Gå til innhold
  • Bli medlem

Edsson

Aktiv medlem
  • Innlegg

    109
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Edsson

  1. Den jeg har er "black", men finnes også i grønt og kaki på andre steder. Jeg kjøpte begge mine på Sportsnett, men jeg har str. small.
  2. De merker du ikke en gang. Jeg bruker buksen hele året, også privat, fordi det er den beste buksa jeg har hatt på så lenge jeg kan huske. I tillegg til glidlåsene foran på låret, så har denne buksen også glidlåser på SIDEN på låret, som gjør at jeg kan lufte på varme dager. Åpner man denne glidlåsen er det ikke "rett innpå låret", men et tynt, tynt trekk som gjør at buksen lufter som om man går med shorts. Jeg vedder på at mange som prøver denne, får det samme inntrykket som meg. Jeg har faktisk kjøpt meg 2 stk, en sort og en grønn.
  3. Jeg har denne, og er mer enn fornøyd: http://www.outnet.no/no-klattermusen/gere-pants-ms.php
  4. At det går an.. Jeg vet ikke hvordan det er i din bedrift, men i de fleste andre er det snakk om erstatninger ved ulykker. Ved en ulykke som fører til varige alvorlige skader kan det være snakk om store summer i erstatning som eieren selv må dekke dersom de ikke dekker de krav som er spesifiserte. HMS stiller bl.a. krav til risikovurdering, tilrettelegging, krav til utforming, innretninger og sikker utførelse. En skade eller sykdom kan utløse en rekke økonomiske rettigheter som tar sikte på å bøte på det økonomiske tapet. I din bedrift kan dere sikkert bare gi blaffen i HMS og satse på at dere ikke blir erstatningpliktige dersom det skjer en ulykke og det viser seg at dere ikke har fulgt kravene, men jeg er redd dere taper.
  5. Det var det jeg visste. Dette har du ikke snev av greie på. HMS innebærer bl.a. nøkkelord som: Pålegg om retting, dagbøter, politianmeldelse, erstatning, straff, forsikringsoppgjør, ++++++++++
  6. Og du har en ledende stilling innen HMS, skjønner jeg? Har du forresten hørt om HMS i det hele tatt, og hva det innebærer også av plikter/regler?
  7. Siste ord for ikke ødelegge den opprinnelige tråden helt. EØS-avtalen ble godkjent i Stortinget med 135 mot 30 stemmer og ble ikke vedtatt av Ap alene. De to nei-partiene, SP og SV, kontrollerte til sammen 28 nei-stemmer. I tillegg stemte to representanter fra AP, tre fra KrF og to fra FrP mot avtalen. Et nei ville krevd 42 stemmer. Med andre ord godkjente resten av partiene avtalen. Fordi avtalen innebar suverenitetsavståelse så krevde det over 3/4 av Stortinget for å godkjennes, og av disse 3/4 så var det flere enn Ap på Stortinget den gangen, vet jeg. Så kan det diskuteres om denne avtalen er god, om vi bør melde oss ut av den etc, men kanskje ikke på denne tråden. Uansett, så lenge vi fremdeles er en del av denne avtalen, så medfører det selvfølgelig også en del ulemper for oss som utmerket kan være en fordel for andre, slik vi drar nytte av andre avtaler med andre land "motsatt vei".
