turopplevelser.blogg.no

Har hatt denne soveposen i flere år nå og kan ikke si annet enn at jeg er veldig fornøyd. Jeg har primært brukt posen vår, sommer og høst, men den har også blitt brukt på noen vinterturer. Posen er forholdsvis lett til å være fiberpose, og man får mye varme i forhold til vekt i denne posen. Har aldri vært kald i denne posen, selv ikke når graderstokken har vært på minussiden. Den har god passform og på innsiden er det et veldig behagelig stoff. Smart er det også at det er en liten lomme på innsiden hvor man kan ha for eksempel mobilen. Glidelåsen på posen fungerer veldig bra og man setter den sjelden fast i stoffet, noe jeg har opplevd som et problem på en del andre soveposer. Glidelåsen er også løftet opp fra bakken i fotenden for å unngå varmetap. Ytterstoffet i posen er veldig slitesterk. Har brukt posen ganske tøft og brukt den en del rett på bakken, men det er ingen synlig slitasje. I tillegg er ytterstoffet såpass vannavisende at jeg har kunnet ligget ute med posen i fuktig vær uten å bli våt igjennom. Pakkposen som følger med er solid og posen kan komprimeres såpass mye at den ikke tar mye plass i sekken. Selv om posen komprimeres mye, blåser den seg raskt opp når man tar den ut av pakkposen. Alt i alt er dette en veldig god sovepose som man kan få til en hyggelig pris, men andre ord et meget godt kjøp. Både denne og Kompakt Summer i samme serie har vært best i test i Villmarksliv. Les testene her: http://www.klikk.no/helse/dinkropp/friluft/article763697.ece http://www.klikk.no/helse/dinkropp/friluft/article365585.ece Flere tester finner du på http://turopplevelser.blogg.no/

Vet jo aldri om bjørnen kommer

Planen for første juledag var at jeg skulle gå i møte med turkameraten min Runar Danielsen som skulle komme opp, men jeg sov så lenge at jeg knapt hadde fått fyrt i ovnen og fått i meg frokost før han plutselig var der. Han hadde hatt en flott tur oppover med godt føre og flott vær. Når han hadde fått pakket ut og fått i seg litt mat dro vi ned på isen å prøvde isfisket litt, men det var så kaldt at vi ikke orket å holde på lenge. Vi fylte opp vanndunken og gikk opp på hytta igjen og startet med middagslagingen. Runar fyller vanndunken Middagen vi hadde planlagt for 1.juledag var pinnekjøtt, så vi måtte først ut å spikke bjørkepinner for å ha i bunnen av kjelen. Når det var gjort og kjøttet var på kok, tok vi fram fenalåret og cognacen. Med julesanger på radioen storkoste vi oss og sang med. Når jeg i tillegg fikk hengt opp julepynten som min lille datter hadde laget, ble det skikkelig julestemning i hytta:) Min datter Nora hadde laget julepynt som jeg kunne ta med opp på hytta:) Når pinnekjøttet etter noen timer nærmet seg ferdigkokt, satte vi i gang med å gjøre klart tilbehøret. Poteter og kålrabistappe måtte vi tradisjonen tro selvfølgelig ha til pinnekjøttet, og når det var ferdig satte vi oss til bords og inntok en helt fantastisk julemiddag. I tillegg tok vi fram akevitten:) Gutta koser seg med pinnekjøtt:) Etter middagen fortsatte vi å kose oss med både cognac og akevitt, og etterhvert som timene gikk kom også fenalåret tilbake på bordet. Når det i tillegg var julesang på radioen og nydelig vær ute, kunne ikke kvelden vært mye bedre. Hytta sett fra vannet 1.juledag Etterhvert banket Ole Lukkøye på døra og da var det bare å innta soveposen og gjøre seg klar for en ny dag:) Del 3 Stillheten og den friske luften på fjellet gjorde oss nok veldig godt, for vi sov i nesten 12 timer natt til 2.juledag. Vi ble like overrasket begge to når vi våknet å fant ut hvor lenge vi hadde sovet. Ute var det nok en flott dag, og etter en kjapp frokost fant vi ut at vi skulle ta oss en tur på ski å sjekke dyrelivet i området. Greit å komme seg ut mens det enda var litt lyst ute. En flott 2.juledag Vi tok turen i nærområdet og selv om vi så spor av både jerv, hare, elg og rype var det desverre ikke nå dyr å se. Det var uansett helt fantastisk fint å gå på ski i det flotte været. Det var rett og slett litt magisk stemning ute:) En flott dag:) Etter 2-3 timer ute begynte vi å kjenne at sulten kom snikende og da satte vi kursen tilbake mot hytta. Det begynte å bli mørkt ute, men helt mørkt ble det ikke, for fullmånen gav et godt lys over fjellet. Månen lyser godt opp Vel inne i hytta var det klart for middagslaging og denne dagen var det kjøttboller av rein som sto på menyen. Med poteter, surkål og hjemmelaget brunsaus som tilbehør, lå alt til rette for nok et herremåltid på sennvannshytta. Maten smakte helt fortreffelig og med akevitt til dessert hadde turkameratene lite å klage på. Når det i tillegg var god julemusikk på radioen kunne vi ikke annet enn å være strålende fornøyd på andre dag jul:) God middag:) Etter middagen tok vi oss en tur ned på isen og sjekket et isfiskebruk vi hadde ute, men med nesten 20 minusgrader ute hadde hullet fryst helt igjen og da orket vi ikke å styre med det. Vi fylte bare opp vanndunken og gikk tilbake til hytta. Isfiskepilken var frosset fast. Inne på hytta ble det nok en kveld med akevitt, cognac og andre godsaker. Med julemusikk i bakgrunnen va det ikke få verdensproblemer som ble løst utover natta:) Etter mange timer med gode samtaler la vi oss fornøyd i posene etter nok en flott dag på fjellet.. Vi sov lenge dagen før og skulle egentlig stå opp tidlig denne dagen, men den gang ei. Om det var den friske lufta, stillheten eller noe annet som gjorde at vi sov så godt vites ikke, men vi sov ihvertfall så lenge at det var blitt mørkt ute. Vel ute av soveposene fyrte vi opp i hytta og lagde en bedre frokost. Eggerøre og bacon sto på menyen og vi fylte godt på for vi hadde planer om å ta en lengre skitur denne dagen. Etter frokost spente vi på skiene og satte av gårde opp mot Rødvatnet. Siden det var mørkt så vi ikke så mye på veien oppover, men når vi kom opp lyste månen opp landskapet slik at vi fikk litt utsikt. Rødvatnet by night Vi fortsatte videre og fulgte fjellryggen nordover et stykke, før vi etter ei stund satte kursen nedover mot Lille Sennvatnet. Derfra fulgte vi noen jervespor bort til gammen ved Sennvatent, før vi vendte nesen hjemover mot hytta igjen. Hodelykt var nøvendig i mørket Vel inne på hytta fyrte vi opp i ovnen igjen og satte dagens middag på kok. Kokt svinesteik sto på menyen. Når den var satt på kok gikk vi ut og satte i gang med litt vedhogst. I omådet rundt hytta var det mye døde trær som vi hentet og fikk høgd opp. Vi stablet de største kubbene opp langs hytteveggen, men vi tok de små kubbene og greiner med til bålplassen. Der fyrte vi opp et flott bål og satte oss bare ned og slappet av. Bålkos Vi satt en god stund å bare stirret inn i bålet, men etterhvert meldte sulten seg, og da gikk vi inn og fikk gjort ferdig middagen. Som alle andre måltid denne jula så smakte svinesteiken himmelsk og vi spiste oss gode og mette. Enkel, men god middag. Etter middag tok vi turen ut igjen. Det hadde vært litt skyet vær tidligere på dagen, men nå var det klarnet opp og det var rett og slett nydelig ute. Rett og slett nydelig:) Resten av kvelden tok vi det bare med ro og slappet av. Vi inntok soveposene ganske tidlig i forhold til kveldene før, siden vi skulle tidlig opp og starte hjemturen dagen etterpå. Det gikk ikke lang tid før vi sovnet og dermed var 3.juledag over. Dagen etter sto vi bare opp og lagde en lett frokost, ryddet hytta og satte kursen hjemover. Etter flere dager med nydelig vær, hadde det nå snudd om og det var mildvær og det snødde tungt. Det ble en strabasiøs tur ned fra fjellet, der vi nesten ikke så noe som helst, men vi kom helskinnet ned begge to. Vel nede var vi enige om at vi hadde hatt en flott tur og satte oss i bilene og dro hjem. Dermed var ei fantastisk julefeiring på fjellet over.... Jeg anbefaler alle å prøve dette. Å feire julen i all enkelhet uten stress og mas var rett og slett utrolig godt. Flere bilder fra turen ligger på http://turopplevelser.blogg.no/

