cornix

Jeg vet trikset med å blåse gjennom veden var vanlig under krigen da man skulle kjøpe "generatorknott" til bilene. Da brukte de helst korte orkubber. Men mange tretyper er nok vesentlig tettere enn orved. Den eneste vedtypen jeg har erfart at kan svekkes vesentlig pga alder er gran. Harpiksen i veden damper antagelig bort. Veden varmer fremdeles men brenner bare hvis man skrur trekken opp skikkelig. Ellers er det nok bare råtesopp som kan ødelegge veden slik at den blir ubrukelig som ved. Men da må fuktigheten holde et visst nivå over litt tid.

Hmm.. Beklager mangedobbel posting. Fikk hver gang opp følgende feilmelding og trodde ikke innlegget ble registrert: Ran into problems sending Mail. Response: 535 authorization failed (#5.7.0) DEBUG MODE Line : 135 File : smtp.php

Tenkte det ville bli forstått som en subjektiv oppfatning siden jeg skrev "jeg kan tenke meg" men du har rett, det var litt utydelig. Det er noe med det å starte i "varm lavlandsskog" og etter en bestigning kunne gå en brukbar runde i vekslende "høyfjellsterreng" som en passende dagstur. Stigningen opp fra Gjøvdal gir meg av en eller annen grunn følelsen av å bestige et "ordentlig fjell". For meg er vel opplevelsen av "fjelltur" mye mer psykologisk enn geografisk.

Tenkte det ville bli forstått som en subjektiv oppfatning siden jeg skrev "jeg kan tenke meg" men du har rett, det var litt utydelig. Det er noe med det å starte i "varm lavlandsskog" og etter en bestigning kunne gå en brukbar runde i vekslende "høyfjellsterreng" som en passende dagstur. Stigningen opp fra Gjøvdal gir meg av en eller annen grunn følelsen av å bestige et "ordentlig fjell". For meg er vel opplevelsen av "fjelltur" mye mer psykologisk enn geografisk.

Tenkte det ville bli forstått som en subjektiv oppfatning siden jeg skrev "jeg kan tenke meg" men du har rett, det var litt utydelig. Det er noe med det å starte i "varm lavlandsskog" og etter en bestigning kunne gå en brukbar runde i vekslende "høyfjellsterreng" som en passende dagstur. Stigningen opp fra Gjøvdal gir meg av en eller annen grunn følelsen av å bestige et "ordentlig fjell". For meg er vel opplevelsen av "fjelltur" mye mer psykologisk enn geografisk.

Tenkte det ville bli forstått som en subjektiv oppfatning siden jeg skrev "jeg kan tenke meg" men du har rett, det var litt utydelig. Det er noe med det å starte i "varm lavlandsskog" og etter en bestigning kunne gå en brukbar runde i vekslende "høyfjellsterreng" som en passende dagstur. Stigningen opp fra Gjøvdal gir meg av en eller annen grunn følelsen av å bestige et "ordentlig fjell". For meg er vel opplevelsen av "fjelltur" mye mer psykologisk enn geografisk.

Tenkte det ville bli forstått som en subjektiv oppfatning siden jeg skrev "jeg kan tenke meg" men du har rett, det var litt utydelig. Det er noe med det å starte i "varm lavlandsskog" og etter en bestigning kunne gå en brukbar runde i vekslende "høyfjellsterreng" som en passende dagstur. Stigningen opp fra Gjøvdal gir meg av en eller annen grunn følelsen av å bestige et "ordentlig fjell". For meg er vel opplevelsen av "fjelltur" mye mer psykologisk enn geografisk.

Den eneste "høyfjellsturen" jeg kan tenke meg i Austagder går på Storrfjellet. Den nye stien til Trongedalsnuten som starter fra bunnen av Gjøvdal, like før man kommer til Smedland, stiger over 600 meter før den går innover mot Trongedalsnuten. Denne "oppturen" synes jeg gir litt "psykologisk høyfjellsfølelse" i seg selv. Og når man har gått den oppmerkede turløypen rundt på Storrfjellet føler man liksom at man har gått i fjellet hele dagen.

