oddeiste

Etter å ha lest siste utgave av Friluftsliv, hvor de belyser kullos utslipp fra forskjellige brennere, har jeg kommet fram til den konklusjonen (unnskyldning ) at jeg trenger en ny brenner. Har en Optimus Nova(tror jeg, er vel fra slutten av 90- begynnelsen av 2000-tallet). Denne fungerer fint, har ikke brukt den så altfor mange ganger, men har aldri vært noe tull med den, og har heller aldri demontert den. Har lest at man skal demontere brenneren flere ganger så man har det i fingerspissene, hvis man må skifte en reservedel i bekmørket. Det trenger jeg ikke, da jeg ikke har noen reservedeler til den Jeg brenner utelukkende med tennvæske fra rema 1000, har dog ikke prøvd det under 22minus. Ut i fra testene til FFI var kullos-utslippene fra Nova+ (etterfølger til min modell?) det tidobbelte med parafin som med bensin. På lav effekt vel og merke. MSR Whisperlite hadde bare en brøkdel av utslippet. Tanken min er å kjøpe denne, og bruke til teltvarmer, så bruker jeg Novaen til matlaging i forteltet med GOD lufting. Vinterstid er ikke det store forskjellen i vekt, og ikke tar den mye plass heller. Dessuten er den vel mer stillegående en Novaen. Er jo litt skremmende worst case scenario å bli liggende værfast på fjellet med en defekt brenner.. Innspill og tips ønskes