Har den alltid med hvis det er kaldt, følger med en pakkpose som man kan komprimere jakken i. Da tar den ikke mye plass

Jeg bruker ME Greenland jacket. Den har jeg alltid med på vintertur. Les mer om jakken her http://turopplevelser.blogg.no/

Har invistert i teleskopstaver nå. Ja det er helt klart fornuftig å sikre seg i tilfelle uhell..

Jeg har Alfa Gaiter GTX og har skrevet om dem på bloggen min http://turopplevelser.blogg.no/1331761562_skiskoen_alfa_gaiter_.html

Denne julen bestemte jeg meg for å tilbringe til fjells. Tenkte det ville bli godt å komme seg bort fra stress og mas,og få slappet skikkelig av. Jeg fikk låne hytta på Sennvatnet av min kjære bror Rainer. Denne hytta er ei gammel reindriftshytte som hverken har innlagt vann eller strøm. Det er heller ikke mobil dekning der, så det alt lå til rette for ei fredfull jul uten forstyrrelser utenfra. Jeg valgte å gå oppover på formiddagen på juleaften. Mens andre gjorde seg klar for julemiddag og gaveåpning, skulle jeg slite meg oppover fjellet med tung sekk og pulk. Jeg kjørte opp til Djupåsen hvor jeg skulle starte ferden fra og når jeg kom fram viste graderstokken 20 minusgrader. Det lå dermed ann til en kald tur oppover. 20 kalde Før jeg startet ferden gikk jeg over utstyret slik at jeg var sikker på at jeg ikke hadde glemt nå. Når det er 20 minusgrader er det greit å vite at alt er på stell:) Når det var sjekket var jeg klar for avgang og godt innpakket i dunjakke sattet jeg avgårde. Jeg valgte å starte turen med gammelt klister under skiene. Jeg skulle egentlig fjerne det dagen før, men siden den lille snøen som lå var knallhard, tenkte jeg at klisteret kom til å bli skrapt av ganske raskt. Det stemte bra og jeg hadde ikke gått lenge før skiene var fri for klister og da la jeg på fellene. Selv om jeg ikke satt inne å hadde tradisjonell julefeiring, så ga stemingen ute i naturen meg en skikkelig julefølelse. Det var rett og slett fantastisk å gå alene og bare nyte stillheten og det vakre naturen. Vakkert Det var tungt å gå oppover med tung pulk og jeg tok ofte små pauser, men den første skikkelig pausen tok jeg ikke før jeg kom opp til Røde kors hjelpekorps sin hytte. Der har de en liten hvilebu som man kan benytte. Jeg var veldig tørst når jeg kom opp dit for jeg hadde glemt vannflaska i bilen, så første jeg gjorde var å fyre i ovnen og smelte snø. Når jeg hadde fått fyrt opp, hang jeg klærne opp til tørk, for det var ikke fritt for at jeg hadde svettet en del på vei oppover. Klær til tørk Etter en god pause på hvilebua pakket jeg sammen å satte ferden videre. Rett etter hvilebua er det en liten nedoverbakke, og på vei ned der fikk jeg litt overbalanse og for mye vekt på den ene staven, slik at staven brakk. Med tanke på at jeg kun var halvveis og det at det var mye tunge bakker i vente, var det veldig uheldig å kun ha en stav. Som løsning valgte jeg å ta av skiene og gå de verste bakkene til fots. Månen lyste opp veien Da jeg etter mange timers slit endelig ankom hytta, var jeg rask å fyre i ovnen. Det var tross alt 20 minusgrader, så det ville nok ta litt tid å varme opp den kalde hytta. Deretter dro jeg ned på vannet og borret hull i isen, slik at jeg fikk fylt opp vanndunken. Når det var gjort pakket jeg ut og gjorde klart for julemiddag. Min kjære mor hadde stekt ferdig ribbe til meg, som jeg bare heiv i panna og varmet. Med saus og surkål til var jeg dermed klar for julemiddag:) Julemiddag Etter middag slappet jeg av før jeg gikk ut å nøt det flotte været med stjerneklar himmel, nordlys og fullmåne. Det var rett og slett en fantastisk flott juleaften:) Resten av kvelden satt jeg bare inne i hytta og hørte på radioen, før jeg til slutt hoppet i posen og tok meg en velfortjent god natts søvn. Dermed var juleaften 2012 over... Flere bilder og fortsettelse kommer på www.turopplevelser.blogg.no

Dermizax har jeg ikke nå særlig erfaring med, men i forhold til Gore-Tex synes jeg denne puster bedre..