Det selges utrolig mye dårlig ved med alt for høyt vanninnhold. Ofte blir veden hugget om sommeren og solgt på høsten. I praksis tørker veden best på senvinteren og våren. Utover i august tørker den nesten ikke i det hele tatt på grunn av kortere dager og høyere luftfuktighet. En vedkubbe tørker ganske raskt ned til ca. 30%. Vannet som overstiger dette er som regel fritt vann som forsvinner ganske raskt. Fuktighet fra ca. 30% og nedover er gjerne bundet i celleveggene og trenger lengre tid på å tørke bort. Det er slik fuktighet råtesoppene liker. Hvis det er varmt og godt, og fuktigheten ligger mellom 20 og 30% kan vedens tørrvekt halveres i løpet av noen sommermåneder. DVS råtne bort. Når råtesoppen jobber for fullt forbrenner den cellolose akkurat som når vi forbrenner karbohydrater. Da dannes det både vann og varme. På denne måten kan soppen faktisk hjelpe til med å holde fuktigheten i veden på et "passe nivå".

Mugg er en sopp. Det finnes uendelig mange typer sopp, men jeg har aldri hørt at noen bruker kjemikalier på ved. Soppen går i dvale med en gang veden blir tørr. Ofte når vanninnholdet kommer under rundt 20% av tørrvekten. Fuktig ved bør man antagelig la ligge utendørs helt til den skal brukes pga at sopp produserer soppsporer. Disse kan være giftige og eller være farlige for folk med astma eller allergi. De kan også fremkalle slike plager. Det kan også være råtesopp. Denne går også i dvale når veden er tørr. Men sannsynligvis har den "spist" litt av veden. DVS at tørrvekten har minket og brennverdien har minket tilsvarende. Men brenner gjør den.

Ofte kan temperaturforandringer og fuktighetsvariasjoner i veden, kombinert med bruk få øksehodet til å løsne litt etter litt. Men hvis man metter endeveden med kokt linolje kan øksehodet bli sittende mye bedre. Det er i hvert fall min erfaring.

Så ikke dette før nå.. Er det ikke slik at stadig nye lover og regler kommer på løpende bånd hele tiden? Det nytter f.eks ikke å vise til gjeldende trafikkregler fra den gang de første bilene kom til Norge i dag. Er det ikke slik på andre områder også?

Det var selvsagt ikke rettet mot deg personlig. Jeg skrev ikke "fjellforumere" heller, men det kan i hvert fall se ut som om det er ganske mange som følger slike råd: Dette nevnes så ofte i samfunnet i dag at rusmisbruk har blitt normalisert. Slik som det var i Norge i perioder før i tiden. Da Norge var et skittent fattig uland. Hvis noen hadde spurt meg hadde jeg kanskje jeg hadde sagt at jeg har møtt mange som begynte med "gode merker", men som til slutt endte opp med hva som helst de greide å få tak i. Jeg vet ikke hvem som delte ut alkohol til 5000 på påsketur, men jeg vet f.eks at langt flere barn lider under omsorgssvikt på grunn av foreldrenes alkoholforbruk. Spesielt i ferietider som f.eks påske. Jeg vet også at titusenvis av unge er på vei inn i alkoholisme uten at de en gang forstår hva det dreier seg om. For ikke å bli helt OT kaller jeg det "førstehjelpsutstyr" med motsatt virkning.

Ja og nei. Måten eiendommer har oppstått på opp gjennom tidene har variert veldig. Kunstig fastsatte priser, ekspropriasjon, okkupasjon, "andre politiske metoder", bygdeallmenninger, krav gjennom hevd osv osv kan ligge til grunn. Jeg vet faktisk om store eiendommer som oppstod gjennom ren svindel i gamledager og som fremdeles eksisterer. I tillegg finnes som sagt alt det som staten selv har sikret seg, og som de noen ganger har gitt eller solgt videre. Ellers må vel kommunepolitikere bare følge de føringene som gis sentralt. Naturtrussel nr. 1 er og blir sentrale manipulerende politikere og kanskje i enda større grad alle mediene som av tvilsomme grunner skjermer dem for vanskelige spørsmål og kritikk.

