TillaCharlotte

Hei Ulrike! Fant du ut at dette? Benyttet du forøvrig hyttene underveis, eller sov dere i telt? :-)

Tillater meg å "kuppe" denne tråden litt - dere som har hatt fjellrevens dometelt, hvordan har det vært med luftingen i taket på vinterstid? Kan den lukkes på noe vis? Ser veldig lite praktisk ut i sterk vind med snø var min tanke.

Posen skal ut på ny tur på onsdag, så da kan jeg veie den før jeg legger den i pulkposen

Vi har nytt telt - et Keron 4GT. Fra før har vi et Exped-telt, med et nydelig tørkeloft og 5 hemper i taket. I det nye teltet er det kun en tørkesnor i midten av teltet, og jeg synes ikke at den er så praktisk når man skal henge opp lys etc. i teltet. Lurer derfor på om noen har erfaring med å sy på ekstra hemper/festepunkter i innertelt? Er sånn akkurat passe livredd for å ødelegge et så flott telt

Helt nydelig med en så flott og detaljert rapport - den inspirerer! Høres ut som en utfordrende, men fin tur over vidda! Takk for god lesning

Det er det også! Det er et Exped Orion 2 Extreme. Skulle vi kjøpt lignende telt igjen, hadde vi gått for 3-manns - bedre plass, men liten forskjell i pris/vekt. Når jeg er alene har jeg alltid med hund(er), og da er det heller ikke trist med litt eksta plass. Bortsett fra det har vi vært helt strålende fornøyd med teltet

Det ble nok ikke helt blink Men får jeg redigert det nå?

Ja, det blir absolutt med noe enklere proviant neste gang Kanskje også noe smak for å tilsette i vannet! Det blir vel ikke noe mer luksus på tur enn finnbiff! På vinteren kan det vel kanskje funke å ha med noe slikt frossent, selv om det ikke er vakumpakket også? Hvis ikke må det vente til turkontoen har kommet seg etter det nye teltet jeg plutselig fant ut at jeg fikk bruk for

Hehe, ja Har lest om et triks eller to, men i -20 var jeg litt nervøs for å ende opp med våt sovepose i tillegg

Jeg har sydd et par dekken selv, og det er ikke så vanskelig som man kanskje tror. Dersom du allerede har et dekken som du liker passformen på, kan du jo bruke det som mål Akkurat nå driver jeg å syr på et dekken til den yngste av våre to labradorer. Det blir dobbelt, med et lag ull innerst og softshell ytterst. De fleste typer stoff fås kjøpt i metervare på Stoff og Stil, og så langt ser det ut til å koste under halvparten av et dekken kjøpt i butikken Dersom jeg ikke skulle sydd selv, hadde jeg uten tvil gått for et fra Canelana De er kjempefine i passformen, og finnes i mange ulike varianter/tekstiler. Lurer forresten på om jeg kjenner igjen vovvsen fra Instagram - i så fall, takk for masse flotte og inspirerende bilder

Ja, jeg har også forsøkt å få med meg andre ut, men det er forståelig nok ikke alle som har interesse for å ligge ute midt på vinteren. Men samtidig gav det absolutt en mestringsfølelse å få til noe som jeg kun har gjort sammen med andre tidligere, hvor jeg har kunnet "hvile" litt på at man deler på oppgaver og ansvar Fra turen tar jeg med meg at jeg trenger flere slike turer før jeg eventuelt kan ut på en lengre tur alene. På sommeren er jeg godt vant, og hadde nok derfor tanker om at det skulle gi flere "plusspoeng" på vinteren enn det jeg kanskje opplevde at det gjorde Dermed prøver jeg å legge litt lokk på turambisjonene til jeg har fått litt flere netter alene. Men den aller viktigste erfaringen er nok at det gikk jammen ikke så verst, alt tatt i betraktning! Jeg sitter ikke igjen med noen permanente arr på "tursjela", og det er jeg sabla fornøyd med Hehe