  8. Det er en grunn til at jeg ikke stemte for EU, ja. Men, det er for banalt å si at dette alene er Ap's skyld (jeg er ikke en Ap-velger, så er det sagt), fordi det var flere partier som mer enn logeret over å komme inn i det store fellesskapet. De kalte det sogar "tilleggsdemokrati", som om det skulle være enklere for en vanlig borger å få frem sin personlige mening når man skulle gå veien om Brussel! Det er jo vanskelig nok å få frem sin mening her på berget, om man ikke skal blande inn folk med helt andre kulturer enn her og stemme på gubbeveldet i Europa jeg aldri kommer til å klare å sette meg inn i, vet jeg. Lobbyister her i Norge er en ting, mens lobbyister i Brussel synger en helt annen aksent enn det vanlige folk gjør og er så fjernt fra vanlige folk at å kalle det "tilleggsdemokrati" er skivebom, hvilket borgerne i EU-landene har fått merke. Jeg tror nok "dessverre" ("dessverre", fordi dette er prisen å være med i resten av verden) Norge må finne seg i å betale mer enn de gjør i dag for å være med i EØS, selv om de kanskje kunne velge å være like kyniske som de fleste andre landene og gi litt mer f*** slik de gjør. For Norge, som med Sveits, så presses de mer og mer til å følge den raske utviklingen i EU. At Sveits har kommet bra ut av det gjenstår å se, når de også snart presses til å følge EUs regler mer og mer. Sveits må avfinne seg med at EU utvikler seg, og fremover må Sveits også automatisk innføre EUs lover og regler hvis landet skal ha tilgang til det indre markedet. EU utvikler seg som nevnt raskt og forandringer skjer, og Sveits og EU klarer ikke å oppdatere det opprinnelige avtaleverket i takt med utviklingen. Sveits har fått klar beskjed av EU at de ikke lenger ønsker å skreddersy nye avtaler for Sveits, så gjenstår det å se når/om dette trer i kraft og hva det inebærer. Selv velger jeg å være så fri for forpliktelser som lån etc, at jeg klarer meg og kan flytte på meg, om jeg skulle føle for det, og bosette meg på et varmere sted hvor det ikke trengs like mye midler til strøm, veier, etc, som her i landet. Jeg føler meg ikke mer bundet til landet enn at jeg er født her, og that's it.
  9. Velkommen til det demokratiet de fleste av oss omfavener og benytter oss av! Det er ikke noe verre med "konkurranse" fra utenlandske arbeidstakere, enn den konkurransen småbutikkene, slakterne, fiskebutikkene,melkebutikkene, etc, for lengst tapte i kampen mot de store kjedene. Ei heller er det verre når enslige sy-Laila tapte kampen mot de store bedriftene som nå får alt sydd i Kina. Det er bare det at du og jeg ser oss blinde mot dette, fordi det tjener oss selv! Hva skal så vi gjøre med de utenlandske arbeiderne met lilleputtlønn som "truer oss" fra de baltiske landene, Polen og nå i det siste også Italia, Spania, etc? Melde oss ut av EØS? Eller "fungerer" bare argumentet ditt bare når du omtaler folk utenfor Vesten, slik jeg ofte hører andre sier? Hadde det ikke vært for mange av disse så hadde ikke Norge fungert. Det er f.eks. ingen som gidder å vaske lenger, og du og jeg benytter den samme arbeidskraften til å vaske i våre hjem, fordi vi ikke gidder selv. Det er ingen som stenger sykehusene om legene streiker. Men, dersom renholderne streiker, så stenges dørene, og da er det jaggu godt at noen gidder å ta de jobbene slik at vi kan overleve sykdommene iallfall..
  10. Jeg later ikke som eller forsvarer om det er en sammenheng med vannrør eller ståltråd. Sammenhengen slik jeg beskrev er at ståltråden svingte over vannrøret, og det er den eneste sammenhengen jeg har påpekt. Ikke "hvordan", etc. Jeg påpeker bare at det hendelsen, tilfeldig eller ei, skjedde over vannrøret. Jeg har heller ikke antydet annet enn at det kan gjerne være en tilfeldighet slik du antyder, fordi jeg vet vel ikke hvorfor/hvordan dette skjedde! Det eneste jeg har skrevet, er at dette skjedde meg, den dagen, tilfeldig eller ikke (men trolig). DU derimot, tror det ikke uansett før du ser det og vel knapt nok da, fordi du trenger en skriftelig forklaring på det hvilket jeg ikke har. Så JA, det kan utmerket godt være en tilfeldighet, men det "VIRKET" i den forstand at jeg fant røret, igjen, tilfeldig eller ei. Om du hadde slengt katta over nakken i håp om å finne vannrøret, og du gjorde det, vel, så hadde det også "VIRKET" i mine øyne. Hadde jeg påstått at jeg visste HVORDAN det virket, så hadde jeg derimot beveget meg utpå noe jeg ikke har dekning for.. Jo, det fungerte, fordi jeg fant vannrøret. Det var hensikten for meg, ikke hvordan det fungerte slik det vel er for deg.. Kall det gjerne "plasebo" (eller hva det nå enn heter når det gjelder tekniske fenomener som ikke er forklart, men allikevel gir et ønsket resultat), men at det fungerte mht å finne vannrøret, JA! Jeg tror EGENTLIG vi er enige, bare at definisjonen av hva som "virker" eller ikke er forskjellig. Virker for deg er kanskje nøyaktig hvordan dette skjer, mens virker for meg er at jeg brukte et "redskap"/ting/plasebo og oppnådde det jeg var ute etter, tilfeldig eller ei. Med andre ord - hadde jeg ikke brukt ståltråden slik at den ikke svingte over røret, hadde jeg ikke funnet røret. Eller hadde jeg brukt ståltråden og den ikke hadde svingt over røret, så hadde den i mine øyne ikke virket.