Ja kan ikke si annet enn at jeg er veldig fornøyd. Har brukt jakken i kraftig regnvær, snø og vind og jakken har fungert helt topp og holdt meg tørr og fin.

Det er Drytech premium membran.

Mammut Kento jakke Det første du merker med denne jakken at der utrolig deilig å ha på. Det er veldig lett (365g), har utrolig fin passform, samtidig som det er litt strech i stoffet. Jakken har også en fin lengde med et ekstra langt ryggstykke. Passformen og vekten gjør at jakken er perfekt å bruke i aktivitet og skulle det bli for varmt kan man bare åpne glidelåsene under armene for å få lufting. Jakken er helt vind og vanntett med minimum 20000 mm vannsøyle og vanntette glidelåser, noe som garanterer at man holder seg tørr uansett hvor mye det regner. Jeg har brukt jakken i mye dårlig vær og jakken holder hva den lover. I tillegg har jakken en bryst lomme som har et vanntett indre, noe som er hendig hvis man ønsker å ha mobilen eller lignende lett tilgjengelig, uten å være redd for at den skal bli våt. Jakken puster også ganske bra til tross for at den er helt vanntett og den har en justerbar hette som gir god beskyttelse mot vind og regn/snø. Alt i alt er dette en jakke som bør være med på tur uansett vær. Har man den ikke på, gjør vekten og det lille pakkvolumet, at det knapt merkes i sekken. Egenskapene til jakken gjør også dette til en flott jakke å bruke i alt fra sykling til hverdags. Anbefales!! Flere tester kan du lese på http://turopplevelser.blogg.no/

Etter en god natt med god søvn i hytta var vi uthvilt å klare for å vandre videre mot Hellemobotn. Vi fikk i oss en bedre frokost før vi tok farvel med våre nederlandske venner og startet vandringen. Kanskje ikke helt trygt:) Vi hadde sett for oss en lang etappe denne dagen også, og hadde planer om å gå helt til Njallajàvrre. En etappe på hele 22-23 km, men det var overskyet og litt vind, så været var perfekt for vandring. Vandreren:) Våre nederlandske venner advarte oss mot mye vann i elvene og tipset oss om ei alternativ rute. Så istedet for å gå rett inn i Sverige, gikk vi ca 8 km på norsk side før vi gikk inn til broderlandet. Likevel måtte vi vade over noen elver, men det var ikke verre enn at det var forsvarlig. Runar var litt uheldig og datt i den største elva, men ellers gikk det smertefritt. Vading pågår! Etter at Runar datt i elva ble han ganske våt, så vi valgte å ta en god pause og slå opp teltet. Der lagde vi middag og tok oss en god hvil før vi fortsatte mot Njallajàvrre. Runar og Nemi varmer seg i soveposen etter fallet i elva:) Resten av turen mot Njallajàvrre gikk uten de store uhellene, men etappen var lang og gikk i krevende terreng, så vi ble etterhvert veldig sliten alle mann. Vi gikk likevel på uten de store pausene og nøt det flotte landskapet vi gikk i. Slitne gutter. Vi startet vandringen ca kl 9 på morgenen og var ikke framme før kl 11 på kvelden. Så etter 14 timers slit var det deilig å komme fram til Njallajàvrre. Vel framme ved vannet pakket vi ut og fikk opp teltet. Etter at leiren var på plass tok det ikke lang tid før jeg var i gang med fiskingen. Hadde hørt mye bra om dette fiskevannet så optimismen var på topp, og det med rette. For ikke lenge etter hadde jeg fått ei flott røye og en ørret på land og dermed var kveldsmaten berget. Fornøyde gutter:) Fornøyde sanket vi ved og fikk fyrt opp et bål. Sjefskokken Runar lagde et herremåltid av fisken og vi koste oss med god mat og drikke resten av kvelden. Guttene nyter det gode liv:) Siden jeg hadde fått så flott fangst klarte jeg ikke å holde meg helt unna fiskestanga resten av kvelden og før vi trakk inn i teltet for natten fikk jeg nok en flott ørret på land. Den bestemte vi oss for å spare til middag dagen etter. Fornøyd fisker:) Med ei flott avslutning på en lang dag la vi oss til å sove og dermed var dag 5 over.. Dag 6 Vi våknet tidlig også denne dagen og gjorde klart for frokostlaging. På menyen sto det havregrøt. Det var faktisk det eneste vi hadde igjen av frokostmat. Etter at frokosten var inntatt tok vi oss en liten hvil, før vi pakket sammen og gjorde oss klare for å vandre videre. En god soldat hviler når han kan:) Denne dagen hadde vi bestemt oss for å gå helt ned til Hellemobotn og startet vandringen vestover mot kongeriket Norge. Det var veldig fint å gå og merkingen av løypa var god, så det var bare å følge merkingen å gå på. Godt merket løype. Det gikk radig unna og det tok ikke lang tid før vi var framme ved grensen inn til Norge. Vi måtte selvfølgelig stoppe der å ta et bilde siden vi forlot Sverige for siste gang dennne turen. På grensen:) Det var mange fine fiskevann i dette grenseområdet og vi gikk rundt å prøvde fisket, men fangsten uteble. Heldigvis hadde vi ørretten fra dagen før så middagen var uansett berget. Vi fortsatte videre og når vi kom fram til Hellemojuvet fikk vi en vanvittig flott utsikt. Hellemojuvet er Nord-Europas største canyon og er flott skue. Vi stresset ikke med å gå videre men satte oss ned og bare nøt den flotte utsikten. Hellemojuvet Etter å ha beundret den flotte utsikten vel og lenge startet vi videre ned mot Hellemobotn. På veien nedover traff vi på en amerikansk friluftsliv klasse som skulle loffe rundt i området i 2 uker. Sprek ungdom! Nedturen mot Hellemobotn var tøff og enkelte partier var såpass krevende at det er imponerende at "Ingen Grenser" gjengen tok seg ned samme løype. Vel nede stoppet vi opp med et lite vann og testet fisket litt, men vi ikke noe og fortsatte nedover langs elven på jakt etter en god leirplass. Utrolig fint! Til slutt fant vi en flott plass å slå leir og sultne som vi var gjorde vi i stand bål for å tilberede dagens ørretmiddag. Runar var som vanlig sjefskokk og han valgte denne gangen og steke ørretten i folie. Som alltid smakte maten himmelsk og ga nye krefter til 3 slitne turkamerater. Leirplassen. Resten av kvelden var det bare hygge med god mat og drikke rundt leirbålet. Vi hadde mye god drikke igjen som skulle konsumeres, så hvor lenge vi holdt på er det nok bare dyrene i skogen som vet.. Dag 7 Siste dagen på turen tilbragte vi nede i Hellemobotn. Vi traff 2 gjestfrie jenter der som inviterte oss på besøk på hytta deres. Etter ei stund der dro vi ned til sjøen og fisket sei som jentene kokte til middag. Etter et nydelig måltid slappet vi mens vi ventet på båten som skulle ta oss til Kjøpsvik. Når båten kom tok vi farvel med Hellemobotn og jentene. I nydelig vær koste vi oss på båten med vaffler, sjokolade og kaffe og kunne se tilbake på en flott tur i utrolig vakker natur. Flere bilder fra turen finner du på bloggen min www.turopplevelser.blogg.no

