Skaaningen

Kjøpte en Charriot Corsair for to barn fra abckids.dk for 10 år sen. Vi har brukt den først for ett, sen for to barn. De har en snodig insats for barn som ikke er gamle nokk for å sitte, samt et greit regntrekk. Vi har senere brukt den som varevogn på skogsveier, tungt lastet. Kjøpte til joggehjul, samt 'strollerhjul'. I praksis har vi brukt sykkelvognkonfigurasjonen, samt et av de andre når vi ikke kunnet ta med sykklene. Joggehjulet er stort nokk til bruk på skogsvei. Har bare godt å si om denne, forutom prisen. Bra feste til sykkel, inget som må monterest fast på sykkelen. Legg en bit liggunderlag på bunn, så minsker man risikoen for å ha sønder bunn. Vekten på vagna er lav. Bruker fortsatt vognen noen dager hvert år, for transport av telt på skogsveier. Jeg vurderte ett tag å selge denne vognen, og skaffe en ren transportvogn i sted. Såg på noen enhjuling som hette Yak, samt Burleys og Meridas transportvogner: Yak går ikke å legge sammen. Ved høy pakking forandrer den balansen ganske mye, negativt. Ellers usedvanligt kul... Burleys er sammenleggbar, men dyr. Meridas var noe tung. Jeg endet opp med å beholde sykkelvognen fra Charriot som transportvogn Skulle jeg hatt en til transportvogn, så hade jeg kjøpt en brukt barnesykkelvogn på finn for 500kr.

Må prøve for din rygg. Para ranger og Recon pack er ganske like - frasett ramme. Para Ranger finns fordi at rammen på Recon pack ikke alltid tåler å droppes med fallskjerm. Den tåler vanlig (tung) bruk. Selv bruker jeg Recon pack, fast med avtagne sidelommer (det er glidlås). Da minsker vekten med en kilo, det er fortsatt masse plass, og jeg får konforten av ramme + syncroflex. Det første er bra ved vekt, det andre når høften roterer mye (bratt terreng, ski).

Burde ikke trenges, men Nikwax TX i spray-on? Ikke prøvd. Jeg eriIkke assosiert med noen produkt, link: http://www.nikwax.com/en-gb/products/productdetail.php?productid=16&itemid=-1&fabricid=-1

Det blev perfekt! Langfeller i tillegg før å gå opp på Hardangerjøkulen. Takk Larsdx!

Tur med fjellski til Finse i helgen. Noen som kan gi råd kring feste-smøring/feller og snøførhold akkurat nå eller nylig? (12-14 April 2013) Går på fjellski med ryggsekk, er ikke fysisk veltrent.

Nei, som de på http://www.armynavystoreinc.com/savage-orange-camouflage-bdu-pants.aspx 'Savage orange camouflage bdp pants'. Det var en annen nettbutikk en den på linken.

Hahaha, en liten, relatert, anekdote: Jeg skulle kjøpe et par enkle bomullspolyesterbokser, enfargede, for slit-og-slit-ut-bruk i hagen. Fant ut at jeg kunde ju kjøpe rimelig armé-surplus, og fant en leverandør som solgte rimelige ting, men bare hadde udda størrelser. De ønsket at man skulle skrive å beskrive hva man ønsket: "Jeg ønsker bokse X i størrelse Y. Den kan være sort/oransje/gul" skrev jeg, i tron at jeg skulle få en bokse som enfarget, og ikke så militaristisk. Det kom en kamuflasje-mønstret bokse i sort, orange, gult, og brunt.... Trodde ikke det var mulig med slik blanding, men hakker nå i hagen iført noe som sannsynlig best kamuflerer i nærheten av Dantes inferno, alternativt oppe i et høst-farget tre.

