Oz

Fremdeles den beste jakka jeg har brukt. Etter fem års variert bruk ser den som ny ut. Har tålt enormt med juling og slitasje. Ikke vært borti ei gore tex-jakke som har klart samme påkjenningene. Vekta er et minus. Den er tung og tar stor plass. Noe som merkes hvis jeg skal ha den i sekken, men ikke så mye når jeg har den på. Ellers bare godord.

Da burde du bestille Brede i stedet. Den har fire digre brystlommer. Du trenger nesten ikke sekk en gang.

Bruk prisen på Chainreaction som et argument for å få en bedre pris på kassetten hos din lokale forhandler. 900++ er ganske enkelt feil pris på den kassetten. Shimano foreslår 619,- som pris på den her på berget, så med mindre prisen du fikk var alt i hop ferdig montert og justert så burde du ikke betale så mye. Jeg er stor fan av å benytte seg av sin lokale sykkelsjappe, men ikke til enhver pris.

Jeg har syklet på Hardangervidda (utenfor nasjonalparken), og jeg kan forsikre alle bekymrede om at det hovedsaklig er håpløst å suse noe sted der oppe. De strekningene man kan bygge opp litt fart er åpne og oversiktlige, og man vil ha god tid på seg for å sakke farta før man stopper og slår av en prat. For det gjør man stort sett alltid på fjellet

Både Heddersvatn og de andre vanna i området kan levere bra fiske, men midten av oktober kan være lovlig sent... Ville prøvd i nærheten av bekker i tilfelle...

Hvordan var opplegget på Svanstul? Har inntrykk av at folk er fornøyd?

Men se da dere, så fint det har blitt! http://nab.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=11708

Jeg er ca 180 og M er spot on. Altså, jeg drukner i den, men det er rett størrelse. Den er diger.

Den er stor i størrelsen. Jeg er som regel en ganske standard medium. Av og til large, men sjelden. Denne passet egentlig greit i small, men ble bittelitt snau i armene, så jeg gikk for medium.

Følte vel aldri at jeg hadde dårlig tid. Det eneste var vel at jeg ikke hadde tid til å sykle sti mellom Rjukan og Kalhovd. Til Mogen stressa jeg ikke. Ville ta det på en dag, men hadde et par dager der etter turen over fjellet, så eneste jeg ville rekke da var middagen. Det gikk fint Veldig god mat var det også. Og den ølen i solveggen på hytta der.... oioi!

Har ikke tatt turen selv tidligere, og ble inspirert av videoen han på Terrengsykkel.no hadde lagt ut Det går totalt sett endel raskere enn å gå, men gjennomsnittsfarta er jo ikke særlig høy. Det som gjør det verdt det er flere av nedkjøringene, som er fantastiske. Spesielt ned til Vråsjåen, hvor man har nesten to kilometer med nydelig flyt. Den bakken er egentlig verdt det alene Jeg ville aldri i verden tatt turen på fatbike. Muligens 27,5+/29+, altså halvfeit, uansett skulle det være en fulldemper. Det er relativt lite myr, så i motsetning til andre fjellområder jeg har syklet ville neppe tjukkasen hatt noen særlig misjon. Personlig ser jeg på fatbiken min som en ren snøsykkel. Eventuelt en artig sak å sykle til butikken på, bare for gøy... Godt fornøyd med sykkelen. Tar i mot imponerende mye juling uten å svikte, er kanongod å klatre med og flyter nedover som en drøm.

Jo, det er det, men jeg var litt usikker på den, og følte ikke jeg hadde nok tid til at det var innafor å satse på den.

Da er jeg tilbake fra fantastiske Hardangervidda. Man kan jo bli småreligiøs av den plassen... Jeg slang sykkel og sekk pakket med det absolutte minimum av greier i bilen, kjørte til Rjukan, tok Krossobanen opp og syklet mot Kalhovd. Turen inn dit er jo ganske lett for de fleste, med grusvei hele veien. Litt kjedelig på stisykkel, men det gikk i alle fall fort, og jeg mistenkte at jeg trengte å spare det jeg kunne av krefter for neste dag. Det fikk jeg rett i... Kalhovd er en trivelig plass. Bare blide fjes, hyggelige folk og strøken mat. Akkurat det en trenger når en skal sykle langt på ukjente stier dagen etter. La oss si det først som sist, Kalhovd - Mogen på sykkel er tungt! Tungt og morsomt! Det er endel partier som er dønn umulig å sykle, det er endel partier som er vanskelige å sykle, og turen totalt byr på mange spennende utfordringer for både syklist og sykkel. Hardangervidda er jo ikke helt flat, og siste istid la igjen stein både her og der, så å forvente ren flyt hele veien er litt i overkant. Jeg hadde likevel håpet på litt enklere stier enn det jeg fikk. Det største problemet med stiene her, er at de er så opptråkket. Det er jo i utgangspunktet fint, men det gjør dem veldig dype og smale, noe som igjen gjør tråkking umulig. Stort sett var det heldigvis alternativstier ved siden av, men enkelte steder måte jeg la vær å tråkke og satse på flyt og pumping, andre steder måtte jeg gi opp. Mye stein er også et problem, men stort sett går dette fint. Mye kan sykles over, mye kan sykles rundt. Totalt sett vil jeg anslå jeg satt på sykkelen omtrent 60-65% av veien, resten var bæring eller dytting. Det var dog ikke bare sorgen Mange steder fikk jeg fine strekker med rolig sykling, og noen av nedkjøringene er så fantastiske at jeg fikk lyst til å gå opp igjen og sykle en gang til. Strekket ned mot Vråsjåen var et slikt. Man får nesten tårer i øynene bare av å tenke på det... Siste nedkjøring ned mot Mogen er også helt sinnsykt fett, men der var jeg så sliten at jeg ikke hadde krefter igjen til å sykle det skikkelig, Ei heller nyte det slik det bør nytes. Brukte totalt 7 timer og 46 minutter på turen (inkludert rikelig med pauser, blant annet en liten time på Stordalsbu), noe jeg er greit fornøyd med. Stravaloggen finnes her: https://www.strava.com/activities/368819188 Vil jeg anbefale turen på sykkel? Njaei... Både og. Det er langt å sykle på slike stier, så man burde gjerne delt den opp i to etapper med en overnatting på Stordalsbu. Ellers er det en tur som stiller krav til kondis, sykkelteknikk og sykkel. Ingen vits i å dra med seg hardtailen hit. Fulldemper er et must om man skal få noe ut av turen. Litt bilder Velkjent utsikt fra Krossobanen. Vakre Gaustatoppen i bakgrunnen. På vei mot Kalhovd. Klar for en tung dag... Heldig med været sa dem! Å avslutte med denne utsikten mot Møsstrond, Argehovde og Kvenna er helt ok. Her er det bare å bli sittende og nyte...

Mytene om at elbiler ikke er miljøvennlige lever imidlertid videre, gjerne basert på mer eller mindre fantasifulle forutsetninger om at det er det mest skitne kullkraftverket i Polen som lader bilene. Skulle man følge det resonnementet ville det være miljøvennlig om vi alle koblet oss fra den norske vannkraften og installerte dieselaggregat for å gi lys og varme i hus og hjem. Men dette har vel egentlig ikke noe å gjøre med den planlagte miljøkatastrofen i Førdefjorden å gjøre?

Solnedgang i Bambleskjærgården på slutten av gårsdagens sykkeltur. Test av selvutløserfunksjonen på mobilen