Siden vi hadde fått fine røyer dagen før, var vi raske ut på morgenen for å fiske mer. Vi fikk i oss litt frokost før vi igjen sto med fiskestanga i vannkanten. Været var upåklagelig og det var rett og slett en nydelig dag for fiske på høyfjellet. Ivrig fisker på morrakvisten:) Vi fisket tålmodig i et par timer og like før vi skulle avslutte og pakke sammen fikk undertegnede ei flott røye på kroken. Det var en fin start på dagen og lunsjen var berget:) Flott røye Etter at fangsten var på land pakket vi sammen og gjorde klart for avgang. Vi satte kurs mot Pauro hytta hvor vi planla å ta lunsj. Vi gikk langs vannkanten hele veien og stoppet noen plasser å fisket, men fangsten uteble. Vel framme ved Paurohytta slo vi oss ned og tok oss en velfortjent lunsjpause. Til lunsj ble det fersk røye og bålkaffe. Øyvind steker røye Etter lunsjen slappet vi av i sola og rett å slett bare koste oss maks. Kaffen gikk ned på høykant mens vi sjekket kart og diskuterte hvor vi skulle legge ferden videre. Vi bestemte oss for å bare gå videre langs turløypa og se om vi kom til noen spennende vann som vi kunne campe ved. For å komme seg videre fra Pauro hytta må man over Båvrojavrre og noen hundre meter fra hytta er det plassert 2 båter slik at man kan ro over. Det skal ligge en båt på hver side slik at man kan ro over uansett hvilken vei man kommer. Når man har rodd over med den ene båten, så tar man også den andre båten ut og ror den tilbake på andre siden, slik at det fortsatt ligger en båt på hver side. Da vi kom til båtene var imidlertid dette ikke gjort, og begge båtene var plassert på andre siden. Dette var dårlig nytt og vi var bekymret for måtte snu der, for det var tross alt ca 50 meter over til andre siden. Vi fant ut at vi måtte gjøre et forsøk på å komme oss over på en eller annen måte. Løsningen ble at vi bandt et tau fast i meg også skulle jeg prøve å gå/svømme over. Det var litt strøm der og ca en og en halv meter dypt iskaldt vann, så det var ikke akkurat drømmejobben. Jeg forsøkte først å gå i Gore-tex bukse og superundertøy, men da vannet nådde midjen min ble det så kaldt at jeg fikk problemer med å puste og jeg måtte be de andre to om å dra meg inn. Det virket håpløst å komme seg over, men jeg nektet å gi meg. Jeg tok på meg Gore-tex jakken og teipet den igjen nede rundt midjen og gjorde et nytt forsøk. Denne gangen ble det ikke like kaldt for overkroppen og jeg klarte til vår store glede å komme meg over å hente båten. Jeg fikk hentet båten. Jeg rodde over og fikk hentet de de andre to og vi var klare for å vandre på leting etter en fin plass å campe for natten. Etter at vi var kommet oss over sundet fortsatte vi vandringen. Vi var usikker på hvor langt vi skulle gå før vi slo leir for natten, men satset på å finne en plass ved et bra fiskevann. Bovrojavri Vi fulgte så den merkede løypa som nå førte mot Noajdejàvrre. Da vi kom fram dit tok vi oss en pause og prøvde å fiske litt der. Der var desverre dårlig med napp, og etter at vi hadde fått i oss litt næring gjorde vi klart for videre vandring. Vi måtte først over elva som kom fra Noajdejàvrre, men her var det heldigvis bygd ei bru:) Godt å slippe å vasse:) Vi fortsatte videre og nå satte vi kursen inn mot Sverige igjen. Vi gikk mot Kåbtåjaure og fulgte vannet et godt stykke før vi tok en skikkelig middag oppe i fjellsiden. Det var Real Turmat til middag denne dagen. Runar nyter middagen:) Etter middagen fortsatte vi ferden. Vi hadde sett oss ut et lite vann på kartet som vi tok sikte på å slå leir ved, og satte kursen mot det. Da vi kom fram til det så vi flere vak og begeistret gjorde vi klar til å slå leir. Jeg gikk straks ned til vannet og skulle sette i gang med fisket, men da så jeg at vannet var veldig grunt og det var kun småfisk som svømte rundt. Vi bestemte oss da for å ikke slå leir der og fortsette videre. Vi begynte å bli slitne og trøtte og innså etterhvert at vi nok ikke kom til å finne noe bra fiskevann å campe ved. Vi gikk noen kilometer til og fant til slutt en ok plass å slå opp teltet. Vi var så slitne å trøtte at vi bare fikk i oss en rask matbit før vi deretter trakk inn i teltet og la oss for å sove. Dermed var dag 3 over... Etter en natt med dårlig søvn i et varmt og trangt telt, bestemte vi oss denne dagen å gå fram til Røysvatn og se om det var mulig å få ei natt i Røysvatnhytta. Det var varmt og mye innsekter i luften, så vi tok bare en rask frokost før vi pakket sammen og satte kursen mot Røysvatn. Gutta pakker sammen og gjør klar for å marsje videre. Ettappen til Røysvatn var på 12-13 kilometer og etter en lang ettappe dagen før lå det ann til å bli en strevsom tur. Det hjalp ikke på at det var varmt og at innsektene vrimlet rundt oss. Første del av ettappen gikk vi langs Skuogejàvrre før vi ved enden av vannet dreide nordvest mot Svartijàvrre. Nemi fikk hvile denne dagen:) Vi gikk langs Svartijàvrre helt til enden av vannet før vi begynte stigningen opp mot Røysvatn. Det var faktisk deilig å gå oppover for jo lengre opp vi kom jo mindre innsekter ble det. Vel framme ved hytta sto lykken oss bi. Vi hadde ikke med nøkkel til hytta, men det var et nederlandsk par der og de ønsket oss hjertelig velkommen inn. Etter 2 dager med lange marsjer og dårlig søvn var det deilig å kunne legge seg på en madrass å hvile. Etter hvilen skålte vi litt med det nederlandske paret før vi gikk ut å fyrte i gang badstuen som lå i nabobygget. Mens vi ventet på at den skulle bli varm tok vi oss et forfriskende bad i elva. Kaldt, men godt:) Selve vannet var islagt så det var nok ikke mange grader i vannet i elva, men hva gjor det når vi kunne gå inn i en varm badstu etterpå Det ble flere bad og mange besøk i badstuen i løpet av kvelden. Glade gutter i badstuen:) Etter bading og besøk i badstuen gikk vi inn i hytta igjen og lagde oss et skikkelig måltid. Vi spiste oss gode og mette før vi inntok horisontalen og sovnet godt på de deilige madrassene i hytta. Dermed var dag 4 over... Mer av turen og flere bilder på http://turopplevelser.blogg.no/

