GrendelRaptor8

Jeg er en meget ivrig vandrer, og har vært medlem i DNT i halve mitt liv (er 31 år nå). De siste årene har jeg oppdaget en trend innen DNT jeg absolutt ikke like, og jeg har lest et par innlegg i de siste nummerene av Fjell og Vidde om samme tema. Har DNT blitt en festforening ? Episode 1 På en kort vandringstur alene fra Haugeliseter til Hovden, gjør jeg siste overnatting på Sloaros. Når jeg kommer frem er det 4 damer i 50 års alderen der, samt et tysk kjærestepar i begynnelsen av 20 årene. Tyskerene er på fjellet for første gang, og jeg blir sittende å prate med dem. Litt ut på kvelden ankommer det 4 menn på rundt 30 år. De har leid hester på Hovden, og skal ri på fjellet (tror de har sluttet med denne utleien nå). Jeg sitter ute på trappen, og betrakter dem når de ankommer. Tydelig høylytt, og ikke særlig fjellvante (rask konklusjon etter å ha sett at turantrekket er dongeri og mokasiner !!!). Fremme med hytten slipper de bare hestene, og drar frem store sekker som klinger godt. Her er det mye drikke. De presenterer seg, og sier de skal skrive en artikkel som hesteturer på fjellet (den ene påstår at han er journalist). Festen starter umiddelbart inne på hytten. Drikking og røyking (ikke bare tobakk). De hører overhode ikke på oss andre som prøver å si at det ikke er tillatt med røyking på hyttene. De 4 damene flytter seg raskt ned på annekset og blir der. Dermed er jeg "fanget" på hytten alene med det tyske paret. Utover på kvelden/natten begynner de å bli meget beruset, og begynner å bli ubehagelige mot den tyske jenten. De er mildt sagt sjokkert, og trodde ikke det var slik norsk vandring foregikk. Jeg får flyttet dem ut i annekset, og pakker min egen sekk. Nå ser hytten ut som et bombet horehus. "Journalistene" har laget nattmat, og samtlige gryter står fulle av matrester. Hovedpersonene selv har sloknet. Jeg hiver på meg sekken, og småløper ut til Hovden. Der får jeg kontaktet DNT, som igjen ringer lensmannen. Lensmannen rekvirerer et helikopter på Hovden, og drar inn og henter bråkmakerene. Samtidig har han med seg eieren av hestene, som tar ut hestene igjen. DNT kan ikke lastes for dette, men allikevel var det en meget ubehagelig episode. Episode 2 Jeg og min bror planlegger en tur på fjellet med våre største barn. En gutt og en jente på 4 år. De sier seg selv at det ikke kan bli særlig lange turen, og et lett mål er Øyuvsbu på Setesdalsheiene. Som vanlig ringer jeg KOT (Kristiansand og Oppland Turistforening), for å spørre om vær, vind, forhold, mat etc. Jeg nevner også spesielt at vi skal opp med to små barn. "Høres veldig flott ut" sier damen på KOT, og ønsker oss god tur. Ved parkeringsplassen på Brokke/Suleskar veien ser vi at det er mange biler. Ikke så farlig tenker vi. Hytta er jo stor. Vi legger også merke til flere norske 17-mai flagg som er plantet langs stien. Vel, Turistforeningen har jo jubileum, så de feirer vel seg selv, tenker vi igjen. Vel nede på hytten ser vi straks at det er noe som ikke stemmer. Her er det jo fest !! Jeg tar kontakt med en av personene, og joda. De har leiet hytten til et 50-års lag. Vi får heldigvis innlosjert oss på annekset. Men hele turen blir veldig ubehagelig. Det er full fest. Dag og natt. Vi blir tvunget til å oppholde oss langt vekke fra hytten, for å skjerme barna. Vi trekker bort til annekset om kvelden, men festdeltakerene fortsetter hele natten. Innendørs og utendørs, og vi får ikke 5 minutter søvn. Neste morgen raser vi ut fra hytten, og tar kontakt med KOT igjen. "Joda, det stemmer det at det skulle være et arrangement der i helgen. Men de lovet jo at de ikke skulle være til bry for andre, og at det skulle være ro fra 2300 til 0700 som vanlig. Og neida, vi så ingen grunn til å nevne dette for oss når vi ringte før vi dro opp, og sa at vi hadde små barn med". Forkastelig !! Dette ødela hele turen vår. Og vi er meget skeptiske. Må vi hver gang vi nærmer oss DNT hyttene, gå med hjertet i halsen og være redd for å møte ubehageligheter ? Jeg synes ikke det. Denne sommeren blir det telt. Barn synes jo det er morsomt, og vi tar rett og slett ikke sjansen på flere ubehageligheter. Er det slik DNT bør drive i årene fremover ? Jeg ser de forsvarer slike episoder i Fjell og Vidde, med at de trenger pengene fra slike arrangmenter. Jeg mener de på sikt kommer til tape penger på dette. Folk som jeg - vandrere - kommer til å trappe ned DNT-hytte besøkene, og bruke mer telt. Deres meninger ?

Jeg er også en av de som virkelig nyter en alene-tur. Men i vinter fikk jeg lære en lekse, og heldigvis gikk det bra. De siste 15 årene har jeg vært mye ute i naturene. Mange turer med eller uten telt, eller på en DNT hytte. Disse har ofte vært med selskap, men minst like ofte alene. Jeg pleier alltid å si til min kone: "Slapp av. Jeg har da vært uten en vinter dag før. Hvis jeg ikke kommer tilbake på tiden, så er det bare fordi jeg har fått dårlig vær, eller at det var så fint at jeg forlenget turen min.". Enn så lenge..... Nest siste dagen på en vandringstur med min bror i vinter, råket vi ut for ufyselig vær. Snø, sterk vind midt i ansiktet, og flatt, dårlig lys. Ca 3 km før DNT hytten kom vi til en dal med en lang nedkjøring. Skaren som lå på snøen var blitt akkurat så myk at det ikke gikk å kjøre plog. Dermed setter jeg bare utfor. Går bra ca halve bakken, men plutselig forsvinner jeg utfor ! Pga den dårlig sikten og det flate lyset ser jeg ikke skrenten/skavlen. Jeg faller utfor og lander på ryggen. Jeg rekker å høre et "knekk", før det blir svart, og jeg faller videre nedover. Når jeg kommer til bevisthet, er det første jeg husker knekket, og jeg rører fort på bena for å se at det ikke var nakken som gikk. So far so good. Men jeg merker for at det er noe annet galt. Jeg kan ikke puste ! Heldigvis denne gangen så har jeg med selskap. Like før jeg er tom for luft og det begynner å bli svart for øynene mine igjen, klarer min bror å få av meg sekken, og for "banket" luften inn i meg igjen. Hadde jeg vært alene, så hadde jeg nok ikke våknet til igjen. Vi klarer å karre oss ned til hytten, og neste morgen spurter min bror ut til sivilisasjonen, og får kontaktet Røde Kors. Senere på kvelden får jeg transport ut av fjellet. Kontroll på sykehuset viser 3 knekte ribben i ryggen. Nå er dette 1 1/2 måned siden, og endelig begynner ryggen å bli levelig igjen. Men hva har jeg lært av dette ? Ingenting .. Jeg kommer til fortsette å dra på turer akkurat som før. Alene eller med selskap. Men jeg kommer nok til å være litt mer forsiktig i utforkjøringer i dårlig vær.