  11. Hva vil du jeg skal skrive, da? Jeg gikk med ståltråden løst i hånden, og den svingte langs røret, som jeg IKKE visste lå der, selv når jeg kom fra forskjellige retninger. At noen som forsker på dette hittil ikke har klart å forklare det, forandrer ikke det faktum at dette skjedde meg. At ting ikke er forklart, betyr ikke at noe ikke er mulig. Det er flere ting som har virket uforklarige, men som senere har blitt forklart. Kanskje er det slik at dersom noen skulle forklare dette, måtte de være der der og da med alt mulig av instrumenter, da jeg var der og opplevde dette. Det er ikke sikkert jeg hade klart å "påvise" dette røret i dag, hva jeg vet, selv om jeg gjorde det da. Derfor sier jeg heller ikke at jeg kan påvise rør hvorsomhelst, nårsomhelst, men utelukkende at jeg klarte det DEN gangen, DEN dagen, uvisst av hvilken grunn. Jeg vet om mange ting som kan påvirke metall til å "svinge" i gitte forhold (strøm, magnetisme, etc..), og det er kanskje noe slikt jeg opplevde for alt jeg vet. Jeg sier ikke at JEG har noe mystisk i kroppen som gjør at jeg er unik. Jeg var bare "bærer" av en ståltråd som svingte langs røret da jeg passerte over den. Derfor sier jeg at det "virket" å bruke ståltråd for meg for å finne vannrør DEN gangen. Det er vel slik skepsis vedkommende som påsto hun hørte radiosignaler i et ståltrådgjerde ble møtt med også, men som dog ble forklart senere (i gitte atmosfæriske forhold er dette nemlig mulig).
  12. AT det i gitte tilfeller virker har jeg selv opplevd, uansett hvor lite andre klarer å forklare hvorfor/hvordan. De kan gjerne studere dette så mye de vil for meg, men jeg opplevde dette selv, og da "virket" det uten at jeg (og andre) vet hvorfor/hvordan.
  13. Jeg har ikke behov for å teste og bevise noe som helst for å gi tvilere og skeptikere "svar" eller forklaring, fordi det har ingen interesse for meg. Kanskje var det bare en "kompassvirkning" mellom tråden og røret for alt jeg vet. Jeg skriver bare om det jeg en gang opplevde - å finne et vannrør med ståltråd. Å skulle bruke livet mitt på å finne ut hvorfor har ingen hensikt, fordi det er ikke lenger av interesse, og fordi røret er funnet for lengst om det gjør aldri så vondt for dem som trenger bevis på hvorfor det virket. Nå er jeg ingeniør selv og ønsker alltid å sette 2 streker under noe jeg selv har "regnet ut" eller bevist. Men, jeg har samtidig såpass mange ganger opplevd ting jeg bare må godta virker uten å finne svar på det også.
  14. Vann er det jo nesten overalt, så graver man dypt nok så er det stor sjanse for at man finner vann. Men, igjen synes jeg det er rart at jeg fant vannrøret da jeg for moro skyld gikk med ståltråden. Jeg, som andre, kan ikke forklare hvorfor det "virket", men faktum er at jeg fant dette røret da jeg gikk med tråden. Det rare var at det var helt unaturlig at det skulle ligge rør der, fordi det var i en hage bak et sidebygg på en gård. Det "normale" ville vært om det ble gravd ned foran huset, på gårdsplassen. Etterpå viste det seg at det var et rør som hadde vært ledet fra et vann som kom fra en kilde i skogen, men det var ikke jeg klar over da jeg fant røret. Jeg sier ikke at å gå med ståltråd virker som bare det, men at det "virket" i mitt tilfelle mht til at jeg faktisk fant et vannrør (og retningen på røret), ikke bare "vann". Hadde jeg prøvd et annet sted, hadde det sikkert ikke virket selv om det gjorede det den gangen.