Mammut Nordwand jacket. Har ikke kjøpt meg denne selv ennå, men har hørt utrolig mye bra om denne. Lett, puster godt, og med strech.

Dag 1 Juli 2009 dro jeg og mine to gode turkamerater Runar Danielsen og Øyvind Pedersen på tur fra Sitas på Skjomenfjellet til Hellemobotn. Det ble en flott tur på alle måter. Vi startet turen med å kjøre helt til enden av Sijdasjàvrre på Skjomenfjellet. Der hadde vi en utstyrssjekk før vi startet vandringen. Vi hadde alle mann tunge sekker for vi skulle tross alt være på tur en uke. I tillegg nødvendig utstyr og klær, hadde vi en del mat i sekken. Gutta klar for avgang Det går en merket turløype fra Sitas mot Hellemobotn, men vi valgte en alternativ rute i starten av turen. Det gjorde vi fordi vi så på kartet at det var noen spennende vann som ikke lå langs den oppmerkede løypen. Vi hadde Ruonasjàvrri som var planlagt endestasjon for dag 1. Turen mot Ruonasjàvrri gikk i lett kuppert terreng og det var for det meste tørt å fint. Selv om vi hadde uthvilte kropper tok vi flere små pauser. Det var alltid like godt å få de tunge sekkene av ryggen:) Gutta tar en pust i bakken. Etter cirka 4 timer var vi framme ved Ruonasjàvrri og fikk slått leir. Vi var raske med å få ut fiskeutstyret før vi gikk i gang med middagslaging. Været var ganske fint, med lite vind og et lite skylag på himmelen. Leiren dag 1 Etter middag og kaffekos forsøkte vi fisket både i de nærliggende vannene og elvene. Ivrige som vi var ble det mange timer med fiskestanga i handa, men fangsten uteble desverre. Utpå kvelden måtte vi bare konstatere at det ikke ble nå fisk første dagen og gikk i teltet og tok kveld. En trøtt turkamerat med en siste kikk i avisen før leggetid. Etter noen glass med Balder og gode skrøner la vi oss godt inn i soveposene og tok turen inn i drømmeriket. Dermed var dag 1 over... Dag 2 Vi våknet grytidlig denne dagen. Faktisk var vi så tidlig oppe som kl 0630, men likevel var vi sterk og klar for en ny dag med vandring. Etter å ha fått søvnen ut av øynene inntok vi en bedre frokost ute i et strålende vær og koste oss med den obligatoriske morgenkaffen. Turkameratene nyter godværet på morrakvisten:) Før vi begynte å pakke klart for avreise kjørte vi litt morgengymnastikk i form av armhevinger. Dette hadde vi planer om å gjøre hver morgen, men det ble med denne ene gangen:) Da vi haddet pakket klart og var klare til å starte marsjen, sjekket vi kartet for å se hvor vi skulle gå. Vi bestemte oss for å gå til Paurohytta som ligger ved Bovrojavri. I forhold til den oppmerkede løypa så måtte vi gå opp til brua opp med Baugevatnet, men vi satset på at vi kunne krysse elva lenger ned slik at vi sparte noen kilometer. Elva som vi skulle forsøke å forsere. Da vi kom til elva så skjønte vi straks at det kom til å bli ei utfordring å finne en plass og krysse den. Vi gikk langs elva og forsøkte noen plasser, men måtte bare innse at vi måtte gå helt opp til brua. På veien oppover stoppet vi å hadde en pause hvor fikk i oss et skikkelig måltid og en liten styrkedrikk. Styrkedrikken inntas. Etter pausen fortsatte vi oppover elva helt til vi kom til brua hvor vi da endelig kunne krysse elva. Turforeningen gjør en flott jobb med å sette opp disse bruene slik at vi som vandrer i fjellet kan gå tørrskodd over elvene. Så kom den den minste Bukkene Bruse:) Vel over elva tok vi oss en drikkepause å sjekket kartet for hvor vi skulle gå videre. Vi fant ut at vi skulle droppe å gå til Paurohytta og istedet prøve å krysse elva mellom Bovrojavri og Gåbddåjavri. Da ville vi spare mange kilometer. Pauro neste! Det var cirka en 4 kilometers marsj til elva og vi satte avgårde i godværet. Da vi kom fram til elva så vi at det var rester etter en gammel bro der som sikkert var tatt av drivis og smeltevann. Vi gjorde et forsøk på krysse elva, der jeg var prøvekanin og testet ut mulighetene. Men det var rett og slett for dypt og for sterk strøm til at det var forsvarlig. Vi måtte bare innse at det ikke gikk og vi satte kursen langs Bovrojavri mot Paurohytta. Da vi hadde gått et lite stykke så vi at det vaket i vannet og vi fant ut at vi måtte prøve fisket. Jeg var klissvåt etter forsøket på å krysse elva og var ikke veldig giret på å gå så mye mer denne dagen, så vi bestemte oss for å likegodt slå leir der for natten. Vi var rask å teste ut fisket og det gikk ikke lang tid før Runar fikk ei flott røye på kroken. Ikke lenge etter var det min tur til å få røye på kroken og dermed var middagen berget. Runar med turens første Jeg med turens andre:) Vi sanket litt ved og fikk fyrt opp et bål og fikk satt røyene til steking. Kokken gjorde alt rett og maten smakte himmelsk. Etter middag feiret vi turens første fangst med en god Balder i den ene koppen og kaffe i den andre koppen:) Skål! Etter å ha kost oss utover kvelden og natta kunne vi ta kveld med visshet om at første fisken var tatt opp og at det sikkert var mer i vente. Dermed var dag 2 over og vi sovnet godt i posene alle mann. Mer av turen, andre gode turhistorier og flere bilder finner du på www.turopplevelser.blogg.no

Ståbruk er når man ikke fisker aktivt, men bare lar snørene ligge ute.