"Jeg kunne jo skrevet en liten turrapport på fjellforum da" - men den ble visst nokså lang Leses på eget ansvar! Lenge har jeg tenkt på en solotur på vinteren, men vært redd både for mørket, det å fryse og bruk av brenner i teltet. For noen uker siden ble jeg overraskende inspirert av noen flotte turdamer på Instagram, og bestemte meg for at nå fikk det bare briste eller bære. Turhelga ble valgt med bakgrunn i at mannen hadde arbeidshelg, og en stund så det ut til at det ikke skulle bli så altfor kaldt. Et par dager før avreise viste værmeldinga brått -16, og jeg ble derfor litt nervøs for om soveposen min med komfort på -12 ville gjøre susen. Jeg bestemte meg derfor for å sy en innerpose, i håp om at den skulle berge meg gjennom natta dersom det skulle bli for ille, i tillegg til at værmeldinga så litt mer lovende ut dagen før avreise. I dagene før avreise begynte det å hope seg opp med turutstyr i stua, og jeg var stadig ute i hagen for å øve med primusen. Da strømmen tilfeldigvis gikk en dag, fikk jeg til og med ordna meg med litt lunsj Turfeberen hadde for alvor satt inn, og jeg gleda meg som bare det! I tillegg til litt turinspirasjon, hadde jeg også sett noen kule oppskrifter på deilig "primus-pizza" og noen fristende bilder av sveler til frokost, så det ble med i matposen. Endelig kom dagen for avreise. Jeg hadde med meg alt jeg kunne komme til å trenge av utstyr, og litt ekstra for kosens skyld. For det var jo hele poenget - å kose seg på tur, alene for første gang Været var helt fantastisk, og vi starta morgenen med strålende sol. Pulken endte opp med å veie mer enn jeg hadde sett for meg, og de første kilometerne gikk vi i stigning. Det var nok tyngre for hunden enn for meg, og til slutt koblet jeg han av for at han skulle spare litt krefter. Jeg har tidligere vært plaga med gnagsår i fjellskiskoa mine, men i god tro tenkte jeg at dersom jeg satte på gnagsårplaster før jeg gikk ville det sikkert gå fint. Det gjorde det for det aller meste også, men da jeg nærmet meg dagens første stopp kjente jeg at det begynte å bli sårt i skoen. Det passet derfor ypperlig med en stopp på Heggelia, hvor vi ble tatt så godt i mot - selvsagt skulle hunden få være med inn Dermed fikk jeg justert på gnagsårene, spist litt og hunden varmet seg foran peisen. Jeg ble likevel litt engstelig da verten kunne fortelle at det hadde vært -18 da han hadde åpnet i solskinnet samme morgen. Han syntes derfor at det var veldig tøft å skulle ligge ute i telt, og inni meg tenkte jeg at det kanskje kom til å bli i tøffeste laget! Vi kom oss avgårde igjen, og en drøy kilometer senere fant vi oss en flott teltplass ved et lite vann. Betjeningen på Heggelia hadde opplyst om at det blåste surt fra nord, så jeg forsøkte å finne en fin plass i ly. Da oppdaget jeg også at kartet og kompasset lå igjen hjemme..... Teltplassen kom på plass likevel Senere på kvelden angret jeg på at jeg hadde spadd ut forteltet, da teltet plutselig hadde flyttet seg 15 cm den veien, og soveposen min hang i fritt fall Heldigvis var den nokså enkelt å dra teltet en liten halvmeter andre veien, i og med at det er selvstående. Etter at teltet hadde kommet på plass, var det på tide å fyre bål med all veden som jeg hadde drasset med meg ei mil inn i skauen (!!) Jeg tenkte at det var greit å grave bålplassen ned, slik at bålet ikke skulle forsvinne i snøen. Lite ante jeg at snøen var like dyp som jeg er høy, og derfor gravde jeg nokså lenge for å få en fin plass Hunden var lagt til rette, og endelig kom det deilig varme fra bålet. Sola begynte å gå ned, og det samme gjorde temperaturen! Det jeg hadde glemt var hvor redd hunden min er for bål, og det ble derfor altfor "intimt" nede i ei slik grop - den fikk brått panikk, pila inn i teltet og nektet å komme ut igjen. Så da satt jeg der da, mutters alene i kulda og fyra bål. "Kose-faktoren" sank i takt med sola, og etter å ha forsøkt å få ned litt bålniste, kom jeg meg inn i teltet jeg også. Da jeg landet i soveposen begynte det å synke inn hvor langt jeg hadde gått, hvor lite mat og drikke jeg hadde fått i meg, og at telefonen min så ut til å dø av kulde raskere enn jeg hadde sett for meg. Før jeg skulle fyre i teltet hadde jeg planlagt å lage middag, så jeg begynte med det. Pizzadeig ble laget, og diverse garnityr funnet frem. Men så, tenkte jeg at det hadde jo vært lurt å fylle primusflaska med brennstoff før jeg skulle i teltet for kvelden. Men hvordan var det nå jeg fikk ut trykket igjen? Herregud som jeg kløna! Bensin overalt, kalde fingre og en rekke banneord... Banneorda skulle nok mest kompensere for at jeg begynte å bli litt stressa - tenk om jeg ikke fikk liv i primusen igjen? Til og med bikkja hadde begynt å hutre på dette tidspunktet. Liv ble det heldigvis i primusen, og noen likfingere senere ble det også pizza! I tillegg skapte jeg også et minne for livet - da jeg underveis i matlagingen brant meg på litt kakao jeg akkurat hadde laget, og bare skulle ta litt snø i munnen for å kjøle ned den brente tunga. Lite tenkte jeg på at jeg tok fra samme snøen som jeg akkurat hadde dynket med bensin Det smakte rett og slett alt annet enn nydelig!! Pizzaen var god, men samtidig smakte det ikke med mat. Et sikkert tegn til meg selv om at jeg hadde ventet for lenge med å spise! Etter mye om og men fikk jeg også primusen inn i teltet, og bikkja sluttet å hutre. Det var deilig med varme i teltet, men samtidig var jeg utrolig utilpass. I boka jeg hadde med meg, leste jeg den samme siden ganske mange ganger mens jeg fulgte med på brenneren. Til slutt klarte jeg heller ikke å holde meg lenger, og måtte bite i det "kalde" eple for å ut på do. Der kom likevel bålgropa til sin rett, for den var perfekt å gjemme seg i for å tisse når man er over snittet mørkeredd Vel tilbake i teltet spiste jeg litt frossent smågodt, og til slutt tok både hunden og jeg kvelden. I løpet av natta var jeg takket være den nye innerposen overraskende varm, men livredd for at kompanjongen min skulle fryse. Jeg våknet derfor med jevne mellomrom for å sjekke temperaturen i posen hans Da vi begge våknet neste morgen, var alt glemt.. Sola var på himmelen, og alle nerver glemt! Svelene til frokost ble likevel et litt for ambisiøst prosjekt i kulda, og kostet definitivt mer enn det smakte. Aldri har jeg lengtet så etter en pose real turmat! Nedpakking av teltplassen gikk supert, hvis man ser bort fra noen sporløst forsvunnede potesokker... Også på veien hjem stoppet vi på Heggelia, og til vår store glede var vertskapet det samme som dagen før. De siste kilometerne tilbake til bilen ble seige - hunden var lei, kald og sliten, og saftige gnagsår et faktum! Bilen var så kaldt at da vi hadde parkert hjemme, var den enda ikke varm Men det var heldigvis sofaen! Og der ble vi værende resten av kvelden, mens vi satte til livs resten av godteriet som var blitt for frossent til å spise på tur..