Noen moderate gnagsår og litt fliser i fingeren er vel litt av sjarmen med villmarkslivet, eller? Jeg tenker at førstehjelp burde sees i sammenheng med hvor man drar og hvor mange man er. Er man tre og har muligheter for mobilforbindelse fra f.eks et topp trenger man vel ikke bekymre seg så sant ikke skaden i seg selv er livstruende. Er man to så vil man vel også være rimelig trygg rent statistisk selv om én skulle skade seg. Er man derimot alene så mener jeg man burde tenke nøye gjennom hva man har med. Ser for meg at svært sterke smertestillende medikamenter kan være avgjørende for liv eller død. Jeg tenkte en gang å skaffe meg dette, men tenkte at det sikkert var nesten umulig. Det nest viktigste kan faktisk være noe så enkelt som en kjepp. Hvis man f.eks går alene i fjellet og skader en ben kan en solid kjepp være det lille som skal til for at man kan gå videre. Men denne stadige glorifiserende holdningen til alkoholdrikking har har jeg liten sans for. Knapt noe forårsaker så mye skader som rus og fyllesyke. Nylig ble det avdekket at alkoholisme er vanlig helt nede i skolealder. Tror ikke positive alkoholkommentarer på slike forum som dette akkurat vil begrense de stadig større mengdene med ølbokser og brennevinsflasker som kastes rundt i skog og fjell. Første skritt på vei til alkoholisme er når det "ikke blir noe koselig uten alkohol", sier mange alkoholikere.

"Ola Nordmann" burde vel heller være lei de politikerne de stemmer inn ved hvert eneste valg? Samer har ingen særretter som politikerne ikke har innvilget dem. På samme måte som reindrift kan være en belastning for (den nesten folketomme?) Finnmarksvidda gir politikerne økonomisk støtte til norske bønner og skogeiere for at de skal rasere de rene naturperler i sørnorge. Og det selv om totalregnskapet går i minus. Det dreier seg ikke om mindre mengder søppel, men om anleggsdrift, drenering av store våtmarksområder og omfattende avskoging, hyttebygging og alle andre former for ødeleggelse av natur. Og mange steder må man kjøpe en hel haug med fiskekort for å få lov til å fiske i et ganske lite område med småvann full av småfisk. Nesten alle nordmenn tilhører en eller annen pressgruppe. Det uvanlige er ikke grådighet eller uhørt kravmentalitet. Det er heller regelen. Problemet er at politikerne ikke ser ut til å være i stand å sette normale og rettferdige grenser. De fremstår ofte som utrolig amatørmessige.

Jeg må innrømme at jeg trodde dette hørte fortiden til, og da helst pga av politikernes ideologiske ideer om tvangsfornorskning av alt og alle i skolesammenheng. Men jeg er jo født og oppvokst langt fra Finnmark. I sørnorge tror jeg aldri jeg har hørt om at samer har blitt sett på som noe annet enn ganske vanlige folk. Oslofolk var riktignok en gang litt skeptiske til Nordlendinger, men det var på grunn av store motsetninger på de sosiale planet. Selv er jeg ikke spesielt stolt over å være nordmann, men den jeg er den er jeg. Slik hadde jeg tenkt om jeg var same også. Ellers kjenner jeg faktisk en same. Noen ganger lurer jeg på om de er født dobbelt så sterke som andre folk.

Mulig jeg ikke er så godt informert, men jeg trodde reindriftssamene hadde ganske omfattende rettigheter til å utnytte arealene på Finnmarksvidda? I tillegg har jeg hørt at de får en god del statlig støtte og har det ganske bra. Det kunne ellers være interessant å visst hvor mye det er igjen av tradisjonene fra samenes livsstil i gamledager. Finnes det fremdeles noe av betydning som ikke er byttet ut med moderne hjelpemidler?

Samer er vel et slags urfolk, men visstnok svært tvilsomt om de var først i Finnmark. Egentlig er det vel bare en ganske liten gruppe reindriftsamer som er så kravstore.