Årets ukestur skulle bli en real fisketur med lillebrodern, med fiske i mange spennende vann. Etter en veldig forsinket start, kom vi oss i gang lørdag 14. juli i 21 tiden. Vi hadde kjørt med bil opp Kåfjordalen, og vært innom Gorsajuvet på veien opp. Et mildt sagt spektakulært syn og meget spesielt å stå 130 meter over bunnen av dette smale juvet! Vi kom oss ikke helt til veienden og måtte gå noen km ekstra. Kaldt vær, vind og regn ga en sur start, men humøret var på topp over å endelig være på tur. Etter noen km pådro jeg meg en liten strekk bak det venstre kneet, antageligvis etter å ha startet for brått i den kalde vinden. Det var ikke verre enn at jeg trasket videre uten å tenke stort over det. Jeg valgte å navigere over en høyde, i stedet for å gå rundt. Pga tett tåke ble navigeringen så som så, gikk etter GPSen, og zoomet bare ut av og til for å sjekke at retningen mot Somashytta var riktig. Trodde jeg var i nærheten av ruta jeg gikk på ski i vinter, men i ettertid så jeg at jeg var et par kilometer unna. Resultatet ble 250 høydemeter og veldig steinete terreng. Oppi høyden kom sterkere vind, og etter flere elvekryssinger over strie elver, var vi temmelig våte og kalde. Superundertøy ble byttet ut med ull, og fjellduker (Jerven Thermo Hunter) ble dratt over. Det burde vi gjort for lenge siden. Etter en spisepause, stivnet jeg litt til i kneet, så tempoet gikk ned. Fikk etter hvert sterke smerter på yttersiden av kneet, men vi hadde bare tre kilometer igjen til hytta så jeg knep igjen tennene og haltet videre. Etter en kilometer og det som virket som to timer, var det full stopp. Surt å slå opp teltet to kilometer fra hytta, men jeg hadde ikke mulighet til å gå en meter lenger! Etter en tolv timers strekk, pakket vi om sekkene og jeg gikk med lett sekk til hytta. Der ble vi i et par dager for å se om kneet ble bedre. Planen var egentlig å gå videre opp etter finskegrensa, til Sidusgophi for deretter å gå ned til Jiertafossen og videre ned Reisadalen, men det ble fort skrinlagt. Ny rute ble rett over fjellet og ned i Reisadalen. Kneet var blitt litt bedre, men fortsatt tok jeg den letteste sekken. Vi gikk til Harvvesjavrit, en etappe på vel 5km. Vi hadde egentlig tenkt å gå videre etter å ha prøvd fiskelykken, men her var det så fint at vi bestemte oss for å bli ei natt. Tett kratt rundt vannet gjorde at flere tapre forsøk på å få has på ei halvkilosrøye gikk bokstavelig talt i vas med fluestanga (hadde den på en gang, men var for sen å gi tilslag). Etter å ha fisket langs etter vannet i et par timer, uten å fått så mye som en mort, kom vi over en stim på 20-30 store fine røyer som sto helt i ro 5 meter fra land. I begynnelsen snek vi oss rundt som indianere på jakt etter bøffel, men da fisken ikke virket å bli skremt, sto vi til slutt å dunket ut alle slukene og fluene som var å oppdrive. Opplevde to ganger å dra spinneren over ryggen på fisken, som knapt gadd å flytte seg. En tung stingsild hadde gjort susen der. Vi fikk tre NYDELIGE røyer fra 500- 800gram i løpet av kvelden, som ble tilberedt med masse krydder og smør, samt noen stekte poteter. Fantastisk kveldsmat!! Neste morgen pakket vi sakene, og trasket videre i stekende solskinn. Utpå ettermiddagen snudde været om til regn og kald vind, så ullundertøy og regnbukse kom på. Hadde egentlig ikke trengt å skifte, men paclite-jakka dugde ikke med ryggsekk på. Ble skikkelig kald og våt der brystreima lå. Litt kjedelig, da den var kjøpt inn som allværsjakke. Brodern (som har null erfaring med kart) var i tvil om det var mulig å komme ned ved Voumadat, men jeg var sikker i min sak, det skulle gå helt fint (jeg har også liten erfaring med kart). I begynnelsen var det bare veldig bratt, men etter hvert ble det så bratt at vi måtte gå baklengs. Det gjorde det ikke bedre for kneet mitt for å si det mildt! Den siste biten ned, måtte vi klatre ned en ur full av regnvåte mosekledde kampesteiner, hvor det var om å gjøre å bruke mest mulig tid, for å unngå å skli. Gleden var derfor ekstra stor når vi kom oss velberget ned! I ettertid fikk vi høre fra lokalkjente at vi kunne kommet ned et par hundre meter lenger bort, og sluppet unna de verste partiene. Vi haiket med elvebåt/gikk videre opp dalen, til Nedrefoss, der kanoen med cola og andre godsaker lå. Overnattet i lavvoen til en slektning, som hadde kommet opp med kanoen. Den andre dagen i elva overnattet vi i Naustihytta- ei stor og flott hytte med alle fasiliteter man trenger. Kvelden ble benyttet til badstu og bading i elva- meget forfriskende!! Planen var egentlig å fiske i elva to av dagene, men den første dagen gikk med til en kraftig magesjau, og den andre dagen var det stiv kuling opp gjennom dalen, så fiske var tilnærmet umulig. Litt surt å kaste bort 900 kr på ca en times effektiv fiske.. Fredags ettermiddag pakket vi sakene og padlet ned elva. Tok en avstikker til Mollisfossen på tur ned. Pga sterk motvind brukte vi over 6 timer ned til Saraelv. Alt i alt gikk turen inn i historien som en tur der det meste ikke gikk etter planen, men en fin tur allikevel. Ps! På veien ned fra fjellet kom vi over det som vi mistenker for å være bjørnebæsj, fint om noen kan se på det bildet og gjøre en vurdering ut ifra det Somasjavrit Et morsomt naturfenomen vi kom over Smultringen var over en halv meter i diameter Vi hadde med 3 flasker myggspray, men brukte faktisk bare en av dem..! Harvvesjavrit Nydelig røye!! Bruno har fått ferten av en rev og trekker som en gal! Bjørnebæsj? Mollisfossen

Jeg bruker noen lette scootersko som jeg har tatt ut innerskoa og erstattet de med ullsokker pluss to par tettstrikkede ullester. Har også byttet ut sålen med en i ull. Funker egentlig greit, men kan bli litt kald etter mange timers bruk. Fotposer utenpå hadde sikkert gjort det lille ekstra? Er de store nok til å ha utenpå? Hvis jeg kjøper anna-buksen, tror jeg at jeg bytter ut knappene med borrelås, så er den enklere og kjappere å ta av og på med votter på.

Ok. Har med Jervenduken Thermo Hunter som jeg kan bruke som "pause plagg", hvis jeg kjøper en bukse til, så er det til å gå rundt med da det skal litt til før jeg blir for varm i kulda Var derfor jeg tenkte på et plagg som jeg kan ha under skallbuksa, i f. eks campen.