Posen var helt suveren!! Tror ikke at jeg hadde klart meg uten. Med en pose med -12 i komfort, som jeg vanligvis fryser i, holdt jeg varmen i nærmere -20 i natt. Kunne ikke vært mer fornøyd med "investeringen" Legger med et lite værbilde fra turen, som var min første solotur på vinteren

Tusen takk for alle svar! Jeg sto mellom fleece og ull, selv om jeg likte ideen om en strikket pose. Dessverre hadde jeg ikke tid til å få et slikt prosjekt ferdig før turen i morgen. Jeg har valgt å gå for en innerpose i ullfilt (80% ull, 20% polyester). Har sydd den slik at den ikke skal bli klaustrofobisk med klær, og en glidelås som gjør at jeg kan "gå" ut av innerposen på samme måte som soveposen. Sydde også inn en strikk slik at jeg kan snurpe åpningen dersom jeg ønsker det. Mens jeg først satt ved symaskinen ble det ei lita pute til soveposen også Da gjenstår det bare å teste i helga - det er meldt en del kaldere enn sist jeg lå ute med vinterposen, og da frøs jeg en del. Jeg er i hvert fall spent, men optimistisk Hehe

I hovedsak helgeturer. På vinteren går jeg bare med pulk, så vekt er ikke så fryktelig viktig Har sett for meg noe som skal bygge litt inne i posen som er så stor, og at den skal ha borrelås som gjør den enkel å komme inn og ut av akkurat som posen selv.