  15. Det er din påstand. Til og meg jeg, uten spesielle evner, har opplevd å finne vannrør med ståltråd. Nå skyldest dette sikkert bare ren flaks, men uten tråden som akkurat der oppførte seg annerledes enn ellers og roterte langsmed vannrøret, så hadde jeg aldri gjettet på at røret var akkurat der. Jeg gikk til og med fra forskjellige retninger med samme resultat hver gang. Derfor "virket det" i mine øyne, selv om jeg aldri kommer til å klare å forklare det. Så, som du sier er ikke kvist nødvendig, man kan bruke ståltråd..
  16. Spørs hva du mener med "ikke virker". Hvis hensikten er å finne vann, er det vel irrelevant om ingen har klart å forklare hvorfor, når noen allikevel, som du selv skriver, er heldigere enn andre og faktisk klarer å finne vann. I mine øyne har det i disse tilfellene virket etter hensikten, nemlig å finne vann. Så kan forståsegpåere fremdeles klø seg i hodet hvorfor..
  17. Så antallet allergikere og folk med hund er konstant, mener du? Hvor ofte synes du så denne demokratiske vurderingen skal skje? Hver uke, mnd, dag? Skal det tas hensyn til områder i landet også, eller bare slå alle over en kam? Fritt for ikke være med på å velge ut denne demokratiske vurderingen..
  18. Andre tips å tenke på, funnet fra en med erfaring: Vindsekken bør ha en farge som syns tydelig mot hvite omgivelser, for eksempel rød. Det er praktisk med en glidelås høyest opp så man kan se ut. Ofte sitter man i fred og ro og leser kartet i vindsekken, og da kan det være praktisk å lett kunne se ut. Det bør være en snor på sekken som man kan feste rundt kroppen så den ikke blåser bort. Oppbevaringsposen bør være festet i vindsekken så man ikke mister den i vinden. Oppbevaringsposens størrelse er dessverre ofte et tydelig eksempel på at de som lager friluftsutstyr ikke har brukt det selv, annet enn inne på kontoret i lett gjennomtrekk og romtemperatur: hovedpoenget er at det ser lite ut i butikken. Ingen vil kjøpe en vindsekk som ser ut som den tar altfor stor plass. Vi opplever at Helsport hører til de firmaene som har minst oppbevaringsposer til sitt utstyr. Man skal derfor regne med å kjøpe eller sy en større oppbevaringspose, og at vindsekken kommer til å ta større plass enn hva det så ut til i butikken. Å prøve å få ned en vindsekk i en liten pose med store votter i sterk vind og kulde er ikke alltid så lett. Ofte er det bedre å bare stappe ned alt i ryggsekken og fikse det senere når man har bedre muligheter til det.
  19. Vanskelig å vite hva jeg ville betalt når jeg ikke vet hva konseptet går ut på! Villmarksopplevelser kan jo være så mangt. Alt fra det mer ekstreme som klatring etc til å gå på truger i skogen eller guidet fottur. Når det gjelder maten, er det alt fra det å jakte på vilt selv og tilbrede/spise det, til bølser grillet over et bål. Helt umulig å svare på uten å vite hva konseptet er, da folk har forskjellige ønsker og hvor grensene for hva de er villige til er veldig forskjellige.
  20. Enig i det. Økonomisk er det heller ikke "bærekraftig" for andre enn bonden selv, da de mottar over dobbelt så mye i subsidier i forhold til hva de tjener av selve næringen. Økonomisk sett er det derfor kun et gedigent sysselsettingstiltak for noen som på død og liv har lyst til å være sauebonde uansett hvor lite lønnsomt det er.