Jeg svetter ikke noe særlig på beina når jeg går (i allefall ikke når gradestokken kryper under -10.(tror jeg- er lenge siden vinteren nå ) Har Norrøna Trollveggen dri 3, den er vel ikke fullt så tett som Gore Tex, samt at den har softshell fra livet og opp for bedre ventilasjon. Blir det varmt, så åpner jeg opp sidene og tar evt jakka av. En fordel med overtrekksbukse, er vel at duna ikke trekker til seg fukta som er i undertøyet, så det heller vel mer mot det. Hvis jeg ikke gir buksen fra forsvaret en sjanse, den koster tross alt bare 80 kroner :-P Fortsatt ingen som har erfaring med den?? :mrgreen:

Har sett litt på den buksa.. Hvor tykk er den? Og hvordan stemmer størrelsene? Ser de selvfølgelig mangler medium.. Er den beregnet å ha inni eller utenpå skallbuksa?

Det med soveposen var jo ikke dumt! Under slike temperaturer er det vel liten sjanse for at soveposen blir våt, hvis man er litt forsiktig. Evt kan jo jervenduken være et alternativ, da den er med uansett.

Ønsker også gjerne info om dun produsenter som bruker dun kun fra døde dyr.. Klattermusen er jo en av dem. Edit: Etter litt mer lesing på siden deres, ser jeg jo at de er mer etisk enn de fleste, det forsvarer jo den høye prisen Men spørs fortsatt om budsjettet har rom for det

Jeg bruker det danske forsvarets ullbukse- selges på forsvarsbrukt.no. Sjekket de sidene, var virkelig noen fine bukser der, men prisene var jo helt hinsides moms, frakt og toll kommer jo på toppen av det hele. Har brukt vanvittig mye penger på turutstyr siste året, så har ikke lyst på et nytt 3000 kr plagg med mindre det er absolutt helt nødvendig Har lest at mange bruker dunplagg over skallbuksa, er ikke helt fortrolig med tanken på det, da jeg tenker at det har lett for å gå hull i det.. Samtidig blir det tyngre, siden plagget må være sterkere. Blir bla å bruke det på scootertur innover vidda, for deretter gå med ski og pulk til avsidesliggende fiskevann, derfor ønsker jeg egentlig et plagg som jeg kan ha under skallbuksa. Samtidig ser jeg jo at temperaturgrensen økes betraktelig ved å ha et tykkere plagg på utsiden..

Er en frostpinne uten like når jeg er i ro, derfor trenger jeg bekledning som på papiret tåler -40 selv om det bare er -20. På overkroppen har jeg en tynn ulltrøye, deretter en tykk ulltrøye, paclite jakke og The North Face Vostok dun parkas. På beina- tynn ullongs, tykk ullongs, tykk ullbukse og en høy skallbukse. Da dette ikke er varmt nok til f. eks isfiske i 15-20 minus grader, så har jeg sett etter andre løsninger. Ser at man får tak i mellom bukse "Anna" fra forsvarets overskuddslager http://www.fmu.no/display.aspx?menuid=109&prodid=178 Noen som har erfaring med den- evt vekt? Et annet alternativ er Klattermusen Heidrun http://www.sportsnett.no/s/p.aspx?pid=686&cid=405 Noen som har brukt den i ekstremkulde? Evt andre tips? Vekt og volum betyr en del, da pulken er høy nok som det er

[/quote name=børt-erik' timestamp='1350309760' post='235562] Har du fått prøvd sekken? Rypejakt med lett overnattingsutstyr er ideel jaktform. Men det krever en sekk som er både god å bære og grei å skyte med Bergans Helium funker, men jeg er også interessert i andre alternativer. [/quote Hei! Pga nylig familieforøkelse har det blitt lite tid til jakt og fjellforum. Har fått prøvd den på et par jaktturer hvorav en lengre. Sekken er litt følsom for pakking, harde gjenstander mot ryggen må unngås. Jeg synes ryggen er av litt for grovt materiale, kan kanskje gnage etter hvert, hvis man går langt med kun superundertøy-trøye. Skulderstroppene er i tykkeste laget for hagleskyting. De er relativt smale, 4-5 cm og 1-1,5 cm tykke. Problemet er at de går akkurat der hagla bør ligge. Har ikke kommet til skuddsjanse enda.(mulig det skyldes sekken ) Går nok greit å legge hagla litt på yttersiden av skulderstroppa, men skytestillingen blir noe kunstig da. Hadde 12 kg i sekken pluss kombien i reim over skuldra- vanskelig å si så mye om bærekomforten da det er noe herk å gå med geværet i reim over skuldra sammen med ryggsekken, men inntrykket er bra så langt. Alle de gode løsningene på sekken veier opp for det faktum at den ikke er ideell som jaktsekk. Det som er verdt å nevnes- tilgang til drikkeflaske uten å måtte ta av sekken, fantastisk praktiske lommer på hoftebeltet (brukes til GPS, mobilkamera og kvikk lunsj), stretchlomme bakpå sekken, til skalljakka, samt flere innvendige og utvendige lommer som muliggjør system i sekken til enhver tid.