Liten fundering: når folk kjøper hytte, kjøper de 'den beste de klarer i sin prisklasse', på samme måte jeg trur at noen kjøper 'den beste jakken i sin prisklasse'. Men men: det er nesten altid forskjell på det man trenger, og det man vil ha. Man trenger lite, og det store flertalet trenger enda mindre enn man skaffer seg, men samme flertal kjøper seg nog litt opplevd ekstra sikkerhet når man ikke selv vet hva man trenger. Jeg selv har både snobbet opp og ned med mer kunnskap: bedre sovepose, mye rimeligere regntøy. Eldgammel brukt kniv, nyere kjøkken. Enklere ulltøy i lager innerst og midten, mer avansert bomullsjakke. For meg er funksjon veldig mye koblet til brukbarhet, og dermed noe jeg trenger (ikke bare vil ha). For andre kan brukbarhet være at det er pent, eller dyrt, eller i størelse 52. Har ikke lyst til å dømme noen; vi har bare forskjellige forutsettninger, opplevelse av hva man trenger, og ønsker - alltså hva man ønsker men ikke trenger. God tur!

To stykk leuku til generasjon neste. Leukun er i mine øyner den beste knivtypen der er på å være litt go på det meste (men ikke best på noe, forutom det å være brukbar til mye). Nydelige saker, med litt rødt på til gutten, og litten rosa detalj til jenta. Gleder meg til de blir gamle nokk til å evne handtere så tunge saker sikkert.

Generelt tips: Klipp til to ekstra såler fra brukt liggunderlag. Fest sålene sammen med gaffatejp, alltså to lag. Meget rimelig, kan settes utenpå eller inne i poser. Ikke sklisikkert, men varmt, rimelig, og fås i alle størrelser.

Samekniv-størrelsen er en kompromisskniv, men for enklere turbruk server den meg væl. Litt ved, litt bål, litt fisk, litt fyringsfixing, ...Har å sett en riktig kokk bruke den på fisk: Det går det med - men nej, det er ikke idealt. Størrelsen er ikke perfekt på noe utenon om å være tilstrekkelig bra på mye.

Grunnet Diabetes har vi målt blodsukkernivåer over tid, med jamførelse med kosthold, over flere uker. Analyse av hver datapunkt (mange per dag, for en person) i detalj gav oss neden med hensyn på 'typer av karbo': Sterkt prosesseret mat (pommes frittes, ferdig potetmos, øl/brus etc) ger rask stigning i blodsokker, men effekten er kortvarig og blodsukkret faller fort. ==> Man føler seg fort energifattig, og føler trang på mer mat. Langsommere karbohydrater (grovt ris, grovt brød etc) gir en langsommer stigning av blodsukker, og det holder seg jevnere over lengre tid. Dersom man blander opp raske kolhydrater med 'langsom' mat, feks lite prosesserte grønnsaker, så blir 'peak-effekten' moderert ==> Dersom man vil spise godteri, spis annet å. Tiden mellom spising spiller stor rolle for blodsukkret. Siden kroppen etter hvert blir dårligere på å kompensere forandringer i blodsukker via insulinproduksjon, er det nog lurt å spise 'langsomme kolhydrater' dersom man skall spise dem.

Finns en skomaker på Holmensentret i Asker (gamle bygget) som flyttet hysker (fastsettnings-dingsen for skolisser) på tykkeste jaktstøvlene mine. Godt jobb, ok pris.

Hei, viktigst er oftest brensle-valg: Gas er lettvint, enkelt, men virker dårligt ved minusgrader. Dersom målet er i hovedsak turer ved varmt vær, så velg gas. Vinterstid (=kulde) gjelder renset bensin eller renset parafin. Bensin er meget lettantennelig. Parafin er ikke eksplosivt på samme måte, men angivelig gir meget små mengder i maten dårlig mage i lang tid. Energiinneholdet per vektenhet er relativt likt. Energiinneholdet er mye høyre enn i gas, så skal man være ute lenge kan man evt velge bort gasskjøkken. Dersom du velger gryte med varmeveksler, så må man passe seg for CO2 - ikke bruk slik inne i lukket telt. Det er ganske stor forskjell mellom modeller, men det virker være høgre risiko med gryter med varmeveksler en ellers. Stekpanne: Non-stikk underletter, men den vill bli slitt. Dette var nog ikke helt svarene du ønsker, men inputten jeg syns er viktig.