  21. Ser ikke ut til at alle er like enige i det: http://www.ostlendingen.no/ringsaker-blad/fortsatt-for-mye-elg-i-ringsaker-1.6772751 http://www.aftenposten.no/dyr/article3032118.ece Hva som er "nødvendig" i økosystemet er uinteressant i denne sammenhengen, fordi mennesket er heller ikke "nødvendig" i økosystemet. Det er ikke det spørsmålet handler om, men om det absolutt er nødvendig at vi utrydder ulven pga noen bønder som absolutt skal drive sauenæring, selv om tapstallene er store om alle ulver hadde vært utryddet. Jeg har sett noen dusin sauer med skrotten full av flått, og jeg tror ikke sauene led noe mindre enn å bli tatt av ulv akkurat.
  22. Det er vel ikke slik at HELE næringen bør legges ned selv om noen områder skulle bli berørt. Men, det er diskusjoner om ulempene og kostnadene er for store i visse områder selv om de har drevet det i aldri så mange generasjoner, uheldigvis for de berørte. Også her i Sør-Norge "trengs det ulv", med tanke på hvor stor tetthet det er av elg, rådyr, etc i visse områder, som ulven kunne begrenset dersom bestanden var stor nok. For meg er det minst like viktig at ikke bestanden av elg, rådyr, hjort etc blir så store at de får sykdommer etc også, dersom de fikk leve som "fritt vilt" (i den forstand at ingen truende rovdyr begrenset bestanden). Da er det sikkert noen som sier at "da er det bare å jakte på dem", men det synes jeg er "feil" at mennesker trenger å jakte bare for å holde en bestand nede, og fordi vi har størst fokus på oss selv og især en næring som "sliter" i visse områder. Det er nå en gang slik at mang en næring har måttet legge ned over hele landet her. Se på alle fiskesamfunnene langs hele kysten som ikke finnes lenger, fordi store "fabrikkbåter" har overtatt. For dem hjalp det ikke å si at "vi har jo drevet med dette i generasjoner".
  23. Det er ikke slik at jeg er i mot sauenæring i seg selv, men i de områdene hvor tapene er for store, synes jeg de bør revurdere næringen i stedet for å utrydde andre dyrearter. Det synes jeg ikke er akseptabelt, fordi vi klarer å få tak i mer enn nok kjøtt her i landet uten å måtte utrydde ulven. Som du skriver, så trenger man ikke totalforby hvalfangst, men allikevel begrense det til et nivå hvor de ikke utrydder all hval.
  24. Joda, vi må gjerne ete fårikål, men da kan de drive sau i områder hvor tapene ikke er så store som f.eks. i Hedmark. Det er vel ingen menneskrett å drive sauenæring her i landet åkkesom? I gamledager drepte de hval også uten at noen løftet et øyenbryn, men i dag vet vi bedre enn iallfall å utrydde bare for egen næring.
  25. Jeg mener at de relativt få sauebøndene som sliter med tapte inntekter må innfinne seg med det selv, ja, når de slipper sauer ut på områder hvor de vet det er både flått, bjørn, ulv, etc som hvert år tar for mange saueliv.. Selv om de dreper samtlige ulver her i landet, så dør allikevel flere tusen sau av sykdommer, ulykker, flått og annet. Hvem skal ta ansvaret for alle sauene som dør av flått, da? Det er bøndene selv som slipper dem ut selv om de vet av områdene er fulle av flått, som tar mange flere saueliv enn ulv, bjørn. Skal JEG betale for at sauebønder på død og liv måååå drive en næring på steder hvor det viser seg å være altfor mye tap, mener du? Skal sauenæringen være en ren sysselsetting på steder hvor det viser seg at naturen er i mot dem? Nei, da får de finne på noe annet, slik andre næringer må når det viser seg at det ikke nytter. At folk må ete norsk sau er heller ikke nødvendig, når fryserene bugner av all mulig annet kjøtt og folk ikke sulter her i landet akkurat. Å drive sauenæring på beiteområder viser seg å være et "drapsprosjekt" i seg selv, med de stedvise store tapene. I tillegg til de 30 000 som dør av rovdyr, så dør ca. 100 000 sau på utmarksbeite av andre årsaker enn rovdyr (for eksempel giftige planter, sykdom, vanskelig terreng, ihjelfrysing, trafikk m.m.). Noen steder er verre enn andre her i landet også, og på de stedene bør de revurdere hele greia, når de forventede tapene er så store selv uten rovdyr.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.