Jeg har de samme planene for sekken, så tilbakemelding kommer når jeg har fått prøvd sekken på jakt!

Da ingen ville svare :-P, så bestilte jeg Osprey Kestrel 58, mest fordi den har egen lomme til sovepose under. Kjekt å slippe å ha Jervenduken på toppen oppå alt det andre som bør være lett tilgjengelig. Spent å se på kvaliteten, da jeg forbinder ryggsekker med tykt slitesterkt stoff..!

Som overskriften sier så lurer jeg på hvilken av sekkene dere mener har best bærekomfort når totalvekta er 15-16 kg og sekken er 60L +-5l. Ospreyene er jo ganske like så vet egentlig ikke hva som skiller dem da jeg ikke har sett noen av sekkene i virkeligheten... Har forstått det slik at alle sekkene er gode å bære, men hva er det som skiller dem? Har sett meg litt lei av at Osprey har så mange like, men alikevel forskjellige sekker, er jo helt umulig å velge. Granite Gear Crown ser litt spinkel ut i ryggen, tar jeg feil?

Ok, da er Exos utelukket. Ser på kestrel og atmos som gode alternativer, med bedre bærekomfort, noen som har prøvd begge to? Er en baikal kombi, skikkelig bruksjern, så om det gnager litt på den gjør ikke noe. Det med lydløsheten gjør ikke noe, kan jo ikke få i pose og sekk(!).. Liker ikke løsningene på de jaktsekkene jeg har sett på. Reimene er litt tykkere på de overnevnte modellene, men har uansett tenkt å korte ned på stokken, så da tar jeg bare litt ekstra av Da jeg er familiemann trenger jeg en stor sekk også, så jeg vurderer å inngå et komprimiss, og selge trollhetta og kjøpe en gregory palisade 80. Den veier 2,5kg og har fått mye skryt for bærekomfort og løsninger. Men ulempen er jo selvfølgelig at jeg får plass til mye unødvendig i den så jeg må ha litt disiplin.

Etter å ha måttet spolert halve distansen på årets ukestur, samt 6(!) fiskevann pga et vondt kne :mad: , har jeg bestemt meg for å redusere på vekta på ryggsekken. Da jeg begynte på min seriøse friluftskarriere:)(ifjor) måtte jeg ha 95 liter og 25kg for å få med meg alt. Etter diverse innkjøp siste år, samt motivasjon til bedre disiplin , tror jeg at jeg kanskje skal klare å få ned vekta til rundt 15kg på en ukestur. Har ikke klart å tilpasse Trollhetta til meg ordentlig, får ikke strammet hoftebeltet så mesteparten av vekta hviler der. Resultatet blir vonde skuldre etter halvannnen mil. Sekken vil bakover som følge av stor svai på sekken som gjør at vekta kommer ut fra ryggen og en idiotisk plassert dagstursekk(egner seg ikke til annet enn å være tom under transport, spør du meg). Gikk med 21kg på turen, hadde ikke vært på tur på nesten tre måneder, så jeg var ikke akkurat fysisk forberedt på turen Det resulterte i et kne som stoppet totalt etter 17km- to kilometer fra en varm hytte Sommerens fisketurer er spolert, håper bare kneet er bra til jakta begynner. Surt å miste det man har gått å gledet seg til gjennom hele den lange vinteren. Derfor har jeg sett på nye ryggsekker, har sett på Bergans Helium, men hadde ikke helt sansen for den. Så da skal jeg komme til poenget- endelig! Hvordan vil bærekomforten på Osprey Exos 58 være med 15kg. Hva er idealvekta for sekken? Har ikke fått sett den i levende live. Synes de stroppene ser noe små ut spør du meg, men vanskelig å avgjøre etter bare å ha sett bilder. Så noen jaktrelaterte spm: Skjønner at stoffet i sekken er syntetisk, men lager det mye lyd- knitring, gnissing osv. Er det mulig å regulere topplokket bakover, så man får stukket rifla ned og inn mot ryggen?