Introduksjonen til "alt som ikke passer inn i kategoriene ovenfor" kan lett tolkes som om diskusjonene ikke trenger å knyttes direkte til fjell og friluftsliv. Mange forum har ofte et slik OT-område, så det er sikkert lett å tenke at dette kan gjelde her også. Kanskje introduksjonsteksten burde være mer bestemt?

Fant tilfeldigvis en artikkel om en padletur i Anarjohka i bladet "Padling". Tror det var nr. 5 for 2008. Mye bæring stod det. Og mye mygg og knott. (og litt bjørn) De anbefalte å ta turen i August. Jeg gikk et stykke langs elven anarjohka for en del år siden. Det jeg husker best var at det en dag fulgte store gjedder etter kroken i hvert eneste kast når jeg sveivet inn. De fulgte med helt inn på grunna rett foran beina mine uten å bli redde, men de bet ikke så lett på kroken. Jeg hadde lite mat igjen, så jeg spiste en av dem. Jeg ble kvalm. Jeg liker ikke gjedde. Ellers er det visstnok lite fisk på øversiden av Ulvefossen.

Det var regjeringen Brundtland som forhandlet frem EØS-avtalen og hun innrømmet etterpå at denne bare var ment å være en mellomløsning frem til et snarlig fullt medlemskap. AP har ellers mye større makt enn oppslutningen skulle tilsi. Partitilhørigheten til mange av de som har de viktigste maktposisjonene i landet viser dette. Det er ikke uten grunn at AP har blitt anklaget for å være "statbærende". EU begynte med en stål og kull-union. Så ble det økonomisk fellesskap, så "europeisk fellesskap og nå "union". Ikke vanskelig å se hvem vei det bærer. Grunnen til at jeg mener dette ikke er helt OT er at hvis noe kan etableres, driftes og bli lønnsomt i Norge, så kan det antagelig bli mye mer lønnsomt hvis man etablerer det samme i Europa der markedene og fortjenestemulighetene er mye større. Jeg kan lett se for meg at europeiske turistbyråer kan få ideen til å starte "villmarkturisme" i norge i stort omfang. De trenger bare å laste opp en buss med europeere, litt mat og noen lavoer og så kjøre til en norsk nasjonalpark. Svært billige ferieløsninger for europeere i gjeldskrise. "Fri flyt av varer, tjenester og penger". Jeg synes tanken er skummel.

Jeg tenkte på det, men kom til at det ikke var så veldig vannvittig. Markedsanalyser har i stor grad med slike trender å gjøre.

Problemet er ikke først og fremst hvor de utenlandske arbeiderne kommer fra. Det jeg tenkte på var at mange av dem kan jobbe like bra for halve prisen men likevel tjene i praksis det dobbelte av en nordmann med full lønn som skal leve i Norge. Årsaken er skyhøye særnorske levekostnader. Eller rettere sagt levekostnader som skal økes ganske betydelig i årene som kommer. De lover oss dyrere drivstoff, mange flere og dyrere veibommer, mye dyrere strøm, mer eiendomsskatt osv osv. Dette vil ramme mange direkte, men i like stor grad i form av generelt dyrere varer og tjenester pga høyere omkostninger generelt. Vi forresten at forskjellene i levestandard innenlands allerede økes voldsomt. Forskjellene er visst større nå enn de var i mellomkrigstiden. Med EU's krav om fri flyt av penger, arbeidskraft og varer vil det kanskje gå med resten av de norske arbeiderne som det gikk med "sy-laila"? Forøvrig. At norge er avhengig av å bli svinebundet av en EØS-avtale er antagelig bare politisk propaganda fra politikere som drømmer om å spise kirsebær med de store gutta. Langt på vei tror jeg de bytter bort landet vårt med karrieremuligheter i Brussel. Sveits har kommet like bra ut av det med en vanlig handelsavtale.

Tror man bør vite hvilken bransje Adler driver i før man dømmer han. Problemet kan ligge i AP's ønske om fri flyt av arbeidskraft fra land hvor man kan leve i stor overflod for en brøkdel av det man må ha for i det hele tatt å overleve i Norge. Jeg er redd den beskyttede tilværelsen for arbeidstagere i Norge snart kan bli erstattet av en kamp for å overleve. Og i tilfelle kan norske velgere takke seg selv.