Etter en regnfull natt i teltet våknet vi til oppholdsvær. Vi sov faktisk i 11 timer så vi var uthvilt og klar for ny ferd mot Storrøyas rike. Det første vi gjorde på morgenen var å sjekke om vi hadde fått noe fisk på stårbrukene vi hadde hatt ute på natten. Det var rikelig med fisk på og middagen for denne dagen var også berget. Ørret vi fikk på nattbruket Etter å tatt opp all fisken gikk vi opp på en fin topp og gjorde klart til en bedre frokost. Egg og bacon sto på menyen og vi inntok frokosten med utsikt ut over Råndalen. Frokost med flott utsikt:) Etter frokosten kokte vi kaffe og bare nøt utsikten. Vi hadde ingen planer om å stresse og satt ei god stund å bare slappet av. Det var deilig å bare kikke utover og nyte stillheten på fjellet:) Avslappning Etter å slappet av i over en time begynte vi å gjøre klart for avgang. Vi sløyde fisken og pakket ned telt og utstyr. Mens vi holdt på med dette åpnet slusene på himmelen seg og regnet kom. Selv om regnet kom var ikke været så ille, temperaturen var ok og det var nesten helt vindstille. Vi satte avgårde oppover fjellet og ferden startet med ei ganske bratt stigning på over 100 høydemeter. Snøen var tung og det var vanskelig å se pga av det matte lyset. Mens vi sleit oss oppover traff vi på flere ryper og de brydde seg ikke nevneverdig om at vi kom traskende. Flott syn:) På vei innover fjellet. Da vi endelig kom oss over toppen og kunne se ned på Isvatnet var vi allerede godt slitne. Det tunge føret kombinert med tunge sekker og pulker tærte kraftig på kreftene. Uansett var det godt å komme ned på vannet og slippe å gå i tøffe motbakker. I tillegg fikk vi se rimelig ferske spor av både Jerv og Gaupe. Artig:) Jervespor Etter å ha passert både Isvatnet og Straumvatnet kom vi til Nordre Bukkevatnet. Slitne som vi var bestemte vi oss for å gå til andre siden av vannet og campe der. Det hadde regnet nesten hele veien så vi var ganske fuktige begge to. Det første vi gjorde var å få opp teltet og skifte til tørre klær. Deretter laget vi oss middag før vi lurte oss ut og begynte å borre hull til isfisket. Været var dårlig så det ble ikke så mye aktiv fisking på oss. Istedet satset vi på det gode liv i teltet med en god cognac i koppen. Det gode teltliv:) Utpå kvelden begynte det å blåse kraftig, og når det i tillegg begynte å snø ble det ganske så ufyselig på fjellet. Ufyselig vær. Med vindsus i teltduken og litt småsusing i hodet tok vi kveld med håp om bedre vær dagen etter. Fem timers tur hadde tatt på og vi sovnet ganske raskt begge to. Dag 3 Da vi våknet denne dagen blåste det kraftig. Natten igjennom hadde det vært full storm og snøvær, og teltet var dekt med snø på ene siden. Mens vi lagde frokost klarnet det imidlertid opp og solen tittet fram. Vi var rask med å komme oss ut og fikk begynt fisket og selv om vinden var kraftig var det fint å sitte ute på isen å pilke. Litt etter tittet sola fram:) Etter en halvtimes tid fikk jeg første fangsten. Ei flott røye på 3-4 hg kom opp av isen og optimismen steg kraftig hos oss begge to. Etter en halvtime til rykket det skikkelig til i isfiskestanga, jeg kjente umiddelbart at det var litt størrelse på denne. Etter en liten kamp var røya på 1.3 kilo på isen og gleden hos undertegnede var stor. Stolt fisker:) Vi fortsatte fisket men typisk nok så snudde været igjen og snøværet meldte nok en gang sin ankomst. Vi fisket dog en stund til, men det ble så ufyselig at vi trakk inn i teltet igjen. Det var ikke bedring i sikte og etter en stund bestemte vi oss for at vi skulle gå tilbake og prøve å finne en lunere plass å slå leir. Først skulle vi ha oss en bedre middag og sjefskokk Danielsen lagde en nydelig reinbiff med pasta, sjarlottløk, og hvitløkssmør. Det smakte rett og slett nydelig:) Reinbiff:) Etter middag og en kaffetår pakket vi sammen og gjorde klar for marsj. Været ble bare verre og da vi startet å gå hadde var sikten så dårlig at vi trodde vi så jerven i fjellsia, noe som viste seg å være en stein:) Etterhvert som vi begynte å gå ble bare sikten verre og vi så rett og slett ingenting. Heldigvis hadde vi GPSen med og kunne følge sporloggen på den. Vi bestemte oss i utgangspunktet å gå til enden av Isvatnet og slå leir der, for i det været som var turde vi ikke å ta sjansen på å gå over fjelltoppene videre derfra. Det var skikkelig ekkelt å gå og vi måtte sjekke GPSen hvert 5 minutt for å se om vi holdt rett kurs. Ikke mye sikt.. Ufyselig vær.. Da vi nærmet oss enden av Isvatnet klarnet det litt opp og vi bestemte oss da å benytte sjansen og gå over toppene. Føret var tungt og snøen klebbet seg så mye under skiene at vi måtte løfte skiene for hvert steg framover. Det tæret kraftig på kreftene og spesielt oppover var det tungt å gå. Litt snø under skiene:) Oppe på toppene blåste det så kraftig at vi knapt klarte å holde oss på beina. Vi bare gikk på og det ble ikke vekslet mange ordene på veien over. Vi bare gikk på. Vel over kom vi ned mot vannet der vi feiret 17.mai. Vi vurderte å slå leir der, men været var så ille at vi bestemte oss for å gå helt ned. Turen nedover ble også strabasiøs. Først måtte vi stabbe oss ned bratta i djupsnøen med pulkene foran oss. Noen partier satte vi imiderltid oppå pulken og aket:) Når vi kom så langt ned at det var slutt på snøen måtte vi pakke alt utstyr i og på sekkene og måtte gå siste delen med vanvittig tunge sekker. Det var en tung bør, men vi kom oss helskinnet ned. Vel nede. Vi bestemte oss for å bare pakke i bilene og dra hjem å lage middag av fisken vi hadde igjen. En middag som smakte nydelig:) Nydelig ørretmiddag:) En flott tur i varierende vær var over og vi kunne ta oss en velfortjent hvil, mens vi diskuterte når og hvor neste tur skulle gå Forhåpentlig ikke lenge til..... Flere bilder fra turen og andre turhistorier finner du på http://turopplevelser.blogg.no/