Har tenkt tanken å kjøpe en gassbrenner, type Optimus Crux Lite, for å få ned vekt. Men prisen på gass er jo ekstremt mye dyrere hvis jeg skal kjøpe 100g bokser(til korte turer)... Fyrer med tennvæske på min optimus nova, det fungerer bra, literprisen blir da rundt 20kr og jeg har hele tiden full kontroll med forbruk og hvor mye jeg har igjen. En liter gass i 100g bokser tilsvarer 500kr. Tenker da om det er mulig å skrelle ned på vekta novaen, og finne en mindre pumpe? Kom nylig over en 0,3 liters brenselflaske fra Primus, finnes det pumper som passer i den? Det er jo mye stål i brenneren, vanskelig å gjøre så mye med det. Er det mulig å enkelt konstruere en brenner som går på flytende drivstoff? Og som yter et par tusen watt.. Vekta bør være lavest mulig men skjønner jo at det blir vanskelig å komme ned på nivået til de letteste gassbrennerne. Kom gjerne med egne erfaringer.,. Blir det riktig å veie gassboksen for å kontrollere mengden gass, eller spiller temperatur eller andre faktorer inn? Er jo litt kjipt å dra på tur med to bokser hvis man ikke trenger det, da forsvinner jo hele vitsen med å kjøpe lett brenner. Hvor lenge varer en 100g beholder på full guffe? Er det full trykk helt til slutt, eller blir flammen mindre og mindre lenge før boksen er tom?

Skittfiske.no selger Bamse Eva light til 199,-!!! 1cm tykk og 265gram. Etter å ha prøvd Bamse kontra billige underlag kjøpt på rema o.l. så kommer jeg aldri til å gå tilbake til det. Du verden så deilig det er å våkne oppe på samme plassen som man la seg(sklisikker)- er ikke alltid man finner en vannrett teltplass...! Tåler mye juling, både hundeklør og gnister. Tror dette er en nyhet, for jeg har ikke funnet andre som selger det, kun et par plasser i det store utland. http://skittfiske.no/Avdelinger/friluftsliv/Liggeunderlag/Ajungilak/Ajungilak-Eva-Light-190x60x1cm-Liggeunderlag-130839-p0000062206.aspx

Jeg har samme problemet med Paris`en. Utrolig irriterende, enda godt jeg kom over dette svaret, for jeg hadde tenkt å kjøpe fjellpulken, da jeg trodde den var bedre. Vrir den seg fordi den er for smal? Min er utrolig følsom for hvordan man pakker og stropper den, viktig å ikke stroppe for hardt foran, da blir den skjev, og velter etter kort tid.!!! Tror neste pulk blir bredere og lengere for min del, parisen blir for høyt lastet. Enda jeg går alene på tur:)

Kom til å lure på hvor dun kommer fra, og nysgjerrigheten tok overhånd. Spurte kona hva hun trodde, og som meg, tenkte hun også at det ble sanket fra reir, evt rester etter matproduksjon. Hvor naiv går det an å være!? (Står ikke helt inne for overskriften, den er mest ment som et blikkfang for at flest mulig skal kunne dele sin mening) Personlig er jeg ingen dyrevernsaktivist, vegetarianer eller lignende.. Jakter matvilt, men ikke rev eller annet kun for pelsens skyld. Er dog ikke helt imot at andre gjør det, da reven tar mye småvilt.. Har selv en dun sovepose-Helsport, og dunjakke-The North Face. At vi produserer gjess for matproduksjon og kan utnytte dunet synes jeg er greit.. Men et sted går grensa!!! Ville du gjort dette selv her hjemme? 98% svarer nok nei. Men mesteparten ser nok gjennom fingrene og kjøper produktet selv om det kommer fra slike forhold. Spør du meg er det det samme som å kjøpe tyvgods, "du har jo ikke gjort noe galt".. Det er helt utrolig hva vi tillater oss å gjøre for å kunne kjøpe det billigste produktet, sånn at vi kan kjøpe mest mulig luksus for minst mulig penger. Personlig er jeg tilhenger av å kjøpe det jeg trenger for et aktivt og variert friluftsliv, dvs at jeg ikke trenger 4 primuser, 5 sett skallklær, 4 dunjakker, 8 telt, 5 par ski osv. Forstår at noen trenger mer enn andre pga forskjellige aktiviteter, soloturer og familieturer osv, men også her burde enhver sette en akseptabel stopper for kjøpehysteriet. Moder jord har ikke kapasitet til det, og da må vi ty til dyremishandling for å kunne tyne de siste billige ressursene ut av jorda. På den annen side er det vel for det første ingen reelle konkurrenter til dun-(Primaloft?), og for det andre, bruker vi syntetisk kommer jo spørsmålet opp om miljøvern og olje.. Men denne tråden handler om dyremishandling.. Hvilke produsenter av soveposer og klær garanterer at dunen er plukket av døde dyr? Regner med mange uenige, men SAKLIGE kommentarer satt helt på spissen (hvilket jeg synes er helt greit for en sunn diskusjon. Beklager også hvis noen føler seg truffet

