 ble det kanskje litt klønete gjort, men jeg vurderer å endre på dette. Det vil nok være en fordel å forsterke området der strikken kommer frem slik at evt. slitasje ikke vil ødelegge trekket på noen måte. Forbedringer jeg tenker å gjøre er å forbedre trekket slik at jeg ikke vil få et så posete trekk når sidelommene, liggeunderlag og evt. telt ikke er påmontert sekken. I tillegg vil jeg forsterke områdene hvor strammemulighetene på strikken er. Og som dere ser under ble resultatet slik. Prisen ble ca 500 kroner for tekstil og sytråd. I tillegg gikk det med en god del tid.