Sportstape er en sikker vinner på tur. Kan brukes til alt. Legger den bare enkelt og fester den på tupp og bakerst.

Isfisketur i varierende vær dag 1 Tidlig morgen 17.mai la jeg og Runar Danielsen ut på det som ble en flott, men strabasiøs tur. Vi skulle gå til Bukkvatnet/Geitvatnet i Ballangen kommune, og løypevalg og vær gjorde turen til ei tøff utfordring. Det er flere ruter man kan velge opp til Bukkevatnet og etter mye fram og tilbake valgte vi å ta den korteste ruta som er fra Råndalen. Minuset med å velge denne løypa er at starten på turen er veldig tøff og man stiger nesten 700 meter rett opp. Vi hadde tunge sekker og en del utstyr i pulkene og visste at det kom til å bli hardt, men tok det som ei fin utfordring. Turkameratene klare for nye utfordringer Starten på turen ble særdeles tung i og med at det ikke var snø de første 200-300 høydemetrene. Dette gjorde at vi måtte dra pulkene i gress og grus underlag. Det var så tungt at vi måtte ha oss pauser hver 20-30 meter. Det var nok ei stund hvor vi vurderte om vi egentlig hadde valgt feil rute. Et slit med tung sekk og pulk Etter at vi hadde slitt ei god stund og var kommet opp til ca 200 meters høyde tok vi en skikkelig pause og laget bål. Vi fikk i oss et godt måltid og tok oss en kopp kaffe. Det hjalp godt på 2 slitne kropper. Gutten i røyken:) Etter pausen satte vi kursen videre oppover og nå var det heldigvis snø på bakken slik at pulkene gled litt bedre. Problemet etterhvert var at det ble så mye snø at vi gikk til knees i snøen og det var for bratt til å ta på skiene. Uansett var dette bedre enn å dra pulkene i gress og grus. Bratte partier i djupsnøen Da vi hadde passert tregrensen tok vi en ny pause og gjorde klar skiene. Det var fortsatt bratt og vi var avhengig av å ha godt feste. Runar tok på klikkfellene, mens jeg brukte det gamle trikset med sportstape under skiene. Selv om det fortsatt var bratt var det en befrielse å få på skiene slik at man slapp å traske i djupsnøen. Nå hadde vi i tillegg en flott utsikt å nyte på veien opp. Flott utsikt utover Råndalen Etters 5 timer med blodslit var vi endelig oppe på toppen. Vi valgte da å gå et stykke til og slå leir ved et lite vann. Vi var slitne og bestemte oss for å feire nasjonaldagen og ta første natten der. Vi var veldig klar for fersk fiskemiddag på nasjonaldagen, så det første vi gjorde var å gå ned på isen og borre noen hull slik at vi fikk ut isfiskestengene. Været var flott, det var et lite slør på himmelen, men sola varmet godt likevel. Været var flott og vi kunne fiske i bar overkropp på vannet. Vannet viste seg å være et godt fiskevann for det gikk ikke lang tid før middagen var berget. I løpet av en halvtime hadde vi fått fem flotte ørretter. Fine ørretter Vi valgte å koke ørretten til middag og det smakte helt fantastisk. Vi hadde mer enn nok med mat og spiste oss stappmette begge to. Etter middagen var det duket for dessert av ypperste klasse. XO cognac, kaffe og tørket reinkjøtt:) Nasjonaldagen feires med flagg og edle dråper:) Resten av dagen slappet vi bare av med cognac og kaffe, mens vi fortalte gode røverhistorier:). Vi satt ute så lenge det var oppholdsvær, men utpå kvelden da regnet kom trakk vi innendørs i teltet. 17. mai boligen Vi var begge trøtte og slitne etter en strabasiøs marsj opp fjellet så det gikk ikke lang tid før vi lå vannrett i soveposen. Allerede halv 11 var vi i drømmeland og hvilte ut... Resten av turen og flere bilder og turer finner du på http://turopplevelser.blogg.no/