Har fått meg fortalt at skiturer i mai er flott pga sol og varme dager Men tenker på snøforhold da.. Og hvor fast den er.. Gikk i midten av april i fjor opp Kvænangsbotten til Gerbethytta. Er vel knapt 200moh. Det var en slitsom affære med utrolig våt og løs snø, heldigvis var det kjørt opp med scooter, men selv i sporene kunne man oppleve å trå 20-30 cm igjennom- med ski på beina. Nå skal det sies at vi gikk opp på ettermiddagen, så sola hadde fått gjort sitt. Tenker man kanskje må gå på natta/tidlig morgen for å få noenlunde forhold? Har lyst å gå til den åpne hytta til Statskog i Kvænangen, Lappasridi, så det blir vel ingen scooterspor å gå etter. Skal ha hunder foran, så er avhengig at det ikke er for løst underlag. Nå er det jo kommet en del snø i det siste, så det tar vel en stund før det tiner.. Er det noen her inne som har vært der oppe? Det er vel kanskje ikke fisk i det lille vannet ved hytta.(Send pm hvis du ikke vil avsløre det for alle ) Må man normalt høyt opp for å finne skaresnø på denne årstiden? Skjønner jo at det avhenger av været, men kom gjerne med egne erfaringer!

Mulig jeg var uheldig med veden. All veden sto oppreist ute, og måtte sages og kløyves etter hvert, burde vært sagd opp med motorsag så den får tørket litt, kløyvinga kan man jo ta selv. Hadde store problemer med å få veden til å klare å brenne etter at tennvæska og rødspriten hadde brent opp..

Hadde en pakkpose til dunparkasen, samt en liten sekk med fiskeutstyr, thermos og litt lunsj oppå pulken. Skal følge tipset ditt om å ihvertfall ha en ulltrøye tilgjengelig, da dunparkasen blir for stor og varm å gå med i lengden!