Akkurat nå har denne tråden (Utstyrshysteri) 163 innlegg. Tråden "Hva har du kjøpt nå" http://www.fjellforum.no/topic/24406-hva-har-du-kj%C3%B8pt-na/ har 115 innlegg. Mange moro tolkninger mulige. Eller var dette bare statistisk kverulering? "Det finnes løyn, forbannet løyn, og statistikk" http://sv.wikipedia.org/wiki/L%C3%B6gn,_f%C3%B6rbannad_l%C3%B6gn_och_statistik

Pappir du kan skrive på i regn: Har sett denne, men ikke prøvd. Har følt på det, og det føles som vanlig pappir: http://www.riteintherain.com/ (Nei, jeg er ikke assosiert med produsent/selger.)

Jeg spurte Elden. Den svarte, att den ikke var så opptatt av hvilken ovn det var. Jeg har sett flere i liknende formfaktor, så om ikke vekten er en utfordring, så er den sikkert like dårligere eller bedre enn andre.

Å få så stor glede ur så små middler er kun den kloke forunnet. Respekt!

As you arrive in Oslo, and will take bus: The shop that sells backcountry skiis and boots, closest to the central station, and main bus terminal, is probably Oslo Sportslager www.oslosportslager.no. Sometimes a bit on the expensive side, but lots to choose from. Go to 1st floor; they keep regular crosscountry skiis on ground floor. NB. Not associated with any shop. Sportsnett.no is as good for backcountry skiis, but location is slightly less convenient, given bus terminal location on Oslo.

Jeg har lavvu, og gjorde mye research før jeg kjøpte ovn. Kifaru og andre etc: får mye bra kritikk, litt dyre. Dersom man kollar litt på pipekonstruksjonen, så blev jeg selv litt urolig; tynne saker. I praksis virker det som det virker bra. Noen 'for-bøjjer' pipen hjemme, gjennom å forsiktig rulle den med stadig kraftigere vinkel. Angivelig øker det holdbarheten, uten at jeg klart å verifisere det. Tentipi har en stor og dyr. Kraftig materiale, tåler nog utleiebruk. Det finns flere runde, stående form. Ingen erfaring av disse. Selv landet jeg på en fra http://www.fibistyle.ch/index.php/fibi-zeltofen-ii fast modell III. Det som er spesiellt med desse er rostfriheten, samt glassdør(!). Tung, men fantastisk eldsken. Generellt, så tenk på følgende: 1. Får pipedeler plass i ovn, eller eske? Det gjør noe med det praktiske. Får du å med en diskborste i dette, så er pipetrensningen klar. 2. Material: tynn materiale kan visst bli noe skjevt, men jeg tror ikke det gjør noe i praksis. 3. Toppmatet kan være enklere å fyre i enn en sidomatet ovn. Se på plassering av dør i førhold till ovnsbunn, ved sidomatet ovn. 4. Kan man ha en eller to kasteroller oppe på? Det er ikke alle toppmatede man kan ha en eneste oppe på. Se på evt topphandtag, dersom de er toppmatede. 5. Mål: ovnen står gjerne mot inngangen i lavvoen. En stor ovn tar mer plass. De med vertikal form tar mindre plass, men tar oftest bare en kasterolle. Det finns å ''eldbokser", alltså mer eller mindre tette, pakkbare plåtesker. Ikke den store forskjellen mot noen stener. Dersom man fyrer i en slik, så prøv å få til inlufting lavt, så får man mindre røyk inne i lavvoen.

Tror ikke det er en is-bjørn. Det er sannsynlig en I-bjørn, som fått sitt navn etter likheten med bokstavens tykkelse.

Foremålet med tur er nog forskjelligt for mange. Leste en gang en seriøs undersøkelse om hvorfor folk arbeider: 25% for lønnen 25% for at det er gøy 25% for det jobbsociale Og resten - for at det er enkelt å finne en partner på jobbet. Om man ekstrapolerer dette til tur, så vil man nog finne at grunnene for tur varierer mye.