Vinteren 2011 var jeg og Nora på en isfisketur på Stabbvatnet på Ringvassøya. Vi startet avgårde mot Ringvassøya lørdags morgen, og etter en times biltur var vi framme ved Øvre Engelskmannsvatnet, hvor vi skulle starte turen i fra. Vi pakket alt utstyr i pulken, spente på oss skiene og satte avgårde mot Stabbvatnet. Været var nydelig med sol fra skyfri himmel og 4-5 minusgrader. Skiføret var flott og det gikk radig til vi kom fram til Soltindvatnet hvor vi tok vår første pause. Liten matpause rett før Soltindvatnet Etter pausen gikk vi videre, og når vi kom over Soltindvatnet tok vi en ny stopp der vi lekte litt. Jeg synes det er viktig å ta mange pauser, og gjøre andre ting når man har barn med seg på tur, slik at de hele tiden har en positiv opplevelse av det å være på tur. Nora hopper og leker. Etter en liten lekepause satte vi videre mot Stabbvatnet. Nå var det en ganske bratt og lang stigning så Nora fikk sitte i pulken å slappe av, mens jeg sleit oppover. Vel oppe på toppen satte vi oss begge på pulken og aket nedover bakken. Prinsessa på pulken Vel framme ved vannet fant vi en fin plass å slå opp teltet. Etter å fått reinskinn og soveposer inn i teltet satte vi i gang å borre noen hull slik at vi kom i gang med fisket. Stabbvatnet er et bra isfiskevann og det tok ikke lang tid før Nora hadde fått første ørret på kroken. Vi fisket bare en liten stund, men det ble likevel 3 fine ørretter på oss. Etter fiskingen tok vi pulken og gikk opp fjellsiden og aket nedover. Dette gjorde vi flere ganger og vet ikke hvem det var mest artig for, far eller datter? Vi må opp for å ake ned:) Kvelden kom og vi trakk da inn i teltet. Der lagde vi joikaboller til middag og koset oss med kakao og kaffe. Vi hadde også med oss lørdagsgotteri som vi hadde til dessert. Når middagen var fordøyd avsluttet vi kvelden med kortspill som Nora selvfølgelig vant:) Middagstid Det var stjerneklart ute og det ble ganske kaldt på kvelden, temperaturen kom ned i minus 12 grader. Vi fyrte godt med primusen sånn at det ble godt å varmt i teltet før vi la oss. Nora lå i min vintersovepose som skal være god og varm, men likevel våknet jeg flere ganger på natten for å sjekke at hun hadde det varmt nok i posen. Selv lå jeg i en tresesongspose og må innrømme at jeg frøs en del. Da jeg våknet på morgenen var jeg skikkelig kald og litt bekymret for at Nora også frøs, men det første hun sa da hun våknet var "pappa æ koke". Blid og fornøyd etter en god natts søvn:) Været hadde snudd om på natten og nå var det skikkelig ruskevær ute med sne og vind. Vi lot ikke det være nå hindring og sto opp og gikk ut å laget bål. Til frokost stekte vi elgkjøtt som vi koste oss med ved bålet. Elgkjøtt Etter frokost var vi å aket litt, men været ble bare verre og vi bestemte oss for å gå nedover. Vi pakket sammen sakene og gjorde klart for nedmarsj. Nora klar for hjemtur. Siden det hadde snedd ganske mye og skiføret var trått fikk Nora sitte hele turen i pulken. Det var tungt å gå nedover og vi brukte nesten like lang tid nedover som vi gjorde oppover dagen før. Det ble ikke mange pausene på nedturen men et par pust i bakken måtte jeg ha på veien ned. Kosepause:) Pause i sneværet Etter en hjemtur i dårlig vær var det godt å komme fram til bilen. Våte og kalde fikk vi pakket inn i bilen og kjørte hjemover. Selv om været hadde vært dårlig denne dagen var vi begge storfornøyd med turen. Det skulle tross alt mer enn dårlig vær til for å ødelegge det gode humøret vårt:) Vel hjemme sa Nora at hun allerede gledet seg til neste tur:) Flere turhistorier finner du på http://turopplevelser.blogg.no/

Når man går på tur er det ikke tvil om at skotøyet er viktig, men sokkene man putter ned i skoene er også viktig for komforten. Jeg har testet Smartwool Mountaineering XHeavy Crew sokker i et par år nå og kan konkludere med at de er et perfekt følge til fjellstøvlene. De har en ekstra tykk fotseng som gjør det mer behagelig på tunge, og de har god isolasjon som holder foten varm på de kaldeste dager. Sokkene inneholder hele 82% ull, men er likevel litt elastiske som gjør at de holder seg godt på foten. Passformen holder seg bra og slitestyrken er god. Etter 2 års flittig bruk sitter sokkene fortsatt godt på foten og det er nesten ingen synlig slitasje å se. Jeg har brukt sokkene både sommer og vinter, og det har fungert bra, selv om de kan bli litt i varmeste laget på varme sommerdager. Disse sokkene kan jeg trygt anbefale!! Flere erfaringer med klær og utstyr finner du på http://turopplevelser.blogg.no/

Tja, vil vel ikke si at det er mye trafikk der. Fantastisk flotte områder. Er ikke nasjonalpark. I Ballangen kommune hvor dette er fra er det noen naturreservater, men ikke dette området.

Høsttur til Storeggvatnet I fjor høst dro jeg på fisketur til Storeggvatnet sammen med Runar og hans kjære Anne Berit. Storeggvatnet ligger i Ballangen kommune. Letteste rute til Storeggvatnet er å kjøre innerst i Råndalen og gå derfra. Det er ikke så langt å gå dit, men det er bratt og krevende. Storeggvatnet Runar og Anne Berit dro opp kvelden før meg, og når jeg kom opp hadde de allerede fått flott ørret i vannet. Jeg var da ikke sein med å få fram fiskeutstyret og etter noen timers fisking hadde jeg også fått flere flotte ørretter. Ørrettene ble tilberedt til middag, og rød og fin som de var i kjøttet smakte de fantastisk. Bedre mat enn det får du ikke på all verdens restauranter. Middagen Resten av kvelden koste vi oss med god XO drikke og det ble fortalt skrønehistorier langt ut i de seine nattetimer. Når det ble tomt i flaska tok vi veien inn i teltet og sovnet raskt alle mann og kvinner. Runar & Anne Berit er varme og gode i høstkulda:) Dagen etter våknet vi til et flott høstvær og vi bestemte oss for å ta en tur innover fjellet. Vi pakket i sekkene å satte avgårde innover fjellheimen. Første stopp hadde vi da vi kom til Isvatnet. Det var et flott skue med Frostisen i bakgrunnen. Turkameratene, Isvatnet og Frostisen. Vi fortsatte videre til Straumvatnet hvor vi prøvde fisket litt. Det var desverre ikke fisk å få, men vi koste oss med pannekaker til lunch, så bra hadde vi det uansett. Etter ei stund valgte Runar og Anne Berit å gå tilbake, mens jeg fortsatte mot Nordre Bukkevatn hvor jeg planla å fiske i elva som kommer fra Straumvatnet. Isvatnet, Straumvatnet og Nordre Bukkevatn Jeg hadde knapt kommer fram og kommet i gang med fisket da tåka plutselig kom sigende. Det gikk ikke lang tid før den lå tett og sikten var plutselig ikke nå særlig. Heldigvis hadde jeg med meg GPS og kunne dermed navigere meg trygt tilbake til Storeggvatnet. Runar hadde også GPS og han og Anne Berit kom også trygt fram til Storeggvatnet. Der hadde vi oss et bedre måltid før satte kursen hjemover. Dermed var en flott tur i et fantastisk flott område over.. Flere bilder fra turen samt andre turhistorier finnes på http://turopplevelser.blogg.no/

Blogg om friluftslivet i Nord Norge. http://turopplevelser.blogg.no/