(link til film av snørekjøring på turen) Etter mange innkjøp av ordentlig utstyr den siste tiden, var jeg endelig klar for en skikkelig fjelltur. Turen var planlagt et par uker i forveien, og scootertransport inn til Somasjavrit på finskegrensa var fikset. Det skulle vise seg at det skar seg, men jeg klarte kvelden før, å ordne transport til Geatkujavrit, et vann som ligger midt mellom Kåfjorddalen og Reisadalen. Hadde en mistanke om at det kunne bli lite tid til isfiske, noe som egentlig opprinnelig var målet med turen.. Mandag morgen var alt pakket og klart, men forsov meg litt (var oppe til langt på natt for å pakke pulken, noen som kjenner seg igjen? Startet oppover på fjellet i 13 tiden, turen opp til Geatku tok litt tid pga fullpakket scooterslede og dårlig plass. Ble kjørt opp den verste stigningen, før jeg gikk noen km innover uten pulk, for deretter å bli hentet av scooteren som hadde lesset av bagasjen. (Fullastet Paris pulk etter snøscooter er ikke å anbefale, har en lei tendens til å velte…) Etter å ha inntatt en hamburger i et oppvarmet Reisatelt, gjorde jeg meg delvis motvillig klar til å begynne å gå. Klokken var 16.20, så de 25 kilomterne burde bli raskt unnagjort for å komme i hus før det ble mørkt. Hadde med meg en liten alaska husky tispe, som god drahjelp. Hadde i forveien fått et par kommentarer om at jeg var ”gal”, og etter å ha gått et par km og fått litt ”melkesyre”, så tenkte jeg det samme selv Har veldig lite skitrening bak meg, sist jeg gikk halvparten så langt, var på idrettslinja for 10 år siden. Heldigvis var sporet ganske bredt oppkjørt, så på slettene kunne jeg skøyte når jeg hadde energi til det. Tiden gikk, og jeg så på GPSen at det ikke kunne være så langt igjen. Første natta skulle jeg sove i Somashytta. Kartkunnskapene mine fikk nok en gang vist at de ikke er på topp, da jeg gikk forbi den ene fjelltoppen/landemerket etter den andre og tenkte ”det kan umulig være forbi den toppen”. Hunden er heller ikke vant til turer lengre enn 5-6 km, så etter rundt 2mil, begynte den å stoppe opp å se på eieren, om ikke nok var nok Jeg ”så” flere hytter, som etter lengre tids gåing viste seg å være steiner og berg. Ikke før sent i skumringen kunne jeg ta peiling på hytta. Klokken 21.20 var jeg fremme, og må si jeg var stolt, da jeg hadde hatt to lunsjpauser underveis, og allikevel klarte det på 5 timer. Vel stasjonert inne i hytta var det på tide å fyre opp kåken, men det var lettere sagt enn gjort. Rå ved, vindstille ute, og en meter vertikalt røykrør fra ovn til pipa gjorde det umulig å få futt i ovnen, så temperaturen kom opp i 10 grader i 1,5m høyde etter 3 timer. Ellers en flott hytte med hems og egen soveavdeling, og nødvendig kjøkkenutstyr. Hytta ligger rundt 800moh. Et par hundre meter nedfor hytta ligger Somasjavrit, hvorav halve er norsk og den andre halve er finsk. (Tur hit til sommeren er under planlegging) Natta forløp uten problemer, takket være Helsport Tempelfjorden. La meg med full ullpåkledning , men våknet om natta pga varme, så måtte hive av meg det meste. Neste morgen sagde og kløyvde jeg ved, ryddet meg ut av hytta og trasket nedover til vannet. Ca 100 m fra land, fant jeg et ferdiggravd hull i snøen, måket meg ned til isen, og jammen var det ikke et hull der, selvfølgelig med litt is i. Gravde hullet enda større, og laget sofa av liggeunderlag og reinskinn. Så tok jeg frem isboret, og skulle ta sjarmøretappen gjennom den løse isen. 20cm lenger ned var det stopp, regnet med hullet hadde nådd å fryse litt, så jeg dro til med boret.! Dessverre viste det seg at det kom sand opp rundt spiralen, så vi var to stykker som ødela skjæret på samme hullet- surt!! Tok meg en rett i koppen og en røyk, før jeg pakket sammen og gikk videre, mot dagens mål,- et vann mellom Carajavrit (Saravann) og Somas. Fremme i 4 tiden etter et par omveier, og satte opp nyervervelsen, Black Diamond Firstlight, på en haug med mye snø- var for lite snø på isen til å få ned pluggene. Førsteinntrykket av teltet, er at det står godt, men duken virker tynn. Litt trangt om plassen ved matlaging, når hund og alt utstyr skal inn i teltet. Stort pluss for god takhøyde. Opplevde som mange har nevnt i tester, at kondens fryser på veggene, var nok for sløv med luftingen ved matlagingen. Men, med en liten åpning i le siden, klarte jeg å oppnå rundt 30grader i toppen av teltet, det er jo bra, med tanke på at det var 12 kalde ute! Etter middag og en liten lur, trasket jeg ned til vannet, for å bore hull i isen. Etter tre kvarter med sliping av skjæret med kniven, og intens boring med hele kroppstyngden på boret, klarte jeg å komme gjennom isen, med 5cm igjen av boret (er ca 1meter langt). Det var blitt temmelig mørkt så etter et par drag lot jeg bruket stå over natta. Når jeg kom opp i teltet igjen, hadde vinden ristet mye av rimet på veggene, så jeg tømte teltet og fjernet det som var av rim og is på veggene og pikkpakket. Er ikke overrasket over at dette skjer, da membranen selvfølgelig ikke fungerer så godt i minusgrader. Teltet ble kjøpt for soloturer sommer og vinter, og da spiller vekta på 1,4kg og vindstabiliteten en stor rolle. Neste morgen var øvre del av den ytterste soveposen temmelig våt, men merket ikke noe til det. Neste gang skal jeg sløyfe den ytterste posen, og bruke Jervenduken som jeg uansett har med meg. Kald vind og snøføyk gjorde det til hustrig affære å pakke. Tok bare en liten avstikker ned til vannet for å sjekke fiskebruket, hadde fått en ørret på 100g, som ennå var i live og fikk leve videre. Etter det var det bare å hive seg til, da jeg hadde en lang etappe med gåing foran meg. Det var spesielt å gå alene oppi ”ødemarka”, med motvinden piskende imot oss Måtte stoppe ganske tidlig for å pakke om på pulken, den er følsom når den er høyt lastet, og har lett for å velte hvis det er litt løs snø. Det er viktig å stroppe den like hardt på begge sider, da plasten er myk, og blir trukket oppover ved for hard stramming. Lite snø og usynlige steiner under snøen gjorde at jeg fikk noen kraftige riper i de nye Åsnes Sondre skiene mine… Etter et par timer kom jeg til Carajavrit, her hadde jeg tenkt å fiske, men det var iskald vind, og hadde sløvt isbor og dårlig tid. Heldigvis fant jeg et delvis synlig scooterspor, som gjorde det merkbart lettere å gå. Nedkjøringa fra fjellet gikk som en drøm, tok 10km i luftlinje og 600 høydemeter på 1t20min. Oppkjørte spor hele veien, litt trangt om plassen enkelte plasser i skogen, men dette var moro!! Hadde laget automatisk brems på pulken, som fungerte bra. Eneste skår i gleden var at pulken ofte skar ut av løypa og veltet i dypsnøen, Plutselig var jeg nede ved veien, og det viste seg at jeg hadde gått 4km lenger enn planlagt, endte opp med Bilto, skulle til Saraelv. Det spilte liten rolle da bilen var parkert med Gapheros, en mil lenger ned i dalen. Satte meg i veikanten for å haike, og etter en halvtime kom det en hyggelig herremann som hadde vært å trakket løype for skiløpere opp til Seimahytta. Fikk både pulk og hund med. Når jeg kom ned til sivilisasjonen bar det rett til Pizza Milano for å hente pizza, og til Ica for å kjøpe hundepølse til Bruno som hadde jobbet eksemplarisk hele turen.!! Dagsetappe, muligens underkant av 20 km Totalt ca 50km på 2 døgn. Konklusjon: • Neste ”fisketur” blir ikke med så lange dagsetapper (det var jo egentlig heller ikke planen denne gangen). • Litt stusselig å gå alene. • Glemte å ta med radio- kan være kjekt å kunne høre på værmeldinga underveis. • Spot 2 fungerte ved begge OK meldingene jeg sendte til kona, hadde den bare på i 3 minutter • Frøs en del på den siste etappen, pga at jeg bare hadde ulltrøye under packlite jakka. Må nok ha en trøye til når det er vind og såpass kaldt, og heller bare åpne godt med lufting. Underveis skal det mye til for at jeg gidder å åpne pulken..