Såg i en annen tråd at noen fikk feber, og 'fikk planlegge turen hjem nøyaktig'. Så nå lurer jeg: Hvordann skal man handtere feber på tur, under litt forskjellige scenarier: a) Vinterstid, en bit bort, ski, mer eller mindre alene Sommertid, en bit bort, mer eller mindre alene c) Samme, men ved litt farlige passager (bratt, mulighet for lange fall). For eksempel, dersom man *må* gå mot sivilisasjonen, hva skal man se etter, som signaliserer stoppe / trekke ned tempoet? Hvordan skal man handtere varmereguleringen? Ved feberfrosse?

Kansje en avsporing men... En bekjent av meg fra studietiden gjorde sin hovedfagsoppgave på tykkelse i plastflasker, med hensikten å minske vekt/materialmengde. Dersom man gjør en pen matematisk modell av en flaske, så viser det seg at mange områder på plastflasker kan lages tynnere, uten at praktisk holdfasthet minsker ved 'normalt bruk'. Normalt bruk inkluderer er grad av transport/missbruk, men ikke over tid. For tilvirkene av flasker er kravet at de skal holde under innholdets levetid; dvs, når flasken er halvtom er holdbarheten mindre viktig enn før åpningen. Man har ganske gode marginer på flaskene. Grunnen er at 'quality issues' blir så utrolig dyrt: Det er ikke uvanlig at en stor handlere holder tilbake hele partier av en produkt, dersom de får klagemål på produktet. En stor kjøper kan kjøpe flere hundre tusen like produkter, å da blir det viktig med kvaliteten, siden cost-of-quality er enorm, ved feil. ==> Det hadde vart gøy å høre litt statistikk for faktisk holdbarhet på tynnveggede flasker, siden både matematisk holdbarhet, og forettningskostnaden ved dårlig holdbarhet, peker på at å tynnveggede flasker burde være ok.

Som en del andre her, så har jeg brukt FF før å finne ut hva som trengs i en annen verd (natur/klima) enn jeg kommer fra. Fått mye inspirasjon fra FF, og i flere anledninger kjøpt det som passer mitt bruk. Det er ibland dyrt, ibland utrolig rimelig. Jeg finner stor glede i å bruke lang kalendertid på å finne riktig utstyr - og sen fortest mulig in og ut ur en butikk. Jeg lurer på om ikke selve tanken på turen gjør meg like glad som selve turen? Det som gir glede er klart forskjellig for forskjellige mennesker. De som kommer i dyrest-av-alt-og-ikke-kan-stå-på-ski gjør nog hva som er i egen makt å gjøre noe med. Sitter selv idag og skriver fra et hotell i Utlandet; neppe tid eller mulighet for skitrening der. Men jeg kan finne ut av hvilken sekk som passer meg, og hvordan jeg skal få sovit best, og hvor lenge dunkvalisort X holder. At jeg sen er ute altfor få helger er en annen ting, og at jeg velger - i første hand - basecamp-baserte turer passer min tid, min kropp, og mine evner. Setter stor pris på at jeg kunnet bruke FF til å finne ting og tang som ikke trekker ned min opplevelse, innen mine rammer. Tvertom, har jeg nå brukt et år på å finne en jakke (nei, ikke rose eller dyrest for mitt bruk - som faktisk virker - ög det gir meg glede. En eldre slekting til meg, en dam, har helt andre hensikter med sin turtid. Rosa er veldig viktig for henne. Faktisk, så føler hun seg bedre, dersom hun bruker rosa. Det blir en del ting som jeg opplever som helt unødvendig, men som gir henne glede. På samme måte som noen finner glede i Lars Monsen-style turer, så finner andre gleden i å kunne poste bilder på FF - med rosa jakker eller liknende. For de som seiler, så pleier man å spørre: Er du båtbygger, eller er du seiler? Noen er det ene, andre er det andre. Begge finner glede, men i litt forskjellige områder. Selv er jeg båtbygger (om jeg hadde hatt penger til båt). Jeg elsker å tenke over løsninger, se på hva andre gjort, og sen bygge/lage noe. Jeg bruker det ikke så mye, men både tanken, og konfirmasjonen på at noe virker, gir meg glede. Det er noe med mestringsfølelse, tror jeg.