Har nylig vært på en 3 dagers fisketur på fjellet med parispulken. Hadde med meg det aller mest nødvendige av luksus, men som tar mye plass- dvs reinskinn, bamse extreme, helsport tempelfjorden og isbor, samt scootersko. Ellers har jeg et telt på kansje 2 liter. Hadde selvfølgelig mat, litt ullundertøy og annet livsnødvendig utstyr La alt det tyngste utstyret nederst, med reinskinnene oppå pakkposene. Alt lagt inni et vanntett soveposetrekk med toveis glidelås. Oppå det la jeg isboret med liggeunderlaget rundt, alt stroppet godt fast med strikk. Det ble ikke pakket likt for hver gang, og opplevde nå, og tidligere, at pulken er veldig følsom for vektforskjell. Har lett for å legge seg ned i skisporet for deretter å velte hvis det er mer enn 10-15 cm løssnø. Man må da, enten åpne alt opp og flytte litt på ting, eller flytte isboret over på motsatt side. Det første er det beste. Den er også følsom for hard stramming av strikkene foran, da sidene kommer opp, og er med på å styre den over i velt. Har brukt de ferdige hullene, men kommer til å bore nye hull lenger inn mot skroget, for å forhindre dette. Fordelene med pulken er at den glir eksepsjonelt godt på alt slags føre- for en stund siden gikk vi med en fjellpulken barnepulk(brukt) og parisen(helt ny), et par varmegrader, regn og 20cm løssnø. Skiene og fjellpulken som er av glassfiber kleppet forferdelig, men parisen gled som normalt. Det endte med at barnepulken ble stroppet oppå parisen, og det gikk MYE bedre! Det at parisen er uknuselig er vel sant, men den tåler ikke kollisjon i skarpe steiner:D Fikk en avlang bulk i fronten som resulterte i bremsing og styring mot en side. Kan sikkert rette den ut med en varmluftspistol.. Tror ikke dette har skjedd med TP Transporter da den kanskje er litt tykkere i skroget? Har noen prøvd begge pulkene, tenker da på hvor godt de glir..? Vurderer å bytte ut barnepulken med en Transporter 155. Den er vel en del bredere enn Parisen, og man får da lastene lavere og mer stabil..